Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

› › ›
Foto: Siri Elverland
Foto: Sylo
Jente fra Georgia passer godt på flyttelasset.
Flyktninger og asylsøkere i Hellas er i en særskilt vanskelig situasjon. Flere
rapporter påpeker at landet ikke oppfyller sine forpliktelser overfor asylsøkere.
FRONTEX opererer langs alle EUs grenser og inngår også samarbeid
om grensekontroll med land som ligger langs transittveier
til EU. En av byråets hovedprioriteringer har vært patruljering av
EUs sørgrense i samarbeid med medlemslandene og samarbeidsland.
Blant annet har EU tilbudt Libya elektronisk overvåking av
landets sørgrense. Patruljeringen har vakt sterke reaksjoner. Den
tyske organisasjonen Pro Asyl uttalte i desember 2008 at FRONTEX
opererer i Middelhavet og Atlanterhavet uten hensyn til flyktninger
og menneskerettigheter.
Etter en analyse av hvilke asylstrømmer som kommer til å dominere
i 2009, skriver FRONTEX i sin handlingsplan at samarbeidet
med Libya, Mauritania, Egypt, Algerie, Kina og Tyrkia skal følges
opp. Samarbeidet med land på Balkan, i Svartehavsregionen og
Vest-Afrika bør trappes opp, og det er hensiktsmessig å inngå
samarbeid med Russland, Ukraina og Kapp Verde.
Bevilgningene til FRONTEX har blitt doblet fra 2007 til 2009,
og arbeidet øker i omfang. FRONTEX’ budsjett for 2009 inneholder
for første gang en egen post for arbeidet med retur av personer
som ikke har fått opphold i EU. 19. august la Centre for European
Policy Studies (CEPS) frem en rapport laget på oppdrag fra EUparlamentet.
Der slår de fast at EU-kommisjonen er for opptatt
av å bekjempe illegal innvandring og uttrykker bekymring over
FRONTEX’ arbeid i forhold til frihet og grunnleggende rettigheter.
migRAsjOnssEntER i mAli EU har også inngått en rekke samarbeidsavtaler
med land utenfor unionen, hvor formålet er å oppnå
innvandrings- og asylpolitiske mål. I oktober 2008 åpnet EUs kommissær
for utvikling et «Migration Management Centre» i Mali.
Senteret er et ambisiøst pilotprosjekt og skal ha en rekke funksjoner.
Virksomheten skal både advare folk mot å prøve å migrere til
Europa og fungere som mottakssenter for dem som har prøvd og
blitt sendt tilbake. Senteret skal også fungere som en slags arbeidsformidling
for afrikanere som vil søke sesongjobber i Europa gjennom
lovlige kanaler. I tillegg skal senteret behandle transaksjoner
fra maliere som sender penger hjem fra utlandet.
lUkkEdE mOttAk I desember 2008 vedtok EU et nytt returdirektiv
som gir felles regler for håndtering av illegale innvandrere. Betegnelsen
«illegale innvandrere» har et flytende innhold, og omhandler
i enkelte tilfeller også asylsøkere som har fått avslag. Direktivet
åpner for internering i opptil 18 måneder, til tross for skarp kritikk
av forholdene ved asylsentrene. Hvorvidt man kaller dette internering,
tilbakeholdelse, pågripelse eller fengsling, varierer. I
praksis dreier det seg om forvaring i lukkede mottak, også for
barnefamilier, enslige mindreårige og andre sårbare grupper. Selv
om EU har retningslinjer for minstestandarder som skal sikre
humanitære og juridiske rettigheter, blir de ikke alltid fulgt. I tillegg
tolkes retningslinjene ulikt fra land til land.
OvERføRingsflyktningER Bare åtte av EUs 27 medlemsland har
programmer for mottak av overføringsflyktninger. Både UNHCR og
ikke-statlige organisasjoner har ønsket at EU skal ta imot flere overføringsflyktninger,
særlig irakere. EU vedtok i november 2008 å ta
imot 10 000 av de meste sårbare irakiske flyktningene. Kommisjonen
har også varslet at den i 2009 kommer til å innføre et valgfritt
program for overføringsflyktninger. De siste årene har Norge hatt
et tak på 1200 overføringsflyktninger per år. Ifølge UNHCR kom det
imidlertid kun 741 overføringsflyktninger til Norge i 2008. Flyktninger
fra Myanmar, Bhutan, Eritrea og Irak ble prioritert.
kRig Og kOnflikt i EUROPA Europa har fremdeles rundt 2,6 millioner
internt fordrevne. De fleste av flyktet i forbindelse med
uroligheter på 1990-tallet. Det er internt fordrevne på Balkan, i
Kaukasus, på Kypros og i Tyrkia. Flest interne fordrevne har Tyrkia
og Aserbajdsjan med henholdsvis opp mot én million og rundt
600 000 internt fordrevne.
Krigen mellom Russland og Georgia i august 2008 drev om lag
128 000 mennesker på flukt. Nesten 100 000 av disse vendte tilbake
innen utgangen av 2008. Resten lever under vanskelige forhold
og får tildelt mat og enkelte tjenester ved behov.
125