Uteklasserommet - Skogbrukets kursinstitutt
Uteklasserommet - Skogbrukets kursinstitutt
Uteklasserommet - Skogbrukets kursinstitutt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
LÆRE MED SKOGEN<br />
<strong>Uteklasserommet</strong><br />
– veileder for praktisk tilrettelegging<br />
www.skogkurs.no
Hva sier læreplanen?<br />
Hva sier læreplanen ?<br />
Læreplanen Kunnskapsløftet for naturfag<br />
Formål<br />
«Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om<br />
naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling.»<br />
«Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger<br />
er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens<br />
metoder og tenkemåter. Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet<br />
og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte<br />
læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til<br />
museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring,<br />
nysgjerrighet og fascinasjon. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige<br />
tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige<br />
utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid».<br />
2
Hvorfor fast samlingsplass?<br />
Med en fast samlingsplass mener vi et område som en<br />
stadig vender tilbake til, og der det er gjort en del<br />
tilrettelegging som gjør det enklere å drive med uteskole.<br />
Et fast sted skaper trygghet og tilhørighet hos elevene.<br />
Særlig er det slik hvis elevene selv har vært med å utvikle<br />
stedet. Elevene møter forberedt og planlegging kan skje<br />
før ankomst. Lek og aktiviterer kan fortsettes fra gang<br />
til gang, og plassen blir en naturlig arena for læring.<br />
Elevene vil også i mye større grad føle et ansvar for<br />
plassen.<br />
Også for lærerne er en fast plass en god investering.<br />
Det skaper forutsigbarhet, det forenkler planleggingen, sparer<br />
tidsforbruket og det kan skapes gode arenaer for aktiviteter og læring.<br />
Et annet viktig moment er at risikovurderingene er enklere å ta når en kjenner området fra gang til<br />
gang. Elevene kan selv være med på å kartlegge og definere de ulike farene som finnes i området. Disse<br />
gjøres kjent for alle og eventuelle nødvendige tiltak kan diskuteres.<br />
3
Hva bør en samlingsplass inneholde?<br />
For å få glede av uteundervisning året rundt<br />
er tak over hodet en stor fordel. Dette kan<br />
løses på mange måter, alt etter muligheter og<br />
interesser. Kanskje finnes det gamle hus eller<br />
hytter i nærheten av skolen som kan brukes eller<br />
restaureres. Det finnes gode teltløsninger på<br />
markedet, eller man kan utmerket godt bygge<br />
noe selv og sammen med elevene.<br />
Lavvo er samenes gamle byggeform. Den har<br />
form som indianernes tipi. En lavvo skaper<br />
en god og lun atmosfære, og er en utmerket<br />
samlingsplass. En lavvo med diameter på 5 meter<br />
gir sitteplass til en hel klasse. Det finnes både<br />
dyre og billige utgaver å få kjøpt, men det er<br />
en fin oppgave å løse sammen med de eldste<br />
elevene.<br />
4
Gapahuken er kjent som skogsarbeidernes gamle overnattingsform.<br />
En eller flere gapahuker rundt en bålplass gir ly mot vær og<br />
vind og skaper en fin atmosfære og en god læringsarena.<br />
For å tilfredstille byggelysten til elevene kan det settes i gang<br />
arbeid med vedskjul, bord og aktivitesfremmende byggverk som<br />
husker, taustiger og hinderløype. Bygging av gapahuker og andre<br />
byggverk gir elevene innsikt og praktisk erfaring i konstruksjon,<br />
håndverk og samarbeid. En sløydtime under åpen himmel.<br />
5
Bålbruk og bålvett<br />
Bål fascinerer både store og små, og er<br />
uunværlig i uteskolen. Både som varmekilde<br />
og arena for matlaging. Den skaper hygge og<br />
gir inspirasjon, men også utfordringer. Og den<br />
gir mestringsfølelse når man har fått det til å<br />
brenne på en litt fuktig dag.<br />
Bålbrenning er forbudt i perioden 15. april til 15. september, og<br />
selv i den lovlige perioden må en ta hensyn til vær og vind før en<br />
