SI Magasinet nr 4-2010 - Sykehuset Innlandet HF

[4-10] 

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | September 2010 

SI magasinet 

Skal bedre 

pasientsikkerheten 

⁄10-13 

Strategisk fokus i fokus ⁄ 6-9 Tar Pulsen igjen ⁄ 18-19 De usynlige barna ⁄ 28-29

Innhold ⁄ SI-magasinet 4/10 

3 ⁄ Leder 

Uønskede hendelser 

3 ⁄ 11 nye veiledere etter to års deltidsstudium 

4 ⁄ Nye koster i Brukerrådet 

Vil involvere brukerne mer 

6 ⁄ Strategisk fokus 

Klart for første høringsrunde 

10 ⁄ SI styrker kvalitetsarbeidet 

Skal bedre pasientsikkerheten 

14 ⁄ DMS Valdres 

Ønskelig med økt armslag 

16 ⁄ Etisk handel 

Setter krav til leverandørene 

17 ⁄ En dør inn til DPS Hamar 

18 ⁄ Ny medarbeiderundersøkelse 

Tar pulsen på arbeidsmiljøet 

20 ⁄ Kongens heder til Per E.M.Bjerke 

Ser tilbake på 40 år i sykehuset 

22 ⁄ Overlegen ble doktor 

Oskar Sommer disputerte 

24 ⁄ Forskningsforum 

Etterlyste de gode ideene 

26 ⁄ Fra helse til mathelse 

Wenche Aamodt Furuseth har sluttet 

28 ⁄ De usynlige barna 

Barn av psykisk syke 

30 ⁄ Følger opp God Vakt! 

Fokus på nivå 4-lederne 

32 ⁄ SIs utpost i Folldal 

Føler usikkerhet for framtida 

34 ⁄ Nytt foretakshovedverneombud 

Viktig å være synlig 

36 ⁄ Schjelderupseminaret 

Lidelse har mange ansikter 

38 ⁄ I mål med «stille rapport» ved 

medisinsk avdeling på Kongsvinger 

40 ⁄ Personalportalen 

Gir oss enklere hverdag 

41 ⁄ Med urinveier som arbeidsfelt 

Uroterapi har fått økende interesse 

42 ⁄ Kriseteamet ved DPS Hamar 

Viktig lavterskeltilbud 

44 ⁄ Nå kommer de første behandlingslinjer 

Omfattende informasjonsrunde 

Ansvarlig utgiver: 

■ Sykehuset Innlandet HF 

Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Telefon 623 33 000 

simagasinet@sykehuset-innlandet.no 

www.sykehuset-innlandet.no 

Redaksjonen: 

■ Ansvarlig redaktør: 

Kommunikasjonsdirektør 

Stein Tronsmoen 

Telefon 62 33 30 / 911 83 680 

■ Redaktør/ 

kommunikasjonsrådgiver: 

Trond Tendø Jacobsen 

Telefon 62 33 30 31 / 480 79 280 

trond.tendo.jacobsen@ 

sykehuset-innlandet.no 

■ Informasjonssjef: 

Britt Haugen 

Telefon 62 33 30 32 / 917 47 845 

■ Webredaktør: 

Geir Kristian Lund 

Telefon 62 33 30 37 / 926 13 340 

■ Redaksjonen avsluttet 01.09.2010. 

■ Vi tar forbehold om feil og endringer. 

Målgruppe: 

■ Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe 

for SI-Magasinet, som i papirversjon også 

gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, 

besøkende og andre. 

Grafisk produksjon: 

■ Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS 

■ Trykk: Bryne Offset AS. Opplag: 3.500. 

ISSN: 

■ ISSN 1504-9647 (trykt utgave) 

■ ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 

⁄ 4 ⁄ 6 ⁄ 14 ⁄ 24 

⁄ 26 ⁄ 32 ⁄ 38 ⁄ 42

Leder: 

Uønskede hendelser 

Etter utblåsningen på Ekofisk Bravo i 1977 og ikke 

minst etter Alexander Kielland-ulykken i 1980, tok 

oljeindustrien sammen med myndighetene tak i 

kvalitetstenkningen offshore. Det var viktig å 

kunne forebygge lignende hendelser, slik at denne 

nye næringen kunne få vokse fram på en trygg 

måte for personell og miljø. 

Det var nødvendig å se på regelverket og ikke 

minst byråkratiet. Selskapene ble mer fokusert på 

forebyggende kvalitetsarbeid. Et av de store virke - 

midlene var å systematisere og ikke minst oppmuntre 

til å registrere «nesten-hendelser» og 

«nære-på-hendelser». Sånne typer hendelser har 

ofte et potensiale i seg til å bli langt mer alvorlig. 

Det var nærliggende å se til luftfartens måte å 

registrere og systematisere rapportene og på det 

grunnlaget iverksette endringer. Det ble for 

eksempel innført sjekklister og korte planleggingsmøter 

før det enkelte arbeidsoppdrag skulle utføres. 

Alle ansatte ble oppfordret til å identifisere 

uønskede hendelser og rapportere disse til nær - 

meste overordnede. I en periode var det konkurranse 

om å få registrert flest mulige hendelser 

eller nesten-hendelser med farepotensiale i seg. På 

dette viset fikk organisasjonen endret fokus fra 

«short-cuts» til kvalitet i alle handlinger. Antall 

alvorlige hendelser gikk dramatisk ned. 

For helsetjenesten må det i første omgang være 

viktig å få identifisert hvilket omfang vi har av 

hendelser som kunne ha medført mer alvorlige 

ulykker. Først da kan vi iverksette riktige tiltak for 

å forebygge skader på pasient og utstyr. 

Med dagens rapporteringsregime er det ikke 

mulig å få opp dette omfanget. Registreringen er 

alt for mye knyttet til den enkeltes handling og 

ikke opp mot om det er systemfeil som kan ligge 

til grunn. Derfor er det store mørketall. 

For pasientens skyld er det svært viktig at helsepersonell 

utviser kvalitet i alle ledd i sin virksomhet. 

Stein Tronsmoen 

Kommunikasjonsdirektør 

«For pasientens skyld 

er det svært viktig at 

helsepersonell utviser 

kvalitet i alle ledd i sin 

virksomhet.» 

11 nye veiledere 

Ti SI-ansatte, og en fra Revmatismesykehuset på 

Lillehammer, avsluttet i sommer et toårig deltidsstudium 

i veiledning ved Høgskolen i Hed - 

mark. Dette er et tverrfaglig studium som kvali - 

fiserer til å gi veiledning både på individ, gruppe 

og organisasjonsnivå. 

Veiledere: Her er ti av de elleve veilederne samlet, f.v.: Tone 

Haugom, SI Gjøvik, Jorunn Reinsvollsveen, SI Gjøvik, May Toril 

Lien, SI Sanderud, Kari Marie Killi, Revmatismesykehuset, Turid 

L. Skundberg, SI Gjøvik, Ine Ringvold, SI Reinsvoll, Ingrid Hartveit 

Svendsen, SI Reinsvoll, Anita Østheim, LMS-sentret, Sølvi Lille - 

mæhlum, DPS Hamar og Vibeke Hauge, SI Reinsvoll. Anette 

Madshus, SI Sanderud, var ikke tilstede da bildet ble tatt. 

Side 3 SI | magasinet 4/2010

Nytt Brukerråd 

Det nye rådet: Under ser vi det 

nye brukerrådet. 1. rekke f.v.; Erna 

Rundsveen, Synnøve Bratlie, Trond 

A. Hilmersen, Liv Christophersen, 

2. rekke; Marthe Kraabøl, Tone 

Meisdalen, Iver Hofsmarken, Øyvind 

Nerby og Odd B. Hauge. Asbjørn 

Holsæter var ikke til stede da bildet 

ble tatt. 

Det kom inn mange nye medlemmer i det nye 

Brukerrådet som ble utnevnt i vår. Hele seks av de 

ti er nye. Trond A. Hilmersen overtok som leder 

etter Tåle Bjørnvold. De andre i rådet er: 

• Iver Hofsmarken (LHL – FFO Oppland) 

• Marthe Kraabøl (Norges Diabetesforbund – 

FFO Hed mark) NY 

• Øyvind Nerby (Eldrerådet i Oppland) NY 

• Asbjørn Holsæter (Eldrerådet i Hedmark) 

• Synnøve Bratlie (Norges Handi kap forbund – 

SAFO) NY 

• Odd B. Hauge (Den Norske Kreftforening, 

Seksjon Innlandet) NY 

• Liv Christop hersen (Mental Helse Hedmark) 

• Erna Rundsveen (Mental Helse Oppland) NY 

• Tone Meisdalen (RIO Innlandet) NY 

Møtte styret 

I tilknytning til styremøtet 21. mai ble det satt av 

tid til et møte mellom styret og brukerrådet, til 

gjensidig utveksling av synspunkter og innspill. 

Begge parter oppfattet dette som svært nyttig. 

– Vi har bruk for hverandres kompetanse og 

røst, sa styreleder Bente Mejdell, som legger opp 

til at det skal være slike møter et par ganger i året. 

–Vær gjerne krevende, bidra til å sette dags - 

orden, oppfordret administrerende direktør Mor - 

ten Lang-Ree. 

Møtte styret: Her ser vi en del av brukerrådsmedlemmene under 

møtet med styret, f.v.: Liv Christophersen, Trond A. Hilmersen 

(leder), Iver Hofsmarken, Erna Rundsveen og Asbjørn Holsæter. 


– Vi er en viktig ressurs! 

– Jeg har ikke lagt opp til noen revolusjonerende 

endringer, men håper at brukerrådet 

skal involvere seg enda mer i det løpende 

påvirkningsarbeidet. Vi er en viktig ressurs, 

som sitter på kompetanse sykehuset trenger, 

mener brukerrådets nye leder, Trond A. 

Hilmersen. 

– Jeg er veldig opptatt av å involvere hele rådet, og 

fordele oppgavene. Jo flere som deler på de, jo 

bedre er det. Jeg har også et håp om at vi i sterkere 

grad skal makte å være en plattform for brukere vi 

i dag har liten eller ingen kontakt med. Det er en 

rekke aktive brukerrepresentanter som bruker - 

rådet ikke har kontakt med, eller oversikt over. Det 

hadde vært en styrke for alle parter om også disse 

kunne rapportere til oss, slik at vi fikk en mer 

samlet oversikt over brukerarbeidet i Innlandet, 

sier han. 

Vil favne alle 

– Jeg tror det er viktig at vi ikke bare i teori, men 

også i praksis favner alle. Men jeg har foreløpig 

ingen klar oppfatning om hvordan vi skal gå fram 

for å få til dette. Vi får ikke mange innspill utenfra, 

fra de mange brukerne av sykehusets tjenester, men 

vi er i høyeste grad åpne for det. Vi er kanskje litt 

for dårlige til å gå ut til brukerorganisasjonene og 

fortelle om oss. Dette er noe jeg så smått har begynt 

å ta fatt i, sier han. 

– Jeg ønsker også å åpne for at vi kan behandle 

enkeltsaker, det har rådet til nå ikke gjort. Jeg ser 

det slik at enkeltsaker kan bunne i systemsvikt, 

derfor bør vi også kunne drøfte slik saker. 

– Vi har et veldig slagkraftig brukerråd, bare vent 

til vi blir varme i trøya, sier han. 

Vil involveres enda mer 

På spørsmål om hva som er viktig for brukerrådet 

framover sier han at det er å involvere brukerne 

enda sterkere i driften av sykehuset. Brukerne er 

en stor ressurs som det er fornuftig av helsevesenet 

å lytte til og ta med på råd. Derfor er det godt å registrere 

at styret i SI har vist stor interesse for vårt 

arbeid. Det lover godt for fortsettelsen, mener han. 

– Det er mye kompetanse blant brukerne, vi kan 

utfylle den kunnskap fagfolkene sitter på, vi kan se 

ting fra andre vinkler. 

Dialogkonferanse 

I november blir Strategisk fokus 2011–2014 hovedtema 

på brukerrådets årlige dialogkonferanse. 

På farten: Trond A. Hilmersen har tatt fatt på oppgaven som 

leder av Sykehuset Innlandets brukerråd med entusiasme og iver. 

Han har fått en travlere hverdag, og er stadig på farten. 

– Det er viktig at vi involveres, og at vi kommer 

sterkere og tidligere inn i arbeider. Som bruker - 

representant har jeg god erfaring fra slike prosesser 

i revmatismesykehuset, sier han. 

Til høsten håper han at rådet kan besøke DMS 

Otta, for å få et innblikk i de muligheter slike til - 

bud åpner. – For jeg er jo slett ikke sikker på at den 

sykehusstrukturen vi har i dag vil være evig - 

varende, sier han 

Leder av to brukerråd 

Trond A. Hilmersen har vært medlem i bruker - 

rådet siden 2006, er 65 år og bor i Lillehammer. 

Som bruker representerer han revmatikerforbun - 

det. Og har i egenskap av det vært med i revma - 

tikersykehusets brukerråd siden 2005. Nå sitter 

han som leder av begge brukerrådene. Hans store 

fritidslidenskap er jakt – hovedsakelig på firbent 

vilt, men i Danmark kan det nok falle en fasan eller 

to også. Og i Sverige gjør han villsvinene utrygge. 

Deltar på mange 

arenaer 

Brukerrådet deltar på mange arenaer 

i Sykehuset Innlandet, på det 

konstituerende møtet ble en del 

sentrale funksjoner fordelt slik: 

Geografisk samarbeidsutvalg 

Gjøvik Iver Hofsmarken 


Lillehammer Trond A. Hilmersen. 


med kommunene 

For divisjon Elverum-Hamar: 

Liv Christophersen 

For divisjon Kongsvinger: 

Asbjørn Holsæter 

Kvalitetsutvalg Elverum-Hamar 

Asbjørn Holsæter og 

Liv Christophersen 

Administrativt samarbeidsutvalg 

Leder møter fast 

Sentralt kvalitetsutvalg (SIKU) 

Marthe Kraabøl og Iver Hofsmarken 

Kvalitetsutvalg divisjon 

Habilitering og rehabilitering 

Synnøve Bratlie 

Kvalitetsutvalg divisjon Psykisk 

helsevern Liv Christophersen og 

Erna Rundsveen 

Samfunnspanelet 

Leder Trond A. Hilmersen 

Koordineringsutvalget for LMS 

Leder Trond A. Hilmersen 

Klinisk samarbeidsutvalg sykepleienettverket 

for kreft - 

pasienter og andre alvorlig syke 

Odd B. Hauge 

Klinisk samarbeidsutvalg for 

sykepleieledere SI Hamar og 

Hamar, Ringsaker, Løten og 

Stange Mona E. Myrer 

Parkeringsutvalg Mona E. Myrer 

Områdeplan for svangerskaps-, 

fødsels- og barselsomsorg 

Liv Christophersen og 

Iver Hofsmarken. 

Brukerrådets medlemmer sitter 

også i en rekke andre utvalg. Dette 

er utvalgene der det er oppnevnt 

nye representanter. 

Av: Trond Tendø Jacobsen 


Strategisk fokus 2011–2014: 

Høring i to omganger 

Det vil bli to høringsrunder i prosessen fram mot vedtak i Strategisk fokus 2011–2014, først om premisser, mål og 

utfordringer for det framtidige spesialisthelsetilbudet i Sykehuset Innlandet. Denne runden styrebehandles 17. desember. 

Deretter vil det skje en konkretisering av muligheter og valg, der geografi og plassering av tilbud blir aktualisert. 


Ga klarsignal: Styret ga på sitt 

møte på Lillehammer 30. august 

klarsignal for den første av to 

høringsrunder. 

Administrerende direktør Morten Lang-Ree tar 

sikte på en ny høringsrunde sent på vinteren, trolig 

rundt påsketider. Styret ga klarsignal for første 

høringsrunde på sitt møte 30. august. Høringsfristen 

er satt til fredag 19. november. 

Styret ga, med enkelte justeringer, sin tilslutning 

tilhøringsdokumentet. Styrebehandlingen førte til 

en ytterligere bearbeiding av dokumentets sam - 

mendrag, slik at høringsutfordringene tydeliggjøres. 

Ekstremt viktig prosess 

– Den prosessen vi står foran er ekstremt viktig. 

Det er store valg som skal gjøres, ikke mindre 

justeringer, slik vi tenkte i starten av prosessen, sa 

Ove Talsnes. 

Dag Erik Pryhn understreket hvor viktig det er 

å nå ut med skikkelig informasjon, for det sitter 

mange rundt i de to fylkene som alt har trukket 

sine konklusjoner, sa han. 

Utforming og valg vil bli krevende 

– Denne runden vil gå greit, det er når vi kom mer 

til de strategiske valgene og utforming av handlingsplan 

det vil bli virkelig krevende, mente Liv 

Haugli. 

Lars Ola Thorud var spesielt opptatt av indre - 

medisinmiljøets ønske om kirurgisk beredskap der 

det er indremedisinsk akuttberedskap, og så store 

utfordringer her. 

Administrerende direktør Morten Lang-Ree 

mente at denne problemstillingen ville bli et av 

hovedspørsmålene i prosessens sluttfase. 


Står foran viktige valg 

For å møte de utfordringene SIt står overfor 

vil det være nødvendig å foreta nye veivalg 

og prioriteringer, både i tjenestetilbudet og i 

måten tjenestene blir organisert på, heter 

det i høringsdokumentet. 

Dette dreier seg blant annet om: 

• Den demografiske utviklingen. Endringen i 

alders sammensetningen vil bety at det blir langt 

flere aldersrelaterte sykdommer, blant annet 

kreft, diabetes og demens. Det blir trolig økning 

i livsstilsrelaterte sykdommer som rusmisbruk, 

kols og fedme. Det ventes også økte fore komster 

av psykiske lidelser. Samtidig vil nye og bedre behandlingsmetoder 

gjøre at flere vil leve lenger 

med sin sykdom. 

• Det vil skje en ytterligere faglig utvikling innefor 

spesialisthelsetjenesten. Det blir derfor utfordrende 

å sikre fagmiljøer som er store og robuste 

nok. 

• De økonomiske rammene blir strammere. I SI er 

det et stort investeringsmessig etterslep både for 

medisinteknisk utstyr (ca 260 mill. kr), og for 

bygningsmessige investeringer og vedlikehold. 

• Samtidig åpner det seg stadig mye muligheter; 

Det blir bedre diagnostisering og behandlingstilbud 

for flere sykdommer, og det skjer en fort - 

satt dreining fra døgnbehandling til økt dag/ 

poliklinikk og hjemmebehandling. 

