OG21 â OLJE OG GASS I DET 21. Ã¥RHUNDRE NORGES ... - Force
OG21 â OLJE OG GASS I DET 21. Ã¥RHUNDRE NORGES ... - Force
OG21 â OLJE OG GASS I DET 21. Ã¥RHUNDRE NORGES ... - Force
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre<br />
Norges teknologistrategi for det <strong>21.</strong> århundre<br />
Strategidokument
<strong><strong>OG</strong>21</strong> ble etablert av Olje- og energidepartementet<br />
(OED) i 2001.<br />
Styret for <strong><strong>OG</strong>21</strong> skal utvikle en nasjonal<br />
teknologistrategi for den norske petroleumSnæringen<br />
og skal fungere som rådgiver<br />
Overfor myndighetene og næringslivet.
Innhold<br />
Sammendrag og konklusjoner 2<br />
1 Innledning 4<br />
2 Teknologiens rolle på norsk sokkel 6<br />
3 Utfordringer for den norske petroleumsklyngen 8<br />
3.1 Produksjon og reserveerstatning 8<br />
3.2 Energieffektiv og renere produksjon 9<br />
3.3 Eksport av teknologi 9<br />
3.4 Sysselsetting og kompetanseutvikling 9<br />
4 <strong><strong>OG</strong>21</strong>s mål 10<br />
4.1 Verdiskaping gjennom produksjon og reserveerstatning 10<br />
4.2 Energieffektiv og renere produksjon 10<br />
4.3 Verdiskaping gjennom eksport av teknologi 10<br />
4.4 Verdiskaping gjennom sysselsetting og kompetanseutvikling 10<br />
5 Strategiske anbefalinger 12<br />
5.1 Verdiskaping gjennom produksjon og reserveerstatning 12<br />
5.2 Energieffektiv og renere produksjon 13<br />
5.3 Verdiskaping gjennom eksport av teknologi 13<br />
5.4 Verdiskaping gjennom sysselsetting og kompetanseutvikling 13<br />
6 Iverksette strategien 14<br />
6.1 <strong><strong>OG</strong>21</strong>s rolle 15<br />
6.2 Myndighetenes rolle 15<br />
6.3 Norges forskningsråds rolle 16<br />
6.4 Forskningsinstituttene og universitetenes rolle 16<br />
6.5 Næringens rolle 17<br />
7 Finansiering 18<br />
7.1 Forskning og utvikling 18<br />
7.2 Pilottesting 18<br />
Vedlegg 1 <strong><strong>OG</strong>21</strong>s mandat 20<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre 1
Sammendrag og konklusjoner<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> ble etablert av Olje- og energidepartementet<br />
(OED) i 2001.<br />
Styret for <strong><strong>OG</strong>21</strong> skal utvikle en<br />
nasjonal teknologistrategi for den<br />
norske petroleumsnæringen og skal<br />
fungere som rådgiver overfor myndighetene<br />
og næringslivet.<br />
Den tidligere <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien<br />
har bidratt til å trekke de ulike<br />
interes sentene i felles retning og<br />
skape felles mål for teknologiske<br />
utfordringer og muligheter.<br />
strategien har også ført til en<br />
samordnet nasjonal innsats innenfor<br />
forskning, utvikling, demonstrasjon<br />
og kommersialisering.<br />
Det har vært nødvendig å revidere<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien av følgende årsaker:<br />
n Oppmerksomheten rundt klimaendringer<br />
fra myndighetene, næringslivet<br />
og samfunnet for øvrig har styrket<br />
satsingen på å finne, utvikle og produsere<br />
olje- og gassressurser på en renere og mer<br />
energieffektiv måte.<br />
n De modne områdene på norsk sokkel<br />
krever økt innsats for å finne, utvikle<br />
og produsere olje- og gassressurser og<br />
derigjennom opprettholde den samfunnsmessige<br />
verdiskapingen.<br />
n Forholdene på norsk sokkel i 2010 er<br />
radikalt forskjellig fra hva de var i 2000.<br />
Historisk sett har større utbygginger båret<br />
et vesentlig ansvar knyttet til utvikling og<br />
bruk av teknologi. Den nåværende<br />
porteføljen av små funn og utbyggingsobjekter<br />
er ikke i stand til å skaffe kapital<br />
til utvikling av teknologi, og støtte må<br />
derfor hentes inn på andre måter.<br />
n Både Norskehavet og Barentshavet<br />
fremstår nå mer enn tidligere som områder<br />
med betydelig potensial, selv om oppsiden<br />
og usikkerheten i de nordligste områdene<br />
er økende.<br />
På kort sikt er det viktig å omdanne eksisterende<br />
ressurser til reserver 1 , mens på lang<br />
sikt er det avgjørende å finne nye ressurser.<br />
1] Ressurser er teknisk utvinnbare mengder, og reserver er den<br />
økonomisk utvinnbare delen av petroleum på et felt eller i et funn.
0g21 strategien skal være en retningslinje for offentlig<br />
finansierng og brukes som basis for teknologistrategier<br />
innenfor olje- og gassindustrien.<br />
De viktigste strategiske målene er:<br />
n Verdiskaping gjennom produksjon<br />
og reserveerstatning: Reserveøkning<br />
på 5 milliarder fat oljeekvivalenter (o.e.)<br />
før 2015.<br />
n Energieffektiv og renere produksjon:<br />
Opprettholde Norges posisjon som den<br />
olje- og gassprovinsen med høyest<br />
energieffektivitet, lavest nivå på utslipp<br />
til luft og lavest nivå av skadelige utslipp<br />
til sjø per produserte enhet.<br />
n Verdiskaping gjennom økt eksport<br />
av teknologi: Fortsette den nåværende<br />
vekstbanen med årlig salg av olje- og<br />
gassteknologi på 120 milliarder kroner<br />
innen 2012.<br />
n Verdiskaping gjennom sysselsetting<br />
og kompetanseutvikling: Opprettholde<br />
og videreutvikle Norges posisjon som<br />
ledende og konkurransedyktig klynge<br />
innen olje- og gassteknologi.<br />
De viktigste tiltakene for iverksettelse av<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien fra 2010 er:<br />
n Organisere fora og møteplasser for å<br />
skape en bevissthet og en felles forståelse<br />
av utfordringene og mulig hetene.<br />
n Opprette og utvikle TTA-grupper<br />
(Technology Target Area) som er sammensatt<br />
av et bredt utvalg av eksperter innen:<br />
1] Energieffektiv og miljøvennlig<br />
bærekraftig teknologi<br />
2] Leting og økt utvinning<br />
3] Kostnadseffektiv boring og intervensjon<br />
4] Fremtidens teknologi for produksjon,<br />
prosessering og transport<br />
n <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien er et rammeverk og<br />
en kilde til informasjon for:<br />
– Offentlig finansiering knyttet til<br />
forskning og utvikling (FoU)<br />
– Bestemte offentlig finansierte FoUprogrammer<br />
som PETROMAKS og<br />
DEMO2000<br />
– Bedrifter, utdanningsinstitusjoner og<br />
forskningsorganisasjoner rettet mot<br />
olje- og gassindustrien<br />
– Bedrifter, utdanningsinstitusjoner og<br />
forskningsorganisasjoner rettet mot<br />
fornybar energi, CCS (Carbon Capture<br />
and Storage – karbonfangst og lagring)<br />
og eventuelle forgreninger til andre<br />
næringer der kompetanse fra oljeog<br />
gassindustrien kan anvendes<br />
For å kunne iverksette strategien anbefaler<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> at det hvert år gis minst 600–800<br />
millioner kroner i offentlige støtte til FoU<br />
innenfor olje og gass. I tillegg må det<br />
sendes tydelige signaler til bedrifter om<br />
at Norge er et attraktivt sted å drive FoU.<br />
Dette krever incentiver som gjør det mulig<br />
for utstyrsleverandører og entreprenører<br />
å drive forskning, utvikling, prototypeutvikling<br />
og brukstesting knyttet til ny<br />
teknologi på et akseptabelt risikonivå.<br />
Offentlige finansiering av petroleumsrelatert<br />
FoU bør holdes på et stabilt nivå<br />
over tid, og det bør gis prioritet til:<br />
n Energieffektiv teknologi for å redusere<br />
utslipp til luft og sjø<br />
n Løsninger og tjenester for økt oljeutvinning<br />
for å maksimere utvinningsgraden<br />
fra modne installasjoner i løpet av<br />
levetiden til eksisterende infrastruktur<br />
n Boreteknologi for å redusere kostnader<br />
og miljøpåvirkning<br />
n Stimulere til utvikling av avanserte<br />
undervannssystemer for å maksimere<br />
verdiskapingen ved norske offshoreinstallasjoner<br />
n Utvikle teknologi for undervanns<br />
flerfase transport over store avstander<br />
for å håndtere utfordringer i fjerntliggende<br />
områder og gjøre det mulig å utnytte<br />
eksisterende prosesseringsanlegg<br />
