Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

EUROPA › kROAtiA
FRANKRIKE
SPANIA
SVEITS
ITALIA
ØSTERRIKE
SLOVENIA
KROATIA
Zagreb
BOSNIA-
HERCEGOVINA
UNGARN
ALBANIA
SERBIA
KOSOVO
MAKEDONIA
HELLAS
ROMANIA
BULGARIA
nøkkeLtaLL › kroatIa
Folketall (mill) 4,6
Areal km 2 56 542
Flyktninger fra Kroatia 97 012
Internt fordrevne 2 600
Flyktninger i Kroatia fra andre land 1 597
Frivillige tilbakevendinger til Kroatia 670
Asylsøkere fra Kroatia til Norge i 2008 10
TYRKIA
Tall ved inngangen til 2009
vAnskElig å væRE sERBER
I forbindelse med oppløsningen av Jugoslavia brøt det ut krig i
Kroatia. Hundretusener flyktet for å unngå krigshandlingene, som
varte fra 1991 til 1995. Kroatia sliter fremdeles med å reintegrere
flyktninger fra den serbiske minoriteten.
Krigen i Kroatia startet da landet erklærte uavhengighet fra
Jugoslavia. Både etniske kroater og serbere ble drevet på flukt under
krigen. I dag har nesten alle de etniske kroatene vendt hjem, men
bare en tredel av serberne har vendt tilbake. Ifølge FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) oppholder det seg 80 000 registrerte
flyktninger fra Kroatia i Bosnia-Hercegovina, Montenegro og
Serbia. Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre
(IDMC) rapporterer at det fremdeles er 2600 internt fordrevne i
Kroatia. De har nå vært flyktninger i eget land i opp mot 17 år.
Hovedårsakene til at det er vanskelig for de fordrevne å vende tilbake,
er boligsituasjonen, problemer med å finne arbeid og diskriminering.
Kroatia ble lenge ansett for å ha store demokratiske og menneskerettslige
problemer, men situasjonen har bedret seg betraktelig
de siste fem til ti årene. Kroatia ble medlem av NATO i 2008 og
startet medlemskapsforhandlinger med EU i 2005. EU har lagt press
på Kroatia for å bedre demokrati- og menneskerettighetssituasjonen,
blant annet for den serbiske minoriteten. Kroatia håper å
kunne bli medlem av unionen i 2011.
diskRiminERing Av sERBERE Ifølge EUs statusrapport fra 2008 om
utviklingen i Kroatia har antallet etnisk motiverte angrep mot den
serbiske minoriteten gått ned. Politiet etterforsker oftere slike saker,
men etterforskningen ender sjelden med tiltale. Serbere diskrimineres
fremdeles på arbeidsmarkedet og i møte med det offentlige,
særlig på lokalt plan.
Krigsforbrytelser blir etterforsket i større grad enn før, og gjerningsmennene
blir stilt for retten uansett hvilken etnisk gruppe de
tilhører. Amnesty International påpeker likevel i juli 2008 at det
fremdeles er en manglende vilje til å etterforske krigsforbrytelser
utført av den kroatiske hæren og politiet mot den serbiske minoriteten.
BOligsitUAsjOn hindRER tilBAkEvEnding Problemer med tilbakeføring
av hjem og eiendom er en av hindringene for tilbakevending
til Kroatia. Mange boliger er ødelagt, men det er også et problem
at boliger har blitt overtatt av andre. Det finnes regelverk for tilbakeføring
av eiendommene, men dagens brukere kan under visse
forutsetninger hindre tilbakeføringen. Mest alvorlig er det at regjeringen
ikke godtar tilbakeføring eller erstatning av leierettighet til
personer som mistet leilighetene sine under krigen. Dette var leieforhold
som gjorde det mulig å la leilighetene og retten til å overta
leilighetene da de ble privatisert, gå i arv. Det handler derfor ikke
bare om et sted å bo, men også om hvilke økonomiske muligheter
flyktningene vil få når de vender tilbake.
mAnglEndE dOkUmEntAsjOn føRER til mAnglEndE REttighEtER
Krigshandlinger fører ofte til at det er vanskelig å dokumentere en
rekke forhold. Konsekvensen kan være at tilgangen til offentlige
ytelser reduseres. For eksempel får mange internt fordrevne pensjonister
i Kroatia ikke full pensjon. De klarer ikke å dokumentere
at de var i arbeid og opptjente rettigheter i krigsårene. Det gjelder
særlig de som oppholdt seg i serbiskkontrollerte områder under
konflikten.
136