Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

EUROPA
Foto: Siri Elverland
Foto: Siri Elverland
Krigen mellom Georgia og Russland i august 2008 drev om lag 128 000 mennesker på flukt. Nå skal familielivet normaliseres.
fORskyvER flyktningPROBlEmEt
Tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) viser at mens antallet asylsøkere
til EU økte med seks prosent fra 2007 til 2008, var økningen for hele Europa på 13
prosent. Det kom flest asylsøkere fra Irak, Russland, Somalia, Serbia og Afghanistan.
Økningen skyldes hovedsakelig flere afghanske og somaliske asylsøkere.
De største mottakslandene i 2008 var Frankrike, Storbritannia,
Tyskland, Sverige og Italia. Den store økningen i Europa
utenfor EU skyldtes ni land som hadde en økning i antall asyl søkere
på over 50 prosent. I Norge økte antallet med over 120 prosent i
forhold til 2007. Norge, Tyrkia og Sveits var de store mottakerne
uten for EU, hvor antallet asylsøkere økte mest.
Selv om de fleste asylsøkere kommer fra konflikt- og naboområder,
fokuserer innvandrings- og asyldebatten i Europa hovedsakelig
på såkalte illegale innvandrere og manglende integrering.
Mange flyktning- og menneskerettighetsorganisasjoner hevder at
de europeiske landene i liten grad ivaretar retten til å søke om asyl,
og at asylsøkere utsettes for tildels inhuman behandling. Den norske
debatten i 2008 dreide seg mye om økningen i antall asyl søkere.
Regjeringen lanserte i september tiltak for å begrense asylstrømmen.
Tiltakene er omstridte, også internt i regjeringen, og våren
2009 var mange av dem fremdeles ikke iverksatt.
hvEm styRER AsylPOlitikkEn i EUROPA? De enkelte EU-landenes
politikk og lovverk er delvis nasjonalt styrt og delvis EU-styrt. Innen
2010 skal unionen ha på plass rammene for et felles asylsystem. Noe
av regelverket er allerede vedtatt, andre deler er under utarbeidelse.
EU-landene har i varierende grad innført EUs regelverk, og det er
store variasjoner i tolkningen av reglene. Derfor kan utfallet av en
asylsøknad være avhengig av hvilket land du får behandlet søknaden
i. I Lisboatraktaten, som etter planene skal erstatte den havarerte
EU-grunnloven, gjøres asylpolitikken overnasjonal. Det vil si at be -
slutninger om unionens asylpolitikk kan tas med flertallsvedtak.
BåtflyktningEnE Og dUBlinREgElvERkEt Det som kanskje i størst
grad utfordrer EUs kontroll over grensene, er båtlastene med
personer som forsøker å ta seg til Europa over Middelhavet. I 1995
fikk EU på plass schengensamarbeidet, der Norge også deltar.
Dublinreglene er en del av Schengensamarbeidet siden 1996, og
innebærer at en asylsøker som har for eksempel passert gjennom
Italia og så søker asyl i Norge, sendes tilbake til Italia for å få søknaden
behandlet der. Landene langs unionens sørgrense og øy -
statene i Middelhavet opplever derfor at de blir sittende igjen med
ansvaret for båtflyktningene.
Dårlige mottaksforhold i mange av «frontlinjestatene» og varierende
muligheter for asyl fører til «uro» i systemet. I april 2008 anbefalt
UNHCR europeiske myndigheter «å inntil videre avstå fra å
returnere asylsøkere til Hellas». Bakgrunnen var mottaksforholdene
og mangler i asylprosessen. Norge stoppet tilbakesending til Hellas i
februar 2008. Til tross for fortsatt kritikk mot forholdene ble retur
til Hellas, etter indivduell vurdering, gjenopptatt i mars 2009.
EU har etter hvert erkjent at dublinregelverket ikke fungerer. I
desember fremmet EU-kommisjonen et forslag om endringer i
reglene. Endringene inkluderer blant annet mulighet for midlertidig
suspensjon av regelverket, slik at byrdefordelingen blir mer
lik i perioder hvor det kommer mange asylsøkere til enkelte land.
Det kan ta rundt to år å behandle forslagene i EU-systemet.
fROntEX vOktER gREnsEnE Med Schengensamarbeidet utgjør deltaker
landene et felles indre område med felles ytre grense. En
viktig konsekvens av felles ytre grenser var opprettelsen av EUs
grensekontrollbyrå FRONTEX.
124