bestemmer seg om man skal fyre opp. Lag gode og tydelige regler<br />
for hvordan man oppfører seg rundt bålplassen. En bålgruppe som<br />
er ansvarlig for forberedelser, oppfyring og vedlikehold av bålet<br />
kan være et godt tips.<br />
6
Det bør etableres en fast og sikker bålplass til bruk i uteskolen. Det<br />
er praktisk og det øker sikkerheten, både i forhold til ulykker og<br />
brann. Oppbyggingen kan skje med et fundament av stein og sand,<br />
med gode og flate steiner i en sirkel på toppen. 1 meter kan være en<br />
passende diameter på et slikt fundament.<br />
Rundt bålplassen bør det settes opp gode sittebenker. Det kan<br />
lages som faste benker av rundstokker, hele eller halve, eller skjært<br />
tømmer. Løse kubber kan også brukes. Særlig inne i lavvo eller<br />
gapahuker kan dette være en god løsning.<br />
7
Maten og det sosiale liv<br />
Samlingen rundt dagens lunsj kan og bør bli noe mer enn<br />
bare to brødskiver og saft. En god samling rundt bålet, der<br />
elevene både tilbereder mat og drikke på varmen skaper både<br />
god stemning og et bra grunnlag for videre aktivitet. Mange<br />
temaer egner seg også godt nettopp i den fine stemningen<br />
som skapes rundt et bål. La lunsjpausen bli en del av<br />
undervisningen og la elevene få leke i timen. Det utvikler seg<br />
også lett en egen matkultur, elevene lar seg lett inspirere<br />
av hverandre og mange spennende matretter trylles fram fra<br />
sekken.<br />
Gjennom å fokusere på måltidet som noe mer enn<br />
bare det å hive innpå to skiver gir vi elevene tilbake<br />
noe av den gamle matkulturen, der måltidet var en<br />
samlingsstund for hele familien og et sted for en god<br />
samtale.<br />
Let etter mat i skogen<br />
Det er mye spiselig i skogen, men en del er ikke spesielt<br />
godt. Noe er til og med giftig. Men det er mye som også<br />
er veldig godt å bruke, slik som urter, bær og sopp. Gjør<br />
deg derfor kjent med hva som er godt og spiselig, og<br />
spis eller smak ikke på noe du ikke vet hva er!<br />
8
Matoppskrifter<br />
√ Pinnebrød<br />
√ Spikersuppe m/ grønnsaker<br />
√ Blåbærsuppe<br />
√ Blåbærsyltetøy og pannekaker<br />
Bananburger<br />
1 banan<br />
2 smurte brødskiver<br />
sukker og kanel<br />
Strø sukker og kanel på den siden som det ikke er smør på, og legg<br />
denne siden mot bananen. Klem brødskiven rundt bananen med<br />
smørsiden ut, og pakk det hele inn i metallfolie og stek det i glørne i<br />
15 minutter.<br />
Medisterkaker i løk<br />
1 stor løk<br />
Medisterfarse<br />
Litt smør<br />
Alluminiumsfolie<br />
Skrell løken og del den i to. Fjern innmaten i løken slik at bare de<br />
ytterste skallene er igjen. Smør inn løkskallet med smør og legg i medisterdeigen.<br />
Pakk det hele inn i folie og stek i 15 minutter på glørne.<br />
Det finnes mange spennende muligheter. Finn på noe spennende selv!<br />
9
Avtale med grunneier<br />
1. Mellom __________________________________________________<br />
Skole<br />
og<br />
__________________________________________________<br />
Grunneier<br />
er inngått følgende avtale om opprettelse av uteklasserom i tilknytning til undervisningsprogrammet «Lære med skogen». <strong>Uteklasserommet</strong><br />
er inntegnet på vedlagte kart for ..................................skog.<br />
2. I skogen merkes poster som tilsvarer faglige emner i “Lære med skogen”. Hvis skogens utvikling fører til at poster må flyttes, eller det blir nødvendig<br />
med nye poster, vil grunneier medvirke til å finne slike. Grunneier bruker området næringsmessig rasjonelt. Før inngrep i området (ungskogpleie,<br />
tynning, slutthogst/foryngelse osv), skal grunneier ta kontakt med skolen slik at begge brukerinteresser kan samordnes best mulig.<br />
3. Sti og poster kan merkes permanent så lenge avtalen varer.<br />
Skolen kan merke adkomst fra offentlig veg/allmenn ferdselsåre til området. Denne merkingen skjer i samråd med aktuelle grunneiere.<br />
Skolen skal under planlegging og bruk av området gå utenom innmark (åker, eng, beite) og private arealer som gårdstun, hage o l.<br />