n Utvikle incentiver for pilottesting av ny<br />
teknologi for å redusere usikkerheten for<br />
små og mellomstore bedrifter<br />
n Høyere utdanning for å sikre høy oljeog<br />
gasskompetanse i Norge<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien er utformet for å fungere<br />
som retningslinje for offentlig finansiering<br />
og brukes som basis for teknologistrategier<br />
innenfor olje- og gass industrien.<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre 3
1. Innledning<br />
I løpet av de siste 40 år har den norske<br />
petroleumsnæringen skapt verdier på<br />
norsk sokkel for mer enn 7000 milliarder<br />
kroner, målt i 2009-kroner (kilde: Faktahefte<br />
2009 fra OED). Mot slutten av 2008<br />
var det så langt produsert 5,3 bn Sm 3 o.e.<br />
(32 milliarder fat o.e.) på norsk sokkel,<br />
og påviste utvinnbare reserver som enda<br />
ikke er produsert, var på 5,3 bn Sm 3 o.e.<br />
(32 milliarder fat o.e.). Hittil har bare en<br />
tredjedel av Norges forventede ressurser<br />
blitt produsert (fig. 1.1). Grunnlaget for<br />
denne enorme verdiskapingen har vært en<br />
lang rekke teknologiske gjennombrudd i<br />
verdensklasse. Petroleumsnæringen er den<br />
største næringen i Norge og den største<br />
bidragsyteren til norsk økonomi med en<br />
tredjedel av de offentlige inntektene,<br />
halvparten av eksporten og en fjerdedel<br />
av BNP. De gjenværende potensielle<br />
ressursene, spesielt for gass, er et tegn på<br />
at næringen fremdeles har vekstmuligheter<br />
og en lang fremtid på norsk sokkel.<br />
Den globale etterspørselen etter olje og<br />
gass forventes å øke i det <strong>21.</strong> århundre.<br />
Utsiktene for 2030 viser at energimiksen<br />
vil være nesten uendret. Olje og gass vil<br />
fortsette å utgjøre en viktig del av verdens<br />
energiforsyning i mange år fremover<br />
(Fig. 1.2 IEA, Key Energy Statistics 2009).<br />
Forsyningen av fornybar energi vil neppe<br />
være tilstrekkelig til å dekke eksisterende<br />
og nye behov i de nærmeste tiårene.<br />
Dette samsvarer også med IEAs 450 ppmscenario<br />
2 . FoU-aktiviteter må derfor<br />
fortsatt ta hensyn til balansen mellom<br />
behovet for mer energi og miljøet.<br />
De enkelt utvinnbare ressursene er<br />
produsert. De gjenværende ressursene<br />
utgjør en større utfordring og krever derfor<br />
Fig. 1.1 Status for Norges reserver/ressurser<br />
Fig. 1.2 Fremtidig global energimiks<br />
Mrd. Sm 3 o.e.<br />
Produsert Gjenværende<br />
Usikkerhet i anslagene<br />
12<br />
11<br />
10<br />
9<br />
8<br />
7<br />
6<br />
5 5,3<br />
4<br />
3<br />
2<br />
1<br />
-1<br />
-2<br />
-3<br />
-4<br />
-5<br />
8,1<br />
5,3<br />
Totale ressurser<br />
Lavt estimat (P90) til venstre,<br />
forventningsverdi og høyt estimat (P10) til høyre<br />
11,7<br />
Fordeling av totale ressurser<br />
13.4 mrd. Sm 3 o.e.<br />
5%<br />
2%<br />
5%<br />
24%<br />
24%<br />
Uoppdagede ressurser<br />
Betingede ressurser i funn<br />
Mulige tiltak for økt utvinning<br />
Betingede ressurser i felt<br />
Reserver<br />
Solgt og levert<br />
40%<br />
mln toe<br />
18<br />
16<br />
14<br />
12<br />
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
1980<br />
1990 2000 2010 2020 2030<br />
Andre fornybare<br />
Biomasse<br />
Vannkraft<br />
Atomkraft<br />
Gass<br />
Olje<br />
Kull<br />
Kilde: NPD<br />
Kilde: IEA WEO Reference Scenario<br />
2] 450ppm-scenarioet forventer en langvarig konsentrasjon av drivhusgasser<br />
i atmosfæren på 450 deler per million av CO 2-ekvivalenter.<br />
4 <strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre
Petroleumsnæringen er den største næringen i Norge<br />
og den største bidragsyteren til norsk økonomi.<br />
De gjenværende potensielle ressursene, spesielt for gass,<br />
er et tegn på at næringen fremdeles har vekstmuligheter<br />
og en lang fremtid på norsk sokkel.<br />
ytterligere teknologiutvikling. I tillegg er<br />
funnene mindre (fig. 1.3). Aktivitetene<br />
beveger seg inn på nye områder med nye<br />
utfordringer, for eksempel dypere vann,<br />
arktiske forhold og utbygginger som er<br />
nærmere kysten og mye lengre unna<br />
områder med infrastruktur. Disse utfordringene<br />
krever ytterligere satsing på FoU.<br />
Denne <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien er rettet mot disse<br />
utfordringene som petroleumsnæringen<br />
står overfor. Fokus er på strategiske<br />
teknologiområder som er egnet til å øke<br />
reservene og maksimere produksjonen,<br />
oppnå renere og mer energieffektiv<br />
produksjon samt maksimere verdi -<br />
skapingen gjennom eksport av teknologi.<br />
Norsk petroleumssektor har innført<br />
retningslinjer med stor vekt på samfunnsansvar<br />
og har satset sterkt på helse,<br />
miljø og sikkerhet (HMS), slik at en høy<br />
industriell standard er blitt utviklet. Det<br />
er fremdeles HMS-relaterte utfordringer i<br />
petroleumssektoren, spesielt med hensyn<br />
til miljøpåvirkning i sårbare områder.<br />
Fig. 1.4 viser utslipp til luft fra petroleumsnæringen<br />
i Norge sammenlignet med det<br />
internasjonale gjennomsnittet.<br />
Fig. 1.3 Utvikling tilknyttet funn og<br />
suksessrate på norsk sokkel<br />
mln Sm 3 o.e. og prosent<br />
90<br />
60<br />
30<br />
0<br />
1969-1978<br />
Volum<br />
Funnrate<br />
1979-1988<br />
1989-1998<br />
1999-2008<br />
60%<br />
40%<br />
20%<br />
0%<br />
Funnrate<br />
Kg utslipp per toe produced (for CO 2 er målenheten for utslipp 100kg)<br />
Fig. 1.4 viser utslipp per enhet til luft fra<br />
petroleumsnæringen i Norge sammenlignet<br />
med det internasjonale gjennomsnittet<br />
1,2<br />
1,0<br />
0,8<br />
0,6<br />
0,4<br />
0,2<br />
0<br />
1,6<br />
Karbondioksid<br />
1,4 (CO 2 )<br />
Nitrogenoksid<br />
(NO x )<br />
Metan<br />
(CH 4 )<br />
(VOC)<br />
Svoveldioksid<br />
(SO 2 )<br />
Kilde: NPD<br />
Internasjonalt gjennomsnitt<br />
for oljeproduserende land<br />
Norsk sokkel<br />
Kilde: <strong>OG</strong>P og OLF
2. Teknologiens rolle på norsk sokkel<br />
mln fat<br />
Fig. 2.1 Utvikling av oljereserver på Troll<br />
1 800<br />
1 600<br />
1 400<br />
1 200<br />
1 000<br />
800<br />
600<br />
400<br />
200<br />
208<br />
649<br />
353 385<br />
277<br />
945<br />
1164<br />
1225<br />
Teknologi har spilt en avgjørende rolle for<br />
Norges utvikling som en ledende petroleumsproduserende<br />
nasjon. Regjeringen har<br />
anerkjent dette ved å satse tungt på å<br />
fremme og støtte FoU. Dette har ført til<br />
etableringen av verdens reneste<br />
petroleums næring og en betydelig<br />
verdiskaping. Mesteparten av den “lett<br />
tilgjengelige oljen” er funnet. Av den grunn<br />
vil teknologi stå helt sentralt i fremtiden.<br />
Markedet alene vil ikke skaffe teknologien<br />
som kreves for å opprettholde produksjonen<br />
og finne nye ressurser på norsk<br />
sokkel. For å opprett holde Norges posisjon<br />
som teknologileder vil offentlig finansiering<br />
stimulere til at nødvendig teknologi gjøres<br />
tilgjengelig. <strong><strong>OG</strong>21</strong> legger til rette for fortsatt<br />
teknologisk suksess og for realisering av<br />
verdien av Norges olje- og gassressurser.<br />
Virkningene av norsk<br />
petroleums teknologi hittil<br />
Viljen til å investere i FoU har vært en<br />
suksessfaktor for utviklingen av den<br />
1328 135814111451 1467 1515 1539<br />
0<br />
1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010<br />
Kilde: Statoil<br />
norske petroleumsnæringen (boks 2.1).<br />
Operatører på norsk sokkel har vært<br />
pionerer innenfor innovativ teknologi som<br />
horisontalboring, repeterte seismiske<br />
undersøkelser (4D-seismikk)<br />
og undervannsteknologi. Eksempler på<br />
norsk teknologisk ekspertise er blant<br />
annet utviklingen av horisontalboring og<br />
multilaterale brønner på Troll og undervannsutbygginger<br />
med flerfasetransport<br />
