SI Magasinet nr 1-2010 - Sykehuset Innlandet HF

[1-10] 

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Februar 2010 

SI magasinet 

Månedens forsker 

i Helse Sør-Øst 

10-11 

Sol over skyggeland 6-7 Fokus på demens 14-15 Dårlig meldekultur 22-23

Leder: 

Viktig strategiarbeid 

Etter reorganiseringen i sjukehusområder i Helse Sør-Øst, har antall helseforetak blitt kraftig redusert og mange av de 

eldre organisasjonene har funnet sin plass i historien. Aker, Ullevål, Rikshospitalet, Bærum, Buskerud, Ringerike, Kongsberg, 

Notodden og Rjukan inngår nå i større helseforetak. Med unntak av sjukehusområdet Telemark/Vestfold er det nå samsvar 

mellom sjukehusområdet og helseforetakgrensen. 

«I stadig større grad styrer 

www.frittsykehusvalg.no 

pasientens valg om hvor 

de ønsker behandling.» 

Av Stein Tronsmoen 

Kommunikasjonsdirektør 

Når Vestre Viken og Oslo Universitetssykehus også 

reorganiserer sin drift med sterke faglige divisjoner/ 

klinikker, og AHUS er i ferd med å få orden i eget 

hus og drift, blir virkeligheten rundt oss noe annet 

enn det vi har hatt siden 2003. 

Helse Sør-Øst har i sine vedtak satt en del premisser 

for hvordan tilbudene innen sjukehusområdene 

skal organiseres. Et sentralt og viktig punkt er at 

hvert sjukehusområde skal kunne gi tilbud til 80–90 

prosent av befolkningen i opptaksområdet. Syke - 

huset Innlandet gjør ikke det i dag. Med sterkere faglige 

miljøer i hovedstadsområdet kan det bli vanskelig 

å beholde og rekruttere nødvendig personell for 

å oppnå målet om større sjøldekning. I stadig større 

grad styrer www.frittsykehusvalg.no pasientens valg 

om hvor de ønsker behandling. 

Det strategiarbeidet som Sykehuset Innlandet går i 

gang med, tar utgangspunkt i nettopp vedtakene 

Helse Sør-Øst har gjort i forhold til sjukehusområd - 

ene. Helse Sør-Øst har i styresakene 108/2008 og 

133/2008 påpekt at strategiarbeidet skal baseres på 

Helse Sør-Østs visjon og verdigrunnlag og skal særlig 

bidra til blant annet: 

• Samordne fag og styrke forskning 

• Oppfylle økonomiske resultatkrav 

• Sikre et fortsatt desentralt tilbud 

• Ta ut stordriftsfordeler. 

Det vil være veldig nyttig å lese de aktuelle styreved - 

takene som er tilgjengelig på www.helse-sorost.no. 

Så får strategiarbeidet avklare hvor sterkt nettverks - 

modellen som Sykehuset Innlandet har valgt, vil stå 

seg. 

Innhold SI-magasinet 1/10 

Ansvarlig utgiver: 

■ Sykehuset Innlandet HF 

Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Telefon 623 33 000 

simagasinet@sykehuset-innlandet.no 

www.sykehuset-innlandet.no 

Redaksjonen: 

■ Ansvarlig redaktør: 

Kommunikasjonsdirektør 

Stein Tronsmoen 

Telefon 62 33 30 / 911 83 680 

■ Redaktør/kommunikasjonsrådgiver: 

Trond Tendø Jacobsen 

Telefon 62 33 30 31 / 480 79 280 

trond.tendo.jacobsen@ 

sykehuset-innlandet.no 

■ Informasjonssjef Britt Haugen 

Telefon 62 33 30 32/917 47 845 

■ Webredaktør Geir Kristian Lund 

Telefon 62 33 30 37/926 13 340 

Hjelp når du 

trenger det 4–5 

Ungdom i 

skyggeland 6–7 

Plan for 

pasientsikkerhet 8–9 

Ønsker «livslyst» 

til alle 12–13 

MR kan avsløre 

alzheimer 14–15 

Mørketall for vold 

og trusler 22–23 

■ Redaksjonen avsluttet 2.2.2010. 

■ Vi tar forbehold om feil og endringer. 

Målgruppe: 

■ Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe 

for SI-Magasinet, som i papirversjon også 

gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, 

besøkende og andre. 

Merete Glenne Øie 

månedens forsker 

10–11 

Senter for eldres helse 

26 

Grafisk produksjon: 

■ Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS 

■ Trykk: Flisa Trykkeri AS. Opplag: 3.500. 

ISSN: 

■ ISSN 1504-9647 (trykt utgave) 

■ ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 

Dessuten: 

Leder 2 Om kommunesamarbeidet 3 Hvem roter mest? 16–17 Samarbeider med Google 18 

Avdeling for menneskelige ressurser 19 Medarbeidere er hedret 19 Mye snorklipping i fjor 20–21 

Den som sover…. 24 Tynset fikk MR 25 Legemidler hos nyresviktpasienter 27 

Dårlig tilrettelagt for svaksynte 28

Inn og ut av SI 

Kommunene og Sykehuset Innlandet har 

som mål å utvikle et godt og effektivt 

samarbeid for at den enkelte pasient skal 

få et helhetlig tjenestetilbud som de opp - 

lever som tilfredsstillende i forhold til sin 

situasjon. Samarbeidet mellom kommunene 

og SI skal, i følge Basisavtalen, legge til rette 

for god ressursutnyttelse og sammenheng i 

behandlingskjeden. 

Rutiner for inn- og utskrivningsplanlegging er nå 

endelig godkjente og klare til bruk kan samhandlingsrådgiver 

Gunvor Øfsti fortelle. Etter at Basis - 

avtalene ble underskrevet, jobbet hun og andre 

lenge med å finne ut hvordan den skulle kunne konkretiseres 

på dette området. – Det fantes ingen verken 

i SI eller i kommunene som naturlig kunne være 

med på jobben før vi fikk på plass et formelt organ, 

sier Øfsti. Gjennom Samhandlingsavtalen og Administrativt 

samarbeidsutvalg (ASU) er nå det formelle 

organet med representanter fra kommunene og SI på 

plass. Utvalget har også godkjenningsmyndighet for 

aktuelle felles prosedyrer og samarbeidsrutiner. 

Verktøyene 

– Når vi nå har disse rutinene på plass, håper vi de 

blir brukt slik intensjonen i avtalen er, sier Øfsti. I alt 

er det fem prosedyrer som beskriver inn- og utskrivning 

av pasienter på ulike nivå. Det er tre hovedprosedyrer; 

«Henvisning til planlagt/elektiv vurdering 

i spesialisthelsetjenesten», «Innleggelse av pasienter 

som trenger øyeblikkelig hjelp» og «Samhandling om 

utskrivning av pasienter fra SI til kommunene». 

I tillegg er det utarbeidet prosedyre for «Forenklet 

innleggelse» eller åpen retur for pasienter som fast - 

lege og pasientansvarlig lege er enig om skal kunne 

kontakte sykehuset direkte når det er behov, eks. 

kreft pasienter. «Mottak av pasienter som kommer 

direk te til spesialisttjenesten» er en annen prosedyre 

som beskriver hvordan for eksempel gjennomreis en - 

de skal tas hånd om når de kommer til akuttmot taket 

uten først å ha vært om førstelinjetjenesten. 

Prosessen 

– Prosedyrene har vært etterlengtet og vi ser at vi stadig 

vekk har noe å strekke oss etter når det gjelder 

forbedringspunkter, sier Øfsti. Praksis har vært veldig 

ulik i kommunene og mellom de ulike avdelingene 

i SI og det ble tidlig signalisert behov for mer struktur. 

Vi har bare sett fram til at vi fikk på plass et 

organ som kunne håndtere samhandlingen på vegne 

av samarbeidspartene. Samarbeidsutvalg sentralt, og 

ikke minst lokalt, skal bidra til at pasientene opp - 

lever en helhetlig og «sømløs» behandlingskjede 

gjen nom god samhandling mellom kommunene og 

de enkelte sykehus, DPS, DMS, BUP, habilitering og 

re habilitering. 

Klinisk samarbeidsutvalg, med en brukerrepresentant 

som leder, utarbeidet utkast til prosedyrene som 

så ble sendt på høring i kommuner, i divisjonene i 

SI, brukerorganisasjoner og hos fastleger. Det kom 

mange fine innspill som ble innarbeidet før rutinene 

ble endelig vedtatt i ASU høsten 2009, forteller Øfsti. 

Hensikten er å gi hverandre bedre informasjon om 

pasienten både ved innleggelse og ved utskrivning 

og da spesielt involvere kommunene tidlig. Når det 

gjelder innleggelse, legges det opp til at lege konfererer 

med lege i SI om hva som er best og mest hensiktsmessig 

for pasienten. 

Overordnet avtale med betydning for praksis 

Men hvordan brukes disse prosedyrene i praksis? 

Hvilken hjelp er de egentlig? 

Anne Brendjord, assisterende pleie- og omsorgssjef 

i Hamar kommune, opplever at kommunen er 

veldig bevisst på basisavtalen og hva den betyr, ikke 

minst for brukerne. – Hensikten med basisavtalen er 

en mer forutsigbar og helhetlig tjeneste. Den formelle 

avtalen gir oss derfor ikke bare anledning til, men 

også en plikt overfor pasienten, å si fra eller melde 

tilbake når det er avvik fra avtalen, når for eksempel 

pasienten ikke har med seg epikrise eller medisin - 

liste fra sykehuset eller at pasientene sendes hjem 

uten at det er planlagt med hjemmesykepleie eller at 

på rørende er orientert. Med tanke på at avtalen er 

gjensidig, er Brendjord forbauset over er at det ikke 

meldes noe tilbake til kommunen fra sykehuset. 

Også vi har våre forbedringsområder og har behov 

for å vite hvor vi har styrke og svakheter. 

Et ledelsesverktøy: Soneleder Astrid 

Bjerke, ass. pleie- og omsorgssjef Anne 

Brendjord og sykepleier i hjemmebasert 

Tommy Mortensen bruker jevnlig Basis - 

avtalen og mener den er et nyttig verktøy 

for lederne. 

Av: Britt Haugen 

fakta: Basisavtalen 

■ Basisavtalen omhandler «det vi skal 

samarbeide om» og er inngått med 

49 kommuner, enkeltvis og likelyd - 

en de. 

■ Samhandlingsavtalen som er inngått 

mel lom KS Hedmark og Oppland og 

SI omhandler mer «hvordan vi skal 

samarbeide». Det kan bl.a. opprettes 

ulike samarbeidsorgan for å 

gjøre samarbeidet lettere. 

■ Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling 

«...bedre skal det bli!» legges til 

grunn for arbeidet: Pasientene/brukerne 

skal oppleve at tjenestene er 

faglig gode, samordnende og helhet 

lige, preget at kontinuitet og at 

det blir levert på en menneskelig sett 

god måte på tvers av kommune- og 

spesialisthelsetjenesten, involverer 

brukere og gir dem innflytelse. 

■ Les mer på inter/intranettsidene 

under «samhandling». 

Side 3 SI | magasinet 1/2010

Skal få hjelp 

– når vi trenger det 

Av: Trond Tendø Jacobsen 

Under Verdensdagen for psykisk helse på 

SI Sanderud i oktober skal annen fase i 

forskningsprosjektet «Hjelp når du trenger 

det» presenteres. Målsettingen er ambisiøs: 

Å bedre tilgjengeligheten til hjelpeapparatet, 

dels ved å redusere ventetiden, dels ved å 

bedre samhandling og kvalitet. 

– Kimen til prosjektet ble sådd under Verdensdags - 

arrangementet på Sanderud i 2007, der det var sterke 

fortellinger om hvor vanskelig det ofte kan være å få 

hjelp når en trenger det i det psykiske helsevernet, 

forteller prosjektleder Lars Danbolt. 

Det ga støtet til et prosjekt som fikk startskuddet 

under jubileumsfeiringer året etter, der jubileums - 

gaven fra Sykehuset Innlandet var en startbevilgning 

til prosjektet. Det ble da etablert et samarbeid mel - 

lom Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Hedmark og 

Mental Helse. 

Tredelt 

Prosjektet er geografisk avgrenset til DPS Hamar, 

som er inne i en betydelig omstillingsfase, og i fase 

to som nå gjennomføres er fokuset på DPS-avdelingen 

i Elverum og utfordringene spesielt i Trysil og 

Elverum. 

I første del av prosjektet søkte man å få fram en 

status, en analyse av nå-situasjonen. Gjennom en 

rek ke fokusgruppeintervjuer av ansatte og brukere 


fikk man bekreftet det inntrykket mange hadde – at 

det er lange ventelister og et misforhold mellom 

behov og tilgjengelighet. Det er blant annet fortsatt 

ut fordrende å rekruttere tilstrekkelig til enheten i 

Elverum. 

Felles vilje til endring 

Et viktig overordnet resultat, heter det i rapporten 

som er utarbeidet etter fase en, er en felles opp - 

levelse av situasjonen som frustrerende. Det er også 

enighet om at det er mye i det psykiske helsevernet 

i Midt-Hedmark som ikke fungerer godt nok. Samtidig 

er det en klar felles vilje til endringer i mer 

brukervennlig retning. 

Dette er på mange måter utgangspunktet for fase 

to. Her ble det sist høst gjennomført en rekke fokusgruppeintervjuer, 

av fastleger i Elverum og Trysil, av 

ansatte i det psykiske helsevernet og i kommunenes 

psykiske team. Alle fastlegene i Elverum er velkomne 

i prosjektet, men det er av praktiske årsaker gjort 

avtale med ett legesenter. 

Noe skiller seg ut 

– Vi jobber nå med å analysere intervjuene. Selv om 

vi ikke er ferdig er det noen funn som er ganske 

tydelige; Det etterlyses muligheter for toveis elektron 

isk kommunikasjon mellom sykehuset og fast leg - 

ene. Sykehuset kan sende til fastlegene, men legene 

kan ikke sende til sykehuset. 

Det er også et tydelig ønske om å bedre tilgjengeligheten 

mellom fagfolk, spesielt mellom fastlegene 

og sykehuslegene. Og vi ser at det er et sterkt ønske 

om mer tilstedeværende ambulante tjenester fra spe - 

sialisthelsetjenesten, sier doktorgradsstipendiat Terje 

Fredheim. 

Mangler stipendiat 

Prosjektet hadde en stipendiat som måtte avbryte 

for di finansieringen ikke gikk i orden. – Vi valgte å 

fortsette i en slags dugnad, og håper snart å komme 

gjennom det finansielle nåløyet, slik at vi får finansiert 

en stipendiatstilling som skal gjennomføre et treårig 

prosjekt med sterkt brukerperspektiv, sier Lars 

Danbolt. 

