Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

EUROPA › BOsniA-hERCEgOvinA
nøkkeLtaLL › BosnIa-herCeGovIna
ITALIA
KROATIA
BOSNIA-
HERCEGOVINA
Sarajevo
SERBIA
MONTENEGRO
KOSOVO
ALBANIA
MAKEDONIA
HELLAS
ROMANIA
BULGARIA
Folketall (mill) 3,9
Areal km 2 51 129
Flyktninger fra Bosnia-Hercegovina 74 360
Internt fordrevne 125 000
Flyktninger i Bosnia-Hercegovina fra andre land 7 257
Frivillige tilbakevendinger til Bosnia-Hercegovina -
Asylsøkere fra Bosnia-Hercegovina til Norge i 2008 17
TYRKIA
Tall ved inngangen til 2009
BOsniA mEllOm dAytOn Og EU
Krigen på nittitallet førte til at over én million mennesker ble drevet
på flukt i Bosnia-Hercegovina. Rundt 125 000 personer er frem deles
fordrevet. De fleste av disse er eldre eller tilhører andre sårbare
grupper som trenger støtte til livsopphold, bolig og helse. Den
største flyktninggruppen i Bosnia kommer fra Kroatia. Mange har
vendt tilbake, men rundt 7000 har ikke kunnet vende hjem fordi
husene er ødelagt eller fordi de har mistet eiendomsrettigheter. Få
flyktninger fra Kosovo ønsker å vende tilbake frivillig.
siktEt fOR fOlkEmORd Radovan Karadzic var leder for de bosniske
serberne under krigen i Bosnia fra 1992 til 1995. Han er blant annet
siktet for folkemord i løpet av den 43 måneder lange beleiringen
av Sarajevo, som kostet 12 000 mennesker livet. Han er også siktet
for å ha vært hjernen bak massakren i Srebrenica der flere enn
8000 menn og gutter ble drept. Etter mange år i skjul ble Radovan
Karadzic pågrepet av den serbiske sikkerhetstjenesten i juli 2008.
Det er et krav fra EU at Karadzic og den pensjonerte generalen
Ratko Mladic, som fortsatt er på frifot, skal stilles for den internasjonale
domstolen for krigsforbrytere i Haag.
fREdsAvtAlEn Snart 14 år etter at Dayton-avtalen gjorde slutt på
den fire år lange borgerkrigen mellom serbere, bosniere og kroater,
er Bosnia-Hercegovina fremdeles delt i en muslimsk-kroatisk føderasjon
og den bosnisk-serbiske Republika Srpska. Stemningen
mellom de ulike etniske gruppene er spent og mange mener at
sikkerhetssituasjonen har forverret seg. Richard Holbrooke, sjefsarkitekten
bak Dayton-avtalen, skriver i The Guardian 22. oktober
2008 at det er behov for en rask felles innsats fra EU og USA om
ikke Bosnia skal kollapse.
For de 125 000 som fremdeles er internt fordrevet, kan integrering
i lokalmiljøet være et mer realistisk alternativ enn tilbakevending.
Dayton-avtalen har fokusert på tilbakevending som nesten
eneste varige løsning. Støtte til integrering lokalt har blitt sett på
som en sementering av den etniske rensningen som drev folk på
flukt. Fokuset skal fortsatt være på tilbakevending, men regjeringen
har lagt om strategien slik at det fra 2009 skal være mulig å få
kompensasjon for tapt eiendom. Sårbare grupper som ikke vil eller
kan vende tilbake, skal kunne få integreringsstøtte.
vAnskElig sitUAsjOn fOR tilBAkEvEndtE Situasjonen er også vanskelig
for dem som har vendt tilbake til sine hjemsteder. Diskrimineringen
begrenser muligheten til lønnet arbeid og sosialhjelp. En
vanskelig politisk situasjon kombinert med svak økonomisk vekst,
gjør at regjeringen ikke er i stand til å bevilge tilstrekkelige midler
til å møte behovene til de mest sårbare flyktningene og internt
fordrevne. Høy arbeidsledighet forhindrer tilbakevending både for
internt fordrevne og for flyktninger fra Bosnia-Hercegovina.
I de senere år har bistand til Bosnia hovedsaklig fokusert på
mikrokredittprosjekter, yrkesopplæring, matdistribusjon og gjenoppbygging
av infrastruktur. Manglende donorstøtte har gjort at
mange humanitære organisasjoner har redusert sin støtte til flyktninger,
internt fordrevne og tilbakevendte.
128