direkte til land på Snøhvit og Ormen Lange.<br />
På Troll gjorde ny teknologi det mulig å<br />
utvinne den tynne oljesonen, noe som<br />
frigjorde reserver verdt mer enn 500 milliarder<br />
kroner. Disse reservene ville ellers<br />
ikke blitt utvunnet (fig. 2.1). Internasjonale<br />
selskaper har brukt den norske kontinentalsokkelen<br />
til å teste ny teknologi som også<br />
kan anvendes andre steder. Det har derfor<br />
vært en vekst i eksport av avanserte<br />
teknologiske løsninger.<br />
Norsk petroleumsteknologi har bidratt til å<br />
redusere skadevirkninger på miljøet. Blant<br />
annet har restriksjoner og ny teknologi<br />
redusert CO 2 -utslipp med 40 millioner tonn<br />
siden 1994 (Konkraft-rapport nr. 5).<br />
Teknologi som bidrar til lavere utslipp, har<br />
siden blitt iverksatt flere steder rundt om<br />
i verden.<br />
Fremtiden<br />
Teknologi vil fortsatt spille en avgjørende<br />
rolle i den norske petroleumsnæringen.<br />
Oljedirektoratet anslår at det fremdeles<br />
finnes mellom 33 og 75 milliarder fat o.e. på<br />
norsk sokkel, og det er derfor et betydelig<br />
potensial for ytterligere verdiskaping (fig. 1.1).<br />
Realisering av dette potensialet avhenger av<br />
vilje til å investere ytterligere i FoU.<br />
De samlede resultatene av FoU overgår<br />
langt på vei investeringene og innsatsen<br />
som kreves innledningsvis, og nytten har<br />
langt større rekkevidde enn det opprinnelige<br />
bruksområdet.<br />
6 <strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre
Viljen til å investere i FoU har vært en<br />
suksessfaktor for utviklingen av den<br />
norske petroleumsnæringen.<br />
Boks 2.1: Eksempler på verdiskaping ved hjelp av ny teknologi<br />
Verdiskapingen på norsk sokkel har vært avhengig av utvikling, kvalifisering<br />
og bruk av ny teknologi. Norsk sokkel er kjent som en av de mest innovative<br />
petroleumsregionene i verden:<br />
n Kryssingen av Norskerenna i 1985<br />
gjorde det mulig å eksportere gass til<br />
Emden fra Statfjord og også transportere<br />
gass til Norge, noe som bidro til verdiskaping<br />
i Norge (Kårstø).<br />
n Produksjonen på Troll startet i 1996 fra<br />
den største konstruksjonen som noensinne<br />
har blitt transportert, den 472 meter høye<br />
Troll A-plattformen i betong. Troll utviklet<br />
horisontal presisjonsboring for å produsere<br />
det mellom 11 og 13 meter tynne oljelaget<br />
under gassen. Oljen hadde en verdi på<br />
500 milliarder kroner.<br />
n Ved utgangen av 2008 hadde Ekofisk,<br />
Statfjord, Oseberg og Gullfaks produsert<br />
10,3 milliarder fat o.e. olje takket være IOR<br />
i verdensklasse med omfattende “infill<br />
drilling”, injeksjon av vann og gass,<br />
repetert seismisk (4D) karakterisering<br />
og reservoar karakterisering.<br />
n Pilotprosjekt med undervannsseparasjon<br />
på Troll og senere undervannsplattform<br />
(undervannsseparasjon og -injeksjon av<br />
sand/vann) på Tordis.<br />
n Ormen Lange startet produksjon i 2007<br />
og måtte takle de ekstreme utfordringene<br />
med bratte undersjøiske skråninger i<br />
rasgropa etter Storeggaskredet ned til<br />
dybder på 800 til 1100 meter. Feltet har<br />
verdens lengste undersjøiske gassrørledning:<br />
Den er på hele 1200 kilometer og<br />
går fra Aukra til Easington i Storbritannia.<br />
n Norge har verdens laveste utslipp til luft<br />
per produserte enhet.<br />
Ressursene på norsk sokkel kunne ikke<br />
blitt utviklet uten en lang rekke teknologiske<br />
gjennombrudd i verdensklasse.<br />
n Sleipner begynte med offshore CCS<br />
(karbonfangst og -lagring) i 1998 og har<br />
deponert 1 million tonn CO 2<br />
hvert år for<br />
å redusere CO 2<br />
-innholdet fra 9 % til salgsspesifikasjonen<br />
på 2,5 %.<br />
n Utvikling av analyseverktøy for<br />
flerfasestrømning har gjort det mulig<br />
å ha langtrekkende undervannsbrønner<br />
og “subsea to beach”-løsninger.<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre 7
3. Utfordringer for den<br />
norske petroleumsklyngen<br />
Store områder av norsk sokkel kan regnes<br />
som modne i den forstand at gjenværende<br />
utbygginger stort sett består av satellitter<br />
tilknyttet produksjonsfelt og av ny utbygging<br />
av disse feltene. Utvidelse av eksisterende<br />
anlegg (brownfield) byr på nye utfordringer<br />
hvis produksjonen skal opprettholdes.<br />
Fig. 3.1 viser at det er rom for å senke<br />
terskelen for minimumsstørrelse på felt,<br />
slik at flere norske funn kan bli lønnsomme.<br />
3.1 Produksjon og reserveerstatning<br />
Det finnes betydelige gjenværende<br />
ressurser på norsk sokkel (fig. 3.2). Det<br />
store potensialet stammer fra økt utvinningsgrad<br />
på eksisterende felt og fra<br />
uoppdagede ressurser. Sentrale punkter<br />
når det gjelder å realisere dette potensialet,<br />
er fokus på kostnadseffektiv teknologisk<br />
utvikling og bruk av ny teknologi. Dette<br />
krever betydelig innsats. I tillegg er store<br />
områder fremdeles ikke tilgjengelig for<br />
industrien. Nordsjøen, Norskehavet og<br />
Barentshavet er områder som har lignende<br />
ressursgrunnlag, med økende oppsidepotensial<br />
og usikkerhet i de nordligste<br />
områdene.<br />
På enkelte områder av norsk sokkel vil det<br />
kreves større innsats for å finne, utbygge<br />
og produsere de gjenværende ressursene.<br />
Følgende utfordringer er identifisert:<br />
n Det finnes en rekke uutforskede<br />
områder med potensial for nye store funn,<br />
for eksempel Barentshavet. Det krever<br />
mer kunnskap og teknologisk utvikling<br />
for å finne og gjøre disse områdene<br />
tilgjengelige.<br />
n Teknologi som gjør små funn økonomisk<br />
drivverdige, er en nøkkelfaktor. Flere av<br />
disse små funnene er avhengige av en<br />
aldrende infrastruktur som går mot nedstengning.<br />
Dette gjør at det må handles<br />
raskt.<br />
n De gjenværende reservoarene er mer<br />
krevende (tettere bergarter, komplekse<br />
forkastninger, flere soner, høy temperatur,<br />
høyt trykk, høyt CO 2<br />
-innhold osv.) – de<br />
fleste av de “lett tilgjengelig fatene” har<br />
blitt produsert. Det er derfor behov for ny<br />
teknologi for å løse utfordringene.<br />
n Små funn er avhengig av kostnadseffektive<br />
løsninger, noe som kan oppnås<br />
gjennom fokus på standardisering og<br />
koordinert utbygging av flere funn for<br />
å sikre bærekraftige mengder. Det må<br />
Fig 3.1 Fordeling av marginalfelt og de ulike økonomiske tersklene<br />
mellom Norge og Storbritannia<br />
1 000<br />
Fig. 3.2 Gjenværende potensiale på norsk<br />
sokkel inkludert uoppdagede ressurser<br />
250<br />
mln fat oe<br />
100<br />
10<br />
Ingen utbygginger i Norge<br />
under denne linjen<br />
mln Sm 3 o.e.<br />
200<br />
150<br />
100<br />
Ingen utbygginger i UK<br />
under denne linjen<br />
1<br />
10 100 Vanndybde i meter<br />
1 000<br />
50<br />
0<br />
2009<br />
2014 2019 2024 2029<br />
Utbygginger UK<br />
Mulig utbygging UK<br />
Funn ikke utbygd UK<br />
Utbygginger Norge<br />
Mulig utbygging Norge<br />
Funn ikke utbygd Norge<br />
Uoppdagede ressurser<br />
Ressurser i funn<br />
Ressurser i felt<br />
Reserver<br />
Kilde: NPD<br />
Kilde: WoodMackenzie data<br />
8 <strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre
utvikles teknologiske løsninger som kan<br />
brukes i flere sammenhenger.<br />
n På grunn av utbygging av mindre felt er<br />
det vanskeligere å få til pilottesting av ny<br />
teknologi og ta i bruk teknologi for økt<br />
utvinning (IOR) med en enkelt utvinningstillatelse.<br />
Næringens vilje til å utvikle og ta i bruk ny<br />
teknologi for å løse disse utfordringene<br />
vil være avgjørende for å kunne realisere<br />
potensialet i både modne og umodne<br />
områder. Det er identifisert utfordringer<br />
med mulige teknologiske løsninger, men<br />
tidsaspektet kan gjøre det vanskelig å<br />