Doktorgradsstipendiat Terje Fredheim har i påvente 

av en slik løsning deltatt i prosjektet midlertidig, 

og går tilbake til doktorgradsarbeid om mennesker 

med utviklingshemning og psykiske lidelser så snart 

han har avsluttet bearbeidingen av fokusgruppeintervjuene. 

Lars Lien, Kari Kjønsberg og Lars Danbolt 

har også deltatt i denne fasen. 

– I fase tre ønsker vi å følge en del pasienter tett 

for å se hva som er kvaliteten i samhandlingen mel - 

lom primær- og spesialisthelsetjenesten, og finne 

fram til hva som kan bli bedre. Dette er et område 

det er forsket relativt lite på. Vi har store forventninger 

til at dette skal gi kunnskap som vil være nyttig 

i det løpende forbedringsarbeidet, slik at enda 

flere kan få hjelp når de trenger det, sier Danbolt. 

Seminar: – I tilknytning til Verdensdagen for psykisk helse i 

oktober tar vi sikte på å legge fram en lokalt spisset rapport og 

holde et større seminar for de involverte, sier Lars Danbolt (t.v.), 

her sammen med doktorgradsstipendiat Terje Fagerheim. 

Samling i Trysil: Lars Lien var kursleder for 

samlingen i Trysil, der fastleger, DPS-ansatte 

og forskerne bak «Hjelp når du trenger det»- 

prosjektet møttes. Lien er også sentral der. 

Trysilsamlingen 

De fleste fastlegene i Trysil og en rekke 

i Elverum møttes i slutten av januar til et 

tredagers kurs i kognitiv adferdsterapi – 

men hvor også møtet med representanter 

for DPS Hamar og forskerne i «Hjelp når 

du trenger det»-prosjektet sto sentralt. 

Prosjektleder Lars Danbolt håpet at kurset hadde 

to viktige effekter; Det at en lærer om kognitive 

teknikker kan hjelpe fastlegene til, i samråd med 

DPS, å kunne gi et innhold til pasientene mens de 

venter på behandling. Slik håper vi å holde deres 

motivasjon oppe og gjøre situasjonen deres i 

vente tiden best mulig. 

Dessuten har det nytteverdi i seg selv å møtes 

på denne måten, det kan skape grunnlag for uformelle 

kontakter, som Danbolt karakteriserer som 

«olje i maskineriet». 

Møtet fungerte også som en frustrasjonsventil, 

der fastlegene og ledere i DPS i Hamar og Elverum 

fikk forklart og utdypet sine erfaringer og 

meninger. Dette var en levende toveis kommunikasjon 

som bekreftet at det var nyttig med slike 

møtepunkter. 

Økt brukerfokus 

I rapporten som oppsummer erfar in - 

gene fra første fase er det fokus på; 

Brukererfaring og brukerinnflytelse, 

DPS-funksjonen, samhandling, de 

ambulante tjenestene og fastlegenes 

rolle. 

Fastlegene bør ha en mer sentral rolle i 

samarbeidsrelasjonene både mot spe - 

sialisthelsetjenesten og kommunene. 

Med sitt kjennskap til brukerne har de 

nyttig kompetanse i samarbeidet rundt 

brukeren i forhold til henvisning og vurdering 

av hjelpetilbud. 

Fokus må videre rettes mer mot brukernes 

totale situasjon der brukernes egne 

erfaringer, ressurser, nettverk og hjemsituasjon 

tas i betraktning. Dette betyr 

at hjelperne må bevege seg mer på brukernes 

arena, og at hjelpen må gis nærmest 

mulig brukernes hjem. 

Om DPS-funksjonene heter det i rappor 

ten at det trengs utbygging, slik at 

den blir i stand til å ivareta de oppgavene 

som forventes av dem. Uoppfylte 

forventninger fra brukere, kommunene 

og den øvrige delen av spesialisthelsetjenesten 

oppleves i dag som et vanskelig 

press fra de DPS-ansatte. 



Klar tale: Stian Kristiansen, Eva Torny Kverneland 

og Kaya Kristiansen la ikke skjul på at de har 

opplevd mye negativt i barnevernet – men sola 

trengte gjennom skyggelandet da de kom til 

Fagertun, der Erling Segelstad er den kjær lige 

og engasjerte drivkraften. 

Alle gode ting er tre 

Divisjon Psykisk helseverns seminarrekke med tittelen «Ungdom i skyggeland» ble avsluttet på Reinsvoll i desember, 

da den tredje og siste samlingen ble holdt. Deltakelsen på de tre samlingen varierte fra 100 til 150. 


Målgruppen var kommunenes helse- og sosialtjeneste, 

barne-, ungdoms- og familieetaten, politiet, spe si a - 

listhelsetjenesten, brukerorganisasjoner, PP-tjenesten 

og rådgivere ved videregående skoler. De fleste av 

disse områdene var representert, i større eller mindre 

grad. Det var også adskillige deltakere fra NAV. 

Den første samlingen, med undertittel: «Hva vet 

vi?» ble holdt i september, og omtalt i SI-Magasinet nr 

5 i fjor. Samling nr nummer to het: «Hva gjør vi? 

Hvordan anvendes kunnskap?», den gikk av stabelen 

i oktober, og den tredje og siste – «Slik gjør vi!» 

rundet altså av det hele. 

Lederen av Fagertun hybelhus i Brumunddal, 

Erling Segelstad, hadde med seg tre ungdommer 

som var og hadde vært innskrevet der (se egen sak). 

– Slik gjør vi det, sa han. 

Ny veileder 

Helsedirektoratet har nylig utarbeidet en veileder: 

«Fra bekymring til handling, en veileder om tidlig 

intervensjon på rusområdet», som nå skal gjøres kjent 

og tas i bruk. Svært relevant i den sammenheng var 

en rykende fersk film som ble vist; «Hjemme verst», 

tankevekkende, sterk og trist. 

Kari M. Källvik i KoRus-Øst på Sanderud startet 

1. januar i et engasjement for å implementere vei - 

lederen i de 88 kommunene regionkontoret dekker 

(Østfold, Akershus, Oppland og Hedmark). 

– Det er viktig at en tør å handle på bekymring, sa 

hun. 

MST utvides? 

Multisystemisk terapi (MST) er de siste årene benyttet 

i 2.500 familier i Norge, rettet mot ungdom (12–18 

år) med sterke atferdsvansker, som har begått lovbrudd, 

vist aggressive eller voldelige tendenser. 

Fami liene er avgjørende og sterkt inne i dette tilbudet, 

som har eksistert i Hedmark og Oppland siden 

2000. Leder for tilbudet på Hamar, psykolog Ingvild 

Svenkerud Aasen, fortalte at denne måten å jobbe på 

nå også er utprøvd eller under utprøving for diabetes, 

spiseproblemer og lettere adferdsvansker, med 

gode resultater. 

Resultatene fra barnevernsprosjektet er også gode; 

det er blitt langt bedre skoleframmøte, sterk reduksjon 

i kriminell aktivitet og vold (over 80 prosent 

nedgang for begge), og færre ungdommer er plassert 

i tiltak utenfor hjemmet. 


«Ungdom i skyggeland» het konferansen – men på Fagertun hybelhus i Brumunddal, drevet av Norsk 

Folkehjelp, skinner sola selv i overskyet vær. Det er i alle fall det inntrykket som sitter igjen etter møtet med 

lederen av hybelhuset, Erling Segelstad, og de tre ungdommene han hadde med seg til Reinsvoll. 

Sola skinner over Fagertun 

Med seg han også en rykende fersk mastergrads - 

rapport, som bidro til å forsterke det inntrykket. 

– Jeg kunne få et sjølbilde som Lars Sponheim 

etter å ha lest den, sa han. Samtlige ungdommer som 

har vært på Fagertun de siste 15 årene var intervjuet. 

Det har gått veldig bra med de aller fleste. 

– Det er godt å få bekreftet det, sa han. – Men jeg 

har møtt ungdom som har vært hos oss på Plata ved 

Oslo S, men også som ferdig utdannede leger. 

Det var for øvrig initiativ fra Fagertun som førte til 

at aldersgrensen for barnevernet i 1997 ble hevet fra 

18 til 23 år. 

Det er lov å bruke hodet 

Segelstad er svært samfunnskritisk, og kritisk til den 

tjenesten han selv er en del av. – Det er lov å bruke 

hue, sier han, underforstått: Det gjør ikke alle, ikke 

på langt nær alle. 

– De alvorligste tilfellene skjer for di det tar altfor 

lang tid før ungdommene får hjelp. Etterundersøkel - 

sene for barnevernsbarn er ikke oppløftende. Dette 

er omsorgssvikt i offentlig regi, sier Segelstad. 

Han var sterkt kritisk til at mange barn flyttes gang 

etter gang. Vi vet det er feil, allikevel skjer det. Alt 

for mange som jobber med ungdommer med problemer 

er mer opptatt av systemet enn av de oppgavene 

de skal løse. Da blir det dårlige løsninger. 

Stoler ikke på voksne 

– Ungdommene stoler ikke på de voksne. Det har de 

ingen grunn til, sa han. Det viktigste enkeltvilkår for 

barns oppvekst er at de er omgitt av voksne som er 

glade i dem, det er like viktig i en institusjon som i 

et «normalt» hjem. 

Nettopp det – kjærlighet – er den tykke, røde tråden 

på Fagertun. Det er avgjørende at de voksne 

viser kjærlighet, både overfor hverandre og mot ungdommene 

de har omsorg for. 

– På Fagertun har vi ingen regler, men ganske sterke 

normer, sier han. – Det er viktig å gi de vi har 

ansvaret for individuell behandling. Behandler vi to 

ungdommer likt, får en av dem feil behandling. 

Fagertunungdom med klare meldinger 

Han hadde med seg tre ungdommer til seminaret på 

Reinsvoll, Kaya og Eva som nå står godt på egne 

bein, og Stian, som har vært på Fagertun siden tidlig 

i høst. 

– Jeg opplever at barnevernet verken har sett eller 

hørt meg. Alt ble så mye bedre etter at jeg kom til 

Fagertun. Her trives jeg utrolig godt, sier Stian. 

– Fagertun var som et hjem, sier Eva. 

– Det er akkurat det vi har prøvd å være, mest 

mulig som et hjem, repliserte Segelstad. 

Kaya, som kom inn i barnevernet da hun var elleve 

måneder, var på flere institusjoner før hun havnet 

på Fagertun. 

– Alt ble mye lettere da jeg kom dit, der ble jeg 

møtt med tillit og kjærlighet. Jeg føler at barnevernet 

ikke har hørt ett ord av det jeg har sagt, og jeg skjønte 

ikke hva barnevernet sa. De må lytte mer! 

– Bruk magefølelsen 

Ungdommene hadde klare meldinger til seminardeltakerne. 

Kaya: Jeg reagerer på de negative holdningene 

barnevernsbarn ofte møtes med. Dere må endre 

hold ningene! De behandlerne jeg liker best er de 

som jobber med hjertet. 

Eva: Legg vekk boka, bruk magefølelsen! 

– Det er en ting som irriterte meg på Fagertun, sa 

hun: At du, Erling, alltid har vært så jævla blid! 


Skinner som sola: Ungdom i skyggeland 

het seminarserien. Men det er mest solskinn 

på Fagertun, her ser vi fra venstre 

Stian Skoglund, Eva Torny Kverneland, 

Erling Segelstad og Kaya Kristiansen. 


Store tall: Erfaringsstatistikk tyder på at 

det årlig dør mellom 180 og 200 pasienter 

i SIs sykehus på grunn av feilbehandling, 

og 1.400–1.500 skades. 

(Illustrasjonsfoto). 

Mange dør av feilbehandling 

– også i Sykehuset Innlandet 

Hvis du er i tvil om behovet for økt satsing på pasientsikkerhet så se nøye på disse tallene; Årlig dør det – trolig – 

mellom 180 og 200 pasienter i Sykehuset Innlandets sykehus på grunn av feilbehandling, og 1.400–1.500 skades. Dette 

er noe av bakgrunnen for at det nå tas tak for å få økt fokus på pasientsikkerhet, og gjennomføre tiltak som skal få 

ned antallet pasientskader og dødsfall utløst av feilbehandling. 

Time-out: Helsefaglig rådgiver Geir Silseth 

er imponert over de sikkerhets- og 

meldesystemene som er etablert ved Rigshospitalet 

i København. En rekke av disse, 

blant annet et forslag om å ta «time-out» 

før operasjoner foreslås nå innført i SI. 

Av Trond Tendø Jacobsen 

I oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst forutsettes 

det at det treffes tiltak som bedrer pasientsikker - 

heten. 

De refererte tallene for SI er basert på en analyse 

prosessor Petter Hjort har gjort på nasjonalt plan, og 

er dividert ned på SI-nivå. 

Uhell og feil i våre sykehus krever mange ganger 

flere liv enn vegtrafikken i Innlandet, som det kontinuerlig 

er stor oppmerksomhet rundt. I 2009 omkom 

det 14 på vegene i Hedmark, og seks i Oppland, og 

i alt ble 854 skadd. 

Det er gjort analyser over årlig antall dødsfall på 

grunn av feil i norske sykehus, som varierer mellom 

2.000 og 4.000 – og det er antatt at nærmere halv - 

delen av disse kunne vært unngått. 

Sentralt Kvalitetsutvalg (SIKU) sluttet seg i fjor høst 

til en skisse som skal bidra til å redusere feil og uheldige 

hendelser. Det ble gitt en orientering om dette 

arbeidet i Brukerrådet i slutten av januar. Det er foreløpig 

noe uvisst hvordan saken vil bli tatt videre. 

Kan lære av luftfarten 

Først så sent som på 1990-tallet ble det for alvor inte - 

resse rundt feil og risiko i helsevesenet. Da pasientsikkerhet 

var tema på et møtet i SIKU ble det på pekt 

at det ikke var sikkerhetsfokuset som utløste interessen, 

men uroen over de sterkt økte utgiftene i helsevesenet. 

Det ble også trukket paralleller mellom sikkerhetskulturen 

i luftfarten, der det i over 50 år har vært et 

systematisk forbedringsarbeid. Der er det sterkt 

fokus på å rapportere alle uhell, ulykker og nesten - 

ulykker, og etablert et nett av prosedyrer og systemer 

som sikrer at en skal lære av feil, og unngå at 

de skjer igjen. 