• En forutsetning for å kunne opprettholde og 

videreutvikle spesialiserte oppgaver er at det skjer 

en større grad av samling av disse oppgavene. 

• Samhandlingsreformen og et styrket samarbeid 

mellom kommunene og lokalsykehusene om hel - 

hetlige og gode behandlingsforløp blir et viktig 

suksesskriterium. 

• Gjennom Strategisk fokus skal brukerrollen styr - 

kes. Det er et ønske at pasienten på ulike måter 

skal medvirke aktivt i diagnostikk og behandling. 

• Det legges til grunn at alle de somatiske sykehusene 

i SI fortsatt skal ha akuttfunksjoner i en 

eller annen form, minimum en tilpasset akuttberedskap 

i indremedisin og tilhørende støtte - 

funksjoner. Alle sykehus skal ha vaktordning i 

anestesi. 

• Innen psykisk helsevern vil det både bli en gjennomgang 

av ressurs- og oppgavefordelingen 

mellom lokalsykehusfunksjonene ved DPS’ene 

og sentralsykehusfunksjonene på Reinsvoll og 

Sanderud, og av oppgavefordelingen mellom 

Reinsvoll og Sanderud. 

• Faglige, kompetansesmessige og økonomiske utfordringer 

vil tvinge fram endringer i sykehusstrukturen, 

med færre kirurgiske akuttfunksjoner. 

Alle sykehusene skal tilby ulike kirur gis - 

ke tjenester, men ikke nødvendigvis ha akuttberedskap. 

• Det vil ikke være god samfunnsøkonomi eller 

faglig framtidsrettet å etablere et nytt sykehus til 

erstatning for Hamar sykehus uten at det er gjennomført 

en grundig kvalitetssikring/optimali - 

sering av funksjonsfordelingen mellom Elverum 

og Hamar. 

• Det heter også at dersom SI skal kunne oppfylle 

Helse Sør-Øst sin forutsetning om at det bare 

skal være en akuttfunksjon i ortopedi og kirurgi 

i hvert sykehusområde/helseforetak vil det være 

nødvendig å ta opp igjen forslaget om å samle 

akuttfunksjonene rundt Mjøsa i ett hovedsenter/ 

hovedsykehus. En slik løsning vil kreve tilslut - 

ning både fra eier, fra det politiske miljøet i Innlandet 

og internt i organisasjonen, heter det i 

høringsdokumentet. 

Viktige valg: Styreleder Bente H. 

Mejdell og det øvrige styret står 

foran utfordrende oppgaver og 

viktige valg. 

Innspillsrunde 

I den innspillsrunden som ble 

gjennomført tidligere i år la en 

rekke faglige arbeidsgrupper fram 

sine ønsker og forslag. 

Her er en del stikkord fra dette 

arbeidet; 

■ Det bør vurderes om det kan 

være aktuelt med kun indre medi - 

sinsk øyeblikkelig hjelpfunksjon 

samt dagkirurgi ved enkelte sykehus. 

■ Det må sees nærmere på samarbeidet 

mellom Gjøvik–Lille ham - 

mer og Elverum–Hamar. 

■ Samling av akuttberedskapen 

ved divisjon Elverum-Hamar til ett 

sted bør kunne vurderes før etablering 

av et nytt erstatningsbygg 

for Hamar sykehus på Sanderud. 

Det er prinsipiell enighet i faggruppen 

indremedisin om at 

divisjon Elverum-Hamar bør ha 

sitt akuttilbud i indremedisin på 

ett sted. 



Styreseminar på Staur 


– Vi kom atskillig lenger i dag enn jeg turte 

håpe, sa styreleder Bente H. Mejdell etter et 

lederseminar på Staur gård i Stange i 

sommer, der styremedlemmene og ledergruppa 

i sykehuset ble utfordret til gruppearbeid 

om Strategisk fokus 2011–2014. 

I den fasen som nå starter vil det bli lagt opp til en 

betydelig sterkere involvering av så vel ansatte som 

politikere enn det man har hatt i innspillsfasen, der 

en rekke faggrupper har gitt innspill til det videre 

arbeidet. Disse forslagene lå som bakgrunn for 

gruppearbeider der ledelse og styremedlemmer var 

blandet. 

Større økonomisk handlefrihet 

Staurgruppene gikk atskillig lenger enn faggrup - 

pene gjorde i innspillsrunden. De satte også fokus 

på tiltak som kan bedre SIs egendekningsgrad, og 

tiltak som sikrer at pasien ten es behov ble satt i 

sentrum. Og det var bred enighet om betydningen 

av å treffe tiltak som sikrer større økonomisk 

handlefrihet, slik at en får midler til investeringer, 

ikke minst til medisinskteknisk utstyr, men også til 

vedlikehold og investeringer. Staurgruppene øns - 

ket økt funksjonsdeling og færre akuttmottak. 

Ut fra innspillene kan det derfor se ut til at prosessen 

kan bli mer omfattende og vidtgående enn 

det det ble lagt opp til da prosessen startet sist 

vinter. Det ble tydeliggjort på styremøtet 30. 

august. 


Arbeidsgrupper: Det kom mange spennende og 

ganske vidt gående innspill fra arbeidsgruppene på 

Staur. Her er en av gruppene, fra venstre: Divisjonsdirektør 

Aage Westlie, ass divisjonsdirektør Jørgen 

Brabrand, styremedlem Hans Seierstad, bruker rådets 

leder Trond Hilmersen og divisjonsdirektør Bård 

Are Bjørnstad. 

Bakgrunnen 

Bakgrunnen for den prosessen som nå er startet er et møte 

styreleder Bente Holm Mejdell og administrerende direktør Morten 

Lang-Ree i fjor høst hadde med administrerende direktør Bente 

Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF. 

For å sikre at sykehusets oppfyller forutsetningene 

og rammebetingelsene i hovedstadsprosessen ble 

SI da anbefalt å kvalitetssikre sine strategier og 

planer. Det var dette som ga støtet til den revi - 

sjonen vi nå er midt oppe i. 

AD Morten Lang-Ree presiserer at Sykehuset 

Innlandet har et eget behov for å gjennomgå sine 

overordnede strategier. Det er nødvendig for å utarbeide 

en oppdatert og fremtidsrettet strategi som 

gjør SI i stand til å møte fremtidige utfordringer. 

HSØ har lagt klare forutsetninger 

Styret i HSØ har lagt klare forutsetning for oppfølging 

av hovedstadsprosessen (styresak 108/2008). 

Her heter det blant annet at akuttfunksjoner for 

kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte funksjoner 

som hovedregel skal samles under en ledelse og 

fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde. 

Spesialiserte områdefunksjoner skal som hovedregel 

samles ett sted innenfor et sykehusområde. 

Men der lokale forhold ikke ligger til rette for 

samling av spesialiserte funksjoner, må faglig 

kvalitet og effektiv ressursbruk ivaretas gjennom 

andre tiltak. 

Pasienttilbudet 

Det er også et mål at pasienttilbudet innen hvert 

sykehusområde organiseres slik at befolkningen får 

dekket 80–90 prosent av behovet for spesialisthelsetjenester 

innen sitt sykehusområde. Sykehuset 

Innlandet har i dag en dekningsgrad på omkring 75 

prosent. 

HSØ styret forutsatte i denne saken at det i hvert 

sykehusområde etableres en strategi for videre 

funk sjons- og oppgavefordeling for å sikre etter - 

levelse av styrets vedtak. 

Skepsis til 

Innlandsmodellen 

Helsetilsynet i Hedmark har vist 

skepsis til Innlandsmodellen, og uttalte 

i 2008 blant annet; «Innlandsmodellen» 

har flere problematiske 

sider, og det vil kreve særlig innsats 

fra sykehuset for å prøve å motvirke 

effekten av disse svakhetene. 

Dette dreier seg hovedsakelig om: 

■ Små og spredte sykehusmiljøer 

■ De nasjonale føringer om samlokalisering 

av psykiatri og 

somatikk på sykehusnivå er ikke 

realisert 

■ Den strategiske planen gjentar 

målsettingen om å «samle det 

som må samles og desentralisere 

det som kan desentraliseres» 

uten å bli særlig konkret 

■ Sykehuset har ikke foretatt en 

tydelig vurdering av risiko og 

sårbarhet ved den modellen som 

er valg 

■ Det faglige «koordineringsansvar» 

og «områdeansvar» som 

det er lagt opp til i planen er en 

utfordring å gjennomføre i et 

divisjonsdelt sykehus 

■ Rekrutteringsproblemer i 

spesialisthelsetjenesten som til 

dels er knyttet til strukturen på 

tjenestene 

Oppsummering: Administrerende direktør Morten Lang-Ree 

noterte de mange innspillene unde Staur-seminaret. 



Bedre pasientsikkerhet 

En plan for styrket pasientsikkerhet er en av en rekke virkemidler sykehuset nå tar i bruk for å 

for å sikre kvaliteten. I sommer ble styret orientert om handlingsplanen for styrket pasientsikkerhet. 

Som et ledd i dette skal det utformes en egen kvalitetsstrategi. 

Fokus på kvalitet 

og pasientsikkerhet 

Sykehuset Innlandet har satt 

fullt fokus på å sikre kvalitet i 

alle ledd, på alle områder – med 

begrepet pasientsikkerhet som 

fellesnevneren. 

Stikkord her er etablering av kvali - 

tets sikringssystemer, læring av egne 

og andres feil, melde hyppighet, 

tilsyn og revisjoner, og mer med. 

Det blir nå startet et prosjekt som 

skal utarbeide en helhetlig kvalitetsstrategi 

for foretaket. På de neste 

sidene ser vi på noe av det arbeidet 

Sykehuset Innlandet nå gjør for å 

sikre kvalitet på disse viktige områdene. 


Erfaring viser at det skjer for lite læring av de feil 

som meldes, samtidig er det alminnelig antatt at 

mange flere hendelser burde vært meldt. 

Hovedpunktene i handlingsplanen ble omtalt i 

SI-Magasinet nr. 1 i år, sidene 8–9; Det er gjennomført 

en undersøkelse om pasientsikkerhetskultur, 

det er laget en handlingsplan for å redusere 

sykehusinfeksjoner, og sykehuset er i ferd med å 

innføre verdens helseorganisasjons sjekkliste for 

trygg kirurgi. Neste satsingsområde i denne planen 

er trygg legemiddelhåndtering. Flere andre tiltak 

er også på trappene. 

Utfordringer 

Viseadministrerende direktør (VAD) Helse, Hans 

Iver Børresen, konstaterer at kvalitetsarbeidet i SI 

ikke er godt nok koordinert, og at sykehuset i for 

liten grad er en lærende organisasjon. Avvik og 

uheldige hendelser som skjer i en divisjon resul ter - 

er ikke i læring på tvers. Systematisk pasientsikkerhetsarbeid 

dreier seg i stor grad om å redusere 

risiko, om å eliminere den menneskelige faktor, ved 

å etablere rutiner og systemer som fanger opp de 

feil som alltid vil fore komme. 

– Vi skal jakte på systemforbedringer, ikke på 

syndebukker, sier han. – Det er viktig at pasient - 

sikkerhetsarbeidet ikke reduseres til en pliktøvelse, 

men fører til at vi gjør ting med litt større kvalitet 

og litt mindre risiko. SI er en stor organisasjon, 

hvor det er gode mulig heter for å lære av hver - 

andre. Dette dreier seg om å identifisere områder 

der det er risiko for uheldige hendelser, og prøve å 

forebygge. Vi ønsker å bruke tilsyn, klagesaker og 

egne hendelser til å lære og til å eliminere risiko. 

– Vi jobber også for å styrke meldekulturen. Her 

snakker vi egentlig om en felles dugnad, der hver 

enkelt ansatt har et ansvar, sier han 

Skremmende undersøkelse 

Internasjonale undersøkelser viser at det skjer 

uønskede hendelser ved omkring hver tiende sykehusinnleggelse. 

Overfører vi utenlandske erfarin - 

ger på norske forhold tilsier det at det årlig er 2.000 

dødsfall i norske sykehus på grunn av feil som 


Egen kvalitetsstrategi 

Det er besluttet å lage en helhetlig plan for kvalitet, internkontroll 

og virksomhetsstyring, med VAD Hans Iver Børresen 

som prosjektansvarlig 

Ledermøtet 1. juni vedtok rammene og man - 

datet for det videre arbeidet: «Kvalitetssystem 

og internkontroll – i Sykehuset Innlandet skal 

gjennomgås og forbedringsområder skal beskrives. 

Det gjelder beskrivelse og forslag til 

forbedringer av systemverktøy som ordningen 

med kvalitetsutvalg, elektronisk kvalitetshåndbok, 

system for avvikshåndtering og elektro n - 

isk avviks- og hendelses registrerings system. 

Samt beskrivelse av nåværende praksis og tiltak 

for å styrke internkontrollen, inkludert rutiner 

for interne revisjoner, ledelsens gjennomgåelse 

og risikostyring. 

Virksomhetsstyringen – Beskrivelse av ruti - 

ner og forslag til forbedringer i tråd med 

før inger i styresak 16/2010.» 

Arbeidet igangsettes ved å gi prosjektgruppa 

i oppdrag å utarbeide overordnet struktur/ 

ramme verket/skjelettet for helhetlig internkontroll 

og virksomhetsstyring, herunder 

hvilke elementer som inngår og hvordan disse 

henger sammen. Prosjektgruppe skal også gi 

råd på hvilke elementer i internkontrollen som 

det skal være spesiell fokus på. Divisjonene 

melder inn deltakere i prosjektgruppen. Ledergruppa 

er styringsgruppe.» 

Viktige funksjoner: 

Viseadmi ni strerende direktør Hans 

Iver Bør resen har en nøkkelfunksjon 

i den forsterkede kvalitetssatsingen. 

I tillegg til å være prosjektansvarlig 

for utarbeidelsen av ny kvalitetsstrategi 

i SI er han også medlem av 

fagrådet i den nasjonale pasient - 

sikkerhetskampanjen som skal gjennomføres 

i perioden 2011–2014. 

gjøres, og 15.000 pasienter får varige skader. Det er 

den anerkjent forsker Peter Hjort som har kommet 

fram til disse tallene. Overføres de til Sykehuset 

Innlandet betyr det at det årlig dør mellom 180 og 

200 pasienter i våre sykehus på grunn av feil, mens 

1.400–1.500 skades. 

Disse skremmende tallene er noe av bakgrunnen 

for den økte sikkerhetstenkingen en nå ønsker å få 

gjennomslag for i hele organisasjonen. For forskning 

forteller at halvparten av disse feilene kunne 

vært unngått. 

Definisjon 

Peter Hjorts definisjon på en uønsket hendelse i 

helsevesenet er: En hendelse som ikke skulle ha 

hendt. Den kan være knyttet til pleie, undersøkelse, 

behandling, eller bare besøk i en institusjon 

(for eksempel fallskader). Den kan få uheldige 

konsekvenser, store eller små, men den behøver 

ikke få det. I noen tilfeller blir hendelsen fanget 

opp i tide og dermed unngått, det blir en «nestenhendelse». 

Nasjonal kampanje 

Helse- og omsorgsdepartementet skal i perio - 

d en 2011–2014 gjennomføre en nasjonal pasi - 

ent sikkerhetskampanje, etter modell fra vel - 

lykkede kampanjer i andre land. Tiltakene skal 

være kunnskapsbasert og resultatene målbare. 

Nasjonal enhet for pasientsikkerhet som har 

fått ansvaret for å koordinere kampanjen 

definerer pasientsikkerhet slik: «Vern mot 

unødig skade som følge av helsetjenestens 

ytelser eller mangel på ytelser». Det er etablert 

et nasjonalt fagråd, et rådgivende organ, der 

VAD Hans Iver Bør resen er med. Kampanjen 

skal ha hovedfokus i spesialisthelsetjenesten, 

men det blir startet prosjekter som også vil omfatte 

primærhelsetjenesten og samhandlingen 

mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. 

– Vi har allerede hatt flere møter, og jobber 

med å finne konkrete områder som egner seg 

til en landsomfattende kampanje. Disse vil bli 

klare i løpet av høsten, forteller Børresen. 



Sykehuset Innlandet i bunnsjiktet 

Bare to av de større helseforetakene i landet meldte i 2008 og 2009 relativt færre uønskede hendelser enn Sykehuset 

Innlandet – så var det til gjengjeld Oslo Universitetssykehus og Helse Bergen. Det betyr at det er de tre helseforetakene 

som behandler flest pasienter som melder færrest hendelser. 

Fire av fem i somatikk 

79 prosent av meldingene kom fra somatiske helsetjenester, 

men nesten halvparten av alle meldinger 

om unaturlige dødsfall gjelder pasienter innen psy - 

kisk helsevern. Av de 647 meldingene om unatur - 

lige dødsfall kom 313 fra psykisk helsevern, og 

dreide seg oftest om selvmord. 

46 prosent av alle meldinger gjelder hendelser 

som kunne ført til betydelig personskade, 32 

prosent gjelder alvorlig personskade, og 22 prosent 

unaturig dødsfall. 17 prosent av meldingen gjaldt 

bruk av legemidler, 13 prosent fall og åtte prosent 

forhold knyttet til fødsler. 

I bunnen: SI har tatt samling i 

bånn, sammen med St. Olavs 

Hospital, Oslo universitetssykehus 

og Helse Bergen. Det er ikke alltid 

det er like gjevt å være på nivå med 

de store universitetssykehusene. 

Meldesentralen 

Meldesentralen er en nasjonal 

database hvor lovpålagte meldinger 

om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten 

blir registrert. 

Mellom ett og to tusen hendelser 

registreres hvert år, oftest rundt to 

tusen. 

Dette kommer fram i en oversikt Meldesentralen 

har utarbeidet over meldingene i de 14 største 

helseforetakene. Meldesentralens årsrapport for 

disse to årene forteller om stort sprik i melde - 

hyppighet. I antall meldinger pr 10.000 døgnopphold 

skiller Helse Nord-Trøndelag og Sørlandet 

sykehus seg klart ut, med henholdsvis 46 og 36. 

Det er et stort sprang til Sykehuset Østfold og 

Universitetssykehuset i Nord-Norge, som begge 

har 20. Sykehuset Innlandet har selskap av St. 

Olavs Hospital, begge har 12 meldinger per 10.000 

døgnopphold, kun «slått» av Oslo universitetssykehus 

med 11 og Helse Bergen med 9. 