utvikle løsningene.<br />
3.2 Energieffektiv og renere<br />
produksjon<br />
Det er nå viktigere enn noensinne for Norge<br />
å fokusere på renere og mer energieffektiv<br />
produksjon. Petroleumsnæringen er<br />
ansvarlig for mer enn en fjerdedel av<br />
nasjonens CO 2 -utslipp. Det er blitt mindre<br />
aksept for utslipp av drivhusgasser og<br />
utslipp til sjø. Ytterligere reduksjoner<br />
vil kreve større satsing og være mer<br />
ut fordrende. To faktorer har vært sentrale:<br />
n omfattende og strenge regulatoriske<br />
rammer og virkemidler<br />
n innovasjon og bruk av ny teknologi<br />
Petroleumsnæringen i Norge så vel som<br />
internasjonalt må finne nye leteområder<br />
som kan erstatte reserver og produksjon.<br />
Etter hvert som leteaktiviteter og produksjon<br />
flyttes til umodne områder, er det<br />
avgjørende å sikre at miljøpåvirkningen<br />
blir minst mulig, og at petroleumsnæringen<br />
kan eksistere side om side med andre<br />
næringer (f.eks. fiskerinæringen). Dette<br />
krever en fortsatt innsats for å oppnå<br />
forbedringer som hindrer utslipp til luft<br />
og sjø. Hovedutfordringene for petroleumsklyngen<br />
er:<br />
n Fokus på energieffektivitet har et stort<br />
potensial og vil bidra til ytterligere<br />
reduksjon av det økologiske fotavtrykket.<br />
n Ytterligere reduksjoner i utslipp til luft<br />
(CO 2<br />
, NOx, SOx).<br />
n Næringen må vurdere og beregne risiko<br />
ved uforutsette hendelser og deretter<br />
etablere tekniske og operasjonelle<br />
løsninger for å redusere risikoen. Evnen<br />
til å ha sikre operasjoner vil være en<br />
forutsetning for å åpne umodne områder.<br />
n Det er behov for å ta i bruk nye miljøvennlige<br />
kjemikalier både for økt oljeutvinning<br />
ved hjelp av avanserte metoder<br />
(EOR) og ved opprydning etter oljeutslipp.<br />
3.3 Eksport av teknologi<br />
Ny teknologi som bidrar til verdiskaping<br />
på norsk sokkel, har ofte eksportpotensial.<br />
Det er derfor viktig å fokusere på muligheter<br />
som bidrar både til å maksimere<br />
produksjonen / erstatte reserver på norsk<br />
sokkel og maksimere verdiskapingen<br />
gjennom eksport.<br />
At store internasjonale oljeselskaper har<br />
deltatt i FoU-aktiviteter i Norge, har vært<br />
betydningsfullt. Dette har bidratt til<br />
finansiering av FoU og har skapt bedre internasjonale<br />
markedsføringsmuligheter for<br />
norske leverandører. Fremtidig offentlig<br />
finansiering og skatteregimet bør fortsette<br />
å støtte opp om Norges posisjon som en<br />
attraktiv FoU-nasjon innen olje og gass. Det<br />
er behov for et finanspolitisk virkemiddel<br />
som dekker risikoen leverandører har ved<br />
prototypeutvikling og gjennomføring av<br />
brukstesting knyttet til ny teknologi.<br />
Operatører på sin side bør også være<br />
mindre tilbakeholdne med hensyn til<br />
pilottesting og bruk av ny teknologi.<br />
Det er ikke bare store entreprenører som<br />
opererer internasjonalt i dag. Små og<br />
mellomstore bedrifter er også aktive på<br />
nisjeområder. De globale aktørene kan gi<br />
tilgang til det internasjonale nettverket<br />
små bedrifter trenger i bytte mot nye ideer<br />
og teknologiske løsninger.<br />
3.4 Sysselsetting og kompetanseutvikling<br />
Den økte kompleksiteten ved leting og<br />
produksjon av hydrokarboner krever mer<br />
kunnskap per produsert enhet. Behovet<br />
for høyt utdannede medarbeidere vil derfor<br />
stige. Det er helt avgjørende å opprettholde<br />
det høye kompetansenivået ved universitetene<br />
og forskningsinstituttene. For å<br />
kunne rekruttere unge talenter til næringen<br />
er det viktig at de langsiktige utsiktene for<br />
næringen oppfattes som positive.<br />
Petroleums næringen er ikke inne i en<br />
avsluttende fase, men har et 100-årsperspektiv.<br />
Hvis næringen skal beholde<br />
ledende kompetanse og arbeidskraft,<br />
kreves det at den kan tilby nye utfordrende<br />
prosjekter, også på norsk sokkel. Det må<br />
stimuleres til aktivt samarbeid mellom<br />
norske og internasjonale universiteter for<br />
å utveksle ideer, skape nye løsninger osv.<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre 9
4. <strong><strong>OG</strong>21</strong>s mål<br />
4.1 Verdiskaping gjennom<br />
produksjon og reserveerstatning<br />
Hvis den norske produksjonen skal<br />
opprettholdes på dagens nivå, må nye<br />
reserver oppdages og utvikles. <strong><strong>OG</strong>21</strong>s mål<br />
er å realisere ODs mål for reserveøkning:<br />
800 mn Sm 3 (5 milliarder fat o.e.) før 2015<br />
(fig. 4.1). Omlag 75 % av dette må komme<br />
fra felt i produksjon (fig. 3.2). Resultatene<br />
så langt viser at reserveerstatningen ligger<br />
bak skjema med hensyn til reserveøkning.<br />
Målet for reserveøkning ligger fast.<br />
Fig. 4.1 viser at erstatningsraten ligger<br />
etter skjema, og at innsatsen må økes for<br />
å oppnå målet.<br />
4.2 Energieffektiv og renere<br />
produksjon<br />
I internasjonal sammenheng er norsk sokkel<br />
ledende innenfor ren og energieffektiv<br />
produksjon (fig. 1.4 og 4.2). Målet er å<br />
opprettholde posisjonen som den olje- og<br />
gassprovinsen med høyest energieffektivitet,<br />
lavest nivå av utslipp til luft og lavest<br />
nivå av skadelige utslipp til sjø per<br />
produserte enhet.<br />
4.3 Verdiskaping gjennom<br />
eksport av teknologi<br />
Salg av olje- og gassteknologi fra bedrifter<br />
i Norge til utlandet har vært en suksess og<br />
har økt fra 15 milliarder kroner i 1995 til<br />
95 milliarder kroner i 2007 (fig. 4.3). Dette<br />
har utviklet seg til et viktig eksportelement<br />
og vil sikre sysselsetting og inntekter selv<br />
ved synkende produksjon på norsk sokkel.<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong>s mål er å realisere målet på 120 milliarder<br />
kroner per år innen 2012 som er fastsatt<br />
av Intsok. Selv om dette nivået ble nådd<br />
i 2008, regnes det likevel som et ambisiøst<br />
mål fordi 2008 var et usedvanlig år.<br />
4.4 Verdiskaping gjennom sysselsetting<br />
og kompetanseutvikling<br />
Olje- og gassektoren er den største<br />
næringen i Norge og sysselsetter 250 000<br />
personer direkte og indirekte. Det er viktig<br />
å ha et betydelig og stabilt hjemmemarked<br />
samt opprettholde og videreutvikle<br />
teknologien og kompetansen innen Norges<br />
Fig. 4.1 Fremtidig forventet produksjonsnivå<br />
og mål for reserveøkning på norsk sokkel<br />
Fig. 4.2 KG CO 2 ekvivalenter pr. produsert<br />
energienhet<br />
Fig. 4.3 vekst i salg av oljeog<br />
gassteknologi fra Norge<br />
120<br />
800 800<br />
45<br />
100<br />
mln Sm 3 olje<br />
600 600<br />
400 400<br />
200<br />
200<br />
0 0<br />
2005<br />
2006<br />
2007<br />
2008<br />
2009<br />
2010<br />
2011<br />
2012<br />
2013<br />
2014<br />
Kg CO2 ekvivalenter per produsert energienhet<br />
40<br />
35<br />
30<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
9,2<br />
10,1<br />
11,7<br />
14,3<br />
22,3<br />
23,9<br />
26,0<br />
38,3<br />
NOK bln<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
15<br />
23<br />
27<br />
34<br />
34<br />
49<br />
56<br />
95<br />
Oppnådd reserve tilvekst<br />
Mål for reserve tilvekst – lineært<br />
Norge<br />
Europa<br />
Midtøsten<br />
Russland<br />
Sør-Amerika<br />
Asia/Austral-Asia<br />
Nord-Amerika<br />
Afrika<br />
1995<br />
1999<br />
2003<br />
2006<br />
2007<br />
2008<br />
Kilde: NPD<br />
Kilde: <strong>OG</strong>P og OLF<br />
Kilde: Intsok/Menon<br />
Kilde: Intsok/Econ Pöyry<br />
10 <strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre
Målet er å opprettholde posisjonen som den olje- og<br />
Gassprovinsen med høyest energieffektivitet,<br />
lavest nivå av utslipp til luft og lavest nivå av<br />
skadelige utslipp til sjø per produserte enhet.<br />
olje- og gassklynge. Denne klyngen består<br />