«Riget» tar «time out» 

Det er ikke tvil om at helsevesenet har mye å lære 

her. Se for eksempel på prosedyrene når et fly skal 

lette, alt sjekkes, sies høyt og bekreftes. Blant annet 

på Rigshospitalet i København er det innført et lig- 


Ti-punkts sikkerhetsplan 

SIKU har sluttet seg til en plan i ti punkter som skal bidra til å redusere 

unødvendige dødsfall og andre uheldige pasient hendelser i sykehuset. Det 

er foreløpig ikke tatt stilling til i hvilket omfang den eventuelt skal gjøres 

gjeldende for Sykehuset Innlandet. 

nende system ved forberedelse til operasjoner, man 

tar «time-out» for å sikre at det er riktig pasient, riktig 

operasjonssted osv. Det er ikke så lenge siden 

det ble operert i feil ankel ved et av våre sykehus. 

Slike feil ville «time-out» kunne forhindre. 

En delegasjon fra SI har vært på «Riget» for å studere 

kvalitetsarbeidet der, flere av de tiltak som nå 

foreslås etablert i SI er basert på erfaringene derfra. 

Det gjelder også prinsippet om å «skriv ned og 

les opp», der den som mottar en beskjed skriver 

den ned og leser den opp, slik at man får bekreftet 

at den er riktig oppfattet. Det er også et av punktene 

i en ti-punkts sikkerhetsplan som SIKU sluttet 

seg til. 

Nasjonal konferanse 

Helse Førde HF/Helse Vest RHF arrangerer i midten 

av april en nasjonal konferanse om bruk av 

sjekklister ved kirurgiske prosedyrer i samarbeid 

med Pasientsikkerhetsutvalget i Den Norske Legeforening, 

Nasjonal Enhet for Pasientsikkerhet, Norsk 

Kirurgisk Forening og Norsk Pasientskadeerstatning. 

I invitasjonen heter det at erfaringen så langt 

er at det er en rekke utfordringer knyttet til bruk av 

sjekklister. Konferansen arrangeres for å dekke et 

informasjonsbehov og for å gi veiledning til implementering 

og bruk av sjekklistene. 

Utgangspunktet for alt sikkerhetsarbeid i SI er selvsagt 

at pasientene skal kunne stole på at de får trygg 

og god behandling. Årlig er det omkring 550.000 

ulike pasientkontakter i SI-systemet. De aller fleste 

av disse pasientene opplever god behandling og 

pleie. Ti-punktsplanen tar sikte på at enda færre skal 

få uheldige opplevelser. 

• Gjennomføring av pasientsikkerhetsundersøkelse 

for å få bedre kunnskap om sikkerhetskulturen i 

organisasjonen. 

• Korrekt identifikasjon av pasienter. En sjelden 

gang forekommer forveksling av pasienter. Det 

fore slås en ny prosedyre der pasientens identitet 

alltid skal sjekkes på minst to måter. 

• Sikker kommunikasjon. Forsking viser et stort an - 

tall alvorlige pasientskader, kanskje så mye som 60 

prosent, skyldes kommunikasjonssvikt. For å bed - 

re dette foreslås å innføre prinsippet «skriv ned og 

les opp», ved at den som mottar en beskjed skal 

skrive den ned og lese den opp, slik at man får 

bekreftet at den er riktig oppfattet. 

• Hindre feilmedisinering. Medisineringsfeil utgjør 

en betydelig del av uheldige hendelser i sykehus, 

ofte utløst av forveksling. SIKU ønsker i samarbeid 

med Sykehusapoteket HF å finne et system som 

forbedrer praksis. 

• Forebygge forvekslingskirurgi. SIKU ønsker å etab - 

lere tiltak bygget på dem fempunktsprosedyren 

som er innført i Danmark, med blant annet «timeout» 

rett før operasjon, for en siste kontroll før operasjonen. 

• Sykehusinfeksjoner. Man ønsker å utarbeide en 

over ordnet plan for å begrense risikoen for slike 

infeksjoner. 

• Forhindre fallulykker. Utarbeiding av en standardisert 

overordnet prosedyre for å forebygge slike 

ulykker. 

• Bedret oversikt. Det er ønskelig å etablere et system 

som sikrer bedre oversikt over uønskede hendelser, 

sykehusinfeksjoner og andre uønskede 

kom plikasjoner. 

• Forebygge postoperative sårinfeksjoner etter innsetting 

av primære hofteproteser. Det skal utarbeides 

en regional veileder på området. Fagrådet for ortopedi 

skal behandle dette. 

• Endelig ligger det an til at Nasjonal Enhet for Pasientsikkerhet 

etter ønske inviteres til et samarbeid 

om anonymisert tilgang til data om alvorlige hendelser 

fra avvikshåndteringssystemet. 

Over 6.200 hendelser 

Antallet meldte hendelser henger 

nøye sammen med meldekulturen 

– det er derfor grunn til å anta at 

tallene burde være langt høyere. 

Det ble registrert 6.248 uønskede hend 

elser i SI i fjor, mot 4.967 i 2008. 

Hendelsene fordeler seg slik (2008-tall 

i parentes): 

Pasientrelaterte 2.594 (2.913) 

Helse, miljø og 

sikkerhet 816 (913) 

IKT/Informasjonssikkerhet 

229 (225) 

Driftsrelaterte 987 (740) 

Annet 2.205 (1.032) 

Under «annet» ligger blant annet hendelser 

angående laboratoriemedisin og 

administrative rutiner. Gruppen omfatter 

også omkring 700 hendelser som 

ikke var ferdig kategorisert da dette 

skrives, 26. januar. Dette kan bidra til at 

antallet pasientrelaterte hendelser kan 

komme opp mot 2008-tallene når kategoriseringene 

er avsluttet. 



Månedens forsker i Helse Sør-Øst: 

Merete Glenne Øie 

Nevropsykolog Merete Øie karakteriserer kognitiv svikt som en skjult funksjonshemning, som det i 

psykiatrien ofte legges liten vekt på. Det er fokus på symptomer, diagnose og medikamentell behandling, 

alt for lite på funksjon, sier månedens forsker i Helse Sør-Øst – som er en entusiastisk og utrettelig 

talsperson for å øke forståelsen for mennesker med kognitive vansker. 


Må trenes: – Hjernen er en muskel som 

må trenes, sier Merete Glenne Øie. 

Hovedmålet for Øies forskning er å få en bedre forståelse 

av hva kognitiv svikt er, se sammenhengen 

mellom psykiske lidelser og kognitive vansker, hvordan 

det påvirker følelser og hverdagslivets funksjoner, 

og hvordan man best kan jobbe med dette, slik 

at de som har slike vansker kan få et best mulig liv. 

Det var ikke helt enkelt å få intervjuavtale; mandag 

skal jeg til Bergen, tirsdag dit, onsdag dit, kan vi 

prøve sent fredag i neste uke, om ettermiddagen, 

etter at jeg er ferdig i min privatpraksis? Slik ble det. 

Må skille mellom diagnose og funksjon 

– Med dagens fokus på sykmeldinger, uføretrygd og 

arbeidsliv er det viktig at en kjenner styrken og svakhetene 

for å kunne tilrettelegge best mulig for en 

jobb situasjon, sier hun. – En diagnose sier i seg selv 

ingen ting om kognitiv funksjon, det er bare en «merkelapp» 

i forhold til symptomene. Derfor er det viktig 

å kartlegge den enkeltes muligheter best mulig 

Hvis ikke får en ikke fram rotet med regninger, rotet 

med å lage mat, med å huske avtaler, med å disponere 

tid. Dette er funksjoner som må trenes opp eller 

kompenseres for. Gjør en det, kan kanskje flere 

komme i jobb og få et rikere liv, mener hun. 

«Hektet» på kognitive vansker 

– Jo mer jeg har lært, jo mer engasjert er jeg blitt, sier 

hun. I Øies doktorgradsarbeid, da hun var tilknyttet 

Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri, kartla 

hun de kognitive funksjonene for en rekke ungdommer, 

fra 12 til 18 år gamle, 20 gutter med ADHD, 

19 jenter og gutter med schizofreni, og en kontrollgruppe 

på 30 friske ungdommer. 

– Det var ganske tilfeldig at det ble akkurat dette 

temaet jeg konsentrerte meg om. Det kan jeg nok 

takke min veileder Bjørn Rishovd Rund og Kjetil 

Sun det for. Jeg ble raskt «hektet», og tenker i dag at 

jeg egentlig ikke har en jobb – jeg har en interesse 

jeg går opp i. 

Du har ikke snakket lenge med Merete Glenne 

Øie før du skjønner det, det formelig lyser iver og 

entusiasme. Kroppsspråket og de ivrig gestikuler en - 

de hendene understreker engasjementet. 

– Dette er så spennende og interessant at jeg også 

bruker mye tid til å lese om og tenke på kognisjon i 

fritiden. 

– Hva gjør du når du ikke gjør det, og ikke er på 

jobb? 

– Jeg er veldig glad i farger, og ønsker å «leke» med 

form og fasong, gjerne sy egne kjoler. Foreløpig har 

jeg bare drevet det til å endre på klær jeg har fra før. 


Og jeg er glad i å lese annet enn faglitteratur også, 

og i film, ikke minst danske. De timelange turene 

med cairnterrieren Bonzo langs Mjøsa klarer verken 

hun eller Bonzo seg uten. 

Mistet kognitive funksjoner 

I et oppfølgingsprosjekt møtte hun de samme som 

hun intervjuet midt på 1990-tallet, for å finne ut 

hvor dan det hadde gått med de 69. 

– Det var litt av et detektivarbeid å finne dem igjen, 

men jeg klarte det, og gjennomførte en ny under - 

søkelse og intervju. Denne gang var jeg helt alene, 

hadde ingen forskergruppe med meg. Det jeg fant 

var ikke oppløftende, forteller hun. 

De som fremdeles hadde schizofreni hadde mistet 

eller forverret de kognitive funksjoner de hadde 13 

år tidligere. Det de var flinke til da, klarte flere av 

dem ikke nå. Dette var ikke påvist i forskning tid - 

ligere, for man hadde ikke fulgt en gruppe så lenge, 

og ikke undersøkt så unge mennesker. 

Hjernen er en muskel som må trenes 

– Hva er lærdommen av dette? 

– At hjernen er en muskel, som må trenes. Når 

man setter folk på uføretrygd uten meningsfulle aktiviteter 

for en hjerne som er i vekst, ungdomsårene 

er en viktig vekstperiode, så mister de muligheter til 

å lære å mestre. Med unntak av de få som var blitt 

friske bodde de andre i kommunale omsorgsboliger, 

de var ensomme, uten venner, og hadde svært få og 

enkle utfordringer. De hadde ikke fått den stimulans 

skole, arbeid og et sosialt nettverk ville gitt. De 

hadde tapt de mulighetene de hadde. Dette er ungdommer 

med normale intellektuelle evner, men som 

har problemer med å benytte evnene sine, blant 

annet på grunn av konsentrasjonsvansker. De medisineres 

for psykotiske symptomer, men det betyr 

mindre for hvordan de klarer seg i hverdagen. Kognitiv 

svikt gjør det vanskelig å planlegge dagen, gjen - 

nomføre handleturer, være sosiale, forberede reisen 

til jobben, og så videre. 

Rus og kriminalitet 

Guttene som hadde ADHD hadde beholdt eller bed - 

ret de kognitive funksjonene, men det hadde gått 

veldig dårlig for mange av dem, de var med få unntak 

sterkt belastet med rus og kriminalitet. Dette var 

gutter fra en vanlig poliklinikk, nå hadde 70 prosent 

rusproblemer. Jeg tror at det i stor grad skyldes at de 

kom inn i feil spor i overgangen mellom BUP og 

voksenpsykiatrien. Få hadde fått oppfølging etter at 

de fylte 18 år. De var ikke i behandling. Det er viktig 

å kartlegge og tilrettelegge for kognitive vansker 

tidlig i behandlingsforløpet. Det er ikke nok med 

medisiner. Medisiner gir ikke struktur, ikke gode rutiner, 

medisiner lærer en ikke å styre økonomi. Mine 

funn viser at det er viktig å følge den som sliter med 

kognitive vansker inn i voksenalderen, og rette be - 

handlingen mot det å styre tanker og følelser. Der 

tror jeg det ofte glipper. 

Skal lære mer 

Som en oppfølging av dette leder hun nå et større 

forskningsprosjekt der omkring 200 barn med 

ADHD, Asperger, Tourettes syndrom og psykose - 

lidelser og 50 friske barn skal følges over to år, for å 

se på forskjeller i modning og reguleringsfunksjoner. 

Målet er å få bedre forståelse for disse gruppenes 

behov og lære mer om behandling ved at man i sterkere 

grad vektlegger samspillet mellom kognisjon og 

følelser. Alle BUP-avdelingene i Sykehuset Innlandet 

deltar. Merete Glenne Øie har lært opp 15 klinikere 

i diagnostisering og nevropsykologiske undersøkel - 

ser slik at de kan gjennomføre de aktuelle testene 

under veiledning av henne, og alle møtes til veiledningsmøter 

hver måned. I dette prosjektet er det etablert 

samarbeid med fire forskjellige forskermiljøer i 

Bergen og Oslo. 

Merete Glenne Øie er også hoved- og biveileder i 

flere prosjekter. 

Ettertraktet foredragsholder 

Hun er veldig glad i å holde foredrag og å under vise. 

Kontakten med tilhørerne er viktig. Det å oppleve 

mottakernes respons når jeg foreleser om temaet gir 

ny energi, sier hun. Hun holder foredrag over hele 

landet, også i utlandet. – Jeg møter klinikere, møter 

folk i NAV, er i lærings- og mestringssentra, møter 

pårørende og brukere. Jeg har erfart at det er svært 

lærerikt for meg å møte brukerne og snakke direkte 

med de som bedre enn noen kjenner og vet hvor 

skoen trykker. 

– Det står lite om kognesjon i lærebøkene, derfor 

har jeg, sammen med Torill Uland, utarbeidet et in - 

formasjonsheftet om kognitiv svikt som er utgitt av 

Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Det er beregnet på 

mennesker med psykotiske lidelser, og deres fami lier 

og venner. Det er viktig, mener jeg, at disse kunnskapene 

ikke bare stiles mot internasjonale tids - 

skrifter, men at de også rettes direkte mot den det 

gjelder. 

Tilknyttet BUP: Merete Glenne Øie har 

vært tilknyttet BUP Lillehammer siden 

2000. 