Skolen kan tilrettelegge følgende fysiske anlegg i området:____________________________________________________________________<br />
_________________________________________________________________________________________________________________<br />
Skolen skal forebygge at elever skader friske trær.<br />
Skolen skal holde uteklasserommet fri for søppel.<br />
4. For bruk av åpen ild i uteklasserommet gjelder følgende (Stryk det som ikke passer):<br />
a. Offentlige regler skal følges. Ved behov for åpen ild anvises fast bålplass.<br />
eller<br />
b. Åpen ild skal ikke forekomme.<br />
5. Avtalen løper til en av partene sier den opp skriftlig. Minste oppsigelsestid er 6 mnd.<br />
6. Særlige bestemmelser evt tilføyelser:<br />
..................................................................................................................................................................................................................................<br />
Hver part oppbevarer ett eks.<br />
Sted ................................ Dato ............................<br />
...................................................... ........................................................<br />
Skole<br />
Grunneier<br />
10
<strong>Uteklasserommet</strong> i undervisningen<br />
<strong>Uteklasserommet</strong> i skogen er en viktig del i skolens bruk av uteskole som pedagogisk verktøy i<br />
undervisningen. Uteskolen gir mange muligheter og utfordringer for lærere og elever. Ved utforming<br />
av et uteklasserom med en samlingsplass skapes en positiv sosial ramme som kan bedre klassemiljø og<br />
samhold.<br />
Læreren opplever barn i uteskolen som mer aktive og som bruker seg selv på mer varierte måter når<br />
læringen skjer i ulike miljøer og situasjoner. Dialog mellom elever, og mellom elev og lærer stimulerer<br />
barnas kognitive utvikling og bidrar til å fremme læreprosessene. Barnas språkutvikling styrkes gjennom<br />
økt grad av kommunikasjon om konkrete temaer, og barnas fysiske og motoriske utvikling fremmes<br />
gjennom stor grad av sansemotorisk trening i aktiv bruk av terrenget.<br />
TA ANSVAR FOR FRAMTIDA<br />
bli bevisste/ta hensyn<br />
utvikle holdninger<br />
forstå sammenhenger<br />
være aktiv i/iakta natur<br />
oppleve/bli glad i natur<br />
Miljølæretrappa bygger på positive opplevelser og aktiviteter<br />
11
www.skoleskogen.no<br />
er undervisningsprogrammet Lære med skogen sin nye portal for lærere,<br />
skoleledere, foreldre og andre som er interessert i tverrfaglig undervisning i<br />
skoleskogen.<br />
Skoleskogen gir deg oversikt over Lære med skogen sitt utvalg av læremidler,<br />
kurstilbud og lokalt kontaktnett. Her kan du også hente fram en rekke<br />
aktiviteter og oppgaver for bruk i uteskolen. Nyhetsbrev vil gi deg aktuell<br />
informasjon og hint om aktuelle aktiviteter og oppgaver! Skoleskogen gir<br />
brukerne aktuell kunnskap og informasjon for en bedre uteskole. Skoleskogen<br />
er en overbygning over temasidene Energiveven, Treveven, Uteskoleveven og<br />
Kongleposten.<br />
www.energiveven.no<br />
For deg som er ung og ønsker å<br />
bidra til smartere valg av energikilde.<br />
Energiveven gir deg<br />
kunnskap om bioenergi!<br />
www.uteskoleveven.no<br />
For deg som lærer. Uteskoleveven<br />
gir deg tips til aktiviteter i<br />
skoleskogen.<br />
www.treveven.no<br />
For deg som er ung. Har du<br />
sans for arkitektur, design og<br />
teknologi? Treveven gir deg<br />
oversikt over mange muligheter!<br />
www.kongleposten.no<br />
Kongleposten er elevenes egen<br />
tumleplass! Lek og lær om skog.<br />
Presenter skolens aktiviteter og<br />
delta i spennende konkurranser!<br />
Tekst: Bjørn Helge Bjørnstad Illustrasjoner: Åsbjørg Moland Layout: Ann Iren Draumås<br />
Lære med skogen <strong>Uteklasserommet</strong> - veileder 2. utgave 2009 ISBN 978-82-7333-140-3<br />
<strong>Skogbrukets</strong> Kursinstitutt<br />
2836 Biri Tl: 61 14 82 00 Faks: 61 14 81 99 www.skogkurs.no