Av de regionale helseforetakene hadde Helse 

Sør-Øst den høyeste meldefrekvensen, 18, Helse 

Nord hadde 17, Helse Midt-Norge 15 og Helse 

Vest kun 9. I absolutte tall var det 185 meldinger 

fra SI disse to årene. Oslo universitetssykehus lå 

på topp, med 393, Sørlandet sykehus hadde 385. 

Sterk økning i fjor 

Det skjedde en sterk økning i meldinger av unaturlige 

dødsfall i fjor. Selv om antall meldinger var 

omtrent det samme som i 2007 økte antall meldinger 

om unaturlige dødsfall fra 271 i 2007 til 442 i 

fjor. I 2004 utgjorde meldinger om unaturlige 

døds fall kun åtte prosent av meldingene, men utgjorde 

i fjor hele 22 prosent. I Meldesentralens 

årsmelding tas dette som en indikasjon på at helse - 

tjenesten har fokus på de alvorligste hendelsene, at 

terskelen for å melde gradvis er blitt høyere, slik at 

færre mindre alvorlige hendelser enn tidligere 

sendes til helsetilsynene i fylkene. 

Underrapportering 

Meldesentralen understreker at på grunn av underrapportering 

sier tallene ikke noe om den reelle 

forekomsten av uønskede hendelser, dødsfall eller 

skader i spesialisthelsetjenesten, men det gir et 

bilde av hva slags hendelser som skjer. 

154 lover og forskrifter 


Driften av sykehuset er omfattet av 27 lover og 127 

forskrifter. I tillegg til de lokale el-tilsyn og kommunale 

branntilsyn overvåker disse 12 statlige tilsynsmyndighetene 

overholdelsen av lover og 

for skrifter; Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, 

Data tilsynet, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, 

Direk to ratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 

Statens Forurensningstilsyn, Statens Strålevern, 

Statens Institutt for folkehelse, Luftfartstilsynet, 

Riksrevisjonen og fylkesmannen. 

Disse utløser et betydelig antall tilsyn, felles for 

dem er at de oftest finner avvik i forhold til internkontrollen 

i sykehuset. Dette er et av de forholdene 

det nå settes fokus på. Blant annet ved å utdanne 

flere internrevisorer, og øke antallet interne revi - 

sjoner. 

Helse Sør-Øst RHF kartlegger nå helsefore tak - 

enes rutiner for avviksmelding og varslingsrutiner, 

og har i den forbindelse bedt de enkelte helseforetakene 

om oversikt over praksis og rutiner. 


Over 120 internrevisjoner i år 

I tillegg til tilsynene fra de ulike statlige tilsynsmyndighetene 

og de regionale tilsynene fra Helse 

Sør-Øst skal det i år gjennomføres over 120 interne 

revisjoner i Sykehuset Innlandet. 13 av disse er 

divisjonsovergripende, og skjer på foretaksnivå. I 

tillegg planlegger divisjonene omkring 110 divisjons 

interne revisjoner. 

Det er med andre ord et betydelig arbeid som 

skal sikre at «virksomhet og tjenester planlegges, 

utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte 

faglige normer og krav fastsatt i medhold 

av lov eller forskrift», som det heter i lov om statlig 

tilsyn med helsetjenesten. 

31 nye revisorer 

I år er det tatt et nytt stort skritt for å få antall 

internrevisjoner opp på det nivået en ønsker, det 

har vært opplæring av 31 nye revisorer, slik at det 

nå er over 90 utdannede internrevisorer i SI. Et 

grunnkurs i revisjonsteknikk foregikk over to 

dager i mai. 

Definisjon 

Her ble internrevisjon definert slik: «En uavhengig, 

objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon 

som har til hensikt å tilføre mer verdi og forbedre 

organisasjonens drift. Den bidrar til at 

organisasjonen oppnår sine målsettinger ved å benytte 

en systematisk og strukturert metode for å 

evaluere og forbedre effektiviteten og hensiktsmessigheten 

av organisasjonens prosesser for risiko - 

styring, styring og kontroll.» 

Årets planer 

I år skal det gjennomføres i alt 13 interne revi sjoner 

på foretaksnivå innen disse områdene: Informasjonssikkerhet, 

dokumentasjon på opplæring i 

medisinsk-teknisk utstyr og på henvisningsrutiner. 

Dette kommer i tillegg til omkring 110 interne 

revisjoner i de enkelte divisjonene: 

22 i divisjon Eiendom og intern service, 4 i divi - 

sjon Lille hammer, 4 i divisjon Gjøvik, 2 i divisjon 

Elve rum-Hamar, 14 i divisjon Kongsvinger, 2 i 

divi sjon Tynset, 19 i divisjon Medisinsk service, 2 

i divisjon Habilitering og rehabilitering, 34 i divi - 

sjon Psykisk helsevern og 7 i divisjon Prehospitale 

tjenester. 

Nye revisorer: Her ser vi sykehusets nye internrevisorer, de fikk 

sin opplæring i mai. Dermed ble antallet internrevisorer økt fra 

omkring 60 til over 90. 

Revisjon 

En revisjon er en systematisk og 

uavhengig undersøkelse for å fastslå 

om kvalitetsaktviteter og tilhørende 

resultater stemmer overens med det 

som er planlagt, om det er effektivt 

gjennomført og er hensiktsmessig 

for å oppnå fastsatte mål. 

Det er tre hovedgrupper 

revisjoner: 

• Interne revisjoner (system- 

revisjoner og temarevisjoner) 

• Eksterne revisjoner/tilsyn 

• Tredjeparts revisjoner 

(bl.a. sertifiseringsrevisjoner) 



Sykehuset Innlandet leier 320 kvadratmeter i det nye Distriktsmedisinske sentret på Otta. På et ordførerog 

rådmannsmøte i Vang i Valdres i slutten av august åpnet administrerende direktør Morten Lang-Ree for 

en tilsvarende leieavtale i DMS Valdres. 

Ønsker å styrke DMS’ene 

DMS Valdres 

DMS Valdres holder til i lokaler i 

tilknytning til Fagernes Legesenter. 

DMS’et har poliklinikk i ortopedi, 

kardiologi, hud, øye, nevrologi, 

nefrologi, gynekologi, revmatologi, 

ultralydkontroll og ortopedisk 

spesialverksted med ortopediingeniør. 

Disse tilbudene gis en–to 

ganger i måneden. Videre er det 

dialyse (tre ganger i uken), lysbe - 

handling (mandag, onsdag og 

fredag) og røntgen (alle hverdager). 

Valdres Fødestogo er delvis eid av SI 

og delvis et interkommunalt samarbeid. 

Det er to rom innredet for 

fødsler, og seks barselsenger. 


– DMS’et på Fagernes har et bredere poliklinisk 

tilbud enn på Otta, men er svært trangbodd. Det 

bør vi gjøre noe med, sa Lang-Ree. – SI leier i dag 

omkring 160–170 kvadratmeter på Fagernes. Sikte - 

målet bør være å inngå en lignende leieavtale som 

den vi har på Otta, sa han på møtet. 

– DMS’ene er en viktig del av sykehusstrukturen 

i Oppland, det bør derfor være et mål å styrke 

tilbudet, sier han. I tilknytning til utarbeidelse av 

langtidsbudsjett for SI vil det bli sett spesielt på 

alternativer for utvikling av DMS-tilbudene. 

Divisjonsdirektør Rasmus Vigrestad, divisjon 

Gjøvik, divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard, 

divisjon Psykisk helsevern og divisjonsdirektør 

Ast rid Millum, divisjon Habilitering og rehabi li - 

ter ing deltok også på møtet. 

Regionalt prosjekt 

Valderesregionen har i et drøyt år jobbet med et 

eget regionalt helseprosjekt «Friskere i Valdres», 

der en videre utvikling av DMS’et er et av elementene. 

Regionen fikk i fjor, som et stimuleringstiltak 

i tilknytning Samhandlingsreformen, tildelt 

en million kroner som skal «benyttes til prosjektledelse 

for utvikling av interkommunalt samarbeid 

om prosjekt helsetun i Valdres». Dette 

planarbeidet er nå i godt gjenge. 

Divisjonsdirektør Rasmus Vigrestad er medlem 

av prosjektgruppen, som ellers består av repre sen - 

tanter for de seks samarbeidende kommunene 

(Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etne dal, Vestre 

Slidre, Sør-Aurdal og Vang). Prosjektgruppa sier i 

en uttalelse at det er viktig for å nå den felles visjonen 

at også Sykehuset Innlandet videreutvikler 

sin virksomhet i Valdres. 

Det ligger trolig tilrette for at dette arbeidet kan 

bli en del av det regionale helseplansamarbeidet SI, 

KS i Oppland og fylkesmannen i Oppland nå har 

tatt initiativ til (se egen sak). 

Forprosjekt 

Nord-Aurdal kommune har i et eget forprosjekt 


Ordfører- og rådmannsmøte: Her presenterer rådmann Jo 

Audun Øverby i Øystre Slidre statusen i det regionale helse - 

prosjektet. Til høyre ser vi divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard, 

administrerende direktør Morten Lang-Ree, divi sjons direktør Astrid 

Millum og divisjonsdirektør Rasmus Vigrestad, til venstre sitter 

regionens ordførere og rådmenn. 

kommet med innspill om hva en kan tenke seg inn 

i et regionalt helsetilbud, der det blant annet heter 

at VDMS bør omfatte spesialistpoliklinikker, dialysesenger 

og røntgen, interkommunal legevakt 

inkludert vaktsentral, intermediæravdeling, føde - 

tilbud, observasjonssenger og trygghetssenger. 

Det kan, hvis kommunene blir enige, være snakk 

om et ganske omfattende byggeprosjekt. Det er beregnet 

at bygget må ha omkring 40 senger for å ha 

en forsvarlig drift. Da vil det være snakk om en 

lang rekke andre tilbud enn de som SI kan bli delaktig 

i. I ulike delprosjekter ser en også på tilbud 

innen psykisk helse, ressurskrevende tjenester og 

rehabilitering. 

Prosjektgruppen har kommet til at kommunene 

bør samarbeide om en forsterket korttidsavdeling 

og observasjons-/omsorgssenger, og ønsker også 

en vurdering av felles tilbud for enkelte ressurs - 

krevende tjenester og brukere innen psykisk helsevern. 

Kartlegging 

I høringsdokumentet til Strategisk fokus 2011– 

2014 heter det at vanlige sykdommer bør behandles 

så nær hjemmet som mulig. Dette kan 

dreie seg om blant annet diabetes, kols, dialyse, 

oppfølging av hjertepasienter, angst, depresjon, 

demens. 

DMS Valdres: Det distriktsmedisinske sentret på Fagernes er 

ekstremt trangbodd. Sykehuset Innlandet ønsker å utvide leiearealet, 

slik at det blir på linje med de romsligere forholdene en nå 

har ved DMS Otta, sier administrerende direktør Morten Lang-Ree. 

Divisjonsdirektør Rasmus Vigrested opplyste på 

møtet at man nå i september skal kartlegge alle 

pasienter fra Valdreskommunene som legges inn på 

Gjøvik, for å danne seg et bilde av hvor mange 

pasienter som eventuelt kan ha nytte av et lokalt 

nærtilbud på Fagernes. 

Inviterer regionene til samarbeid 

Sykehuset Innlandet, fylkesmannen i Oppland 

og Kommunenes Sentralforbund i Oppland 

inviterer nå kommunene i Oppland til å samarbeide 

om å utarbeide regionale helseplaner 

i hver av de seks regionene i fylket. 

Et tilsvarende utspill er gjort i Hedmark. 

Initiativet er tatt for å realisere ideene i samhandlingsreformen, 

og sees som en måte å etablere et 

godt og robust samarbeid mellom kommunene og 

spesialisthelsetjenesten. I brevet, som sendes ut i 

disse dager, bes kommunene vurdere om de ønsker 

å delta i slike interkommunale prosesser. Det er 

tanken at kommunene og Sykehuset Innlandet skal 

være likeverdige partnere i disse planfellesskapene. 

Flere fordeler 

Dette vil ha en rekke fordeler, heter det: 

• Helhetlig tilnærming til samhandlingsreformen 

• Skape grunnlag for sømløst og robust tjeneste - 

tilbud til pasientene 

• Små kommuner blir mindre sårbare 

• Felles forståelse for hverandres utfordringer og 

felles tilnærming for å møte utfordringene 

• Forutsigbarhet mellom deltakerne, og gjensidige 

forpliktelser 

Fullføres i 2011 

Man ser for seg en framdrift der de regionale helseplanene 

fullføres i løpet av 2011. Planene bør avklare 

samarbeidsstrategier, og hvilke typer oppgaver 

det er aktuelt å samarbeide om på kort og 

lang sikt. 



Etisk handel – noe vi på 

sykehusene skal bry oss om? 

I begrepet etisk handel, ligger det elementer som barnearbeid, tvangsarbeid, 

arbeidsrettigheter, menneskerettigheter og miljøvern i land langt 

unna oss. Er dette noe vi hjemme i Norge må bry oss om? 

Stiller krav: Alle helseforetak i 

Helse Sør-Øst er medlem av 

organisasjonen «Initiativ for etisk 

handel (IEH)». 

Av: Geir Kristian Lund 

I de nye etiske retningslinjene 

for inn - 

kjøp for hele Helse 

Sør-Øst, har etisk han - 

del fått sitt eget punkt. 

Dette innebærer at når det 

gjøres store fellesan skaf fel - 

ser for eksempel av medisinsk 

utstyr, tekstiler eller forbruksmateri - 

ell, skal settes krav til leverandøren om 

at de skal sørge for at disse produk tene 

er produsert under forhold vi ser på 

som akseptable. 

Hva sier loven? 

– Jeg har møtt ansatte ute på sykehus, som 

tror at det finnes et lovverk i Norge som 

krever at de som selger varer i Norge, for eksempel 

til norske sykehus, er forpliktet til å etterse 

at det ikke er barnearbeid eller lignende i produksjonen 

av disse varene, forklarer innkjøpsdirektør 

Ander W. Skumsnes i Helse Sør-Øst RHF. 

– Dette er naiv tenkning og langt fra sannheten, 

fortsetter han; – Det er tvert i mot all grunn til å 

anta at mange varer vi kjøper inn er produsert nettopp 

ved hjelp av barn eller av arbeidere som jobber 

på noe som ligner på slavekontrakter. 14 timers 

dager med en dollar i timen til lønn er ikke uvanlig 

i land som Bangladesh, India og Pakistan, forklarer 

han. 

– Det loven om offentlige anskaffelser gir oss lov 

til, er å be våre leverandører om å skrive under på 

at de vil jobbe for å oppfylle de etiske kravene vi 

stiller, sier Skumsnes. 

Initiativ for etisk handel 

Alle helseforetak i Helse Sør-Øst er medlem av 

organisasjonen «Initiativ for etisk handel (IEH)». 

Rådgiver Magne Paulsrud i IEH er glad for 

engasjementet til helsesektoren; – Det er 

utrolig viktig at vi har med store offentlige ak - 

tører som går foran, sier Paulsrud, det er fore - 

gangskommuner som Bærum, Stavanger og Ber gen 

som har begynt å stille etiske krav, og at vi har fått 

med Helse Sør-Øst på laget, som er en virkelig stor 

offentlig aktør og innkjøper, er veldig viktig. Det 

gir kraftige signaler til leverandør markedet når 

flere store stiller de samme kravene, påpeker han. 

Nettverk 

Sammen med kommunene Paulsrud nevner over, 

er innkjøpsmiljøet til Helse Sør-Øst på regionalt 

nivå, deltager i et nettverkssamarbeid hvor målet 

er å videreutvikle etisk handel i offentlig sektor, 

nasjonalt og internasjonalt. Magne Paulsrud i IEH 

er initiativtaker til nettverket. 

– Dette er et komplisert område og lovverket 

kan være utfordrende, men også gi muligheter. I 

nettverket skal vi dele erfaringer og utvikle nye 

krav og metoder for oppfølging av leverandørene, 

forklarer han. 


«En dør inn» til DPS Hamar 

Fra og med 1. september skal alle henvisninger til 

divisjon Psykisk helsevern fra opptaksområdet til 

DPS Hamar (Hamar, Stange, Ringsaker, Løten, 

Elverum, Trysil, Våler og Åmot) sendes til samme 

adresse: Sykehuset Innlandet HF, DPS Hamar, 

2326 Hamar. 

Denne adressen skal benyttes uavhengig av hvor 

pasientene henvises – til DPS Hamar, SI Sanderud 

eller SI Reinsvoll. Endringene er gjennomført for 

å forenkle arbeidet for den henvisende instans. 

Dette er resultatet av et avdelingsovergripende 

prosjekt kalt «En dør inn». For å sikre at henvisningene 

raskt kommer til rette instans i divisjonen 

er det opprettet et «inntaksnettverk» på tvers av 

avdelingene. 

DPS Hamar 

DPS Hamar er Sykehuset Innlandets største DPS, 

det har et opptaksområde som omfatter innpå 

tredje delen av innbyggerne i helseforetakets opptaksområde. 

I følge Statistisk Sentralbyrås innbyggerstatistikk 

per 1. juli dekker DPS Hamar en befolkning på i 

overkant av 122.000 innbyggere. Det skyldes at de 

har fire av de seks folkerikeste kommunene i Oppland 

og Hedmark i «sitt» område; Ringsaker 

(32.568 innbyggere), Hamar (28.370), Elverum 

(19.938), og Stange (19.119). 

DPS Gjøvik har et nesten like stort befolkningsgrunnlag, 

ca 115.000 innbyggere. 


Avtalelojalitet 

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst 

RHF, Bente Mikkelsen, ivrer for etisk handel 

og er glad vi nå har fått retningslinjer for å 

gripe tak i denne problematikken. Hun ønsker 

å påpeke viktigheten av å følge de innkjøpsavtalene 

som gjøres regionalt eller nasjonalt av 

de som bestiller varer ute på sykehusene. 

– Dersom noen i foretaksgruppen handler 

utenfor avtaler, har vi ingen kontroll på hvor 

varen er produsert eller under hvilke forhold 

den er produsert under, sier Mikkelsen. 

– Helse Sør-Øst skal være en pådriver for 

etis ke innkjøp, konkluderer hun og legger til 

at hun forventer at leverandørene forplikter 

seg til å ta ansvar der de etiske kravene settes. 

Frikjent etter 

Sanderud-engasjement 

En drapsdømt mann er nå frikjent, etter å ha sonet 

nesten ti år av en dom på 12 år for drap på sin mor. 

Mannen ble dømt i 2001, og prøvde i 2007 å få 

saken gjenopptatt, men dette ble avist av gjenopptakelseskommisjonen. 