Vita og data 

Merete Glenne Øie var doktorgrads - 

stipendiat fra Norges Forskningsråd i 

perioden 1994–1998, flyttet til ektemannens 

hjemkommune Vågå i 1997, 

og fikk jobb som klinisk psykolog ved 

PP-kontoret for Vågå, Lom og Skjåk, og 

av sluttet sitt doktorgradsarbeid der. 

An satt som klinisk nevropsykolog ved 

BUP Lillehammer i 2000, spesialist i klinisk 

nevropsykologi i 2002. Post doc stipendiat 

fra Helse Sør-Øst 2004–2008. 

Hun er nå tilsatt som seniorforsker i 

divisjon Psykisk helsevern og driver en 

liten privatpraksis som nevropsykolog. 


Livslyst er så mangt, men det er kanskje ikke et begrep du først og fremst forbinder med sykdom og kreft – 

skjønt det er vel akkurat da en trenger det mest. Kreftforeningens nye kursserie for kreftsyke og deres pårørende 

har nettopp livslyst som tittel og gjennomgangstema. 

Ikke bare du som har det slik 


«Det viktigste i livet er livet 

selv. Og livet er nå, ikke 

for en stund siden eller om 

en stund, men nå. Hvis vi 

kan være mer tilstede nå, 

erfarer vi mer av livet, og vi 

føler oss mer levende.» 

«Når livet bestemmer seg 

for å ta en u-sving inn i et 

nytt og truende landskap 

beveger du deg inn i det 

ukjente. Enten du er pasient 

eller pårørende. Du vet 

ikke hvor ferden ender – og 

det er lett å oppleve tap 

av kontroll.» 

(Pasientsitat) 

Mer presist: Livslyst – når det røyner på. For røyner 

på gjør det selvsagt både for de syke og de som står 

de syke nær. Behovet er det ingen tvil om. Det ble 

startet ett kurs på Hamar i høst, ett kurs er blitt til tre. 

I år kommer det to til på Hamar, ett på Gjøvik (vår) 

og ett på Lillehammer (høst). – Og får vi det til, starter 

vi ett på Kongsvinger også, sier Anne Skyberg 

Røseng, rådgiver og psykiatrisk sykepleier i Kreftforeningens 

seksjonskontor på Hamar. 

Frigjør motet 

Hensikten er å gi deltakerne større kjennskap til 

hvor dan tanker påvirker følelser, og øke kunnskapen 

om hvordan tanker innvirker på måten vi opplever 

livet – særlig når det røyner på. – Forsking viser 

at de fleste av oss har iboende krefter til å håndtere 

vanskelige livssituasjoner. Målet vårt med kurset er å 

frigjøre disse kreftene, sier hun. 

SI-Magasinet fikk sitte ringside under en av de fem 

samlingene i det andre kurset sist høst. Vi skulle ikke 

forstyrre, kun sitte og observere. I tillegg til Anne 

Skyberg Røseng og May Næss fra kreftforeningen var 

det 12 deltakere, derav fire par. 

Flere kurs: Livslyst-kursene har vært så etterspurt at det vil bli 

arrangert fire eller fem til i 2010, sier Anne Skyberg Røseng og 

May Næss (t.h.), som også er kursleder. 

Å ta en pust i bakken – når det røyner på 

Stressregulering og avspenning var viktig denne 

kvel den. Beroligende musikk, beroligende stemme: 

– Flytt oppmerksomheten innover til pusten din. Gi 

det full oppmerksomhet. 

Så etter en stund: – Flytt den til kroppen din. Den 

flytter seg sakte, til magen, til ryggen… Det er fortsatt 

beroligende dempet musikk. 

– Så flytter du oppmerksomheten til følelsene dine. 

Det er de som opptar deg nå. Føl på dem. Ta deg 

tid. Så samler du oppmerksomheten om hele deg, 

tankene, følelsene, kroppen. Hvordan er det å være 

deg akkurat nå? Lytt til svaret som kommer til deg... 

De 12 sitter med lukkede øyne, dypt konsentrert. 

– Hvordan kjennes det å starte slik, spør Anne. 

Bra, får hun til svar. 

En annen sier: – Det er greit å samles på denne 

måten. Jeg ønsker ikke å oppsøke folk med kreft, 

men når det gjøres på denne måten, er det ok. 

Flere gir opplegget god attest: – Jeg sa til kona 

etter forrige samling at dette er jammen et godt kurs. 

Bekymringene bekymret 

Hjemmeoppgaven etter forrige samling skaper diskusjon. 

Man skulle jobbe med bekymringer, sortere 

dem, gradere dem, sette av tid til dem. 

– Jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal jobbe 

med dem også. Det er utfordrende. 

– Det er ikke bare du som har det slik, da er vi to, 

svarer en av de andre. 

Det blir latter rundt bordet da en finner ut at det 

er bekymring for å finne bekymringer. Som bisitter 

og «tause Birgitte» i bakgrunnen, og som frisk, tar en 

seg i stusse over latteren. Det les stadig. 

– Det handler om å prøve å leve i virkeligheten, 

slik virkeligheten er, sier Anne da begrepet «å kjempe 

mot» diskuteres. – Hva legger dere i det, spør 

hun. De fleste involveres i samtalene. 

Trening er så mangt 

Samlingen avrunders med nye avspenningsøvelser, 

beroligende, dempede. Ingen har det travelt. Tvert 

om. 

Trening er sundt stress. – Jeg er helt pumpet, så sliten. 

Jeg klarere ikke å trene nå, klarere ikke å få ut 

stress ved trening, sier en. 

Man blir enig om at trening er så mangt. For noen 

kan det å ta en tur på butikken være nok, mer enn 

nok. 


Ønsker «Livslyst» til alle 

Kreftforeningens kurstilbud «Livslyst» har 

virkelig levd opp til navnet sitt for Guri Haug 

fra Skotterud. – Etter to år med en rekke 

operasjoner var jeg helt tom, jeg følte jeg 

hadde møtt veggen – livet var, for å si det 

pent – helt «ræva». 

– Jeg hadde nok stilt for store krev til meg selv om 

hva jeg skulle klare. Jeg prøvde å begynne å jobbe 

igjen, det gikk ikke. Jeg begynte å grine bare folk 

snakket til meg. 

Guri Haug har hatt brystkreft, og er siden juli 2007 

operert fire ganger, og vært gjennom stråling og 

cellegiftkur. Hun har fjernet begge brystene, og har 

nå begynt gjenoppbygging. – Det har vært veldig mye 

på to år, det har tatt på, mye mer enn jeg var klar over. 

– Jeg lette etter noe som kunne hjelpe meg videre, 

og på nettet fant jeg kreftforeningens kurs «Livslyst». 

Jeg ante jo ikke hva det innebar, mente det var forsøket 

verdt, selv om det ville bli mye kjøring til 

Hamar. Mannen min, eller en god nabo og støttespiller 

var med hver gang, det var jeg svært glad for. 

Sorterte tankene 

– For meg var kurset akkurat hva jeg trengte – jeg 

fikk hjelp til å sortere tankene, eller putte dem i 

bekymringsskuffer. Der kunne de ligge til overskuddet 

var større, og det var mindre vanskelig å ta opp 

de vonde følelsene. Det var også fint å treffe andre 

som hadde opplevd mye av det samme som jeg. 

– Jeg skulle ønske, sier hun, at jeg hadde lært mye 

av dette mens jeg var syk. Da hadde jeg hatt enda 

større nytte av det. Da jeg var ferdig på Radiumhospitalet 

fikk jeg høre: Nå er du frisk, ha det bra! Jeg 

var ikke forberedt på det som kom etterpå. Det var 

på en måte trygt å være på sykehus, og å gå til kontroller. 

Dette sikkerhetsnettet var plutselig borte, jeg 

var helt alene. Det var riktignok et telefonnummer 

jeg kunne ringe til, men det var ikke det samme. 

Trodde; Nå skal jeg dø! 

– Jeg tror de fleste tenkte som jeg da jeg fikk beskjed 

om at jeg hadde kreft; Nå skal jeg dø! Når det ble 

pratet om ting hjemme tenkte jeg; Hvorfor snakker 

dere med meg om dette, jeg skal jo dø, dette skal 

ikke jeg være med på. 

– Dette snudde da behandlingen begynte. Da var 

jeg fast bestemt på at «dette skal jeg klare». Dette 

hadde de fleste jeg møtte opplevd. 

– I dag er jeg frisk av kreften, men klarer ikke å 

jobbe slik jeg ønsker og slik jeg gjorde før. Kurset 

har hjulpet meg videre. De sa da jeg begynte at jeg 

skulle lære meg å akseptere situasjonen min slik den 

er. Gjennom kurset, og boken med samme navn, har 

jeg kommet langt med det. Jeg har begynt å trene 

igjen, men regner ikke med å klare fullt så mye som 

før, men jeg vil klare mer enn i dag, kanskje 

50–60–70 prosent. Det er et mål. 

– Hadde jeg lært om dette da jeg var syk ville jeg 

sluppet nedturene. Kroppen sa ikke fra at jeg var sliten 

før det var for sent. Jeg ville jo så veldig gjerne. 

En knagg å henge tankene på 

– Kurset har gitt meg en knagg å henge tankene på. 

Det har lært meg å føle på det som er der og da, og 

ikke utsette det. Jeg har også lært å bruke bekymringsskuffene. 

Når de vonde tankene kommer, særlig 

om kvelden, kan jeg legge de i skuffen, og ta de 

fram når det passer bedre. For meg fungerer dette 

veldig bra. 

– Det har også vært viktig å lære stressmestring, å 

gi seg tid til å føle det som omgir en. Jeg har aldri følt 

så mye når jeg vasker hendene som etter at jeg gikk 

dette kurset. Når jeg vasker hendene tenker jeg på 

hva jeg gjør, kjenner på såpen, på lukten, på vannet. 

– Hva betyr det? 

– At du føler på det som er der og da, og ikke 

utsetter det. 

– Men det dreide seg om enda mer enn bekymringsskuffet 

og stressmestring? 

– Det det dreier seg om er å sette fokus på livet. Å 

vite at du er der og da – at du ikke skal ha bekymring 

for det som kommer – for du lever NÅ! Jeg tror 

jeg kan si at jeg har nytte av det jeg lærte nesten daglig 

– jeg er sterkere og stoler på meg selv. Nå klarer 

jeg å bruke bekymringsskuffene, og legge plagene 

ned i dem. 

Økt livslyst: Jeg er et levende eksempel 

på at «Livslyst» er viktig, sier Guri Haug, 

som her har snudd ryggen til sykehuset i 

Kongsvinger – nå er jeg frisk, sier hun. 

Dårlig utsikt 

Da brystkreftopererte Guri Haug gikk 

nyoperert på SI Hamar, og lurte på om 

hun skulle dø – så hadde hun utsikt rett 

ned på kirkegården. På grunn av infeksjon 

lå hun der i en måned etter operasjonen 

på Radiumhospitalet. – Det å se 

rett ned på kirkegården gjorde det som 

var vondt og vanskelig enda verre. Så 

mitt ønske og råd er; Ikke la vinduer på 

et sykehus vente mot en kirkegård! 



Demenskonferanse Innlandet 2010: 

MR blir vanlig ved 

mistanke om alzheimer 

Klart råd: – Et sunt og aktivt liv forskyver aldringsprosessen, 

sier professor Knut Engedal (t.h.), her sammen med lederen av 

Alderspsykiatrisk forskningssenter i Sykehuset Innlandet, Birger 

Lillesveen. 

Engedal karakteriserte skadene som oppstår i hjernen 

ved alzheimer som et dominospill, som virker 

ulikt for alle pasienter. Utfallet begynner gjerne i om - 

rådet ved hippocampus, så avhenger det av hvordan 

«brikkene faller», hvilke deler av hjernen som skades 

først. Det er funksjonene i lillehjernen, som ligger 

lengst unna hippocampus, som rammes sist. 

Hippocampus 

befinner seg i tinninglappen i storehjernen 

og har funksjoner knyttet til hu - 

kom melse og romlig orientering. Navnet 

kommer fra latin og betyr sjøhest, 

og henspeiler på formen på hippocampus. 

Når hippocampus skades, ødelegges 

eller skades korttidsminnet. 

240 på konferansen 

Det var et bredt program og stor inte r- 

esse for Demenskonferansen Innlandet 

2010 på Olrud i Furnes i januar. 

240, nesten bare kvinner, fra de fleste 

kommunene i Hedmark og halvparten 

av opplandskommunene var samlet i to 

dager for å bli oppdatert. Første dag var 

«overskriften»: «Hva vet vi?», og andre 

dag: «Erfaring og pågående prosjekter». 

Plassen tillater dessverre ikke at vi 

kommer inn på prosjektene i denne om - 

gang. Det foregår mye spennende, som 

vi håper å komme tilbake til etter hvert. 

Konferansen ble arrangert i fellesskap av 

Alderspsykiatrisk forskningssenter i SI og 

fylkesmennene i Oppland og Hedmark. 

– Innen fem år vil MR-undersøkelse bli vanlig 

for alle ved mistanke om alzheimer. Ved å 

undersøke størrelsen på hukommelsessentret 

hippocampus kan en få en god indikasjon 

på om pasienten har utviklet alzheimer, sier 

professor Knut Engedal. I Sverige er dette 

allerede vanlig. 

Endringer i størrelsen på hippocampus, som har viktige 

hukommelsesfunksjoner, er typiske for pasienter 

som har utviklet alzheimer. – Alzheimer er ikke èn 

sykdom, trolig er det slik at en rekke ulike hjernesykdommer 

fører til alzheimer, sa Engedal på den 

store demenskonferansen i januar. Fort satt er det 

betydelig mangel på kunnskap om en syk dom som 

rammer mange, og som enda flere frykter. 

Luktetest 

Den oppstår gjerne i et lite område nær hippocampus, 

der luktesansen ligger. Derfor kan en enkel 

lukte test gi indikasjon på om en pasient har alzheimer. 

– En som ikke er forkjølet, ikke røyker og som 

ikke kjenner kaffelukt eller annen sterk lukt, har trolig 

alzheimer, sa han. 

Snikende sykdom 

Det finnes foreløpig ingen kur mot alzheimer. Men 

det er legemidler som kan utsette forverring. Livsstil 

kan også være viktig. Alzheimer utvikler seg gjerne i 

20 år før den slår ut. Ingen vet hva som utløser sykdommen. 

Det er mange teorier. Man vet etter hvert 

en del om risikofaktorer, og om hva som kan ha 

beskyttende effekt. 

Og det er en rekke «merkverdigheter» en ikke har 

svar på; som at personer med Downs syndrom som 

dør etter at de er 45 år rent patologisk har alzheimer 

– men de har ikke mistet hukommelsen. 

Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes og fedme 

rangerte Engedal som «mulige risikofaktorer». 

Lev sunt! 

Aldring er den største risikofaktoren. Den biologiske 

alderen er viktig, derfor har spreke 80-åringer langt 

mindre fare for å få alzheimer enn skrøpelige. Det er 

viktig å holde seg fysisk og psykisk aktiv, og gjøre 

det en selv opplever som morsomt. Engedal regnet 

opp flere beskyttende faktorene: Høy utdanning, 

fysisk aktivitet, mental aktivitet og riktig ernæring. 

Den mentale aktiviteten er trolig det viktigste av 

dette. Sosial aktivitet har derimot ingen effekt, mente 

han. 

– Fiskespisere har bedre hukommelse, sa han og 

ga råd: Spis tre fiskemiddager i uken. Han så også 

positive effekter i en kopp grønn te, en rute mørk 

sjokolade og en–to glass rødvin om dagen. 

Det ser ut til at eldre som driver med hard fysisk 

aktivitet klarer seg bedre på mange områder, og de 

har mindre depresjoner. Derfor ønsker Engedal å 

starte et prosjekt med knallhard fysisk aktivitet i 

sykehjem for å få bedre dokumentasjon på dette. 



Minirockers: Denne ivrige gjengen fra Sagatun 

barnehage i Hamar tok de 240 deltakerne på 

demenskonferansen med storm. 

Knapt 7.000 har demens 

i Oppland og Hedmark 

– Det foregår mye bra på demensområdet i Innlandet, det gjøres mye godt arbeid i kommunene 

og drives mye spennende forskning – men det er også betydelige, uløste utfordringer. Den store 

innlandskonferansen om demens fikk vist fram både sol- og skyggesidene. 

Dårlige utsikter 

Professor Knut Engdal framhever 

høyere utdanning som en av faktorene 

som beskytter mot demens. 

Behovene er store, og økende. Det drives mye spennende 

og god forskning og utprøving. Lederen av 

Alderspsykiatrisk forskningsenhet i divisjon Psykisk 

helsevern Birger Lillesveen framhever det samarbeids- 

og samhandlingsprosjektet som nå er i gang i 

kommunene i Gudbrandsdalen. Målsettingen er 

blant annet å bedre undersøkelser og behandling, og 

styrke kompetansen. 

– Hvis dette gir det det lover kan det bli modell for 

samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten på 

dette området, mente han. 

Dobling om 30 år 

Anslag tyder på at det nå er omkring 6.800 i Hedmark 

og Oppland som har en demenslidelse, om 20 

år vil det være over 9.000. Antallet som er berørt er 

langt større. Lillesveen mener det minst bør ganges 

med fire. 

– Om 30 år er det dobbelt så mange med demens. 

Skal vi da ha dobbelt så mange sykehjemsplasser, 

som vi har for få av i dag, og får vi dobbelt så mange 

pleiere, som vi også har for lite av i dag? spurte han. 

Altfor lite er tilrettelagt 

Forskning viser at 80 prosent av alle som bor på 

sykehjem har demens, mens bare halvparten har en 

demensdiagnose. Bare 21 prosent av plassene er tilrettelagt 

for demente. På en eller annen merkelig 

måte godtar samfunnet dette. Ville vi ha godtatt en 

lignende situasjon for for eksempel kirurgiske senger? 

spurte han. 

Den relative andelen av hjemmeboende med de - 

mens er stigende, men også her er det stor mangel 

på tilrettelegging. Derfor vil utviklingen av kommunale 

tilbud bli svært viktig. Lillesveen framhevet her 

det som gjøres i Vang distrikt i Hamar, med funksjonsdeling 

og arbeidslag. 

– Hva er et godt tilbud? spurte han, og svarte: Det 

er tilrettelagte tilbud i hele kjeden, fra A til Å. Dette 

er viktig både for ansatte og pasienter. Det gir lavere 

sykefravær og økt trivsel for alle parter. 

– For å møte de store utfordringene er det viktig at 

alle kommuner lager egne demensplaner, mente 

han. Lillesveen understreket også sterkt betydningen 

av et aktivt pårørendearbeid. 

Det er dårlig nytt for Innlandet – Statistisk 

Sentralbyrås utdanningsstatistikker 

viser at Hedmark og Oppland er de to 

fylkene som har det aller dårligste ut - 

danningsnivået i landet. I 2008 hadde 

20 prosent av hedmarkingene utdanning 

utover videregående skole, og 

opp lendingene fulgte på plassen etter 

med 20,2 prosent. Landsgjennomsnittet 

lå på 26,7 prosent, med Oslo på topp 

med 43 prosent. 

Hedmark har også relativt få med 

videregående skole, her kommer Oppland 

noe bedre ut. Finnmark er det fylket 

der størst andel av befolkningen 

bare har grunnskole (38,8 prosent), 

med Hedmark på plassen etter med 

36,9 prosent. Oppland er nummer seks 

fra bunnen, med 33,6 prosent. 



Mikrososialantropologisk undersøkelse i SI viser: 

Jo høyere lønn – jo mer rot 

Jo lengre utdanning – jo mer rot 

Jo høyere status – jo mer rot 

Bommet: Det er ikke alle som treffer 

oppsamlingskurven når de skal levere 

brukt tøy. Dette bildet er fra Lillehammer. 

Er det virkelig slik at evnen (og viljen?) til å 

holde det i orden rundt seg er omvendt proporsjonal 

med lengden på utdanning, sosial 

status og lønnsnivå? Det mener avdelingssjef 

Dag Søgaard i avdeling Medisinsk teknikk og 

behandlingshjelpemidler å ha grunnlag for å 

hevde. 

Han begrunner det med, og påberoper seg, observasjoner 

gjennom flere tiår. På bakgrunn av det han 

beskriver som en 30-årig empirisk mikrososialantropologisk 

studie har han kommet fram til denne konklusjonen. 

Nå kan han riktignok ikke legge fram en 

vitenskaplig studie – men vi erfarer at hypotesen vin - 

ner allmenn gjenklang og støtte i innvidde miljøer. 

– Det er egentlig bare å ta seg en tur på et møterom, 

og sjekke med møtekalenderen hvem som har 

vært der. Det slår nesten ikke feil, sier han; Etter 

legemøter og møter der andre med høy lønn, lang 

utdannelse og høy sosial status har deltatt flyter det 

av søppel og rot, gjenglemte dokumenter, kaffekopper, 

matrester og atskillig annet. 

– Jo lenger ned i sykehushirarkiet du kommer, jo 

ryddigere er rommene, hevder Søgaard. Hans observasjoner 

rammer på ingen måte bare leger, det er en 

rekke andre faggrupper som i større eller mindre 

grad faller inn under Søgaards definisjon. Sykepleierne, 

den gruppen han selv har utspring i, har også 

«sine svin på skogen». 

Avviker 

Selv beskriver han seg som en avviker – han ikke 

bare rydder møterommene der han deltar – han tørker 

til og med av bordene. 

Selv om de som «rammes» av Søgaards uvitenskaplige 

undersøkelse faktisk bare er vanlige mennesker 

kan det se ut som det henger igjen en del nykker fra 

den tiden de var noe nær halvguder og satt godt 

plassert på pidestaller, noen sogar i elefenbenstårn. 

Det er slutt på at de har egen kantine, slik vår styreleder 

Bente H. Mejdell reagerte på med undring da 

hun som ung jente besøkte sitt «sysjenbån på Gjøvik», 

som var sykepleier på sykehuset. Men på grunnlag 

av Søgaards – og andres – erfaringer synes det å 

henge igjen ett og annet fra en tid da det var større 

forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. 

Kvinnene tar etter 

– Jeg er åpen for at det kan være mange feilkilder i 

mitt materiale, sier han. – Jeg har sett flere kontorer 

på høyt sykehushirarkistisk nivå som nesten er sterilt 

ryddige, men det er unntakene. 

Hovedtyngden av de observasjonene som ligger til 

grunn for min empiri er gjort i en tid med betydelig 

maskulin overrepresentasjon i de sjiktene som skilte 

seg negativt ut. Hvor vidt det har skjedd større eller 

mindre endringer i og med at vi har fått langt flere 

kvinner med lang utdannelse, høyt lønnsnivå og 

ditto sosial status er jeg usikker på. 

Rydder gjerne: Dag Søgaard (som ønsker å være anonym) går 

aldri fra et møte uten både å rydde og tørke av møtebordet. 


Trenger ryddehjelp: Kommentar overflødig. 

(Foto: Hygienesykepleier Sykehuset Innlandet) 

– Men hva er inntrykket ditt? 

– Det er nok at kvinner adapterer den kulturen de 

går inn i. 

– Hvordan viser dette seg i praksis? 

– I og med at dette er et empiri bygger det på 

observasjoner. 

Ryddigheten på kontorene, i hyller og ikke minst 

på skrivebord er et kapittel for seg. Det går mange 

historier i sykehuset om hva som er funnet igjen på 

kontorene. Gjenglemte journaler er en ting, det skal 

også ha dukket opp sykkelhjul, ja til og med hele 

sykler under dokumentrydding. Vi er usikre på om 

det er faktum, eller vandrehistorier – «dikt og forbannet 

løgn». 

Dårlig treffsikkerhet 

– Det jeg sikter til kan også observeres i evnen til å 

treffe en skittentøykurv med klærne du skifter i en 

garderobe, sier han. – Det er mitt bestemt inntrykk 

er at det er klar sammenheng mellom denne treffsikkerhet 

og de forholdene jeg har nevnt; Jo lavere 

sosial status, lønn og utdanningslengde – jo større er 

treffsikkerheten. Min empiri er hovedsakelig fra den 

tiden jeg hadde et nærmere forhold til sykehus og 

besøkte de aktuelle rommene langt oftere enn i dag. 

Vi skylder å gjøre oppmerksom på at han blant 

mye annet også har vært driftsdirektør ved tvilling - 

sykehuset Elverum/Hamar fra tusenårsskiftet og til 

Sykehuset Innlandet ble etablert. 

– Erfaringene fra den perioden bekrefter mine 

påstander, sier han. 

Renholdere ryddet 

– Glemmer denne gruppen også igjen mer i klærne 

enn andre? 

– Det vet jeg faktisk ikke. Tidligere var jo ikke dette 

så farlig, for de som hadde høy rang slapp å legge 

trøyer i skittentøykurvene. De tråkket ut av arbeidstøyet 

på kontoret, og så kom det andre og ryddet 

opp, og eventuelt plukket ut det som måtte være 

gjenglemt i lommene. Jeg husker godt bråket som 

oppsto da det skulle bli slutt på at renholdere ryddet 

kontorene for det som lå igjen der. Det var vel rundt 

årtusenskiftet at denne ordningen ble opphevet. 

– Siste årtusenskifte? Opplevde du noen sabotasjeaksjoner 

mot dette? 

– Om jeg gjorde? Det ville ikke forbause meg om 

det fortsatt blir sabotert. Disse holdningene har jo 

overføringsverdi også til andre områder i sykehuset, 

sier Søgaard. – I mange år etter at det ble generelt 

røyke forbud innendørs sev det røyk ut fra flere kontorer. 

For alt jeg vet kan det forekomme fortsatt. 

Ikke bare Elverum–Hamar-fenomen 

For balansens skyld tok vi en rask uvitenskaplig studietur 

til Lillehammer, og fikk bekreftet at mange av 

Søgaards iakttakelser også har gyldighet i nordenden 

av Mjøsa. Riktignok hadde renholderne rukket å 

rydde de fleste garderobene, møterommene og legekontorer 

da vi kom, men de fortalte om hvordan det 

hadde sett ut – og formidlet bilder som hygiene syke - 

pleieren har tatt. Jo, det kan se ut som vi her står overfor 

en felles sykehuskultur. Bildene skulle tale for seg. 

Skittentøy: Ikke akkurat et eksempel til 

etterfølgelse. (Foto: Hygienesykepleier 

Sykehuset Innlandet). 

Definisjoner 

Sosialantrolologi: Beskrive, forklare 

og forstå verdigrunnlag, samhandling 

og symbolmiljø, eller å sammenligne 

studier av sosiale prosesser. 

Empiri: Erfaring 



Det har vært en aktiv vinter for miljøene som arbeider med kunnskapsbasert praksis og nye, kunnskapsbaserte 

fagprosedyrer i Sykehuset Innlandet. Arbeidet involverer svært mange av sykehusets ansatte, og nye verktøy på 

internett har vært en drivkraft i koordineringen av de faglig krevende oppgavene. 

Nye nettverktøy for fagfolk 

Av Geir Kristian Lund 

Arbeidet med kunnskapsbasert praksis i SI er for 

tiden preget av to tendenser: For det første den enorme 

økningen i internettbaserte kunnskapskilder og 

tjenester, som gjør det langt enklere å finne, men 

også mer krevende å formidle, den best mulig kvalitetssikrede 

informasjonen for fagfolk. For det andre 

utviklingen av egne tjenester og verktøy for å koordinere, 

tilrettelegge og formidle kunnskapen. 

Ikke lenger villniss 

31 av 40 fagråd og faggrupper lager nå kunnskapsbaserte 

fagprosedyrer med en innsats det står res - 

pekt av. – Kunnskap på internett er ikke lenger et 

villniss, med Kunnskapsegget og ved bibliotek - 

tjenestens hjelp kan vi i SI bestemme «slik gjør vi det 

hos oss», basert på den aller beste kunnskapen, sier 

Øystein Eiring, ansvarlig for satsningen på kunnskapsbasert 

praksis i Sykehuset Innlandet. 

Fra WWW mot WWC 

Internett har utviklet seg voldsomt de siste par årene. 

Eller – mer presist – tjenestene som gir oss tilgang til 

og hjelper oss å velge det vi trenger, behandle og 

dele informasjon, har utviklet seg i en rivende fart. 

Internett er i dag definert som en «Sky» – en samling 

ressurser og tjenester som i stadig større grad tilpasses 

den enkelte bruker. Fra «www – world wide web» 

– går vi nå raskt mot wwc – «world wide computer». 

Ikke et øre for teknologien 

Blant de nettbaserte tjenestene som har hjulpet oss, 

er Google Sites og Google Dokumenter – som er 

verktøy for å lage og dele internettsider, dokumenter, 

kalendere med mer. Ved å bruke disse enkle, 

pålitelige og fritt tilgjengelige verktøyene, har vi kunnet 

bygge opp tjenester som Helsehåndboka og Fag - 

ressursportalen, uten å betale et øre for tekno logien, 

sier Øystein Eiring. Bibliotektjenesten bruker Google 

dokumenter til å samle og formidle litteratursøk. 