av oljeselskaper, leverandører, forskningsinstitutter<br />
og høyere utdanningsinstitusjoner.<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong>s mål er at den norske klyngen<br />
utvikler og leverer konkurransedyktige og<br />
høyteknologiske løsninger også i fremtiden.<br />
Dette danner grunnlaget for<br />
videre utvikling av den vellykkede norske<br />
klyngen innen olje- og gassteknologi.<br />
Den teknologiske kompetansen til den<br />
norske olje- og gassklyngen og inntektene<br />
fra olje- og gassproduksjonen vil være<br />
avgjørende for utvikling, bruk og drift av<br />
marin fornybar energi som for eksempel<br />
bølge- og vindkraft og vil sannsynligvis ha<br />
innvirkning på andre typer fornybar energi.
5. Strategiske anbefalinger<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong>s strategi for å oppnå målene<br />
beskrevet i kapittel 4 er at forskning og<br />
teknologitutvikling bør fokusere på:<br />
n Øke reservene og maksimere<br />
produksjonen<br />
n Renere og mer energieffektiv produksjon<br />
Samarbeidet mellom partene i den norske<br />
petroleumsklyngen (av og til kalt den<br />
“norske modellen”) har så langt vært en<br />
suksess og har vært grunnlaget for<br />
resultatene på norsk sokkel. Skal Norge<br />
lykkes i fremtiden, må dette samarbeidet<br />
fortsette og ytterligere forbedres.<br />
De såkalte TTA-gruppene (”Technology<br />
Target Area”) vil ytterligere detaljere de<br />
teknologiske behovene og prioriteringene<br />
beskrevet i del 5.1–5.4. TTA-gruppene<br />
består av spesialister innenfor utvalgte<br />
områder. Gruppene ledes av representanter<br />
for oljeselskapene (”Lead Party”) for å<br />
sikre engasjement fra næringen og<br />
opprettholde et brukerdrevet fokus på<br />
teknologiutvikling. Den nye TTA-strukturen<br />
er beskrevet ytterligere i kap. 6.1.<br />
5.1 Verdiskaping gjennom<br />
produksjon og reserveerstatning<br />
Det er fire områder som prioriteres med<br />
hensyn til teknologiutvikling på nye og<br />
eksisterende felt som vil øke produksjonen:<br />
1] Leting og økt utvinning<br />
a] Letemodellanalyse for nye letemodeller<br />
(geologi)<br />
b] Geofysisk avbildning og tolking<br />
(reservoarer under salt, basalt, dype og<br />
komplekse reservoarer, væskeidentifikasjon)<br />
c] EOR-metoder som er lite energikrevende<br />
d] Reservoarkarakterisering<br />
2] Kostnadseffektiv boring og intervensjon<br />
a] Lavkostboring og økt boreeffektivitet<br />
b] Lett (uten borerigg) brønnintervensjon<br />
c] Teknologi for produksjon fra funn<br />
med lav permeabilitet og lavt hydrostatisk<br />
trykk<br />
d] Lavkostnads dreneringspunkter,<br />
inklusive avansert brønnkonstruksjon<br />
3] Undervannsproduksjon, prosessering<br />
og transport<br />
a] Lavtrykksproduksjon: trykkøkning,<br />
kompresjon, separasjon og vanninjeksjon<br />
på havbunnen samt nedihulls<br />
kunstig løft<br />
b] Flerfasetransport over store avstander<br />
12 <strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre
Målet er å redusere den miljømessige påvirkningen<br />
fra eksisterende felt og å minimere den for nyE<br />
lete- og utbygginGS aktiviteR på norsk sokkel.<br />
4] Tilrettelegging av kommersiell<br />
utbygging av marginalressurser gjennom<br />
kostnads effektive utbyggingsløsninger<br />
på norsk sokkel<br />
a] Utvikling av modulbaserte teknologiløsninger<br />
og standardiserte grensesnitt<br />
mellom verktøy, utstyr og programvare<br />
b] Produkter og komponenter optimalisert<br />
for enkel installasjon<br />
c] Gjenbruk av produkter og løsninger<br />
d] Standardisering av administrasjon,<br />
f.eks. formater for forhåndskvalifisering<br />
og anbud, konsekvent bruk av standarder<br />
og spesifikasjoner<br />
5.2 Energieffektiv og renere<br />
produksjon<br />
Målet er å redusere den miljømessige<br />
påvirkningen fra eksisterende felt og<br />
minimere denne for nye lete- og utbyggingsaktiviter<br />
på norsk sokkel. Dette målet er<br />
særlig relevante for områder som er<br />
sårbare for miljøpåvirkning, så vel som<br />
områder der petroleumsvirksomhet drives<br />
side om side med annen virksomhet.<br />
Det er tre prioriteringsområder med hensyn<br />
til teknologiaktiviteter som vil redusere det<br />
økologiske fotavtrykket:<br />
1] Reduksjon av CO 2 -utslipp (i samarbeid<br />
med Energi21)<br />
a] Utvikling og kvalifisering av brønnteknologi,<br />
rørledninger og injeksjonsstrategier<br />
for sikker transport og lagring<br />
av CO 2<br />
b] Utvikling av kostnadseffektive måter<br />
for å øke andelen av fornybar energi og<br />
infrastruktur for eksisterende og<br />
fremtidige petroleumsutbygginger<br />
2] Energieffektiv produksjon<br />
a] Forbedring og optimalisering av<br />
energibruk (maskinvare, programvare<br />
og prosesser), i særlig grad for offshore<br />
strømforsyning<br />
b] Reduksjon av energiforbruket til<br />
prosessering og transport av gass<br />
c] Undervanns- og nedhullsprosessering<br />
3] Reduksjon av økologisk risiko ved<br />
operasjonelle og utilsiktede utslipp til sjø<br />
a] Systemer for rask deteksjon og<br />
beredskap mot oljeutslipp i kystområder<br />
b] øke tidsvinduet for å drive leteboring<br />
i sårbare områder<br />
c] Ny teknologi for å unngå eller<br />
redusere utslipp av produsert vann.<br />
Utvikling av mer miljøvennlige kjemikalier<br />
(f.eks. hydraulikkvæsker, prosesskjemikalier,<br />
elektrifiserte undervannssystemer)<br />
d] Utvikling av helhetlige metoder for<br />
risikovurdering og -overvåking<br />
e] Utvikling av bedre metoder for<br />
risikovurdering for å unngå utilsiktede<br />
utslipp, og metoder som håndterer de<br />
komplekse grensesnittene mellom<br />
mennesker, teknologi og organisasjoner.<br />
5.3 Verdiskaping gjennom eksport<br />
av teknologi<br />
De økte utfordringene ved internasjonal<br />
letevirksomhet og produksjon skaper nye<br />
og økte muligheter for eksport av teknologi<br />
fra Norge. Dette vil ha en positiv innvirkning<br />
på ferdigheter, kompetanse og sysselsettingsnivået<br />
i Norge. Internasjonal erfaring<br />
og suksess på et bredere teknologi marked<br />
vil bidra til å redusere enhetskostnadene<br />
og redusere kostnadene også på norsk<br />
sokkel.<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> vil fokusere på teknologi med<br />
vesentlig eksportpotensial og på<br />
potensialet for økt produksjon, reserveerstatning<br />
og renere og mer energieffektiv<br />
produksjon på norsk sokkel.<br />
5.4 Verdiskaping gjennom sysselsetting<br />
og kompetanseutvikling<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> vil jobbe for å spre informasjon om<br />
petroleumsnæringens viktige bidrag til<br />
økonomisk utvikling i Norge. Næringen<br />
tilbyr utfordrende jobber og er aktuell<br />
i et 100-årsperspektiv.<br />
Etter 40 år med vekst har petroleumsklyngen<br />
i Norge nå en aldrende arbeidsstokk.<br />
Klyngen vil trenge å lære opp og utvikle<br />
velutdannede og kompetente ingeniører<br />
og forskere. Det både er og vil være et stort<br />
behov for flere medarbeidere, spesielt på<br />
master- og doktorgradsnivå, i mange år<br />
fremover.<br />
Det er bekymringsfullt at så få elever i<br />
videregående skole velger matematikk og<br />
fysikk, samt at svært få søker seg til<br />
doktorgradsstudier i disse fagene.<br />
Kompetanse utvikles gjennom utfordringer<br />
og høy aktivitet både innen FoU og<br />
feltutbygging. Derfor er det viktig at både<br />
rekrutteringen til FoU og FoU-nivået<br />
styrkes.<br />
Et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel vil<br />
bidra til å utvikle hele næringen.<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre 13
Cooperation between all actors in the Norwegian<br />
petroleum cluster (the Norwegian Model) has so far<br />
been a success and been the fundament for<br />
the results from the NCS. Continue and even improve<br />
this will be a success factor in the future.