Men etter at leger ved SI 

Sanderud engasjerte seg i saken i fjor ble det frem - 

met en ny begjæring, som nå har ført fram. I januar 

besluttet gjenopptakelseskommisjonen, med støtte 

fra riksadvokaten, at saken skulle gjenopptas. 

Hede marken tingrett har behandlet saken og nå 

lagt til grunn at mannen var strafferettslig utilregnelig 

da han begikk drapet. 

Hans forsvarer Johan Chr Elden sier at mannen 

aldri skulle vært tiltalt, han skulle vært behandlet i 

helsevesenet og ikke fengslet. Elden berømmer de 

vurderinger og engasjement som er vist fra SI 

Sanderud. 



Tar Pulsen tre uker i september 

Nærmere 8.100 ansatte i SI utfordres nå til å delta i en ny medarbeideundersøkelse; Ta pulsen 2010. Her får vi igjen 

sjansen til å fortelle hva vi synes om arbeidssituasjonen vår, hva som er bra og hva som eventuelt kan bli bedre. 


Spørreskjemaene ligger i de ansattes mailbokser 

omtrent samtidig som SI-Magasinet kommer fra 

trykkeriet. Så dette kan sees som en påminnelse. 

Forrige gang det ble gjennomført en slik undersøkelse, 

i 2008, var det 64 prosent som var med på 

å Ta Pulsen på arbeidsmiljøet i SI. Det er selvsagt 

ikke bra nok. Denne gangen er målsettingen at 75 

prosent skal benytte seg av den «pulsklokka» som 

skal fortelle noe om foretakets helsetilstand. Det 

tar bare 10–15 minutter å fylle ut skjemaet, det er 

tid alle bør sette av, sier HR-rådgiver André Holen. 

I tillegg til fast ansatte, også permitterte og syke, 

favner undersøkelsen også de som er vikarer i mer 

enn tre måneder. 

I vår egen interesse 

Utviklingssjef-HR Ragnhild Wulfsberg har god 

tro på at målsettingen skal nås. For dette er jo et 

virkemiddel som skal bidra til å bedre medarbeidertilfredsheten. 

Nå får vi alle en sjanse til å 

gi tilbakemeldinger på arbeidsmiljømessige forhold. 

Det er jo i den enkeltes interesse at vi får 

kunnskap som kan bidra til å gjøre dette så godt 

som mulig. 

– Dette er en kartlegging for forbedring. Og som 

sist gjennomføres undersøkelsen på en måte som 

sikrer den enkelte ansatte anonymitet. Resultatet 

av kartleggingen rapporteres slik at enkelpersoner 

ikke kan identifiseres, sier hun. 


Optimister: Utviklingssjef-HR Ragnhild Wulfsberg og HR-rådgiver 

André Holen håper på god oppslutning om medarbeiderunder - 

søkelsen som nå er i gang 

• Arbeidsmiljø og samspill, 

• Ledelse, 

• HMS 

Oppfølging 

Etter at svarene foreligger, og man har fått et pulsmål 

for de ulike spørsmålene, er det opp til den 

enkelte enheten, og den enkelte lederen å omsette 

svarene i handling. Det er krav til ledere på alle 

nivåer at enhetens resultater meldes tilbake til medarbeiderne, 

og at medarbeiderne får mulighet til å 

medvirke i utforming og prioritering av oppfølgingstiltak. 

Tiltakene skal dokumenteres gjennom 

enhetenes handlingsplan for Helse-, Miljø og Sik - 

kerhet. 

Milepæler 

Fra Helse Sør-Øst er det lagt opp til en slik tidsplan, 

den kan bli noe revidert: 

• September 2010: Undersøkelsen gjennomføres 

• Ultimo september: Resultatene rapporteres 

• Medio januar 2011: Det utarbeides tiltaksplaner 

for alle enheter 

• Primo februar 2011: Det utarbeides tiltaksplaner 

på divisjonsnivå 

• Medio april 2011: Strategisk tiltaksplan for Sykehuset 

Innlandet fullføres 

Årlig undersøkelse 

– Det er en misoppfatning, som enkelte synes å ha, 

at dette er noe vi gjør utelukkende fordi vi er pålagt 

det fra Helse Sør-Øst. Det er riktignok slik at hele 

det regionale helseforetaket nå har sterkt fokus på 

dette. Heretter skal det gjennom føres årlige medarbeiderundersøkelser. 

Men uavhengig av dette er 

det også et sterkt ønske fra vår egen ledelse å legge 

til rette for et best mulig arbeidsmiljø. I det 

arbeidet er det en styrke at det blir god oppslutning 

om undersøkelsen. Jo flere som fyller ut de 

tilsendte spørreskjemaene, jo bedre grunnlag blir 

det for å justere kursen der det skulle være ønskelig, 

sier de. 

Færre spørsmål 

Det er noen færre spørsmål denne gang. Man har 

tatt til følge kritikk om at det var i meste laget, men 

det er fortsatt mellom 60 og 70 spørsmål som 

ønskes besvart. Temaene i undersøkelsen dreier seg 

om disse områdene; 

• Resultat og utviklingsfokus, 

• Verdier, arbeidsglede og motivasjon, 

Viktig med tilfredse medarbeidere 

Det å ta vare på de ansatte er en av de viktigste oppgavene for 

en administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, sier han som har 

den stillingen, Morten Lang-Ree. 

– Jeg ønsker en satsing der tilfredse pasienter er 

målsetting nummer en og tilfredse ansatte mål - 

setting nummer to. Dette er to forhold som går 

hånd i hånd. 

Det å utvikle vår HR-strategi er en av de vik - 

tigste oppgavene i år. For å få et best mulig grunnlag 

for det er det viktig at det blir stor oppslutning 

om medarbeiderundersøkelsen. Det er bare slik vi 

kan få kunnskap om hvordan de ansatte i Sykehuset 

Innlandet har det på jobb. 

En god oppslutning om undersøkelsen vil være 

et svært viktig verktøy i vårt forbedringsarbeid. 

Svarene vil gi oss viktig informasjon om hvordan 

vi kan gjøre hverdagen for de ansatte enda bedre, 

sier han. 

Viktig: – Det å ta vare på de 

ansatte er en av de viktigste oppgavene 

mine, sier administrerende 

direktør Morten Lang-Ree. 


– Det viktigste 

– Den største utfordringen for den enkelte 

helsearbeider er hvordan han og hun møter 

pasientene og pårørende. Det er viktig at vi 

viser empati og medmenneskelighet. Slike 

holdninger kan bli borte i jaget etter å gi 

mest mulig behandling på den mest effek tive 

måten, sier SI Hamars grand old man, overlege 

Per E. M. Bjerke, som nå har pensjonert 

seg etter mer enn 40 år ved sykehuset. 

Kongens heder 

til Per E. M. Bjerke 

Overlege Per E. M. Bjerke ved medisinsk avdeling på Hamar 

ble tidligere i sommer tildelt H.M. Kongens fortjenestemedalje 

i sølv som sitt mangeårige virke ved sykehuset. 

Vel fortjent: Ordfører Einar Busterud 

overrakte overlege Per E. M. 

Bjerke H. M. Kongens fortjenstmedalje 

i sølv. 


Overrekkelsen var i Hamar rådhus, og ble 

foretatt av ordfører Einar Busterud. 

– Navnet ditt, sa han, er ensbetydende med 

Hamar sykehus. Du har alltid satt pasientene i 

første rekke, og har også vært ivrig etter å ta i 

bruk ny teknologi og nye behandlingsmetoder. 

I den sammenhengen sies det at du har vært 

den yngste hele tiden. Så da må du ha pensjonert 

deg for tidlig, mente Busterud. Men 

Bjerke rundet 70 år i april. Busterud takket 

legeveteranen for innsatsen på hele byens 

vegne. 

Bjerke takket og fortalte at hans første jobb 

på sykehuset i Hamar var så langt tilbake som 

1960, da han i studietiden hadde sommerjobb 

på labo ratoriet. Det er 50 år siden det! 

Han fortalte også om den rivende medi sin - 

ske utviklingen han har opplevd. Den omtales 

nærmere i den samtalen vi har med Bjerke på 

disse sidene. Per E. M. Bjerke gikk for øvrig på 

det aller første kurset i kvalitetsrådgivning her 

i landet, og har de siste 20 årene vært kvalitetsrådgiver 

ved sykehuset i Hamar. Han var også 

den første avdelingsoverlegen for den felles 

medisinske avdelingen for sykehusene i Hamar 

og Elverum. 

– Det var en lærerik tid sier han. 

– Det forventes at helsepersonellet kan det faglige, 

og gir god behandling. Det som gjør forskjellen for 

pasientene og pårørende er hvordan de blir møtt 

og behandlet, at de ikke oppfattes kun som en 

diagnose, men som et menneske, sier han. 

Rivende utvikling 

Han har vært med på en rivende medisinsk utvik - 

ling. – Da jeg begynte som doktor på 60-tallet 

kunne magesårpasienter ligge på sykehuset i to–tre 

uker. Når vi fikk inn en pasient med magesmerter, 

og det var mistanke om magesår, tok vi røntgen - 

bilde av magesekk og tolvfingertarm. Hvis det ble 

påvist sår ble pasienten lagt inn, og det ble startet 

behandling med syredempende medisin, deretter 

startet en diettkur med skånekost, og etter hvert 

med vanlig kost. 

Nå behandles de poliklinisk, med gastroskopi. 

Finner vi bakterier, som vi ikke kjente til tidligere, 

starter vi behandling mot dem. Bakterier er den 

vanligste årsaken til magesår. Pasientene sendes 

hjem igjen samme dag. Vi kan gjennomføre fem 

slik undersøkelser før lunsj. 

Bjerke forteller om lignende endringer i behandling 

av hjerte- og hjerneinfarkt. Også her er det for 

lengst slutt på det lange sengeleiet. 

Bedre behandling – økte forventninger 

– Den medisinske behandlingen har utviklet seg 

voldsomt siden jeg begynte i faget. Vi har fått nye 

medisiner og nye instrumenter, som gjør at vi kan 

stille diagnose langt tidligere. Samtidig har vi sett 

at folks forventninger til oss også har utviklet seg 

voldsomt, slik at det er blitt en konflikt mellom 

tilbud og tilgjengelig økonomi. 

De som har fulgt med vet at Bjerke har vært en 

ivrig og utrettelig talsmann for sykehuset i Hamar. 

Da de gyldne 70-årene med sykehusinvesteringene 

og relativt romslige budsjetter ble erstattet av langt 

trangere budsjetter på 80-tallet, følte Bjerke seg 

kallet til stillingen som sjefslege. 


er holdningene 

– For å kunne gjøre noe med situasjonen, sier 

han – endre helsevesenet rett og slett. Jeg mente at 

vi måtte organisere oss på en annen måte. Men da 

jeg gikk av etter fem–seks år hadde jeg ikke klart å 

utrette så veldig mye, sier han lakonisk. 

Hett mellom Hamar og Elverum 

I flere år var forholdene mellom de to sykehusene 

i midt-Hedmark ganske tilspissete. Først var det 

rivninger om utbygging, hvor skulle sykehuset 

ligge, så om funksjoner. Da det ble vedtatt å slå 

sammen sykehusene, med dels felles og dels delte 

funksjoner, ble Per E. M. Bjerke den første felles 

avdelingsoverlegen på medisin, han satt i den funksjonen 

helt til 2002. 

– Det var utfordrende, men det gikk faktisk 

veldig greit. Vi la etter hvert kranglingen bak oss, 

og utviklet et naturlig samarbeid. 

– Hvis du spør meg om sykehusstrukturen i 

Syke huset Innlandet, mener jeg fortsatt at det 

hadde vært riktigst å bygge et hovedsykehus på 

Rudshøgda, med dagbehandlingssatelitter i byene. 

Men det toget har nok gått. Nå gjelder det å utnytte 

det vi har best mulig. Det fungerer ganske 

bra i dag, men ikke optimalt. 

Prosjektleder 

Selv om Bjerke fylte 70 år i vår, og hadde sin siste 

dag på jobben 14. april, er ikke alle bruer brent. 

Han har sagt ja til å være prosjektleder for et samarbeidsprosjekt 

om inn- og utskrivningsprose - 

dyrer mellom sykehuset på Hamar og kommunene 

i regionen. Det det er snakk om er å få imple men - 

tert dem på en mest mulig effektiv måte, gjøre dem 

kjent og brukt, sier han. 

Første kvalitetsrådgiverkurs 

Tilfeldighetene ville at Per E. M. Bjerke sto ved 

siden av fylkeshelsesjef Asbjørn Hofsli da han fikk 

forespørsel om en deltaker fra Hedmark til det 

første kurset for kvalitetsrådgivere. Hofsli spurte 

om han ville være med, og slik ble det. Siden har 

kvalitetsarbeidet stått hans hjerte nær. 

Det er viktig å ha prosedyrer som skal sikre 

kvaliteten, og systemer som kontrollerer at prose - 

dyrene følges. Så enkelt, og så vanskelig er det. Han 

har vært kvalitetsrådgiver i 20 år, og vet hvor vanskelig 

det er å nå målene. – I dette arbeidet er det er 

mange elementer som må spille sammen, sier han. 

– Det er viktig å lære av de feilene som gjøres, men 

da må de meldes. 

Redde for å bli «hengt ut» 

– Er ansatte redde for å melde feil, for å innrømme 

at feil skjer? 

– Dels er nok leger veldig ærekjære, og spesielt 

yngre leger, som ikke har så brede rygger som oss 

veteraner, kvier seg av og til for å melde feil de gjør. 

De kan være redde for å bli «tatt», og «hengt ut». 

Det er krevende å oppnå en meldekultur som er 

hevet over dette. Et annet moment er at det ikke 

alltid er så lett å sette grensene for hva som skal 

meldes og hva som ikke skal meldes. 

– Det er positivt at det nå igjen skal settes fokus 

på kvalitetsarbeidet både i Helse Sør-Øst og i 

Sykehuset Innlandet. Kvalitetsarbeidet har vært 

preget av honnørord og gode intensjoner i årevis. 

Men når det har kommet til stykket er det ikke stilt 

midler til rådighet, og det hele er rent ut i sanden. 

– Jeg håper det blir mer innhold og mindre 

honnørord denne gangen, sier han. 


Store endringer: Det har vært 

store endringer både ved sykehuset 

på Hamar og innen medisinen siden 

Per E. M. Bjerke begynte som lege 

for mer enn 40 år siden. Nå er han 

pensjonist, med heder på brystet. 


Disputas: Grønt auditorium var fylt av kolleger, venner og slektninger under disputasen. 

Her er det 2. opponent Elisabet Londos som stiller spørsmål til Oskar Sommer (med ryggen til). 

I bakgrunnen sitter disputasleder professor Anne Marie Mengshoel. 

Overlegen ble doktor 

Overlege Oskar H. Sommer ved alderspsykiatrisk avdeling på Reinsvoll forsvarte nylig sin avhandling for graden 

ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for klinisk medisin ved Oslo universitetssykehus Ullevål. 

Den omfattende avhandlingen behandler utfordringer 

i diagnostisering og behandling av uro og 

agitasjon blant demente pasienter. Avhandlingens 

tittel er «Agitation in Patients with Dementia – 

Challenges in Diagnosis and Treatment». 

Mange kolleger både fra Reinsvoll og Sanderud, 

og fra divisjon Psykisk helsevern for øvrig, sam - 

men med slektninger fra inn- og utland, fant vegen 

til grønt auditorium i laboratoriebygget på Ullevål 

på Oskar H. Sommers store dag. 

Ro og sikkerhet 

De kunne konstatere at han besvarte de mange 

spørs målene disputaser alltid innebærer med suve - 

ren ro og sikkerhet. Både 1. opponent professor 

Dag Årsland fra Institutt for klinisk medisin ved 

Universitetet i Stavanger og 2. opponent dosent 

Elisabet Londos ved Nevropsykiatrisk klinikk ved 

Skånes universitet i Malmø var rause med rosen for 

Sommers arbeid. 

Årsland karakteriserte avhand lingen som et im po - 

nerende arbeid Sommer har all ære av. Den er 

grun dig og dekker mye. 

Meget leseverdig 

– Dette er meget leseverdig, det er ikke ofte jeg 

synes det, sa Londos. Så «hvil deg borger, det er 

fortjent». Avhandlingen er sjelden omfangsrik, på 

nesten 400 sider. Bare referansene fyller 42 sider, 

og omfatter innpå 760 henvisninger. 

Prosesjon: Det er alltid høytid og 

stil ved doktordisputaser. Her leder 

doktoranden prosesjonen inn i 

disputassalen, fulgt av professor 

Leif Gjerstad, 2. opponent dosent 

Elisabet Londos, 1. opponent 

professor Dag Årsland og leder av 

disputasen professor Anne Marit 

Mengshoel. 

Gratulerer: En stolt divisjonsdirek - 

tør Solveig Brekke Skard var en av 

mange gratulanter. 


Avhandling: Oskar Sommers 

avhandlig er på nesten 400 sider. 

Vita og data 

Professor Anne Marit Mengshoel ved Institutt 

for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo ledet 

disputasen. I tillegg til de to opponentene var også 

professor Leif Gjerstad ved Institutt for klinisk 

medisin ved Universitet i Oslo medlem av bedøm - 

melseskomiteen. 

Mange flere demente 

Sommer konstaterer at det vil bli svært mange flere 

eldre og derfor også svært mange flere med demens 

de kommende årene. Det vil gi store medisinske og 

samfunnsmessige utfordringer. Derfor trenger vi 

alternativer til de eksisterende antipsykotiske 

medi ka mentene, for disse har begrenset effekt, 

tåles dårlig og kan føre til alvorlige bivirkninger, 

endog død. 

Unik studie 

Hans studie er unik i norsk sammenheng fordi den 

er gjennomført uavhengig av legemiddelindustrien. 

Også internasjonalt er dette en av de største studiene 

som har prøvd ut alternative legemidler på 

denne pasientgruppen. 

Den omfattet 103 sykehjemsboere på 35 sykehjem. 

De var i gjennomsnitt 84 år gamle. Halvparten 

fikk vanlige antipsykotiske medikamenter, 

den andre halvdelen placebo, virkningsløse piller. 

Resultatene etter åtte ukers medisinering viste 

ingen tydelig forskjell mellom de som benyttet aktivt 

medikament og de som fikk placebo, begge 

fikk omtrent samme bedring. Dette mener han kan 

tydes i retning av at det lille mer av oppmerk som - 

het en pasient, og også personalet, får under en slik 

studie gir betydelige bedringer og minsker behovet 

for medisinering. 