Her finner du SIs egne internettressurser 

■ Kunnskapsegget: www.kunnskapsegget.no 

■ Helsehåndboka: www.helsehandboka.no 

■ Fagressursportalen: 

http://sites.google.com/site/fagressursportalen/ 

SI i nært samarbeid med Google 

Sammen med Helsebiblioteket har SI hatt møter med ledelsen i Google Translate, som har vist stor interesse for den kompetansen 

som finnes i norske helsefaglige miljøer. Samarbeidet har vært viktig for å få frem et enda mer næringsrikt egg. 


Høsten 2009 ble Kunnskapsegget lansert – et fellessøk 

inn mot en rekke av de internasjonalt beste, 

kunnskapsbaserte databasene for helsepersonell. 

Arbeidet med Kunnskapsegget har vært preget av at 

det er blitt til i et knøttlite utviklingsmiljø internt i 

sykehuset, utfordringene er blitt løst underveis, og 

det er langt fra noe fiks ferdig produkt som er blitt 

presentert for allmennheten. 

I siste versjon er imidlertid flere av barnesykdommene 

kurert, vaksiner mot en del av de resterende 

er satt, og takket være god assistanse fra IKT-ledelse 

og Sykehuspartner, skal det ikke lenger hefte feil ved 

søkene som blir gjort via Kunnskapsegget. Brukere 

som har opplevd vanskeligheter oppfordres til igjen 

å gå inn på Kunnskapsegget – nå i ny og bedre versjon, 

og med enda bedre kunnskapsressurser enn 

tidligere. 

Viktig samarbeid 

Samarbeidet Sykehuset Innlandet har opprettet med 

Google har vært viktig for å få frem et enda mer 

næringsrikt egg. SI har sammen med Helsebiblioteket 

hatt møter med ledelsen i Google Translate, som 

har vist stor interesse for den kompetansen som finnes 

i norske helsefaglige miljøer. Samarbeidet har 

hittil resultert i et pågående arbeid for å sikre den 

norskspråklige helsefaglige biten av oversettelses - 

tjenesten, spesielt med tanke på automatisk over - 

settelse ved søk i Kunnskapsegget. 

Automatisk oversetting i løpet av 2010 

Idag gir Egget mest presise søk, dersom en søker på 

engelske termer. I løpet av 2010 vil det bli mulig å 

søke med norske ord, som så oversettes automatisk 

i Kunnskapsegget. 


Fra Personal til HR 

At Personalavdelingen blir forkortet til HR, 

er et velkjent fenomen fra mange organisasjoner 

de siste årene. I tråd med trenden 

har også Sykehuset Innlandet nå fått sin 

HR-avdeling, og for første gang en egen 

HR-strategi. Men hva betyr navneendringen 

for deg som er ansatt i sykehuset? 

HR-strategi: – Vi håper at flest mulig 

kommer med innspill til utkastet til 

HR-strategi for Sykehuset Innlandet, 

sier HR-direktør Gaute Storås. 

HR er kort fortalt en forkortelse av den engelske termen 

«Human Resources». Innenfor fagfeltet brukes 

forkortelsen ofte for å tydeliggjøre fokuset på 

sammenhengen mellom menneskelige ressurser og 

organisasjonens målsetninger. 

– Overgangen fra Personal til HR beskriver en 

dreining fra en forvaltningsorientert personalfunksjon 

til en mer utviklingsorientert og helhetlig tilnærming 

til fagområdet, sier Gaute Storås, som nylig 

gikk fra å være personal- og organisasjonsdirektør til 

å bli HR-direktør i SI. 

HR-strategi 

Parallelt med navneskiftet, er det utarbeidet en skisse 

til en HR-strategi for SI. Førsteutkastet ble sendt ut på 

en innspillsrunde 18. januar, og både utkastet til strategi 

og en svar-poll ble samtidig lagt ut på intranett. 

– Vi har ønsket at flest mulig skal komme med innspill, 

for å kunne lage en HR-strategi som tillitsvalgte, 

medarbeidere og ledere kjenner seg igjen i og 

føler eierskap til, sier Storås. 

Strategien har seks fokusområder, deriblant «God 

ledelse» og «Kompetente og motiverte medarbeid - 

ere», på vei mot målene, som er fornøyde pasienter, 

tilfredse ansatte og til syvende og sist kvalitet i møtet 

mellom pasient og ansatt. 

Viktig dreining 

– Overgangen fra personal til HR, og utarbeidelsen 

av en HR-strategi viser en dreining fra en separat 

fagfunksjon til en funksjon som er mer integrert i 

kjerne virksomheten. Realiseringen av strategien og 

fokuset på menneskelige ressurser skal bidra til å 

gjøre hverdagen lettere for ledere og øvrige ansatte, 

og frigjøre tid til være tilstede for medarbeidere og 

pasienter, sier Storås. 

Mer om HR, og førsteutkastet til strategien finner 

du i pdf-format under «HR» i toppmenyen på intranett. 


Medaljer for lang og tro tjeneste i SI 

Norges Vels medalje til Torbjørg Karlsen 

Torbjørg Karlsen trodde SI «var ferdig med henne» da 

hun i fjor ble takket av etter 48 år på Sanderud sykehus, 

hvorav drøyt 30 som oldfrue. 

Hun var glad da hun ble invitert til et førjulsarran - 

gement i avdelingen, og svært overrasket og enda 

gladere da avdelingssjef Ellen Nylund reiste seg og 

begynte å fortelle om rammene for tildeling av Norges 

Vels medalje for lang og tro tjeneste. Da skjønte 

hun hva som var i ferd med å skje. – Dette var både 

uventet og veldig hyggelig, sa hun. 

Nylund skildret en pliktoppfyllen de og dyktig medarbeider 

og arbeids leder da hun overrakte medalje, 

diplom og en vakker blomsterbukett. 

Torbjørg Karlsen begynte som vaskeripike på vaskeriet 

på Sanderud i 22. desember 1960. I 17 år var 

hun i ulike funksjoner ved sentralvaskeriet. I 1975 

ble hun oldfrueassistent ved Sanderud sykehus, ble 

ansatt som oldfrue 1. august 1978, og hadde vel 30 

år i den stillingen da hun sluttet i fjor. 

Anna Karine Engåvoll fikk Kongens sølv 

Anna Karine Engåvoll er tildelt Kongens fortjenestemedalje 

i sølv. Hun har jobbet ved SI Tynset i 41 år. 

Hun var den første og eneste fysiokjemikeren da 

hun ble ansatt i 1968, og var derfor med på å legge 

grunnlaget for den laboratorievirksomhet som i dag 

eksiterer ved sykehuset, der det nå er 7,5 stillinger. 

Overrekkelsen ble foretatt av Tynsets ordfører Ber - 

svend Salbu. Anna Karine fikk høre mange godord 

under overrekkelsen: Hun har lagt ned en betydelig 

innsats i sitt virke ved sykehuset, og har utvist en 

unik lojalitet og trofasthet over for sin arbeidsgiver. 

Det ble også framhevet at hun har hatt særdeles lite 

fravær fra jobben. 

Utover jobben på sykehuset har hun ofret mye av 

sin tid og sine ressurser til hjelpetrengende innvand - 

rere i lokalmiljøet. Hun har også bidratt internasjonalt 

i humanitært hjelpearbeid. 


Vel fortjent: Avdelingssjef Ellen Nylund 

fester medaljen på en glad og overrasket 

Torbjørg Karlsen. 

Kongens sølv: Anna Karine Engåvoll 

mottar sin velfortjente medalje fra Tynsets 

ordfører, Bersvend Salbu. 


Ministerbesøk: Bjarne Håkon Hanssen klippet snoren som markerte åpningen av 

røntgensatellitten i Trysil. 

Pasienthotell 1: Bare smil og glede da pasienthotellet på Lillehammer ble åpnet. 

Mye snorklipping i fjor 

• Divisjon prehospitale tjenester åpnet tilbygg til 

ambu lansestasjonen på Gjøvik i juni og nytt senter 

for pasientreiser i Moelv i november. 

• Divisjon Medisinsk service åpnet røntgensatellitt i 

Trysil i august, og markerte i oktober at det brystdiagnostiske 

sentret på Hamar var fulldigitalisert, 

rundt årsskiftet fulgte BDS på Lillehammer etter. 

• Divisjon Psykisk helsevern åpnet ny DPS på 

Kongs vinger 

• Med en drøy måneds mellomrom ble det åpnet 

nye pasienthotell på Lillehammer og Gjøvik 

• Like før jul markerte divisjon Tynset at også de nå 

har tatt i bruk MR. 

• Og det nye året starter som det gamle sluttet – først 

er det re-åpning av akuttposten ved DPS Gjøvik, så 

åpnes det nye akuttbygget på Sanderud. Senere 

kan vi blant annet se fram til åpningen av den nye 

DPS døgnenheten på Gjøvik. 

Kongsvinger DPS: Alle gledet seg da det 

nye DPS’et ble åpnet. Her ser vi fra venstre 

divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard, 

avdelingssjef Ragnhild Thoner og styre - 

leder Bente H. Mejdell. 


2009 ble året med de mange snorklippingene 

i SI. Fra juni og ut året gikk det nærmest 

slag i slag. Det var et bredt spekter av nye 

tilbud som en på denne måten markerte 

åpningen av. Slik gir de også et inntrykk av 

den store bredden i Sykehuset Innlandets 

virksomhet. 

God øvelse 

Administrerende direktør Morten Lang-Ree fikk god 

øvelse i snorklipping, men var langt fra alene om å 

klippe – det gjorde også styreleder Bente H. Mejdell 

(DPS Kongsvinger), Tynset-ordfører Bersvend Salbu 

(MR på Tynset), varaordfører i Ringsaker, Ole Johan 

Hjelmstad, (Sentere for pasientreiser) og daværende 

helse- og omsorgsminister, Bjarne Håkon Hanssen, 

(røntgensatellitten i Trysil). 

Det var røde bånd, rosa bånd, grønt bånd og blått 

bånd – og flere kvadratmeter bløtkaker med marsi - 

panlokk. 

Men la oss ta det i rekkefølge: 


Fulldigitalt: Administrerende direktør Morten Lang-Ree klippet også snora da BDS Hamar tok i bruk 

fulldigitalt utstyr. 

MR på Tynset: Kommunestyret overvar åpningen av MR-maskinen, og 

ordfører Bersvend Salbu fikk æren av å klippe den røde snora. 

25. juni: Året var nesten halvgått da AD Morten 

Lang-Ree åpnet tilbygget ved ambulansestasjonen på 

Gjøvik. 10 millioner kroner var investert for å få en 

god løsning på diverse arbeidsmiljøforhold. 

12. august: Daværende helse- og omsorgsminister 

Bjarne Håkon Hanssen åpnet røntgensatellitt i Trysil, 

som radiologisk avdeling ved SI Elverum har driftsansvar 

og faglig ansvar for. 

9. september: 9/9-09 klokken 09:09 åpnet pasient - 

hotellet ved SI Lillehammer, som har tilhold både i 

åttende og niende etasje. Hotellet, som disponerer 

20 rom, er både ordinært pasienthotell og barsel - 

hotell. 

6. oktober var det åpning av fulldigitalt brystdiagnostisk 

senter (BDS) ved SI Hamar. Det er investert 22 

millioner kroner i fire mye digitale screeningmaskiner 

ved BDS-sentrene på Hamar og Lillehammer. 

16. oktober ble det nye pasienthotellet ved SI Gjøvik 

åpnet. Hotellet som har 18 senger ble satt i stand på 

rekordtid. Det drives av kirurgen 3A, og har en noe 

enklere standard enn de øvrige pasienthotellene i SI. 

13. november ble Senter for pasientreiser åpnet i 

Moelv. Det er to-delt med Avdeling for Pasientreiser 

Helse Sør-Øst som behandler pasienters reiseregnin - 

ger fra hele Helse Sør-Øst, og Avdeling Pasientreiser 

Innlandet som formidler pasientreiser som ikke kan 

skje med offentlig transport. 

Kake 1: Denne kaken ble fortært under 

åpningen av ambulansestasjonen på Gjøvik. 

Kake 2: Det ble satt Sykehuset Innlandetrekord 

i bløtkake da Senter for pasient - 

reiser ble åpnet i Moelv. 

Pasienthotell 2: Bare smil da pasient - 

hotellet på Gjøvik ble åpnet. 

17. november var det så åpning av det flotte nybygget 

til DPS Kongsvinger, dermed fikk DPS Kongs - 

vinger samlet sin virksomhet under ett tak. Bygget, 

som har vært sterkt ønsket lenge, kostet 92 millioner 

kroner. 

17. desember: Rett før jul var det så offisiell åpning 

av MR-maskinen på Tynset. Radiologisk avdeling 

ved SI Gjøvik har det medisinske ansvaret, og tolker 

og beskriver undersøkelsene. 


Ut av klemma: Dette er en situasjon fra 

et tidligere kurs, der Trond Pedersen lærer 

ansatte knep for å komme ut av en voldssituasjon. 

Store mørketall 

for vold og trusler 

Selv om antall meldinger om vold og trusler mot ansatte i SI ble mer enn fordoblet i fjor i forhold til året før, er det 

trolig fortsatt mange situasjoner som ikke meldes til avvikssystemet. Før det elektroniske TQM-systemet ble etablert i 2006 

var det årlig over 400 slike meldinger i SI. I fjor var det 147, og i 2008 bare 68. 


Dette tror verken foretakshovedverneombud Sigrid 

Rui, hovedverneombud for psykisk helsevern Eirik 

Guntvedt eller avdelingssjef for Helse, Miljø og Sikkerhet, 

Bjørn Egil Skar, gjenspeiler den virkelige 

situa sjonen i SI. 

To avdelinger skiller seg ut 

Meldingene fra 2009 viser at en vesentlig del av meldingene 

kommer fra to avdelinger i divisjon Psykisk 

helsevern. Fra akutt- og korttidsavdelingen ble det 

meldt inn 59 hendelser, 32 av disse kom fra post A2 

på Sanderud. Fra Psykose- og rehabiliteringsavdelingen 

kom det 48 meldinger, hvorav hele 36 fra post 

3C på Reinsvoll. 

– Det hadde vært interessant å sett nærmere på 

hvorfor disse to postene har så vidt mange meldinger, 

og andre sammenlignbare poster nesten ikke har 

noen, sier Sigrid Rui. Er det disse som har beste meldekultur, 

blir hendelser andre steder meldt inn som 

annet enn trusler og vold, eller er det andre forhold 

som spiller inn? spør hun. 