6. Iverksette strategien<br />
Formålet med <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien er å trekke<br />
de ulike interessentene i felles retning<br />
og skape forståelse for teknologiske<br />
utfordringer og muligheter. Dette vil sikre<br />
en samordnet nasjonal innsats innen<br />
forskning, utvikling, demonstrasjon og<br />
kommersialisering.<br />
6.1 <strong><strong>OG</strong>21</strong>s rolle<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> fungerer som en pådriver for endring<br />
og samarbeid mellom sentrale interessenter<br />
(se Vedlegg 1 – <strong><strong>OG</strong>21</strong>s mandat slik det er<br />
formulert av OED). <strong><strong>OG</strong>21</strong> består av et styre<br />
som er oppnevnt av OED, og et sekretariat<br />
som rapporterer til styret. <strong><strong>OG</strong>21</strong> følger opp<br />
nye trender i næringen og informerer<br />
deltakerne om dette. <strong><strong>OG</strong>21</strong> påvirker<br />
tildelingen av ressurser ved å gi råd til OED,<br />
som bruker finansieringen av Norges<br />
forskningsråds petroleumsrelaterte<br />
FoU-programmer til å iverksette teknologistrategien.<br />
Denne modellen sørger for et<br />
bindeledd mellom grunnforskning og<br />
anvendt forskning via pilotdemonstrasjon<br />
og kvalifisering til kommersialiserte<br />
produkter.<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> stimulerer til teknologisk samarbeid<br />
på tvers av hele petroleumsnæringen.<br />
TTA-gruppene vil fortsatt spille en nøkkelrolle<br />
for iverksettelsen av <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien.<br />
Arbeidet disse gruppene gjør, legger til rette<br />
for effektiv og målrettet teknologi- og<br />
kunnskapsutvikling. På bakgrunn av den<br />
nye strategien har <strong><strong>OG</strong>21</strong> revidert TTA-strukturen,<br />
redusert antall grupper og fokusert<br />
på følgende temaer:<br />
1] Energieffektiv og miljøvennlig<br />
bærekraftig teknologi<br />
2] Leting og økt utvinning<br />
3] Kostnadseffektiv boring og intervensjon<br />
4] Fremtidens teknologi for produksjon,<br />
prosessering og transport<br />
Etablering av en helhetlig strategi for<br />
karbonfangst og -lagring skal gjøres<br />
i samarbeid med Energi<strong>21.</strong><br />
Implementering av <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien er<br />
avhengig av samarbeid med relevante<br />
organisasjoner som OLF, Norsk Industri,<br />
Intsok, Norges forskningsråd og Innovasjon<br />
Norge. Den viktigste arenaen for å<br />
presentere strategien for de ulike partene<br />
er <strong><strong>OG</strong>21</strong> Forum. <strong><strong>OG</strong>21</strong> Forum samler<br />
operatører, leverandørindustrien, forskere<br />
og myndighetene for å drøfte teknologiske<br />
utfordringer. <strong><strong>OG</strong>21</strong> arrangerer også<br />
seminarer for drøfting av strategien og<br />
hvordan eventuelle gap som identifiseres,<br />
kan lukkes. <strong><strong>OG</strong>21</strong> spiller en aktiv rolle for<br />
bevisstgjøring rundt de ulike typene<br />
utdanning det er behov for i næringen.<br />
TTA-gruppene deler <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien inn<br />
i delkategorier som viser tydelig hvilke<br />
teknologiske behov som prioriteres. Hvert<br />
enkelt teknologisk område tar for seg hele<br />
verdikjeden, fra utdanning til FoU, inklusive<br />
pilottesting. TTA-medlemmene kommer<br />
fra universiteter, forskningsinstitutter,<br />
leverandørindustri, oljeselskaper og, der<br />
det er hensiktsmessig, myndighetene.<br />
Hver TTA-gruppe bruker strategitemaene og<br />
prioriteringene som <strong><strong>OG</strong>21</strong> har utviklet, til å<br />
identifisere gap som må lukkes. Gruppenes<br />
ekspertise brukes til å definere delstrategier<br />
innenfor de samlede fokusområdene.<br />
Det legges stor vekt på samarbeid mellom<br />
TTA-gruppene for å utvikle integrerte<br />
løsninger. Dette krever økt tverrfaglig<br />
kommunikasjon. TTA-gruppene vil arrangere<br />
arbeidsmøter/seminarer, der strategien<br />
presenteres for hele petroleumsklyngen.<br />
6.2 Myndighetenes rolle<br />
Den offentlig finansieringen skal hovedsakelig<br />
være rettet mot utdanning,<br />
grunnforskning, langsiktig teknologiutvikling<br />
og stimulering til pilottesting<br />
av teknologi. Kortsiktige utfordringer vil<br />
i større grad være næringens ansvar.<br />
Finansieringen skal fokusere på grunnforskningselementet<br />
i verdikjeden og gi<br />
risikoreduksjon for viktig teknologi som<br />
ellers kanskje ikke ville blitt utviklet<br />
og modnet.<br />
Myndighetenes engasjement er viktig for<br />
å stimulere til forskning og utvikling av høy<br />
kompetanse som kan anvendes i Norge.<br />
Uten incentiver kan næringen komme til<br />
å flytte forskningsaktiviteten til utlandet.<br />
Den økende konkurransen fra utlandet<br />
gjør det nødvendig at myndighetene<br />
forplikter seg til et langsiktig engasjement<br />
og gjennom dette støtter leverandørindustrien<br />
i Norge.<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre 15
6.3 Norges forskningsråds rolle<br />
Norges forskningsråd fungerer som et<br />
nasjonalt strategisk organ for forskning,<br />
som en instans for finansiering av<br />
forskning og som en brobygger mellom<br />
norsk og internasjonal forskning.<br />
forsk ningsrådet har ansvar for forskning<br />
med betydning for nasjonale interesser,<br />
som for eksempel olje- og gassektoren.<br />
midlene som Forskningsrådet har<br />
til rådighet, er hovedkilden til offentlig<br />
finansiering av FoU i denne sektoren og<br />
dekker grunnforskning og anvendt<br />
forskning samt innovasjons- og demonstrasjonsprosjekter.<br />
Det omfattende<br />
strategiske programmet PETROMAKS,<br />
demonstrasjonsprogrammet DEMO2000 og<br />
en rekke sentre for fremragende forskning<br />
og sentre for innovasjon er etablert for å<br />
håndtere utfordringene og potensialene<br />
i den norske olje- og gassektoren. Profilen<br />
på den strategiske forskningen som<br />
finansieres av Forskningsrådet gjenspeiler<br />
prioriteringene i <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien, og sikrer<br />
en samordnet innsats mellom universitetene,<br />
forskningsinstituttene og<br />
næringen. I tillegg er Forskningsrådets<br />
finansiering av langsiktig grunnforskning,<br />
forskningsinfrastruktur og doktorgradsog<br />
post.doc-stillinger viktige byggeklosser<br />
med betydelig innvirkning på utviklingen<br />
av petroleumsrelaterte produkter,<br />
prosesser og tjenester. FoU innenfor<br />
områder som material- og nanoteknologi,<br />
maritim teknologi, matematikk, geofysikk,<br />
geologi og kjemikalieteknologi er eksempler<br />
på dette.<br />
Aktiviteter som er finansiert av Forskningsrådet,<br />
vil følge opp <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien på<br />
følgende måte:<br />
n Komme med innspill til myndighetene<br />
om profilen og strukturen til FoU aktivitetene<br />
for å oppnå <strong><strong>OG</strong>21</strong>s mål<br />
n Gi råd til myndighetene om behov for<br />
finansiering av grunnforskning, anvendt<br />
forskning, innovasjons- og demonstrasjonsaktiviteter<br />