Begge gruppene forverret sin tilstand etter at 

studien ble avsluttet. 

Motstridende resultater 

Studien sammenlignet også hvordan uro og agita - 

sjon ble målt ved ulike måleverktøy, og kom fram 

til at de ga svært ulike resultater på samme pasientgruppe. 

Et enklere og kortere intervjuverktøy ga 

riktigere måleresultater for forandring av uro - 

symp tomer enn et mer omfattende og langt mer 

brukt. Dette mer omfattende verktøyet, som 

under søker 12 atferds- og psykologiske symp - 

tomer ved demens hos sykehjemspasienter, er ikke 

særlig godt egent til å måle effekt av intervensjon 

ved agitasjon hos personer med demens, konkluderer 

han. 

Skandaløst dårlig oversikt 

Det er ikke gjort skikkelige studier av omfanget av 

demens i Norge. – Er det en skandale, spurte 1. 

oppo nent Dag Årsland. – Ja, svarte Sommer. Det 

var de enige om. 

Norske tall som antyder at det er mellom 60.000 

og 70.000 demente her i landet bygger på erfaringer 

fra blant annet Sverige og England. Det er ikke 

gjort skikkelige studier av dette i Norge. 

Demens er ingen sykdom, det er et syndrom, en 

rekke ulike sykdommer. Det er fullt mulig å ha 

Alzheimer uten å være dement. De tre største 

risiko faktorene for demens dreier seg om genetikk, 

om alder og om livsstil. 

– Alt som er godt for hjertet er også godt for 

hjernen, slo Sommer fast. Et sunt kosthold og mosjon 

er en resept alle kan bruke. Alder er den vik - 

tigste enkeltfaktoren. Vi blir eldre og eldre, og jo 

eldre vi blir, jo flere av oss får en demenssykdom. 

Sykehusets ferskeste doktor, Oskar 

Heinz Sommer er 62 år, født i Wien. 

Han er overlege ved avdeling for 

alderspsykiatri ved SI Reinsvoll, men 

har under arbeidet vært tilknyttet 

Alderspsykiatrisk forskningssenter 

på Sanderud. Hans hovedveileder 

under arbeidet har vært professor 

Knut Engedal. 



Forskningsforum: 

Presenterte samhandlingsforskning 


På SIs forskningsforum i juni ble det 

presentert en rekke forskningsprosjekter 

der samhandling med primærhelsetjenesten 

er en viktig faktor. 

Sverre Bergh har hatt kontakt med mer enn 100 

sykehjem land og strand rundt i en omfattende 

studie som ser på effekten av å seponere antipsy - 

kotika og antidepressive hos personer med demens 

og APSD (Atferds- og Psykiatriske Symptomer 

ved Demens) i sykehjem. Det har vært et svært 

omfattende arbeid. Omtrent 10 % av alle aktuelle 

pasienter ble med i prosjektet. Det dreier seg om 

140 pasienter, som bor på vel 50 ulike sykehjem. 

Halvparten takket nei 

Alle sykehjemmene var i utgangspunktet positive, 

men over halvparten takket allikevel nei til å delta 

i prosjektet, oftest begrunnet med kapasitetsprob - 

lematikk, eller at pårørende ikke ga samtykke. 

– Det viste seg å være lettere å få med sykehjem 

i små kommuner, ofte var det de som hadde størst 

behov for den informasjonen prosjektet gir som sa 

nei, sier Bergh. Han kontaktet 15 sykehjem i Oslo, 

samtlige takket nei. I andre kommuner svarte alle 

ja, og alle pårørende var positive. 

Prosjektet krever en del innsats fra sykehjem - 

mene, ca to dagsverk for hver pasient som blir med. 

I «utbytte» får de en dags undervisning, og mulig - 

het for veiledning. De som svarer ja har sett de 

positive effektene, de som ikke blir med begrunner 

det med at de ikke har tid, ikke har personellressurser, 

ikke har penger, ikke har aktuelle pasienter 

eller at pasienter eller pårørende ikke gir samtykke 

til å delta. 

Forebygging av overvekt 

Forebygging av overvekt blant unge i Oppland er 

et typisk samhandlings- og samarbeidsprosjekt. 

Dette er et omfattende prosjekt, med mange in - 

volverte. Stipendiat Jacob Grundt ved barneavdelingen 

i Lillehammer fortalte at målsettingen var å 

finne tidlige risikofaktorer for overvekt, og finne 

tiltak som kan forebygge utviklingen av overvekt. 

Det viste seg vanskelig å oppnå gode resultater, 


100 sykehjem: Sverre Berg har kontaktet over 100 sykehjem i sitt 

svære DESEP-prosjekt, halvparten ble med. 

barnebefolkningen blir fetere og fetere, sa han. 

I prosjektet deltok foruten barneavdelingene ved 

sykehusene i Gjøvik og Lillehammer, kommunale 

helsestasjoner og SIs Lærings- og mestringssenter. 

Hele barnekullet i 2001 (1898) i Oppland ble 

under søkt i en helseundersøkelse i 2007. Dette ble 

fulgt opp av en omfattende spørreundersøkelse, 

med svært varierende oppslutning i kommunene. 

119 av barna ble definert som fete, og 50 var svært 

overvektige, og fikk tilbud om å delta i en femårig 

oppfølging. Det viser seg at det er krevende å opp - 

nå positive resultater. Etter to år er det like mange 

barn som har hatt en økning i kroppsmasse - 

indeksen som de som har hatt en positiv utvikling. 

Tverrsnittsundersøkelse 

Legemiddelbruk og forstoppelse i sykehjem var 

tema for en undersøkelse stipendiat Gunvor Steine 

Fosnes ved divisjon Gjøvik deltar i. Her er det sett 

på hyppigheten av diare og forstoppelse utløst av 

legemidler. Også her var det blandet oppslutning, 

halvparten av de 24 forespurte sykehjemmene i 

Hed mark og Oppland ønsket ikke å delta. Av ulike 

årsaker falt mange sykehjemmsboere fra i de hjem - 

mene som var med, slik at det til slutt var 270 som 

deltok. Blant disse var det langt flere tilfeller av forstoppelse 

enn av diare. 

God oppslutning 

Irene Røen ved Alderspsykiatrisk forskningssenter 

oppnådde å få alle gudbrandsdalskommunene med 

i et klinisk samarbeidsprosjekt omkring forskning 

og fagutvikling i sykehjemmene. 

– Dette dreide seg i stor grad om kompetanse - 

utvikling, det var kommunene interessert i, sa hun. 

– Du har fått til noe andre ikke har klart, sa Per 

Farup. Det var strategisk riktig å gå ut og tilby 

samarbeid i stedet for kun å be om data, mente han. 

Avtroppende forskningssjef Per Farup: 

Etterlyser ideer og 

nytenkning 

Per Farup etterlyser gode, originale ideer på forskning rundt sam - 

handling. Samhandlingsreformen vil stille store krav til organisering 

og nytenking. Dette vil utløse omfattende behov for forskning. 

– Det holder ikke med kvalifisert gjetting. Vi 

vet så altfor lite om hvilke utfordringer refor - 

men vil stille oss overfor, hvilke problemer vi 

vil møte – og hvordan de kan løses, sa han 

under et forskningsforum tidligere i sommer. 

Der var nettopp samhandling i helsevesenet 

tema. 

Derfor utfordrer Farup nå fagfolk i SI til å ta 

opp hansken. – Kom med gode originale forskningsideer. 

Frisk fantasi, gode ideer, og en sterk 

tro og en stenisk holdning må til for å utfordre 

etablerte sannheter, sa han. 

Enestående fortrinn 

– Sykehuset Innlandet har med sin desentraliserte 

struktur og nære kontakt med primærhelsetjenesten 

enestående fortrinn framfor 

andre helseforetak. Dette bør utnyttes, sa han. 

Det er allerede atskillig forskning der samarbeid 

med primærhelsetjenesten er sentralt, 

men det vil være behov for atskillig mer. Under 

forsknings forumet ble for øvrig en rekke prosjekter 

der samhandling spiller en stor rolle 

presentert. Nærmere om det i egen artikkel. 

Etterlysning: Per Farup etterlyser 

gode originale forskningsideer. 

Bredt samarbeid 

Rådgiver Gunvor Øfsti orienterte om de samarbeidsavtaler 

og rutiner som eksistere. To overordnede 

avtaler er viktige: Basisavtalen for 

sam arbeid, og Samarbeidsavtalen. Disse omfatter 

alle de 48 kommunene i Oppland og Hedmark. 

Det er etablert åtte ulike samarbeidsutvalg, dels 

geografiske og dels faglige. Det er også etablert en 

rekke samarbeidsrutiner, fortalte hun, det gjelder; 

• Henvisning til planlagt/elektiv vurdering 

• Innleggelse av pasient som trenger øyeblikkelig 

hjelp 

• Samhandling om utskrivning av pasienter fra SI 

• Forenklet innleggelse i SI 

• Mottak av pasienter som kommer direkte 

• Følge av kjent personale 

Stor eldrebefolkning 

– Sykehuset Innlandet har en rekke forskningsfortrinn 

vi bør utnytte, sa han, og regnet opp; 

Mange geografiske enheter, som gir god kontakt 

med primærhelsetjenesten, en stabil befolkning, 

og stort befolkningsgrunnlag. I 

forskningssammenheng er det også bra med en 

høy andel eldre med stort be hov for helsetjenester. 

SI har er stort antall pasien ter, og årlig 

godt over 610.000 pasientkontakter. Dette gir 

et godt grunnlag for studier av vanlige lidelser. 

Det gjør også sykehuset velegnet for epide mio - 

logiske studier. 



Wenche Aamodt Furuseth: 

Fra helse til mathelse 

– Ledere går ut på dato når de har vært i en stilling over lang tid. Jeg følte for egen del at jeg nærmet meg det punktet, 

sier Wenche Aamodt Furuseth som nå har forlatt Sykehuset Innlandet til fordel for Mattilsynet. 


Da hadde hun vært divisjonsdirektør for divisjon 

Medisinsk service i seks og et halvt år. Det er lenge 

nok. – Både for egen og SIs del tenkte jeg at det var 

på tide å se seg om etter nye spennende oppgaver. 

Så da jeg fikk anmodning om å søke region - 

direktørstillingen i Mattilsynet, slo jeg til, sier hun. 

Dermed gikk hun til den første jobben hun har 

hatt utenfor helsevesenet. Hun skiftet fra somatisk 

og psykiatrisk helse til mathelse, som begge vel 

favnes under begrepet folkehelse. Sunn og kvali ta - 

tiv god mat er også helsefremmende. Så spranget 

var ikke så stort. 

Totalt engasjement 

– Dette handler overhodet ikke om at jeg var lei SI, 

forsikrer hun. – Jeg har brent for oppgavene jeg har 

hatt i SI, 110–150 prosent. Jeg er veldig glad for 

årene i Sykehuset Innlandet, jeg har vært veldig 

mye en «SI-dame» med totalt engasjement for SI. 

Det har skjedd utrolig mye i de årene jeg har vært 

der. Jeg er fylt av glede, sier hun, over det jeg har 

fått være med på i SI, og i helsevesenet før SI. 

Hun kan se tilbake på 15 år i ulike direktør - 

stillinger, siden kun overtok roret på Reinsvoll i 

1995. Hun har vært direktør på Gjøvik sykehus og 


direktørvikar på Lillehammer, før hun ble leder av 

divisjon Medisinsk service. 

Liker at ting skjer 

Da vi intervjuer henne i InnSI’a for seks år siden, i 

SIs barndom, sa hun; «Jeg liker å være med der ting 

skjer.» Vi siterer videre; «Det er artig og lærerikt i 

Sykehuset Innlandet, sier hun, og er ganske overbevist 

om at sluttresultatet vil bli bra. Det er plus - 

ser og minuser med alt, men sum men til slutt blir 

et bedre sykehustilbud i innlandet. Vi må sikkert 

justere noe under vegs, men hovedretningen er 

riktig, sier hun.» 

Tror på konseptet SI 

– Skriver du fortsatt under på disse uttalelsene? 

– Grunnen til at jeg har vært i SI så lenge er at 

jeg tror på ideen, på konseptet Sykehuset Innlan - 

det. Sykehuset er inne i en viktig fase nå, med Stra - 

tegisk fokus-prosessen. Nå begynner det også å 

røre på seg i forhold til å velge nye løsninger for 

akuttilbudene. Det er viktig at det er et tett og nært 

samarbeid mellom sykehusene, faglig og orga ni sa - 

Blanke ark: – Jeg startet i Mattilsynet med blanke ark, men 

sidene fylles fort opp, sier Wenche Aamodt Furuseth. 

torisk. Det er også viktig å samarbeid tett med hele 

HSØ-gruppen. Det som nå skjer er helt avgjørende 

for utviklingen i SI, sier hun, det er denne mulig - 

heten vi har. Hun sier fortsatt «vi». 

Ser SI i kortene 

Nå blir hverdagen en annen. En av mange oppgaver 

som regiondirektør i Mattilsynet blir å sørge 

for at det føres tilsyn ved SI. Mattilsynet er en av 

12 statlige tilsynsmyndigheter. 

– Vi skal påse at helseforetaket har systemer som 

fungerer. Det blir helt sikkert gode tilsyn sier hun, 

jeg har en veldig kompetent gjeng rundt meg. En 

av kollegene mine sa at jeg hadde skutt gullfuglen, 

for i Mattilsynet sitter kremen av kompetanse. 

– Det trodde jeg var i SI? 

– Det er jo et godt miljø i SI også, skynder hun 

seg å legge til. 

Lojal leder 

– Du forlater en divisjon som mister viktige oppgaver 

fra årsskiftet, da overføres radiologi og ergoog 

fysioterapien til de lokale divisjonene. 

– Det er en beslutning jeg aksepterte og støttet 

da vedtaket var gjort. Det er vel ingen hemmelighet 

at jeg ønsket en annen løsning. Men da vedtaket 

ble et annet jobbet jeg lojalt for det. 

– Det er de som ønsker at resten av divisjonen 

også skal legges ut til de enkelte divisjonene. 

– Hva folk sier og ønsker vet jeg mye om. En kan 

ikke høre på slikt. Meninger og ønsker spriker i alle 

retninger. Som leder må en opptre profesjonelt. 

– Føler du at det har blåst på toppen? 

– Noen ganger har nok vindkastene vært ster - 

kere enn ellers. Jeg har ikke følt det som noe prob - 

lem. Vi som har valgt å sitt i denne typen jobber 

trives jo med at det skjer litt rundt oss. En leder 

søker ikke trygghet og forutsigbarhet, debatt og 

utfordringer er bra, og gir oss noe å bryne oss på. 

Det har vært noen diskusjoner som har vært 

ganske heftige, jeg har lært mye av de, sier hun. 

Matelsker 

– Matdirektøren er vel forpliktete til å være matglad. 

Hva er din favorittmat? 

– Nå snakker du til et matmenneske. Dette har 

ikke noe med forpliktelse og gjøre – jeg elsker å 

lage mat. Det jeg har mest av hjemme er kokebøker 

og oppskrifter jeg har klippet ut av aviser og ukeblad. 

– Hva lager du helst? Hva er best? 

– Fisk og skalldyr står øverst. Favoritter er nok 

breiflabb og kveite. Og så er vi storforbrukere av 

bær og grønnsaker. 

– Matdirektør også på hjemmebane altså? 

– I hvert fall i helgene. 

Omfattende CV 

Wenche Aamodt Furuseth kan se 

tilbake på en lang karriere i det 

kommunale, fylkeskommunale og 

statlige helsevesenet. 

Etter sykepleierutdanning på Gjøvik 

gikk turen via Namndal sykehjem og 

Bredebygden på Otta til Gaukom på 

Vestre Toten. Her var hun styrer for 

en institusjon for psykisk utviklingshemmede 

i ni år, og kom midt oppe 

i HVPU-reformen. Hun har også vært 

styrer at to institusjoner for eldre i 

Vestre Toten. 

Derfra fikk turen til det som da var 

Oppland psykiatriske sykehus på 

Reinsvoll. Der var hun i seks år. Fra 

Reinsvoll gikk turen til sykehuset på 

Gjøvik, til direktørstolen der. Hun har 

også være direktørvikar på Lille - 

hammer, før hun ble leder av divisjon 

Medisinsk Service. 

Mattilsynet 

Mattilsynet region Hedmark og 

Oppland har regionkontor i 

Brumund dal, noen solide steinkast 

fra admi nistrasjonskontorene i SI. 

–Jeg har fått to mil kortere pendler - 

veg hver dag, sier Wenche Aamodt 

Furuseth. Fra Bøverbru på Vestre 

Toten er det en mil kortere til 

Brumunddal enn det er til Lille - 

hammer, der divisjon Medisinsk 

service har sin hovedbase. 

Mattilsynet i Hedmark og Oppland 

har distriktskontorer på Tynset, Elve - 

rum, Kongsvinger, Hamar, Otta, Lille - 

hammer, Gjøvik og Fagernes. Det er 

12–13 ansatte på regionkontoret, og 

nærmere 110 i hele regionen. 

Mattilsynet ble opprettet i 2004, og 

er en sammenslåing av Statens dyre - 

helsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, 

Statens næringsmiddeltilsyn, Fiskeri - 

direktoratets sjømattilsyn og de 

kom munale næringsmiddeltilsynene. 

Hovedoppgaven er å fremme folke-, 

plante-, fiske- og dyrehelse, miljø - 

vennlig produksjon og etisk forsvarlig 

hold av dyr og fisk. 


De usynlige barna 

Barn av psykisk syke er en svært utsatt gruppe. De sees ikke, høres ikke, tas ikke på alvor. Det er ikke 

tilfeldig at de ofte betegnes som «de usynlige barna». For ofte blir de glemt når foreldrene blir syke. På et 

svært godt besøkt seminar på Reinsvoll før sommerferien skildret koordinator Ulrika Håkansson i Bufetat 

en situasjon som er alt annet enn oppløftende: 

Temaet for seminaret var: «De usynlige barna – 

barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre». 

Det var avdeling for Akutt- og kortidspsykiatri 

som var arrangør, med de barneansvarlige på 

Sanderud og Reinsvoll som kurskomite. 

90.000 barn i Norge har psykisk syke foreldre. 

De er den største risikogruppen for å få psykiske 

problemer senere. To av tre barn som lever under 

slike forhold vil selv utvikle psykiske lidelser, en 

tredjedel får alvorlige lidelser. 