– De fleste meldingene dreier seg om trusler, det 

kan være alvorlig nok. Det er viktig at også slike 

hendelser meldes, sier Rui. En av voldsepisodene i 

fjor førte til sykmelding av en ansatt. Han ble skadet 

da en pasient som var med på tur dyttet ham utfor 

en skrent. 

Alderspsykiatri og rus 

Det er ikke tilfeldig at de fleste meldingene om vold 

og trusler om vold kommer fra akutt- og ressurs - 

poster innen psykisk helsevern. Men også ellers i 

divisjonen meldes det inn slike hendelser. De alderspsykiatriske 

postene meldte fem hendelser og fra 

avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet kom 

det seks meldinger. 

– At det var så få meldinger fra alderspsykiatrien 

kan umulig stemme, mener Guntvedt. – Bare til nå i 

januar (vi pratet med de tre 6. januar) har det 

kommet fire meldinger, nei, her må det være store 

mørketall, sier han. 

Ikke bare fra psykisk helsevern 

– I fjor kom det fem meldinger fra andre divisjoner 

enn psykisk helsevern, forteller Sigrid Rui; en fra 

indremedisin på Gjøvik, en fra hab/rehab, to fra 

mot takelsen på Kongsvinger og en fra akuttmottaket 

på Lillehammer. – Jeg hadde nesten ventet at det 

ville vært trusler eller voldsmeldinger fra prehospitale 

tjenester, men det var det ikke, sier hun. 


Meldekulturen må bli bedre 

Sigrid Rui, Bjørn Egil Skar og Eirik Guntvedt er enige om at det er nødvendig med økt fokus på meldesystemet, på 

meldekulturen og på hvordan meldingene behandles. Alle sitter med eksempler på treghet i behandlingen av meldinger. 

– Det er viktig at vold og trusler om vold dokumenteres 

i avvikssystemet. Vi må ha fokus på sikker heten 

for de ansatte, gjøre gode risikovurderinger, og ha 

meldesystemer som fungerer. 

– Den dagen du går til NAV for å melde yrkesskade 

er det viktig å ha dokumentasjon, og kunne legge 

fram oversikt over alle hendelsene over år, sier Skar. 

– Når det ikke kommer tilbakemelding på be handlingen, 

eller den kommer svært lenge etter meldingene, 

virker dette demotiverende. Det er viktig at de 

ansatte ser at meldingene tas på alvor, sier Sigrid Rui. 

Toppen av et gigantisk isfjell 

Spørsmål omkring vold og trusler var nylig tema i 

TV20, organet der foretakstillitsvalgte og foretaks - 

hovedverneombudet møter ledelsen i SI. Der hevdet 

Olav Neerland fra Fellesorganisasjonen at meldingene 

«bare et toppen av et gigantisk isfjell». Det er viktig 

at terskelen for å melde slike hendelser ikke blir 

for høy. 

– En medvirkende årsak til meldesituasjonen kan 

være at skademeldingsskjemaene for personskade er 

svært detaljerte og tungvinte i bruk, mener Rui. 

Ønsker grundig gjennomgang 

– Det er grunnlag for å ta situasjonen rundt skade-/ 

trusselmeldingene opp til bred diskusjon i foretakets 

hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU), og i arbeidsmiljøutvalget 

i divisjon Psykisk helsevern, mener Sigrid 

Rui. – Vi bør gå grundigere inn i denne problematikken, 

både for å finne tiltak for å øke meldehyppig 

heten og for å finne måter å bruke disse meldin - 

gene mer systematisk i forebyggingsarbeidet. Jeg tror 

også det er nødvendig for oss i HMS-avdelingen å 

bygge opp en sterkere kompetanse rundt dette. 

Trusler, mobbing, trakassering og vold er et eget fagområde. 

– Jeg tror det kan være en god ide å legge inn 

undervisning i terapeutisk konflikthåndtering (TKH) 

i det programmet alle nytilsatte i divisjon Psykisk 

helse vern går gjennom, sier Bjørn Egil Skar. For erfaring 

viser at det er de med minst erfaring som lettest 

utsettes for vold, gjennom TKH får de opplæring i 

hvordan de kan takle slike situasjoner. 

Enige: Eirik Guntvedt (t.v.), Sigrid Rui og 

Bjørn Egil Skar håper at de ansatte i SI ser 

at de selv er tjent med å rapportere voldsog 

trusselsituasjoner til TQM-systemet. 


Brenner for terapeutisk konflikthåndtering 

Psykiatrisk sykepleier Trond Pedersen ved 

post B8 på Sanderud (sikkerhets og ressurspost) 

kjenner voldsog trusselsituasjonen i 

divisjon Psykisk helsevern bedre enn de fleste. 

Han har i 10 år vært sterkt engasjert i terapeutisk 

konflikthåndtering (THK) – et system for takling og 

forebygging av voldssituasjoner – som han selv har 

vært sentral i å utvikle. Fram til for et drøyt år siden 

hadde han og en kollega 20 prosent stillinger som 

kursholdere i TKH. 

– Det er trist at de er blitt inndratt, for det er ikke 

tvil om at det er et betydelig behov for opplæring på 

dette feltet. Jeg får stadig henvendelser om kurs, og 

tilbakemeldinger fra ansatte som har deltatt på kurs 

om at det de lærte har hjulpet dem ut av vanskelige 

situasjoner. Derfor håper jeg at det igjen blir åpning 

for at sykehuset kan prioritere TKH-opplæringen. 

– For det er ikke tvil om at det er atskillige voldsog 

trusselsituasjoner ute i avdelingene, og at mange 

føler seg utrygge på jobb, en utrygghet de går med 

hele dagen, sier han. 90 prosent dreier seg om be - 

visstgjøring og forebygging, og å lære seg å håndtere 

situasjoner slik at vold ikke oppstår. 

– Mange slike hendelser meldes ikke, sier han. 

Selv fikk jeg hakeslipp da jeg nylig holdt kurs for 

assistentlegene, og det kom fram at ingen av dem 

kjente til sykehusets avvikssystem. Da er det ikke 

rart det er underrapportering, sier han. 

TKH: Det er ikke tvil om at det er et be - 

tydelig behov for opplæring i terapeutisk 

konflikthåndtering, sier Trond Pedersen, 

her fra et tidligere kurs. 



Den som sover synder ikke... 

...men kan snorke som en totakter – og den som snorker kan ha søvnapnè. Den største gruppen søvnavsnittet på Tynset 

behandler er pasienter med såkalt obstruktiv søvnapnèsyndrom (OSAS) – de har en rekke pustestopp om natten, og blir utslitt 

og trøtte om dagen. Det viktigste botemidler et en såkalt CPAP – en maske som sikrer jevn pust. 

Snorkebelte: I det forkledet som Karin 

Dalbakk viser fram er det sydd inn en 

rekke små ballen. Det festes slik at det blir 

svært vanskelig for ikke å si umulig å sove 

på ryggen. 


Utprøving: Her viser Karin Dalbakk og 

Ingunn Graneng (med maske) hvordan 

CPAP-masken fungerer. 

I fjor ble det foretatt omkring 150 søvnutredninger 

ved søvnavsnittet på Tynset, de fleste av disse fikk 

deretter tilpasset en CPAP-maske (Continius Positive 

Airway Pressure). 

Søvnavsnittet på Tynset ble etablert i faste former 

i 2000, men det var tilbud også før det. Den svenske 

søvnspesialisten Jan Ulsberg som til daglig er tilknyttet 

søvnlaboratoriet ved Avestad sykehus i Sverige 

har vært og er en viktig ressurs. Han regnes som en 

av Nordens fremste eksperter på området. Hans doktorgradsarbeid 

fra 1999 hadde tittelen: «Snorking 

med fører økt ulykkesrisiko». Så vet vi det. 

Opptaksområde 

Omkring 20 prosent av pasientene kommer fra utenfor 

Tynsets eget opptaksområde. Det er fortsatt 

mange fra trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal, 

men det var langt flere før St. Olavs Hospital i Trondheim 

åpnet sitt nye søvnlaboratorium. I toppåret 

2007 ble det foretatt 227 søvnut redninger. 

SI-Magasinet møtte tre av de som jobber med 

søvnpasienter på Tynset: avdelingsoverlege Ulf Hurtig 

og sykepleierne Ingunn Graneng og Karin Dalbakk. 

Tre leger og tre sykepleiere har poliklinikk to 

dager i uken og søvnutredning tre dager. 

Søvnutredning 

Det er seks ukers ventetid på søvnutredning og 

ingen på CPAP-utprøving. Under søvnutredningen 

ser en etter pustestopp. For de som har det, blir det 

i neste omgang aktuelt å prøve ut CPAP eller andre 

mulige hjelpemidler. 

CPAT er en maske koblet til en liten, nesten lydløs 

maskin som sørger for at den som sover får luft med 

et noe høyere trykk enn den som er i rommet. Dermed 

blir det ingen pustestopp, og alle de plagene 

det fører med seg opphører. Det er nødvendig med 

en nøye tilpasning av masken. Noen må ha maske 

som dekker både munn og nese, andre klarer seg 

med en maske som bare dekker nesen. En slik 

maske kan føles ubehagelig, men for de fleste er det 

en vanesak. 

Alternativene til CPAP er først og fremst en kjeve - 

skinne som sørger for å trekke underkjeven litt fram, 

og slik sikrer åpning for de øvre luftveiene. Disse må 

tilpasses av tannleger. – Vi har samarbeid med en 

tannlege på Tynset og en på Røros, forteller Ingunn 

Graneng. 

En annen mulighet for de som bare snorker når de 

ligger på ryggen, er å bruke snorkebelte. Dette er et 

«forkle» med innsydde tennisballer eller lignende, 

som festes på ryggen slik at de ikke klarere å ligge 

slik. Men det vanligste er CPAP. 

Tre grader søvnapnè 

– Det er tre grader med søvnapnè, sier Ulf Hurtig. 

En mild form som sjelden har noen klinisk betydning, 

men i blant er årsak til dagtrøtthet. 

En moderat form som blant annet kan gi tretthet 

og hodepine, som kan bli bedre ved behandling. 

Men den har sjelden stor betydning for sykelighet 

eller dødelighet. 

Den sterkeste varianten skaper betydelige problemer 

og er en stor risikofaktor for hjerte- og karsykdommer 

og flere andre lidelser. 

– Vi vet lite om hva CPAP betyr for å minske helsemessig 

risiko, men alt taler for at det gjør nytte. Pasientene 

føler seg bedre, blodtrykket synker. De får en 

helt annen hverdag, sier Ulf Hurtig. 

Gode tilbakemeldinger 

Spesielt de pasientene som har sterk søvnapnè er 

godt fornøyd med CPAP-tilbudet. De får en helt 

annen hverdag, orker mer og føler seg friskere, forteller 

de. De som har moderat eller liten søvnapnè 

har ikke så stor gevinst, men også de føler oftest at 

de er mer uthvilte, men synes ofte at det er plagsomt 

å bruke utstyret. De som har de største plagene 

aksepterer det lettere, for de føler så stor bedring i 

sin livskvalitet. 


Kjempeløft 

ga Tynset MR 

SI-mester i innsamling 

Sykehuset på Tynset er ubestridt 

SI-mester i innsamlingsaksjoner. 

For 10 år siden ble det samlet inn store 

beløp til anskaffelse av CT. For få år 

siden samlet lokalmiljøet inn over en 

millioner kroner til ultralydapparat til 

føde stua, og nå – når det gjaldt å skaffe 

Tynset MR – bidro privatpersoner, lag 

og foreninger med over to millioner 

kroner! 

Skryt av Tynset-føden 

I en artikkel i «Tidsskrift for jord - 

mødre» 7/09 får fødestua på Tynset 

uforbeholden skryt av to jordmødre 

ved Drammen sykehus. 

Sterk magnetisme: Fagradiograf Veronica Abelson demonstrerer hvor sterk magnetismen i MR-maskinen er. 

Hele kommunestyret på Tynset kom på besøk da MR-maskinen på Tynset ble offisielt 

innviet like før jul. De avbrøt budsjettmøtet for å delta i en begivenhet hele regionen har 

sluttet sterkt opp om. Ordfører Bersvend Salbu klippet den røde snora – før kommunestyret 

dro tilbake og fortsatte sitt budsjettmøte. 

Divisjonsdirektør Oddbjørn Øien la i sin tale stor 

vekt på den glødende støtten og oppbakkingen 

lokal samfunnet har gitt sykehuset – denne gang i 

form av to millioner innsamlede kroner. – Privatpersoner 

og foreninger har formelig konkurrert om å få 

gi penger. Givernes navn er rammet inn i gullramme 

og hengt opp ved døra inn til MR-enheten. 

– Det ligger utrolig mange fastelavensris og ny - 

stekte vafler bak dette fabelaktige resultatet, sa Øien. 

Fullsatt 

Vestibylen på sykehuset var for anledningen fullsatt 

av givere, fra foreninger og næringsliv, og av privatpersoner. 

I alt har maskinen kostet 15 millioner kroner, 

hele 10 av disse er finansiert gjennom Kompensasjonsfondet 

for Fjellregionen (som har fordelt til - 

bakeførte arbeidsgiveravgiftsmidler til lokalt næringsliv 

og ulike tiltak på begge sider av fylkesgrensen). 

Den første pasienten ble mottatt 16. november. 

Den praktiske driften skjer i et nært og avgjørende 

samarbeid med radiologisk avdeling på SI Gjøvik, 

som har det medisinske avsvaret, og tolker og be - 

skriver undersøkelsene. Avdelingssjef Jarle Brudevoll 

ved radiologisk avdeling på Gjøvik håper på syn - 

ergieffekter av samarbeidet, at det vil bidra til et 

bredt fagmiljø og økt rekruttering. 

– Det er samarbeid som dette rundt i SI som er 

avgjørende for å nå målet om et fungerende nettverkssykehus, 

sa divisjonsdirektør Øien. 

La lista høyt 

Det var daværende divisjonsdirektør Stein Trons - 

moen som tok initiativet til MR-aksjonen. 

– Vi la lista høyt, men mente det var innenfor 

realismens rammer å jobbe for å anskaffe MR i 2014. 

Med pasientgaver, arv, minnegaver, gaver fra ideelle 

organisasjoner og lignende antok vi at vi skulle klare 

å finansiere en tredjedel, resten håpte vi at SI ville 

dekke, fortalte han. Når fasit kunne skrives i 2009 

hadde innsamlinger og kompetansefondet for Fjellregionen 

stått for 12 av de 14 MR-millionene! 