n Sikre at universitetene har fokus på<br />
rekruttering og langsiktig grunnforskning<br />
av høy kvalitet med relevans for olje- og<br />
gassektoren<br />
n Sikre at forskningsinstituttene har fokus<br />
på anvendt forskning og samarbeid med<br />
næringen<br />
n Gi støtte til næringsdrevne prosjekter<br />
n Legge til rette for samarbeid mellom<br />
norsk og internasjonal forskning<br />
n Sikre samarbeid og samordning av ulike<br />
interessenter som er involvert i petroleumsrelatert<br />
FoU<br />
n Utarbeide statistikk og analyser av FoU<br />
i olje- og gassektoren<br />
6.4 Forskningsinstituttene og<br />
universitetenes rolle<br />
Forskningsinstituttene og universitetene<br />
utgjør en viktig del av den norske<br />
petroleums klyngen. Instituttene har særlig<br />
fokus på forskning tilknyttet næringens<br />
mellomlange og langsiktige behov, mens<br />
universitetene har hovedansvaret for<br />
utdanning og grunnforskning. For å kunne<br />
gå løs på utfordringene skissert av <strong><strong>OG</strong>21</strong> er<br />
det viktig å fokusere på:<br />
n Utdanning og rekruttering av<br />
petroleums forskere<br />
n Oppbygging av solide nasjonale<br />
forskningsgrupper som kan hevde seg<br />
internasjonalt<br />
n Bygging, oppgradering og vedlikehold av<br />
en forskningsinfrastruktur i verdensklasse<br />
n Samarbeid med næringen om kompetanseprogrammer<br />
og anvendt forskning<br />
samt testing og pilotdemonstrasjon<br />
Forutsigbare finansieringsordninger og<br />
rammebetingelser fra myndighetene er en<br />
forutsetning for at forskningsinstituttene<br />
og universitetene skal kunne gjennomføre<br />
forskning i verdensklasse og utdanne<br />
personer til arbeid i petroleumsnæringen.<br />
Den norske samarbeidsmodellen nyter bred<br />
anerkjennelse, men kan forbedres hvis<br />
instituttene og universitetene samarbeider<br />
enda tettere. Sentre for forskningsdrevet<br />
innovasjon (SFI) og Sentre for fremragende<br />
forskning (SFF) er eksempler på solide<br />
nasjonale grupper, men det er behov for<br />
ytterlige finansiering for å kunne opprettholde,<br />
styrke og bygge miljøer som kan<br />
utvikle ny teknologi i samarbeid med<br />
olje selskapene og leverandørindustrien.<br />
Tilgang til en forskningsinfrastruktur i<br />
verdensklasse er viktig for utviklingen i alle<br />
TTA-gruppene, og felles bruk av storskala<br />
infrastruktur er viktig for å sikre kostnadseffektiv<br />
og innovativ forskning.<br />
Oljeselskaper og leverandører vil bare utføre<br />
forskning og utvikling i Norge så lenge<br />
de kan dra nytte av velutstyrte og solide<br />
forskningsorganisasjoner, høyt utdannede<br />
medarbeidere og pålitelig offentlig finansiering<br />
av forskning. For å kunne ha forskningsinstitusjoner<br />
i verdensklasse må Norge ha<br />
konkurransedyktige finansieringsmodeller.<br />
16 <strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre
Formålet med <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien er å trekke de ulike<br />
interessentene i felles retning og skape forståelse for<br />
teknologiske utfordringer og muligheter. Dette vil sikre en<br />
samordnet nasjonal innsats innenfor forsk ning, utvikling,<br />
demonstrasjon og kommersialisering.<br />
6.5 Næringens rolle<br />
For å nå <strong><strong>OG</strong>21</strong>s strategiske mål kreves det<br />
aktiv deltakelse fra næringen. Fire områder<br />
er spesielt viktige:<br />
n Bruk av <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien som et<br />
referansedokument for bedriftsintern<br />
teknologistrategi<br />
n Vilje til å bidra aktivt til TTA-arbeidet<br />
n Vilje til å stille anlegg til rådighet for<br />
pilottesting<br />
n Aktivt søke å etablere teknologisamarbeid<br />
mellom oljeselskaper, leverandører<br />
og forskningsinstitutter/universiteter<br />
Dette vil sikre at innsatsen i olje- og<br />
gassklyngen er konsentrert slik at<br />
teknologiske gap som identifiseres, blir<br />
lukket, og det resulterer i forretningsmuligheter<br />
både på kort og lang sikt.<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre 17
7. Finansiering<br />
7.1 Forskning og utvikling<br />
På norsk sokkel vil petroleumsnæringens<br />
evne til å møte utfordringer og levere<br />
banebrytende teknologi innenfor temaene<br />
i <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien være avhengig av et<br />
forutsigbart, langsiktig engasjement fra<br />
hele petroleumsklyngen. Historisk sett har<br />
norske myndigheters langvarige engasjement<br />
og satsing med hensyn til å drive<br />
FoU-aktivitet i Norge vært møtt med en<br />
tilsvarende vilje i petroleumsnæringen til å<br />
investere i og teste ny teknologi. Offentlig<br />
FoU-finansiering er en forutsetning for å<br />
tiltrekke utenlandsk kapital og lokke<br />
internasjonale oljeselskaper til å utføre<br />
FoU i Norge.<br />
Figur 7.1 viser offentlig finansiering av FoU<br />
siden 90-tallet. <strong><strong>OG</strong>21</strong> har tidligere anbefalt en<br />
økning til 600–800 millioner kroner per år.<br />
Fig. 7.1 Utvikling i offentlig støtte<br />
til petroleumsforskning<br />
450 450<br />
400 400<br />
350 350<br />
300 300<br />
250 250<br />
200 200<br />
150 150<br />
100 100<br />
50 50<br />
0<br />
1993<br />
1995<br />
1997<br />
1999<br />
2001<br />
2003<br />
2005<br />
DEMO2000<br />
PETROMAKS<br />
Miljø og samfunnsforskning<br />
Strategisk petroleumsforskning<br />
2007<br />
2009<br />
0<br />
Dette er omtrent 250 millioner høyere enn<br />
dages nivå. Sammenlignet med Norges<br />
årlige inntekter fra olje- og gassektoren<br />
på 290 milliarder kroner (2009-estimat)<br />
utgjør 350 millioner kroner så lite som<br />
0,1 prosent.<br />
For å øke FoU-finansieringen og næringens<br />
engasjement anbefaler <strong><strong>OG</strong>21</strong> en økning i<br />
prosentandelene/intervallene for FoU (FoT)<br />
slik de er definert i regnskaps avtalene for<br />
utvinningstillatelser.<br />
I internasjonal sammenheng vil det bli<br />
større fokus på nasjonal kompetanseutvikling,<br />
og <strong><strong>OG</strong>21</strong> anbefaler at offentlig<br />
finansiering av høyere utdanning og<br />
grunnforskning økes.<br />
7.2 Pilottesting<br />
Det antas at størsteparten av gigantfeltene<br />
på norsk sokkel er utbygd. Inntil<br />
nylig har disse feltene håndtert mye av<br />
den store, vellykkede pilottestingen av<br />
ny teknologi. Den nåværende porteføljen<br />
med mange små funn krever en ny modell<br />
for utvikling av teknologi. Teknologiutvikling<br />
utenfor store utbyggingsprosjekter<br />
må stimuleres ved bruk av offentlige<br />
incentiver. Bedrifter vil utføre teknologiutvikling<br />
der rammebetingelsene anses<br />
som best. Norge har nytt godt av internasjonalt<br />
konkurransedyktige incentiver og<br />
økonomiske virkemidler for demonstrasjonsprogrammer<br />
(f.eks. DEMO2000) som<br />
har tiltrukket kompetanse og privat<br />
kapital for å håndtere og løse utfordringer<br />
på norsk sokkel. Dette har resultert i ny<br />
teknologi som har økt utvinningen av<br />
hydrokarboner på norsk sokkel betydelig.<br />
I tillegg har norske bedrifter opplevd<br />
vesentlig verdi skaping gjennom eksport<br />