Halvparten av de som er til behandling for rusproblemer 

har foreldre med alvorlige rusprob - 

lemer. Hun anslo at mellom 15 og 20 prosent av 

alle barn sliter med psykiske vansker som påvirker 

funksjonsnivået deres. Av de omkring 40.000 

voksne som er innlagt til behandling for psykiske 

lidelser er det 15.000 barn som er berørt som på - 

rørende. De usynlige barna ble svært så synlige i 

løpet av denne dagen på Reinsvoll. 

Synlige – for de som ser 

Ulrikka Håkansson er psykolog og regional ko - 

ordinator i den statlige satsningen på barn av 

psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Hun 

slo fast at disse barna egentlig er veldig synlige – 

hvis vi ser etter dem og er oppmerksomme på 

faresignalene. 

– Det er et aktivt valg som foretas når en overser 

det disse barna strever med, sa hun. – Ved å ta utgangspunkt 

i foreldrenes situasjon og diagnose 

fjerner vi oss veldig langt fra de behov barna har. 

Barna føler ofte skyld for foreldrenes vansker – 

og pålegges kanskje også skyld fra foreldrene; 

«...hadde du bare...» De påtar seg ofte voldsomt ansvar. 

Når de voksne ikke klarer å fylle de funksjonene 

man venter av dem ser vi at barna overtar 

de voksnes plikter og ansvar. Barna involveres også 

i de voksnes problemer og konflikter, både i samlivsproblemer 

og økonomi. 

Lukker øynene 

– Det er smertefullt å slippe inn på seg hvordan 

barna har det. Derfor er det så mange som lukker 

øynene, sa sosionom, dr. philos og forsker emeritis 

ved NOVA Kari Killén. – Det som gjør at barn 

overlever omsorgssvikt, er at de får en trygg tilknytning 

utenfor familien. De som klarer seg best 

er de som får hjelp mens de er i den vanskelige 

situasjonen, ikke fem–ti år etterpå, sa hun. 

Konstant angst 

– Barna lever med konstant angst for foreldrene, 

de er hele tiden i beredskap. De får en rolle som 

psykiatriske sykepleiere. De forholder seg ikke til 

Godt synlige: De usynlige barna 

er egentlig er veldig synlige, slo 

Ulrikka Håkansson fast. 

Må samarbeide bedre: – Vi i BUP 

ønsker økt samarbeid, det er helt 

klart samarbeidspotensialer som ikke 

utnyttes, sa avdelingssjef Kjell Tange - 

rud ved BUP Lille hammer. 



Risikogruppe: 90.000 barn i Norge har psykisk syke foreldre. 

De er den største risikogruppen for å få psykiske problemer senere. 

(Illustrasjonsfoto: Stockxpertcom). 

seg selv men til hvordan foreldrene har det, sa hun. 

Omsorgssvikten kan ha mange former, det kan 

også være snakk om følelsesmessig vanskjøtsel. 

Det kan være lett å bli lurt av «innpakningen», 

familiens fasade. Omsorgssvikt forekommer ikke 

bare hos ressurssvake og psykisk syke. 

Vet nok til å handle 

– Den som ser, har ansvar, sa avdelingssjef Kjell 

Tangerud ved BUP Lillehammer. – Alle er enige 

om at noe må gjøres for disse barna, men det gjøres 

relativt lite. Vi vet hva som bør gjøres, selv om vi 

gjerne skulle visst mer, vet vi nok. 

– Mange har sett mye lenge før barna kommer 

til oss, sa han. Det er bare fem år siden det gikk en 

diskusjon ved en DPS i Innlandet der spørsmålet 

var om det var riktig å spørre om pasientene hadde 

barn. Pasienten hadde nok å stri med, skulle man 

øke belastningen? 

Sterkt ønske om samarbeid 

– Vi i BUP har et sterkt ønske om økt samarbeid, 

med kommunene, med voksenpsykiatrien, med 

alle relevante parter. Det er helt klart at det er samarbeidspotensialer 

som ikke utnyttes, sa han. 

– Vi er i alt for stor grad avhengig av enkelt - 

personer, og er veldig sårbare. Det er derfor viktig 

å etablere systemer som kan fungere uavhengig av 

enkeltpersoner, sa han. 

Hvor er sjefene??? 

Han hadde også et hjertesukk da han så ut over 

salen: – Dere er de frelste, dere har skjønt det. Dere 

burde vært byttet ut med alle de sjefene som ikke 

er her, for vi må gå veien via sjefene for å få gjort 

noe, for dette dreier seg om prioriteringer, sa han. 

Han hadde sett gjennom deltakerlisten og funnet 

at det kun var 14 sjefer blant de 293 påmeldte. 

278 kvinner 

– 14 menn 

Oppmøtet vitner om en stor interesse 

for et viktig tema. Men i salen 

var det nesten bare kvinner, av 293 

påmeldte var det kun 14 menn. De 

som var der kom fra barnevernstjenesten, 

fra ulike nivåer og steder i 

Sykehuset Innlandet, fra barne - 

hager, fra skoler, og først og fremst 

fra kommunene i Oppland, også 

noen fra Hedmark. 


God vakt skal være! 

Det er lagt ned et stort arbeid for å få lukket arbeidstilsynets pålegg fra i fjor høst, der Sykehuset Innlandet 

ble pålagt å iverksette tiltak som skulle «avhjelp misforhold mellom oppgaver og ressurser» og kontrollere «at 

ansatte ikke lenger er utsatt for uheldige helsebelastninger». 


Som et ledd i dette er sykehuset pålagt å egen - 

vurdere iverksatte tiltak. Sykehuset er pålagt å 

levere tre kvartalsvise rapporter, 1. juli, 1. oktober 

og 31. desember, der det skal gjøres rede for de tiltak 

som er iverksatt. Rapportene skal drøftes med 

hovedverneombudet og behandles i HAMU 

(Hoved arbeidsmiljøutvalget), og de «skal ta stilling 

til om iverksatte tiltak fører til at arbeidstakerne 

har et arbeidsmiljø som oppfyller lovens krav om 

et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, eller om nye tiltak 

vurderes». 

Ekstra fokus på nivå 4 

I den prosessen som nå er i gang ser en på oppgaver 

og ressurser på alle nivåer i SI, men en har valgt å 

ha et ekstra fokus på arbeidsforholdene for nivå 4- 

lederne. 

Det var så langt tilbake som i 2005 at Arbeidstilsynets 

startet «God vakt!»-tilsynene. I forbindelse 

med oppfølgingstilsyn i 2008 utløste dette tre 

pålegg for SI, som ble lukket. Det fjerde påleggspunktet 

som omhandler ubalanse mellom oppgaver 

og ressurser kom høsten 2009. Her mente 

Arbeidstilsynet det forekom uheldige arbeidsbelastninger. 

Det var lignende situasjoner i en rekke helseforetak. 

Mange tiltak 

Arbeidstilsynets pålegg har utløst et nett av tiltak 

Det er blant annet etablert fokusgrupper i alle 

divisjonene, disse har utarbeidet handlingsplaner 

og gitt innspill til divisjonsovergripende tiltak. 

I mars vedtok styret å innføre måleindikatorer 

for HMS. I påvente av nasjonale indikatorer ble det 

vedtatt å benytte SI’s egne indikatorer. Hver fjerde 

måned skal det rapporteres om; Brudd på arbeidsmiljøloven, 

Brannvernsopplæring og HMS-hendelser, 

og det skal gis årlige rapporter om HMSopplæring 

for verneombud og AMU-medlemmer, 

HMS-opplæring av ledere, HMS-handlingsplan og 

HMS-kartlegging. 

Oppfølgingen av «God vakt!» er et fast punkt på 

alle HAMU-møter. 

Divisjonsovergripende 

For å sikre en samlet og helhetlig vurdering, og at 

de divisjonsvise problemstillingene blir behandlet, 

er det etablert en arbeidsgruppe på foretaksnivå bestående 

av foretakshovedverneombud, HR-direk - 

tøren og avdelingssjefen i HMS-avdelingen. 

Opplæring og bistand til bruk av GAT, fore - 

takets viktigste arbeidsplanleggingsverktøy, er et 

av mange tiltak. Flere av fokusgruppene har tatt 

opp behovet for en bedre «flyt» mellom de ulike 

enhetene, og at det kan bidra til å lette den totale 

arbeidssituasjonen. 

HR 

I det igangværende AdmHR-prosjektet er det nedsatt 

åtte arbeidsgrupper som skal sikre en best 

mulig løsninger når Sykehuspartner fra årsskiftet 

overtar lønnsmedarbeiderne, og samtidig sikre at 

dette ikke får uheldige konsekvenser for nivå 4- 

lederne. 

I SIs HR-strategi, som ble vedtatt tidligere i år, 

er en av målsettingene å bidra til å gjøre hverdagen 

lettere for ledere, og frigjøre tid til å være til stede 

for medarbeidere og pasienter. 

Flere tiltak 

I denne første kvartalsvise tilbakemeldingen til 

Arbeidstilsynet listes det opp en rekke andre forbedringstiltak 

det nå jobbes med, med spesielt 

fokus på nivå 4-lederne; 

Relasjonen mellom nivå 3 og 4, etablering av 

leder nettverk, sykepleierforum og veiledning satt 

i system, bedret informasjon og informasjonsflyt, 

oppfølging av resultatene av høstens medarbeiderundersøkelse. 

Det framheves også at det er etablert en rekke 

opplæringstiltak som også bidrar i riktig retning; 

E-læring, Lederopplæring på nivå 3 og 4, og HMSopplæring. 


Gjennomgang: Denne gruppen, med utgangspunkt i HAMU, kvalitetssikret den første rapporten til Arbeidstilsynet, 

som ble sendt 1. juli. Fra venstre: Avdelingssjef HMS Bjørn Egil Skar, foretakstillitsvalgt NSF Liv Haugli, viseadministrerende 

direktør Torgeir Strøm, fungerende HR-direktør Karin Erlimo og foretakshovedverneombud Ole Ø. Bach. 

Kontinuerlig forbedringsprosess 

– Fokuset på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i SI er blitt betydelig bedre de siste årene, sier avdelingssjef HMS 

Bjørn Egil Skar. Han har en sentral funksjon i arbeidet med å få lukket pålegget fra arbeidstilsynet. 

– Vi har ingen garanti for at det lukkes fra årsskiftet, 

men det jobbes nå godt, og på mange områder, 

for at ansatte ikke skal være utsatt for 

uheldige belastninger. Dette er et arbeid som aldri 

blir fullgodt, det vil alltid være forbedringsmulig - 

heter. Derfor er det også viktig at vi har et kontinuerlig 

fokus på dette. Her nytter det ikke med 

skippertak, sier han. 

Stort lederspenn 

– I denne konkrete saken, for å få lukket pålegget, 

ser vi på oppgaver og ressurser i hele organisasjonen, 

men har valgt å konsentrere oss om nivå 4- 

lederne. Det er et spesielt fokus på hvordan oppgaver 

og ressurser fordeles for disse lederne, det er 

her lederspennet er størst. Sist vi summerte var det 

nivå 4-ledere med ansvar for 84 ansatte, mens 

andre var leder for en. Dette gir ulike belastninger, 

og kan blant annet ha betydning for de enkelte 

lederes mulighet for gode medarbeider samtaler. Et 

sentralt spørsmål er mulighetene til å delegere oppgaver 

– uten å flytte problemene, sier han. 

«God vakt!»-tilsynet ble gjennomført i en spesi - 

elt hektisk periode i sykehuset, med samtidig innføring 

av to nye store arbeidsredskaper – DIPS og 

GAT. Det bidro til ekstra store belastninger i denne 

perioden. 

Måler arbeidsmiljøet 

Et nytt tiltak som vil lette oversikten og som vel 

kan bli et slags arbeidsmiljøbarometer er de måle - 

indikatorene som ble tatt i bruk i vår. I påvente av 

nasjonale indikatorer skal det nå lages tertiale eller 

årlige rapporter på en rekke HMS-områder (se 

«God vakt skal være!») 

– Kan ikke enda mer rapportering medføre enda 

mer byråkrati og merarbeid? 

– Det kan nok se slik ut, men vi er veldig bevisste 

på å unngå det. Måleparametrene er på forhold vi 

allerede registrerer, og som derfor ikke skal gi 

nevne verdig merarbeid. Det som er viktig er at det 

skal gi oss bedre oversikt, og bedre mulighet til å 

se hvor skoen trykker. 

Bredt spekter 

Skar forteller om en rekke andre virkemidler; 

Ledernettverk, fadderordning for ledere, opplær - 

ingstilbud, tiltak for å bedre den interne logistik - 

ken m.v. – Det er viktig å poengtere, sier han, at de 

rap portene vi gir arbeidstilsynet ikke beskriver et 

ende lig og avsluttet kapittel. Det er statusrapporter 

som forteller hvordan vi jobber, som beskriver en 

løpende utvikling. Dette er noe vi tar på alvor, dette 

er en kontinuerlig prosess. 



Sykehuset Innlandets utpost i Folldal 

Selv i Folldal er det få som vet at Sykehuset Innlandet har virksomhet der. Ikke klinisk riktignok, men en enhet 

under Pasientreiser Innlandet. I Folldal vokser ikke jobbene på trær, derfor er de seks arbeidsplassene i «Gulhuset», 

det gamle administrasjonsbygget til Folldal Gruver, viktige. 

Folldal gruver: Folldal gruver er 

nå er levende museum, «Gulhuset» 

som vi her ser i bakgrunnen er en 

del at gruvemiljøet. Og vernet. 


Et lite skilt blant flere forteller at Pasientreiser Innlandet 

holder til i beskjedne Folldal Næringspark. 

Ingen SI-logi, ingen ting som forteller at dette er 

en av de 42 adressene der Sykehuset Innlandet har 

virksomhet. Det er 65 kilometer til nærmeste «SIkollega», 

SI Tynset, og en «evighet» til Elverum og 

andre SI-lokasjoner. SI-Magasinet ble med seksjonsleder 

Atle Haugen til Folldal, der han har 

kontordag en dag i uka. Resten av uka er han på 

Pasientreiser Innlandets hovedbøl i Moelv. 

Mange flotte soloppganger 

– Jo, det er lang arbeidsveg, innrømmer han, ca 15 

mil hver veg. Opp Gudbrandsdalen fra Lille ham - 

mer, over Ringebufjellet, gjennom Sollia med 

pano ramautsikt mot Rondane, til kontoret, som 

ligger rett i utkanten av det gamle gruvesamfunnet. 

Som nå er historie, og et anbefalt turistmål. Det var 

mange flotte soloppganger over fjellet i vinter, forteller 

han. 

– Den største utfordringen med en slik desentralisert 

virksomhet er kommunikasjonen. Det er i det 

lange løp ikke tilfredsstillene kun med telefon - 

møter. Det betyr mye for kontakten av jeg er fysisk 

til stede, og at vi ikke bare baserer oss på telefon 

og epost. Det er viktig å møtes ansikt til ansikt, sier 

han. 

To-delt 

– Denne enheten er delt i to, det er knappe fem årsverk 

i Folldal som tar seg av ruteplanleggingen for 

pasientreiser i Hedmark og fire i Moelv som har 

tilsvarende oppgave for reisende i Oppland. Enheten 

i Folldal gjør en god jobb, kvaliteten er fullt 

på høyde med det vi gjør i Moelv, sier han. Nor - 

malt er sykefravært svært lavt, og arbeidsmoralen 

høy, sier han 

– Men en kan jo allikevel spørre om hvor hen - 

sikts messig en slik deling er, ikke minst av hensyn 

til det faglige miljøet, og det er også et spørsmål om 

vi er robuste nok når det røyner på. Dette er en diskusjon 

vi har hatt internt flere ganger. Kostnadsmessig 

betyr delingen svært lite. Jeg forstår godt at 

det er usikkerhet blant de ansatte om virksomheten 

i Folldal vil fortsette. Det har jeg ikke noe svar på, 

sier Atle Haugen. – Leiekontrakten vår går ut 2011. 

Mer robust 

– For å sikre et mer robust tilbud begynner vi etter 

ferien med et utvekslingsprogram, der ansatte i 

Folldal er i Moelv en uke, og motsatt. Slik vil de 

som jobber med ruteplanleggingen i Hedmark lære 

Oppland-geografien å kjenne og motsatt. Da vil de 

lettere kunne «hoppe inn» når det skulle bli behov 

for det. 


– Vi kjenner hver eneste avkrok i Hedmark, sier assisterende seksjonsleder Terje Kristoffersen, lederen 

av SIs minste og mest fjerntliggende virksomhet – Pasientreiser Innlandets 4,7 årsverk i Folldal. Hvordan den 

havnet der er en lang historie. 

Kjenner hver avkrok 

Folldal er blitt et aldri så lite senter for ruteplan - 

legging, bestilling og ruteopplysning. Det hele 

startet med at Hedmark fylkeskommune på 1990- 

tallet etablerte ruteopplysningen 177 der. Etter 

hvert ble det også et fylkeskommunalt kjørekontor. 

I 2006 gikk sykehuset, Oppland fylkeskommune 

og Hedmark Trafikk sammen om et felles 

kjørekontor. Virksomheten var delt mellom Folldal 

og Lillehammer. 

Sykehuset valgte å gå ut av dette samarbeidet i 

februar i fjor, blant annet for å sikre overholdelse 

av taushetsplikt. Resten av det gamle kontoret, der 

er det atskillig flere arbeidsplasser, holder til to 

etas jer lenger ned, i underetasjen. 

– Vi har lite kontakt i det daglige, men det hender 

at vi stikker innom for å slå av en prat, sier han. 

Tilfeldig 

– Det var helt tilfeldig hvem som ble med over i det 

nye Pasientreiser Innlandet. Det er et bra arbeidsmiljø 

her, vi trives med jobben, og står på det vi 

kan. Omleggingen i fjor var svært arbeidskrevende. 

Vi hadde omtrent ikke mulighet til forlate pultene 

våre for å spise. Vi har virkelig tatt ansvar, og gjort 

en god jobb. Slik har vi bidratt til at SI har fått til 

omleggingen så godt, sier han. 

– De ansatte her har høy arbeidsmoral, er ruti - 

nerte og har god kompetanse, legger han til. 

Usikkerhet 

– Men det er ikke til å stikke under stol at det er 

betydelig usikkerhet om framtiden vår. Vi er godt 

kjent med at leiekontrakten vår går ut i 2011. Vi 

frykter rett og slett å bli nedlagt. Slik jobbsitua - 

sjonen er i Folldal vil det gjøre det svært vanskelig 

for oss. Det har vært en usikkerhet hele tiden, som 

det har vært og er vondt å gå med, sier han. 

