Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

EUROPA › tyRkiA
nøkkeLtaLL › tyrkIa
BULGARIA
MAKEDONIA
IA
HELLAS
Ankara
TYRKIA
GEORGIA
ARMENIA
Folketall (mill) 75,8
Areal km 2 780 580
Flyktninger fra Tyrkia 214 204
Internt fordrevne 954 000–1 201 000
Flyktninger i Tyrkia fra andre land 11 103
Frivillige tilbakevendinger til Tyrkia -
Asylsøkere fra Tyrkia til Norge i 2008 82
Tall ved inngangen til 2009
dEmOkRAtisERing Og kOnflikt
Tyrkia går gjennom en tøff reformprosess der det moderate islamistpartiet
AKP og statsministeren Erdogan har regjeringsmakt. Partiet
har utfordret den militærpolitiske eliten som har styrt landet siden
republikken ble stiftet 1923. Prosessen representerer på mange måter
et oppgjør med den sekulære ideologien til Kemal Atatürk. Hærens
ledelse og Det Republikanske Folkepartiet (CHP) er de mest trofaste
tilhengerne av kemalisme. Dagens Tyrkia er polarisert mellom en
urban, velstående og vestlig-orientert del og en mer tradisjonalistisk,
islamistisk fløy minoritetene og flere av de dårlig stilte sympatiserer
med.
ønskER EndRingER I første halvdel av 2008 utfordret den kemalistiske
eliten Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), da konstitusjonsdomstolen
avgjorde at AKP var en trussel mot den sekulære
staten. AKP ble imidlertid ikke erklært ulovlig. Domstolen annullerte
også AKPs forslag om endringer i grunnloven som ville ha
banet vei for en avvikling av forbudet mot bruk av hodeplagg ved
universitetene. Dommene var en klar advarsel til partiet om å trå
varsomt i reformprosessen og kan sies å ha svekket regjeringens
handlingsrom.
AKP svarte med å avsløre et komplekst nettverk av høytstående
militære og høyreekstreme som nå står tiltalt for alvorlige konspirasjoner
mot statsmakten, mot venstreorienterte organisasjoner og
mot representanter for minoritetene. Stadig nye forgreininger av -
sløres, siktelsene og skandalen som nå går under navnet Ergenekon
vokser.
AKP-regjeringen har ellers introdusert en plan til fordel for de
internt fordrevne, og den har også åpnet for undervisning og
kringkasting på kurdisk. EU har presset hardt på for å få til disse
reformene, som ser ut til å bli motvillig iverksatt. Kommunevalget
i april 2009 førte til en reduksjon av AKPs makt. Sekulære og CHPkandidater
vant i Izmir og flere viktige turistbyer ved sørvestkysten.
Uavhengige og kurdiske kandidater har også vunnet i flere kommuner
i Sørøst-Tyrkia, noe som viser misnøyen med hva AKP har
levert mot hva de har lovet av reformer.
intERnE stRidighEtER Og kURdERnEs kAmP fORhindRER REtUR Den
væpnede konflikten mellom Kurdistans Arbeiderparti (PKK) og
tyrkiske regjeringsstyrker begynte i 1984 og har fortsatt frem til i
dag. Majoriteten av kurderne ble drevet fra sine hjem i perioden
1986 til 2005. Landminer utgjør en ytterligere sikkerhetstrussel
som avskrekker internt fordrevne fra å vende hjem. En oppblussing
av konflikten i grenseområdene med Irak i 2008 løste ikke problemet,
selv om regjeringsstyrkene ser ut til å ha slått ut noen PKKbaser.
Angrepene mot PKKs baser i Nord-Irak fortsatte i 2009.
Bombeaksjoner fra PKK regnes som terrororhandlinger i USA og
EU, og blir ofte møtt med militære motaksjoner. Internt fordrevne
kan dermed ikke vende hjem.
EgEERhAvEt sOm EUs ytRE gREnsE I 2008 tok Tyrkia imot flest asylsøkere
fra Irak, Afghanistan og Iran. Det antas at mange flere vil
forsøke å krysse over til Hellas for så å søke om asyl i EU.
Tyrkia grenser til EUs ytterpunkt i Egeerhavet og Hellas. Derfor
er Vest-Tyrkia et samlingspunkt for flyktninger som sikter mot EUområdet.
Tyrkias rivalisering med Hellas om ressursene og grensedragningen
i Egeerhavet begrenser ytterligere mulighetene til et
bedre samarbeid om overvåking av farvann og kontroll av illegal
innvandring. Ofte blir flyktninger satt av på øde øyer på gresk side,
mens fartøyene som frakter dem, sjelden blir kontrollert på tyrkisk
side. Et ukjent antall flyktninger og asylsøkere mister hvert år livet
under reisen.
146