av teknologi.<br />
Dagens rammebetingelser er langt mindre<br />
fordelaktige, ikke bare fordi det er vanskelig<br />
å få finansiering via prosjekter (små felt),<br />
men også mer på grunn av at den offentlige<br />
finansieringen er svært lav. Dette betyr at<br />
privat kapital og kompetanse (som det er<br />
knapphet på) prioriteres på andre områder,<br />
og dermed blir løsninger som kunne ha økt<br />
produksjonen på norsk sokkel forsinket.<br />
Dette kan medføre at reserver går tapt på<br />
grunn av faktorer som bl.a. aldrende<br />
infrastruktur (Konkraft-rapport nr. 2).<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> anbefaler at offentlige midler til<br />
demonstrasjon av prototyper og gjennomføring<br />
av pilottesting økes betraktelig<br />
til 150 –200 millioner kroner. Det er<br />
avgjørende at denne økte innsatsen ikke<br />
får negativ innvirkning på offentlig<br />
finansiering av forskning.<br />
Et alternativt forslag er støtteordninger<br />
for kapitalanskaffelse som blant annet<br />
GIEK-modellen (Garanti-instituttet for<br />
eksportkreditt) som brukes i Norge, eller<br />
etablering av lignende incentiver, f.eks.<br />
finansieringsmekanismer som gjøres<br />
tilgjengelig for bedrifter for gjennomføring<br />
av pilottesting. Hvis teknologien blir en<br />
suksess, betales støtten tilbake, mens den<br />
er fradragsberettiget hvis teknologien<br />
mislykkes. Dette kan redusere risiko, særlig<br />
for små og mellomstore leverandører.<br />
En tredje mulighet er å etablere en<br />
mekanisme for å stimulere til pilottesting<br />
innenfor de ulike utvinningstillatelsene, for<br />
eksempel FoU (FoT) i regnskapsavtalen for<br />
utvinningstillatelser, eventuelt opprette<br />
andre typer mekanismer.<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> anbefaler at de ulike alternativene tas<br />
opp til videre behandling av myndighetene.<br />
Kilde: Norges forskningsråd<br />
18 <strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre
Den nåværende porteføljen med mange små funn<br />
krever en ny modell for utvikling av teknologi.<br />
Teknologiutvikling utenfor store utbyggingsprosjekter<br />
må stimuleres ved bruk av offentlige incentiver.<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre 19
Vedlegg 1<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong>s mandat<br />
Formål med <strong><strong>OG</strong>21</strong><br />
Formålet med <strong><strong>OG</strong>21</strong> er å sikre en effektiv og miljøvennlig verdiskaping fra<br />
norske olje-og gassressurser gjennom et samordnet engasjement<br />
i petroleumsklyngen innenfor utdanning, forskning, utvikling, demonstrasjon<br />
og kommersialisering. <strong><strong>OG</strong>21</strong> skal inspirere til utvikling og bruk<br />
av bedre kompetanse og teknologi.<br />
Hovedoppgave for styret<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong>-styret skal utarbeide en nasjonal<br />
teknologistrategi 3 som skal være retningsgivende<br />
for næringen og myndighetenes<br />
samlede teknologi- og forskningsinnsats.<br />
Strategien skal bidra til:<br />
n effektiv og miljøvennlig verdiskaping<br />
på norsk sokkel i flere generasjoner<br />
n kompetanse og industri i verdensklasse<br />
innenfor petroleum<br />
Strategien skal skape en helhetlig tenkning<br />
rundt satsingen på mer effektiv petroleums-teknologi-<br />
og kunnskapsutvikling<br />
gjennom å koble myndigheter, næringsliv<br />
og forskningsmiljøer nærmere sammen.<br />
Det er også et mål å bidra til økt nasjonal<br />
satsing på FoU for å kunne utvikle internasjonalt<br />
konkurransedyktig kompetanse og<br />
næringsliv innenfor petroleumsektoren.<br />
Styrets oppgaver for øvrig<br />
n beskrive framtidens muligheter og<br />
utfordringer på norsk sokkel fra et<br />
økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig<br />
perspektiv<br />
n definere hvilke teknologiutfordringer<br />
og teknologi-gap norsk kontinentalsokkel<br />
står overfor<br />
3] Innenfor <strong><strong>OG</strong>21</strong>s mandat ligger oppstrøm-, midtstrømaktiviteter<br />
– inklusive CO 2<br />
-transport og -lagring. Energieffektiviseringstiltak for<br />
disse verdikjedene ligger også innenfor mandatet til <strong><strong>OG</strong>21</strong>. Alternativ<br />
energi slik som vind-, bølge-, tidevann, geotermisk-, biomasse-,<br />
saltvann og hydrokraft ligger ikke innenfor mandatet til <strong><strong>OG</strong>21</strong>.<br />
n identifisere virkemidler for å lukke<br />
teknologigapene og øke eksportverdien<br />
n etablere arbeidsgrupper på de prioriterte<br />
innsatsområdene og følge opp at disse<br />
konkretiser, spisser og handlingsretter<br />
strategien, herunder utvikler delmål<br />
innenfor innsatsområdet<br />
n kommunisere og forankre strategien<br />
hos relevante aktører og stimulere<br />
til samhandling i petroleumsklyngen<br />
n bidra til operasjonalisering av strategien<br />
gjennom samarbeid med utførende organer<br />
som OLF, Norsk Industri, Innovasjon Norge,<br />
INTSOK og Forskningsrådet<br />
n gi råd til OED i henhold til <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien<br />
og delstrategiene og peke på områder<br />
hvor offentlig finansiering er avgjørende<br />
n profilere Norge som et internasjonalt<br />
senter for olje- og gassteknologi<br />
n arrangere et seminar hvert annet år for<br />
å formidle <strong><strong>OG</strong>21</strong>-strategien og de prioriterte<br />
innsatsområdene (<strong><strong>OG</strong>21</strong> Forum)<br />
n revidere strategien hver 2-3 år og i den<br />
sammenheng evaluere oppnådde resultater<br />
i strategiarbeidet<br />
n samarbeide med E21, bl.a. om en<br />
hel hetlig strategi innen CO 2<br />
-fangst og<br />
-lagring.<br />
20 <strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre
Strategien er utarbeidet av <strong><strong>OG</strong>21</strong>’s styre og sekretariat<br />
<strong><strong>OG</strong>21</strong> styre<br />
Morten Loktu – Statoil, Styreleder<br />
Alfred Nordgård – OLF, Nestleder<br />
Ann Christin Gjerdseth – FMC, Nestleder<br />
Terje Eidesmo – EMGS<br />
Remi Eriksen – DNV<br />
Solveig Lysen – Halliburton<br />
Gunnar Wilhelm Syslak – Total<br />
Rune Strømquist – GE Energy<br />
Marion Seiersten – IFE<br />
May Britt Myhr – SINTEF<br />
Anna Aabø – IRIS<br />
Anne Marit Blokhus – Universitetet i Bergen<br />
Svein Bredahl – Aker Solutions<br />
Anne Kjersti Fahlvik – Norges forskningsråd<br />
Kalmar Ildstad – Oljedirektoratet<br />
Sekretariat<br />
Jan Erik Strand – Statoil (Leder)<br />
Aud Alming – Norges forskningsråd<br />
Hanne Marie Nilson – Norges forskningsråd<br />
Rolf Hestenes – Norsk Industri<br />
Observatører<br />
Jostein Dahl Karlsen – Olje- og energidepartementet<br />
Ann Ingeborg Hjetland – Olje- og energidepartementet<br />
foto: Statoil: side 2/6/11/12/15<br />
Shutterstock: side 2/11/15<br />
Design: Agendum AS<br />
trykk: 07 gruppen
<strong><strong>OG</strong>21</strong> – Olje og gass i det <strong>21.</strong> århundre<br />
c/o Norges forskningsråd<br />
stensberggata 26<br />
Postboks 2700 St. Hanshaugen<br />
NO-0131 Oslo<br />
Telefon: +47 22 03 70 00<br />
Telefaks: +47 22 03 70 01<br />
www.og<strong>21.</strong>org