God tone 

– I det daglige har vi god kontakt og god tone med 

de ansatte i sykehuset som vi møter i tele fonen. Vi 

har en god dialog om transportopplegget. Men selv 

om vi har vært en del av SI i flere år nå er det belastende 

å være så lang unna alt og alle i SI. Vi har 

snakket en del om hvordan vi kan føle større 

tilhørighet til organisasjonen. 

– Hospiteringen som vi begynner etter ferien er 

et godt virkemiddel. Det vil skape økt fleksibilitet, 

og vi vil lettere kunne utnytte hverandres kapasitet. 

I tillegg til økt geografisk kjennskap til nabofylket 

kan det sikkert være ett og annet vi kan lære av 

hverandre, sier han. 

Usikkerhet: – Det er ikke til å 

stikke under stol at det er atskillig 

usikkerhet og nervøsitet om vår 

framtid, sier Terje Kristoffersen. 

Mye å gjøre: Her ser vi fra venstre 

Inger Anne Kjøllmoen, Terje Kris - 

toffersen, Ola Martin Mobakken og 

Gunn Hilde Voll. 



Nytt foretakshovedverneombud: 

Sigrid Rui vekslet med Leif Ole Bach 

– Det er viktig at vernetjenesten er godt synlig, sier nytiltrådt foretakshovedverneombud Leif Ole Ø. Bach. 

Han har nylig overtatt stafettpinnen fra sin forgjenger Sigrid Rui. – Jeg har veldig respekt for den jobben hun 

har gjort. Mitt mål er å føre hennes gode arbeid videre, men på min måte, sier han. 

Målsetting 

2010–2011 

I stikkords form er dette verne - 

tjenestens målsetting for i år og 

neste år: 

■ Tjenesten skal bli mer synlig 

■ Hjemmesiden skal oppdateres og 

gjøres bedre kjent 

■ Øke kompetansen til verneombudene 

og hovedverneombudene 

■ Alle verneombudene skal gjennomføre 

HMS-opplæring 

■ Være ressurspersoner i prosesser 

som helsefremmende arbeidsplasser, 

langtidsfrisk og inkluderende 

arbeidsliv 

Det formelle skiftet skjedde 1. juni, men først 16. 

august var han i gang for fullt. – Jeg har ambisjon 

om å bli godt kjent i organisasjonen, og at også 

hoved verneombudene blir synlige og kjente. Det 

er vi jo langt på vei allerede, men vi kan nok bli 

enda synligere, mener han. 

– Sigrid Rui har uttalt at tålmodighet er en viktig 

egenskap i denne funksjonen. Det tror jeg er riktig. 

SI er en stor organisasjon, der det ofte kan ta tid å 

få gjennomført endringer. En må ha tålmodighet 

med at prosesser tar tid, og med at det ofte er 

mange som er involvert. Men derfor er det også 

viktig å ha en porsjon utålmodighet, for å få framdrift 

og utvikling. 

Kan brukes mer 

– Hva som er viktigst i denne funksjonen? Min, og 

hovedverneombudgruppens ønske er at vernetjenesten 

og AMU skal bli enda mer brukt, at det blir 

enda bedre kjent hvilken rolle vi kan spille – og at 

vi brukes – både formelt og uformelt. Slik kan vi 

bidra til at vi får en enda bedre arbeidsplass. 

– Det er ikke mangel på oppgaver, sier han. – Det 

er både små og store krysningspunkter og situa - 

sjoner der vernetjenesten har en rolle. Mitt inntrykk 

er at behovene har økt. I en så svær 

or ga nisasjon er det selvsagt en del konflikter og 

knuffing. Det er tydelige forskjeller i kultur og i 

hvordan en griper fatt i og løser enkeltsaker. Vi har 

Arbeidsmiljøloven 

Arbeidsmiljøloven er verne - 

tjenestens «bibel». 

Lovens formål er «å sikre arbeidsmiljø 

som gir grunnlag for en helsefremmende 

og meningsfylt 

arbeids situasjon som gir full trygg - 

het for fysiske og psykiske skade - 

virkninger, og med en vel ferds - 

messig standard som til enhver tid 

er i samsvar med den tekno logiske 

og sosiale utviklingen i samfunnet.» 

Loven skal blant annet også «sikre 

trygge ansettelsesforhold og likebehandling 

i arbeidslivet.» 

Om kravet til arbeidsmiljøet heter 

det blant annet: 

«Arbeidsmiljøet i virksomheten skal 

være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis 

og samlet vurdering av faktorer i 

arbeidsmiljøet som kan innvirke på 

arbeidstakernes fysiske og psykiske 

helse og velferd. Standarden for 

sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal 

til enhver tid utvikles og forbedres i 

samsvar med utviklingen i sam - 

funnet.» 



kompetanse og kan gå inn som en nøytral deltaker 

og kartlegge fakta, og gjennom det bidra som konfliktløser. 

Lista er lagt høyt 

– Verneombudets rolle er klart definert i arbeidsmiljøloven. 

Vi skal påse at arbeidsgiver innretter 

virksomheten på en forsvarlig måte, og prøver å 

innfri intensjonen i arbeidsmiljøloven – et fullt forsvarlig 

arbeidsmiljø. Økonomiske utfordringer og 

omorganiseringer kan gjøre dette uhyre krevende. 

Lista er lagt høyt, vi har noe å strekke oss etter, sier 

han. – Mitt generelle inntrykk er at verneom bud - 

ene har gode muligheter til å utøve sine funksjoner. 

Men SI er en stor orga nisasjon, så det er naturlig 

nok verneombud som opplever at både relasjonen 

og rammevilkårene for å utøve vervet kan bli 

bedre. 

Visjon 

– Min visjon, sier han, er at verneombudene skal 

være noe mer enn de som sitter og vokter på at 

arbeidsmiljølovens bestemmelser oppfylles. Min 

målsetting er at de skal bli mer kompetente, gjennom 

kurs og godt samarbeid med sin leder, slik at 

de kan utvikle seg til å bli en slags HMS-agenter. I 

det legger jeg at når en ansatt får den tilliten det 

ligger i å være verneombud, da bør de i enda større 

grad kunne være med å utvikle det gode arbeidsmiljøet, 

sier Leif Ole Ø. Bach. 

Svært variert bakgrunn 

– Min brede yrkeserfaring er et pre i denne funksjonen, mener Leif 

Ole Ø. Bach. – Jeg kjenner en rekke yrker fra innsiden, og kan derfor 

lettere sette meg inn i de situasjonene sykehusets ikkehelsefaglige 

yrkesgrupper opplever, sier han. 

Bach har utvilsomt rukket mer enn de fleste på 

sine 47 år. Han skaffet seg en bred yrkeserfaring 

i 18 år før han i 1999 begynte som 

sykepleier ved indre medisinsk avdeling på 

Lillehammer. 

Bred yrkeserfaring en fordel 

– Jeg har vært fisker, anleggsarbeider, har 

jobbet på servicetorg, vært dørselger i tre år, 

har erfaring som renholder, har jobbet på storkjøkken 

og iskremfabrikk, vært snekkerlærling 

og vaktmester, og mer med. Han kan også se 

tilbake på et drøyt års opphold ved NORBAT 

i Libanon. – Jeg har flere ganger opplevd at 

dette har vært en fordel når det gjelder å se og 

forstå flere sider av sykehusets virksomhet enn 

den som skjer med hvite frakker, sier han. 

Han har også vært fagutviklingssykepleier i 

fire år, og hadde permisjon i 2007 for å være instruktør 

i forbindelse med innføring av EPJ og 

DIPS. – Jeg kom mye rundt i løpet av dette 

året, og besøkte de fleste stedene SI har virksomhet. 

Jeg ser meg selv som en sosial person, 

som har lett for å snakke med folk, sier han. 

Lang CV: Vårt nye foretakshovedverneombud 

har en svært 

variert bakgrunn. Min brede yrkeserfaring 

er et pre i denne funksjonen, 

sier Leif Ole Bach. 

250 verneombud i SI 

SI har flere verneombud enn de fleste virksom - 

hetene i Innlandet har ansatte. Det er over 270 

verneom råder, men enkelte verneombud dek - 

ker to områder, slik at det er omkring 250 

verneombud. 

– En av de viktige oppgavene mine blir å 

bidra til at de får best mulig arbeidsforhold, sier 

Bach. Mellom disse og foretakshovedverneombudet 

er det seks hovedverneombud: Eirik 

Guntvedt for divisjon Psykisk helsevern og divisjon 

Habilitering og rehabilitering. Elin M. 

Seierstad ved divisjon Gjøvik og divisjon Prehospitale 

tjenester, Magne Tronstad ved divi - 

sjon Elverum-Hamar og divisjon Eiendom og 

intern service, Cathrine T. Nerby ved divisjon 

Kongsvinger, Odd Erik Svee ved divisjon 

Tynset og nå har Liv Tone M. Kveen overtatt 

etter Leif Ole Bach som hovedverneombud 

ved divisjon Lillehammer. 

Veksling: Foretakshovedverneombud Leif Ole Bach har 

vekslet med Sigrid Rui. 



Lidelse har man 

Som overlege på gynekologisk avdeling på 

Gjøvik møter Alice Beathe Andersgaard mye 

lidelse. Jo, det er samme Alice som var viseadministrerende 

direktør i SI. Nå er hun tilbake 

på «gølvet». Under overskriften «Det 

moderne mennesket og lidelse» reflekterte 

hun over den lidelsen hun møter som lege. 

Den har mange ansikter. 

Schjelderup-seminaret: 

Livshjelp – dødshjelp 

Mange sykepleiere og leger fra Sykehuset Innlandet hadde 

funnet vegen til årets Schjelderup-seminar på Nansenskolen på 

Lillehammer. Ikke så rart kanskje, når årets tema var: «Hvordan 

møte alvorlig syke mennesker? Livshjelp – dødshjelp». 

Schjelderup: Det årlige seminaret 

på Nansenskolen bærer biskop Kristian 

Schjelderups navn, her er to av 

medarrangørene ved Schjelderup - 

bysten utenfor Hamar domkirke, 

biskop Solveig Fiske og forskningsleder 

Lars Danbolt ved SIs religionspsykologiske 

senter. 


SI er for øvrig arrangør, sammen med Nansenskolen 

og Hamar biskop. I programmet betegnes 

seminaret som et møtested mellom 

ånde lighet (Hamar biskop), vitenskap (SI) og 

humanisme (Nansenskolen). 

Årets program spente over et vidt spekter. 

Her er et lite utvalg; Professor i medisinsk 

etikk ved UiO Reidun Førde, som også var 

den første vinner av Akademikerprisen for sin 

belysning av vanske lige etiske temaer debat - 

terte eutanasi, dødshjelp, med Andreas Skar - 

tveit, medlem i rådet for Foren in gen Retten til 

verdig død, mens filosofiprofessor Lars Johan 

Materstvedt fortalte om erfaringene fra land 

som har legalisert eutanasi og assistert selvmord. 

Både Trond Markested, lederen av Legeforeningens 

etiske råd og Marie Akre, leder for 

faglig etisk råd i Sykepleierforeningen var aktivt 

til stede. 

Tidligere viseadministrerende direktør Alice 

Beathe Andersgaard, som jo også var konstituert 

AD en periode, var en av hoved - 

innlederne. Med tittelen «Sett fra en leges 

hver dag» snakket hun ut fra egne erfaringer 

som overlege ved gynekologisk avdelingen 

ved SI Gjøvik (se egen sak). 

Alle møter og opplever lidelse, det er en del av 

livet. Mediene presenterer lidelse mest gjennom 

katastrofer, mest som tilskuere – lidelsen stues 

bort. Lidelse kan være så mangt, men for en lege 

kommer den gjennom møte med sykdom, sjelesmerte 

og død. Det kan være smerten ved en 

fødsel, eller smerte ved alvorlig sykdom. Lidelse er 

ofte knyttet til eksistensielle spørsmål; 

• Hva er meningen med livet? 

• Livets meningsløshet 

• Ensomheten foran døden 

• Døden som noe ubegripelig og kilde til dødsangst 

Møte med lidelse 

Hun ga fire ulike eksempler på lidelsen hun møter 

i sin legehverdag; 

• Barn som dør i mors liv. Fra å ha vært lykkelige 

og forventningsfulle, raser verden sammen på en 

øyeblikk. Hun beskrev situasjoner som dette 

som absurde. 

• Par som kommer til ultralyd og får vite at det er 

påvist alvorlig misdannelse på fosteret. Alle 

drøm mer og håp faller i grus, plutselig må de ta 

stilling til om svangerskapet skal avbrytes. 

• Kvinnen som får beskjed om at hun har en 

alvorlig kreftsykdom. Ofte skjer det som en bekreftelse 

på en mistanke. Kvinnen frykter, og vi 

bekrefter at frykten var begrunnet. Hun oppfatter 

ikke hva vi sier, bare to ord vet jeg trenger 

gjennom: Kreft og Radiumhospitalet. 

• Den fjerne situasjonene er kvinnen som har vært 

gjennom en langvarig kreftbehandling og som 

får beskjed om at «nå kan vi ikke tilby mer 

behandling». Det siste håpet slukkes. 

Kollegene kjenner oss best 

– Det å informere om alvorlig sykdom gjør noe 

med meg. Kollegene kjenner meg på enkelte områder 

bedre enn mine nærmeste. Vi er sammen om 

å oppleve mange liv–død-situasjoner. Dette gjør at 

vi opplever aspekter av livet, ser dimensjoner som 


e ansikter 

våre nærmeste ikke ser oss i. «Noe» skjer i oss. Det 

aller verste er når en kjen ner skyld, når det er noe 

som kanskje kunne vært gjort annerledes, kanskje 

det er noe vi kan ha oversett, noe vi tolket feil? Det 

å komme til operasjonssalen å oppleve at situa - 

sjonen er akkurat så vans kelig som en fryktet er 

ingen god opplevelse. 

Mange spørsmål 

Pasienter som opplever kritisk sykdom stiller 

mange spørsmål, har mange tanker: 

• Det er urettferdig at jeg rammes 

• Vil jeg overleve? 

• Blir jeg ensom mot slutten av livet? 

– Dette er nære og skremmende tanker – som for 

mange også gir en økt følelse av å leve – her og nå. 

Dialogen med pasienter i slike livskriser kan være 

vanskelig, og det er så viktig at vi gjør og sier de 

riktige tingene. Det er helt avgjørende hvordan vi 

møter pasientene. Da kan det bli viktige og fine 

samtaler. 

Skjematisk kan en inndele pasienter som opplever 

alvorlig sykdom i to grupper: De som kastes 

ut i den svarteste fortvilelsen, ut i det stor tomme 

rommet og gir seg helt over. Og de som møter og 

kommer i nærheten av det som er det virkelige livet 

– og opplever en økt erkjennelse av livet og livets 

verdier, sa Andersgaard. 

Håp – til det siste 

Håp er et viktig element i møtet med lidelsen. Det 

er et håp som endrer fokus etter hvert som sykdommen 

utvikler seg; 

• Et håp om å bli frisk 

• Et håp om å forlenge livet 

• Et håp om en god natts søvn 

• Et håp om å ha en dag uten smerter 

Levde intenst med Ida 

Hun kom inn på den debatten som ble utløst av 

Aftenpostens artikler om helsevesenets ressurser, 

prioriteringer og muligheter, som også ble en debatt 

om lidelse. Hun siterte professor Per Fugelli 

som selv har vært alvorlig kreftsyk. Han hevder at 

jakten på noen ekstra levedager virker forstyrrende 

på det å forsone seg med døden. 

Og hun refererte fra en kronikk som moren til 

kreftsyke Ida, som døde 19 år gammel, skrev; der 

hun fortalte om hvor aktivt og bevisst de levde Idas 

siste dager; «Vi sitter ikke igjen med følelsen av å 

ha gitt opp hverken Ida eller livet. Vi sitter igjen 

med følelsen av å ha levd hver eneste dag til fulle, 

inntil hennes siste åndedrag. Aldri har livet vært 

mer meningsfullt enn de 14 dagene. Aldri har jeg 

levd det sterkere. Aldri har jeg gitt mer kjærlighet 

og fått mer kjærlighet. Det er ikke hvor lenge vi 

lever som er avgjørende. Det er hvordan vi lever». 

«Det er ikke hvor lenge vi 

lever som er avgjørende. 

Det er hvordan vi lever» 

(Gunnhild Corwin mor til Ida) 


Summing: Det «summet» 

skikkelig i salen etter Alice Beathe 

Andersgaards innlegg, hun utford - 

ret deltakerne til å diskutere hennes 

utsagn. 


I mål med «stille rapport» 

I kjølvannet av innføringen av EDS (elektronisk dokumentasjon av sykepleie) har Medisinsk avdeling ved 

SI Kongsvinger nå innført stille rapport for alle sykepleiere og hjelpepleiere på hele avdelingen. 

Pådriver: Fagutviklingssykepleier 

Tina Fremming (bak) er ivrig pådriver 

for stille rapport, her sammen 

med hjelpepleierne Liv Harbosen 

(tv.) og Tordis Hauger. 

– Medisinsk avdeling her på Kongsvinger er den 

største sengeposten i Sykehuset Innlandet, med 40 

pasientsenger og 90 EDS-brukere, og en slik 

im ple mentering krever mye planlegging og ikke 

minst at det blir satt av tid til opplæring av ansatte. 

Her må jeg få skryte av den velviljen avdelings - 

ledelsen hos oss viser i forhold til akkurat dette. Jeg 

tror det er en av suksessfaktorene til at vi nå gjennomfører 

stille rapportering over hele linjen, sier 

fagutviklingssykepleier og EDS-ansvarlig på Medi - 

sinsk avdeling, Tina Fremming. 

Alle med fra 17. august 

De to første teamene startet med stille rapport i 

februar i år, de to neste i april og de to siste teamene 

startet 17. august. Stille rapport krever god doku - 


mentasjon og strukturering av tid til rapport. I 

vaktskifte brukes de første 20 minuttene til lesing 

av sykepleiedokumentasjon og ved behov kan man 

bruke noen minutter på utfyllende spørsmål. Erfaringene 

så langt er at det blir mer struktur og man 

kommer raskere i gang med de daglige arbeidsru - 

tinene. De som kommer på vakt etter noen dagers 

fri, bruker litt mer tid på å lese seg opp enn om man 

har hatt vært på jobb flere dager/netter på rad. 