I SI er det nå bare sykehuset på Kongsvinger som 

ikke har MR. 

Snorklipping: Det var Tynsets ordfører, Bersvend Salbu, som 

klippet den røde snora. 

«Ofte føler vi at risikoen for at lavrisikokvinner 

skal få operative inngrep under 

fødselen er større på et sykehus enn på 

en fødestue der jordmoras tilbud er å 

lede kvinnen gjennom en fysiologisk 

fødsel», sier jordmødrene Margit Moen 

og Solveig Tollefsrud. Under søkelser 

gjort ved sykehuset viser at risikoen for 

keisersnitt og vakum er økt når kvinnen 

får oxytocin som ristimulerende middel. 

– Vi var på et kurs på Tynset og jeg fikk 

se hvordan de jobbet og hvilke resultater 

de hadde. Etter det drister jeg meg 

til å si at hvis du er frisk og har et ønske 

om å føde normalt, bør du dra til Tynset 

for å føde om du ønsker å unngå 

vakum eller keisersnitt. Jeg ser at de 

fødende som primært har gått til jordmor 

i svan ger skapskontrollen er bedre 

forberedt på hva naturlig fødsel er, sier 

Marit Moen til Tidsskrift for jordmødre. 

Gullramme: De mange som bidro til MRinnsamlingen 

er rammet inn i gullramme. 



Ønsker Senter for eldres helse 

60.000 over 67 år 

I Oppland og Hedmark er det drøyt 

22.000 innbyggere over 80 år, av disse 

er vel 3.100 over 90. Ytterligere 38.400 

er mellom 67 og 80 år. Ikke i noen 

annen del av landet har befolkningen 

en så høy gjennomsnittsalder som i SIs 

opptaksområde. Det er tidligere gjort 

be regninger som viser at befolkningen 

her vil ha behov for 10–12 % mer spesialisthelsetjenester 

enn i andre områder 

på Sør- og Østlandet. Samtidig vet 

vi at det vil bli en kraftig økning i antall 

og andel eldre i årene som kommer. Og 

det er den eldste delen av befolkningen, 

spesielt de over 75 år, som har 

størst sykelighet og flest sammensatte 

sykdommer. Økt levealder vil også føre 

til en sterk økning av demenslidelser. 


Det bør opprettes et Senter for eldres helse i 

Sykehuset Innlandet foreslår arbeidsgruppen 

som har utredet dette. Men dette skal ikke 

medføre en samling av pasientoppgaver på 

tvers av opptaksområder – sentret bør etab - 

leres for å samle og fokusere ressurser som 

vil komme hele SI til gode. 

Gruppen, som har vært ledet av divisjonsdirektør 

Rasmus Vigrestad ved divisjon Gjøvik, konstaterer at 

spesialisttilbudet til de geriatriske pasientene er lite 

utbygget i SI, det er mangelfullt både ut fra dokumenterte 

behov og befolkningsgrunnlag. Mandatet 

for arbeidsgruppen forutsetter et senter plassert ved 

SI Gjøvik, der det allerede er betydelig kompetanse 

på området. 

Opprettelse av et slikt senter er etter gruppens syn 

et godt virkemiddel for å få større oppmerksomhet 

mot den skrøpelig eldre pasienten, og sikre et miljø 

som kan være i front og drive pilotvirksomhet som 

andre enheter i SI kan dra nytte av. Samarbeid på 

tvers av fag, avdelinger og nivåer er en forutsetning 

for å skape et godt helsetilbud for eldre, heter det i 

arbeidsgruppens betraktninger. 

Ledergruppen i SI har bedt viseadministrerende 

direktør Hans Iver Børresen og divisjonsdirektørene 

Rasmus Vigrestad og Solveig Brekke Skard bearbeide 

og konkretisere forslaget. Da forslaget ble behandlet 

i Brukerrådet i forrige måned ble det blant annet 

påpekt at erfaring viser at det går langt bedre med 

pasienter som er behandlet i geriatriske avdelinger 

enn i andre sykehusavdelinger. 

Bør stå på to bein 

Sentret bør ha to bein å stå på: Et klinisk bein bestående 

av en geriatrisk seksjon som gjennom et faglig 

nettverk samhandler med andre seksjoner i SI, og et 

FoU-bein organisert som et kompetansesenter. 

Arbeidsgruppen mener at det ikke vil være riktig 

med en administrativ eller organisatorisk sammenslåing 

av alderspsykiatri og geriatri, men at det kan 

være fordelaktig med naboskap mellom beslektede 

spesialiteter. I dette ligger også et ønske om å bygge 

videre på det formaliserte samarbeidet mellom geria - 

trisk seksjon på Gjøvik og alderspsykiatrisk avdeling 

på Reinsvoll. 

Påpeker mangler 

Behovet for en mer koordinert innsats for denne 

store pasientgruppen burde framgå av denne beskrivelsen 

fra arbeidsgruppen: 

«Det er i dag liten bevissthet på gruppen skrøpe - 

lige eldre, og det er en fragmentert tilnærming og 

manglende nysgjerrighet på bredden i problema - 

tikken. Videre er det manglende kommunikasjon 

mel lom legespesialistene i forhold til målgruppen 

skrøpelige eldre, og det er manglende geriatrisk 

kom petanse, manglende rehabiliteringstenking og 

be tydelige finansielle utfordringer med tanke på 

stykkprisfinansieringen (DRG).» 

Flere vil overleve 

Det forventes at veksten i eldrebefolkningen vil gi 

betydelig økte oppgaver for alle medisinske disipliner 

som jobber med eldres helse, ikke bare på grunn 

av det økte antallet, men også på grunn av endringer 

i behandlingstilbud og en forventet ytterligere øk - 

ning i levealder. Den relative andelen av eldre som 

mottar aktiv og mer risikabel behandling i en livstruende 

akuttfase vil øke, og økt overlevelse etter slik 

behandling vil også bety at flere vil overleve med 

senfølger etter behandlingen, med de utfordringer 

det utløser. 

Mange eldre: I Oppland og Hedmark er det nå omkring 60.000 

innbyggere over 67 år, av disse er 22.000 over 80 år. 

(Foto: Aud Ingebjørg Heldaas) 


Legemidler hos nyresviktpasienter: 

Stort forbedringspotensial 

Det viktigste å tenke på når det gjelder 

pasienter på over 80 år som bruker mange 

legemidler og har redusert nyrefunksjon, er 

å seponere de legemidlene som det er mulig 

å ta bort. 

Dette er hovedbudskapet fra nefrolog Dag Paulsen 

ved SI Lillehammer, som sammen med sykehus - 

farmasøytene Kristin Jørgensborg og Hilde Holm fra 

Sykehusapotekene på henholdsvis Lillehammer og 

Gjøvik. De har gjennomført et prosjekt med gjen - 

nomgang av nyrefunksjon og legemiddelbruk hos 

pasienter innlagt i medisinsk eller kirurgisk avdeling 

SI i løpet av november 2006. Av mer enn 3.500 pasienter 

hadde 234 (6,6 prosent) moderat til alvorlig 

nyresvikt, definert som glomerulær filrasjonsrate 

(GFR) på mindre enn 50 ml/min. Dialysepasienter er 

ikke tatt med. 

Har vurdert legemiddelkurvene 

Mens Paulsen har undersøkt diagnoser, komorbidi - 

tet, liggetid, komplikasjoner og overlevelse etter seks 

måneder og to år, har farmasøytene gått gjennom 

lege middelkurvene for pasientene, og sett på tilgjen - 

gelige opplysninger om nyrefunksjon i ulike preparatomtaler. 

De har konsentrert seg om legemidler 

som er kontraindisert eller bør dosejusteres ved nedsatt 

nyrefunksjon, men ikke sett på mulige interaksjoner. 

Den kliniske relevansen av merknadene er 

ikke vurdert i dette prosjektet, men i følge Paulsen 

har trolig medikasjonen påvirket sykdomsforløpet 

hos 30 prosent av pasientene. 

Mange får for høy dose 

Den typiske pasienten i undersøkelsen var snaut 80 

år og brukte 12 legemidler. Noe som overrasket både 

legen og farmasøytene, var hvor høy andel av legemidlene 

som hadde omtale av nyreproblematikk i 

pre paratteksten. Ved gjennomgangen av kurvene ble 

det anmerket at gitt legemiddel var enten kontra indisert 

eller gitt i for høy dose i 20 prosent av ordinasjonene. 

Kristin Jørgensborg mener at det blant annet kan 

forklares med at det er vanskelig å finne fram til relevant 

informasjon i Felleskatalogen. Opplysningene 

er ufullstendige og lite standardiserte, og kan finnes 

i doseringsavsnittet, eller under egenskaper, forsiktighetsregler 

eller kontraindikasjoner, og det er ikke 

nødvendigvis samsvar mellom ulike oppslagskilder 

og produsenter. Vanlig brukte legemidler som en bør 

være spesielt oppmerksom på at kan være nefro - 

toxiske er blant andre diuretika, ACE-hemmere, 

angio tensin II-antagonister, perorale diabetesmidler 

og NSAIDs. Lav GFR ved innleggelse bør være et 

var sel om at det kan være nødvendig med en gjen - 

nomgang av pasientens legemidler, oppsummerer 

Jørgensborg. 

Informasjon og atter informasjon! 

Dag Paulsen er klar på at dette er et vanskelig område, 

og at det har fått alt for liten oppmerksomhet. 

Drømmen er et journalsystem hvor medikamentkurve, 

lab-resultater og kritisk legemiddelinformasjon er 

integrert i pasientjournalen, slik at legen blir varslet 

når det ordineres et legemiddel som er kontraindisert 

eller bør dosereduseres ut fra GFR-verdier. På spørsmål 

om hva en skal gjøre i mellomtiden, utbryter 

han: «Informasjon, informasjon, informasjon!» 

Utarbeider «Gode råd» 

Et tiltak i så måte er at de nå arbeider med å få publisert 

erfaringene sine fra prosjektet. Etter dialog med 

legemiddelutvalget (SILU) skal de også utarbeide 

noen gode råd om legemiddelbruk hos pasienter 

med nyresvikt, med informasjon om de mest kritiske 

legemidlene. Resultatet av det kan vi se fram til i 

løpet av våren. 

Omfattende studie: Dag Paulsen og 

Kristin Jørgensborg (t.h.)har sammen med 

Hilde Holm sett på legemiddelbruket hos 

nyresviktpasienter i SI, og funnet at det er 

et klart behov for forbedringer. 

Av: Bjørg O. Simonsen 


Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal 

For å få vite mer om hvilke utfordringer som møter en svaksynt i møte med sykehuset, inviterte jeg 

Blindeforbundet i Hedmark til et møte på Elverum. Og, jeg skal si jeg fikk noe å lære. 

Svaksyntes møte med sykehuset 

Hvordan finne veien? 

På vei fra Servicetorg til Øyeavdelingen fikk Thorvaldsen 

to utfordringer av meg. Hvordan finner du 

toalettet? 

Bilde 1: Dette er vanskelig og forvirrende. Et piktogram 

som det Thorvaldsen holder fram ville gjort 

alt så mye enklere. 

– Hvordan finner du veien til apoteket? Bilde 2: 

Dette er ikke lett å bli klok av selv for en seende, så 

vi ga opp å komme til apoteket med heis. 

Bilde 3: Skal vi gå trapper, er vi avhengig av både 

en håndleder, et varselfelt og merkede trappeneser. 

Varselfelt er knotter på gulvet der trappa begynner. 

Håndlederen er ei rund list som vi kan holde i hele 

veien. Dette må ikke forveksles med gelender. Markering 

av trappeneser med et felt i kontrastfarge er 

helt avgjørende for at en svaksynt i det hele tatt skal 

kunne orientere seg i ei trapp. 

Bilde 1: Et piktogram gjør det enklere. 

Bilde 2: Ubegripelig for alle og enhver... 

Bilde 3: Trappeneser i kontrastfarge. 

Av Britt Haugen 

Fylkessekretær Kjersti Solberg og leder i Norges 

Blindeforbund i Hedmark, Oddvar Thorvaldsen, ga 

meg umiddelbart tilbakemelding. – Du skjønner, en 

som er svaksynt vil forberede seg godt i forkant når 

han skal et sted for at det skal være enklere å ta seg 

fram. Slik som hvor bussen stopper, hvor inngangen 

er og hvor i bygget jeg skal er bare noen stikkord. 

Skilting og inngangspartiet 

– Vi kan jo starte med skiltingen ved innkjøringen, 

sier Thorvaldsen. – En som er svaksynt må ha mulighet 

til å kunne ta på et skilt for å orientere seg, det 

er vanskelig når skiltet er langt innpå plenen eller 

står bak en brøytekant. 

Neste utfordring er inngangspartiet. Det aller verste 

for en svaksynt er mørke og blanke gulv. Gulvene i 

sentralhallen i Elverum er i mørk skifer. 

– Vi blir totalt forvirret når vi kommer inn i et miljø 

der taklyset skinner og kaster refleks på et mørkt og 

blankt underlag, sier han. – Et råd her vil være å lage 

en ledelinje fra inngangen og til Servicetorg. Fra 

Servicetorg og videre inn i sykehuset er vi også av - 

hengig av ledelinjer, det er nok med en lys farge på 

gulvet – helst litt opphøyet. 

Et par tips til.. 

– Dørskilt ville gjort det enklere for oss å finne fram, 

sier Thorvaldsen. Et mørkt nummerskilt med lyse og 

helst litt opphøyde tall midt på døra vil være den 

mest hensiktsmessige veiviseren. 

Og når det gjelder heiser, er det viktig at knappene 

er plassert og utformet slik at de kan gi informasjon 

når en svaksynt tar på dem med fingrene. Blindeforbundet 

har gjentatte ganger forsøkt å nå fram med 

slik informasjon ved installasjon av nye heiser, uten 

å lykkes. Heisen som nylig er installert i Elverum er 

ikke tilpasset for svaksynte. 

Kantinebesøket 

Det avsluttende kantinebesøket bød også på ut ford - 

ringer. Hvor er disken, kaffekoppene, maten etc. – 

hindringer er det nok av. Hvordan fyller en svaksynt 

varm kaffe fra en kaffeautomat som du må tappe fra? 

Med tålmodighet og en del dråper utenfor, ble det da 

litt kaffe i koppen. 

Etter et par timer sammen med Thorvaldsen har jeg 

i hvert fall latt meg overbevise om at vi kan gjøre 

mye for å lette svaksyntes møte med sykehuset. 

Men hvordan tar vi tak i utfordringen?

SI Magasinet nr 1-2010 - Sykehuset Innlandet HF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?