Kontinuerlig læringsprosess 

– Innføring av EDS og stille rapport har vært en 

kontinuerlig læringsprosess og et faglig løft for 

både sykepleiere og hjelpepleiere her ved Medi - 

sinsk avdeling. Sykepleien blir nå dokumentert på 

en mye mer strukturert måte. Vi har en EDSgruppe 

bestående av fem sykepleiere og to hjelpepleiere, 

som har hatt ansvar struktur og fremdrift 

for videreutvikling av EDS i avdelingen. Vi startet 

med at veiledende behandlingsplaner var tema for 

ukens prosedyre og NIC-boken (klassifikasjon av 

sykepleieintervensjoner) ble brukt aktivt for å forstå 

betydningen av tiltakene. Vi har også sett betydningen 

av at alle brukere lager seg en egen 

rapporteringsprofil i DIPS med en arbeidsflate som 

gjør rapporteringssituasjonen raskere, forteller hun 

entusiastisk. 

Ny praksis: Sykepleier Aina Risberg 

er fornøyd bruker av stille rapport. 

Behandlingsplan – et dynamisk dokument 

– Etter innføring av stille rapport så vi enda tyde - 

ligere hvor viktig det er å ha gode behandlingsplaner. 

Hva skal dokumenteres og hva er viktig for 

pasienten? Behandlingsplanen er et dynamisk 

doku ment som skal gi et bilde av pasientens tilstand. 

Dette førte til at vi bestemte at alle behandlingsplaner 

skal bestå av seks faste tiltak: 

1. Overvåke vitale tegn 

2. Administrere legemidler 

3. Egenomsorgs-assistanse – hva trenger pasienten 

hjelp til? 

4. Vedlikehold av venøs tilgang 

5. Håndtering av urineliminasjon 

6. Planlegge utskrivelse 

Så lenge alle følger dette og bruker behandlingsplanen 

aktivt, er dette en effektiv måte å rapportere 

på. 

Fagutviklingssykepleier, Tina Fremming er leder 

av EDS-gruppen på Medisinsk avdeling ved SI 

Kongsvinger og har hatt ansvaret for imple men - 

teringen av stille rapport på avdelingen. 

– Jeg er veldig opptatt av at vår avdeling skal 

holde et faglig høyt nivå. Blir vi gode i å bruke 

EDS, er det med på å høyne fagligheten vår – du 

kan vel si at dette prosjektet har blitt en «baby» for 

meg, avslutter den entusiastiske fagutviklingssykepleieren. 

Av: Grethe Ånerud 


Personalportalen – døråpner 

til en enklere hverdag 

Lei av mye papirarbeid i lønns- og personalsaker? Vanskelig å vite hvor søknaden om permisjon befinner seg? Fra januar 

2011 vil Personalportalen ordne opp i dette! Portalen vil bli din nye saksbehandlingskanal for blant annet lønn og 

arbeidsplanlegging. Innføring av Personalportalen i Sykehuset Innlandet er ivaretatt av prosjektet Adm HR. 

AdmHR 

Innføringen av Personalportalen er 

et ledd i Helse Sør-Øst strategiske 

utviklingsplan 2009–2020. Formålet 

er selvbetjening for ledere og ansatte 

med prosess- og regelstøtte i 

et enkelt webgrensesnitt. 

AdmHR er navnet på prosjektorganisasjonen 

som arbeider med 

innføringen. Styringsgruppe er 

ledergruppa supplert med to fore - 

takstillitsvalgte og foretakshoved - 

verneombudet. VAD Støtte Torgeir 

Strøm er intern prosjekteier, Inger - 

lise Ski er ansatt som prosjektleder. 

Det er opprettet en prosjektgruppe, 

fagansvarlige er utpekt og en 

referansegruppe med ledere er 

oppnevnt for å sikre god dialog 

mellom prosjektet og lederlinjen. 

Et forprosjektet varte fra april til 

august. Hovedprosjektet startet i 

august. 

Du finner oppdatert informasjon 

om prosjektet på intranett. 

Av: Kari Gjelsnes, trainee 

Engasjerte ledere: Både Mona Klokkerhaug, SI Kongsvinger og 

Hanne Vesterås, SI Gjøvik, har store forventninger til Personal - 

portalen som hjelpemiddel i hverdagen. 

Sykehuset Innlandet er, sammen med Sykehuset 

Østfold, det siste av HF-ene i Helse Sør-Øst som 

tar i bruk Personalportalen. I portalen vil du blant 

annet kunne finne lønnsslippen din elektronisk, 

lett tilgjengelig personalhåndbok og alle nød ven - 

dige skjemaer knyttet til ditt ansettelsesforhold. 

Alt blir samlet på ett sted, all saksgang vil bli elek - 

tronisk, og du vil selv kunne følge med på saksgangen. 

Det finnes også en meget god søkfunk sjon 

som gjør det enkelt å finne det du leter etter. 

– Personalportalen fungerer veldig bra, det er et 

enkelt og intuitivt verktøy både for ledere og medarbeidere, 

forteller Heidi Haugen, seksjonsleder 

renhold og tekstil på Sanderud. I tillegg roser hun 

Sykehuspartner, som er leverandør, for den gode 

og raske brukerstøtten. Heidi har sin erfaring med 

Personalportalen fra tidligere Rikshospitalet som 

var et av de første HF-ene som tok det i bruk. Nå 

deler Heidi sine erfaringer med andre ledere i 

referansegruppa for prosjektet AdmHR. 

Informasjon og opplæring viktig 

Referansegruppeledere hadde sitt første møte 26. 

august hvor flere problemstillinger ved innføringen 

av Personalportalen ble belyst. Hanne Vester ås, avdelingssykepleier 

kirurgi Gjøvik, forteller at mange 

kolleger på Gjøvik er skeptiske og redd for at det 

nye systemet skal føre til merarbeid, spesielt for 

nivå 4-ledere. – Vi er avhengig av god informasjon 

og opplæring under hele prosessen slik at alle kan 

bruke systemet godt, poengterer Hanne. 

– Der har Kongsvinger allerede kommet et langt 

stykke på vei, forteller en entusiastisk Mona Klok - 

kerhaug, avdel ings sykepleier ved kirurgisk senge - 

post Kongsvinger. – Vi har hatt dyktige ledere, 

blant annet HR-sjef Karin Varden, som allerede 

har informert oss godt om både løsningen og prosjektet. 

Fortsetter det slik er vi godt rustet til å ta i 

bruk Personalportalen, sier Mona. Alle lederne er 

enige om at informasjon og opplæring er viktig for 

å oppnå en vellykket innføring, og nettopp dette 

er noen av hovedprioriteringene i prosjektarbeidet. 

Meld deg på kurs 

Lyst til å utforske mulighetene i Personalportalen? 

I Læringsportalen ligger det allerede e-læringskurs 

som du kan melde deg på. Kursene gir deg et reelt 

innblikk i hvordan det vil være å jobbe i Personal - 

portalen. 

Egen erfaring: Heidi Haugen, SI Sanderud, har brukt Personal - 

portalen i tidligere arbeidsforhold og er storfornøyd. Referansegruppa 

nyter godt av hennes praktiske erfaringer. 


Det er en engasjert sykepleier som tar imot på kirurgisk poliklinikk på Hamar. En tilfeldig lapp på oppslagstavla 

ledet Vera Hårstad Jensen til Bergen hvor hun tok videreutdanning som uroterapeut. Det er ikke mange som har 

denne videreutdanningen i SI. Nå håper hun at kollega Tom Ringvold Moe kommer inn ved utdanningen Sverige. 

Han vil da bli den første mannlige uroterapeuten i Norge. 

Med urinveier som arbeidsfelt 

Uroterapi er et begrep som nasjonalt og inter - 

nasjonalt har fått økende interesse de senere år. 

Uroterapeuter er etter hvert blitt meget anerkjente 

og anvendte i teamet rundt pasientgruppen. Få 

land har etablert egne utdanninger på universitetseller 

høgskolenivå bortsett fra Sverige, Norge og 

nylig Tyskland. Internasjonalt ser man med interesse 

på den norske uroterapiutdanningen. Hen - 

sikten med studiet er at helsepersonell som arbeider 

med pasienter med ulike funksjonsforstyrrelser i 

de nedre urinveier skal få høyere kunnskaps- og 

kompetansenivå for å kunne ivareta be hovet for 

grundig utredning av pasientgruppen og iverksette 

relevante konservative behandlingstiltak. 

Vesentlig menn 

Funksjonsforstyrrelser i nedre urinveier ram mer 

pasienter i alle aldre og av begge kjønn. Selv om de 

fleste pasientene er menn med forsnevringer i 

urinveiene eller prostata, har Vera også kvinner og 

barn på poliklinikken. – Det kan være ulike årsaker 

til at barn henvises av barnelege eller urolog, sier 

Vera, men lekkasjeprob lemer både på natt- og 

dagtid utgjør de største gruppene. Kvinner er i 

mindretall hos meg, men de som henvises har ofte 

behov for opplæring i kate t risering eller de kan ha 

en urinveisplage som trenger oppfølging i form av 

for eksempel blæreskylling. Vera tar også målinger 

(funksjonstester) av blærekapasitet og resturin i 

forbindelse med urinlekkasjer eller som ledd i utredning 

før en eventuell operasjon. Pasientvei - 

ledning, opplæring, og omsorg er viktig for at 

pasien tene skal opprettholde best mulig livskvalitet 

på tross av endret livssituasjon. 

Faglig godt miljø 

Som eneste uroterapeut på Hamar setter Vera 

veldig stor pris på det gode faglige miljøet på avdelingen 

og blant urologene. 

– Jeg er overbevist om at sykepleierne har en 

viktig rolle å fylle spesielt når det gjelder oppfølging 

av pasienter med spesielle problemstillinger 

som kreft eller kronisk betennelse i blæra eller for 

å lære hvordan de skal kunne tømme seg selv. 

Urologene våre er dyktige, men med den tiden de 

har til hver enkelt pasient er det ikke alltid rom for 

så mye informasjon eller opplæring. For at funksjonsforstyrrelser 

skal kunne behandles på en god 

måte, er det viktig at pasientene utredes grundig, 

sier Vera, som ville ha valgt samme utdanning i dag. 

Fakta 

Uroterapeut 

Uroterapeututdanningen i Norge 

skjer ved Høyskolen i Bergen 

(60 studiepoeng). Det kreves 3-årig 

sykepleierutdanning og minimum 

2 års relevant praksis etter endt 

utdanning. 

Undervisningen er kunnskapsbasert. 

Det betyr at grunnlaget for utøvel - 

sen av faget er basert på best tilgjengelige 

kunnskap fra forskning, 

erfaring og brukerens preferanser. 

Studiet vil legge vekt på at 

studenten lærer ulike redskap og 

metoder som skal brukes i fagutøvelsen 

og som skal bidra til et 

helsetjenestetilbud av høy faglig 

kvalitet. 

Les mer på www.hib.no 

Mange henvendelser: 

Uroterapeut Vera Hårstad Jensen 

får mange henvendelser på telefon 

både fra pasienter, pårørende og 

helsepersonell. Alt fra rettigheter i 

forbindelse med en behandling til 

spørsmål om undervisning eller 

mulighet for hospitering. 

Av: Britt Haugen 


Kriseteamet 

ved DPS Hamar 

Kriseteamet ved DPS Hamar ble opprettet i forbindelse med oppbyggingen 

av et helhetlig DPS på Hamar. Etter vel 4 måneders drift, kan man 

allerede se tilbake på nesten 300 henvendelser. Henvendelsene blir fortløpende 

vurdert der valgt tiltak gjennomføres i løpet av ett virkedøgn. 

Fakta: 

Kriseteamet 

■ Tilbud til befolkningen i kommunene 

Hamar, Løten, Ringsaker 

og Stange. 

■ Åpningstiden er hverdager 

mellom kl. 07.30 og 19.30 

(fredag til 15.30). 

Av: Anne-Kari Nafstad, Trainee 

Kriseteamet er et team i poliklinikken ved DPS 

Hamar. Forslaget til et slikt tilbud kom etter at enhetsleder 

ved poliklinikken på DPS Hamar og 

primus motor for kriseteamet, Liv Jerven, hospi - 

terte ved Crisis Resolution Team (CRT) i Chelsea/ 

Kensington, London. Erfaringene hun gjorde her 

tok hun med seg hjem, og sammen med en prosjektgruppe 

bestående av noen ledere og spesia lis - 

ter ved DPS Hamar, SI Sanderud og representanter 

fra primærhelsetjenesten, ble kriseteamet en realitet 

12. april 2010. 

– Et nytenkende, forbyggende og raskt inter - 

vener ende tilbud, som det er spennende å lede, sier 

Liv Jerven. 

Hva er et kriseteam? 

Kriseteamet er et lavterskeltilbud innen psykisk 

helsevern, der alle som opplever en krise eller kjen - 

ner noen som opplever en krise kan henvende seg. 

Hva som defineres som en krise er opp til pasien - 

ten selv eller andre som er involvert i det som skjer. 

Målet for kriseteamet er å være til stede og tilgjengelig 

når en krise oppstår og kunne tilby den 

riktige hjelpen innen en virkedag. For å få til ar - 

beidet er det også viktig å være på lag med primærhelsetjenesten. 

Siden oppstart har antallet årsverk vokst med 

bakgrunn i økt behov, og kriseteamet består i dag 

av 9,8 årsverk, hvorav ett er finansiert fra Ring - 

saker kommune. 

Pilot-samarbeid 

I oppstartsfasen av kriseteamet ble Ringsaker kommune 

svært interessert og syntes dette var en spen - 

nende tanke, og ønsket å være med. Resultatet ble 

en pilot der et årsverk i kriseteamet finansieres av 

Ringsaker kommune, ved at en av de ansatte begynte 

i teamet. 

I forbindelse med denne positivi teten ble også 

NAV i Ringsaker kontaktet, slik at de også deltar i 

samarbeidet ved at det alltid er noen tilgjengelig på 

telefon dersom personell i kriseteamet trenger 

hjelp fra NAV. Til gjengjeld har ansatte ved krise - 

teamet veiledning med ansatte i Ringsaker kommune 

og NAV Ringsaker annenhver uke, noe de 

er svært fornøyd med. 


Videre er det etablert fast samarbeid i kommun - 

ene Hamar, Løten og Stange – med noe varierende 

frekvens – men som vesentlig forutsetning for at 

Kriseteamet kan gjøre godt arbeid, på rett tid, med 

riktige ressurser. 

Samarbeidet med både Legevakt og DPS’ akuttsenger 

er også sentralt med tanke på pasientflyt – 

og mulighet for å gi riktig tilbud, på rett nivå. 

Hva er oppskriften? 

– For å få til et godt kriseteam er det viktig at 

teamet består av medarbeidere med mandat til å ta 

beslutninger samtidig som teamet må inneha en 

tverrfaglig og solid kompetanse som sikrer gode og 

helhetlige løsninger, samt rask håndtering av kriser 

når og der de oppstår, sier Liv Jerven. – Når vi har 

lykkes med dette er det også gledelig å se at det er 

et etterspurt tilbud blant pasienter, pårørende, 

kolleger innen spesialisthelsetjenesten, fastleger og 

psykisk helseteam i kommunene som alle ringer til 

oss, avslutter hun. 

Tilbudet fullroses av fastlegene! 

Bente Bjørnhaug Pedersen, praksiskonsulent ved 

DPS Hamar og fastlege ved Østbyen Legesenter i 

Hamar, kan ikke få fullrost tilbudet. – Det er stor 

tilfredshet med måten pasienter blir møtt på og 

hvor dan problemstillinger løses, forteller hun. 

Kriseteamet: Her er noen av 

teammedlemmene, fra venstre: 

Liv Jerven, Terje Dalsaune, Anders 

Kjøs, Arne Westby og Kari Framnes 

(sistnevnte lønnet fra Ringsaker 

kommune). 

(Foto: Torhild Jære). 


Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal 

De første behandlingslinjene 

– Nå er vi klare til å markedsføre de første behandlingslinjene, sier prosjektleder Grethe Hvitham mer. 

Fra midten av september til midten av novem ber blir det en omfattende informasjonsrunde i SI. 

Klar til å informere: – Nå er vi 

klare til å informere om de fem 

første behandlingslinjene, sier 

prosjekt leder Grethe Hvithammer. 


Formålet med behandlingslinjer er å sikre at pasien - 

tene får riktig behandling, på riktig sted, til riktig 

tid. De skal sikre lik praksis og forut sigbarhet i behandlingene 

i SI, uavhengig av hvor du bor og hvor 

du behandles. Behandlingslinjene skal også bidra 

til å optimalisere samarbeidet mellom kommuneog 

spesialisthelsetjenesten. 

De vil ligge åpent på nettet, og vil således også 

være nyttig informasjon til pasienter og brukere, 

som kan se hvordan behandlingsopplegget for de 

ulike lidelsene er. Her gis det detaljert informasjon 

om hele behandlingsforløpet. Det er delt i fem 

hovedgrupper; symptomer/vurdering, henvisning, 

utredning/diagnostikk, behandling og oppfølging. 

– Vi regner med å starte informasjonsrunden på 

Lillehammer 18. oktober, og avslutte på Kongsvin - 

ger 9. november. Hit inviteres også kommunene, 

det vil også være åpent for brukere og pårørende, 

sier hun. Det er fem behandlingslinjer som hun 

regner med vil være klare til informasjonsrunden 

starter; Strabisme (skjeling) hos barn under 18 år, 

ADHD hos barn og unge, demens, kols og ECT. 

Flere på beddingen 

Arbeidet med en behandlingslinje for gravide med 

rus og/eller psykiske lidelser er i gang, og det vur - 

deres å fortsette med sykelig fedme, ME og depresjon 

hos eldre. Det har vært et omfattende arbeid 

bak de behandlingslinjene som nå er utarbeidet. 

– Jeg håper og tror at behandlingslinjene vil bli 

godt mottatt og bli et nyttig hjelpemiddel, både i 

spesialisthelsetjenesten og i kommunene, og at de 

også vil tjene som nyttig informasjon for pasienter 

og pårørende, sier hun. 

Ny runde med «Livslyst» 

Kreftforeningen arrangerer i høst en ny 

runde med mestringskurset; «Livslyst – 

når det røyner på», for de som har eller 

har hatt kreft og for pårørende til kreft - 

pasienter. 

Kurset går over fem samlinger, hver på tre timer. 

På SI Hamar er det allerede startet, på SI Kongsvinger 

er det start 10. september, SI Lille hammer 

12. oktober og på Elverum 11. nov em ber. 

Påmelding skjer til Kreftforeningen seksjon 

Innland (telefon 07877).

SI Magasinet nr 4-2010 - Sykehuset Innlandet HF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?