Abstrakter postere - Sykehuset Innlandet HF

Postere
Telemedisinsk samhandling mellom alderspsykiatri og sykehjem - TESAM -
Et pilotprosjekt for bruk av videokonferanse (VK) som verktøy i veiledning på
sykehjem
Bodil Bach 1 , Oskar H. Sommer 2 , Ingeborg G. Klundby 2 , Cecilie P. Øyen 3 , Astrid
Westby 3
1 Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, 2 Sykehuset Innlandet, 3 Jevnaker
kommune
Bakgrunn: Samhandlingsreformen påvirker omorganiseringen av den
alderspsykiatriske tjenesten i Sykehuset Innlandet (SI). SI har 393.000 innbyggere i
sitt nedslagsfelt med stor geografisk spredning.
Prosjektbeskrivelse/Metode: Det tilbys veiledning til personale på en
sykehjemsavdeling. Dette gjennomføres ved bruk av VK som verktøy 12 ganger i
prosjektperioden. Effekten vurderes kvantitativt og kvalitativt på pasient- og
personalnivå.
Utfordringer:
- Geografisk avstand, tids- og ressursbruk
- Oppfølging av pasienter
- Manglende kommunikasjon mellom helsetjenestenivåene
Nytteverdi ved videokonferanse:
- Raskere tilgang til spesialistkompetansen
- Færre sykehusinnleggelser
- Økt trivsel og livskvalitet for pasienter og personale på sykehjem
- Personale på sykehjem er aktiv i sin kompetansehevingsprosess
- Redusert sykemeldingsprosent
Resultater:
Datamaterialet viser en positiv trend:
- Økt trivsel og kompetanse hos personalet
- Reduksjon av sykmeldingsprosent
- Redusert medikamentbruk hos pasientene (antipsykotika nullet ut)
- Teknikken (VK) ble ikke oppfattet som et forstyrrende element
Veien videre:
- Veiledningen fortsetter og utvides til flere kommuner
- VK-utstyr på plass i sykehjem i Nord-Gudbrandsdal – Valdres ønsker det
samme
- Videreføres i Sam-AKS og gir tjenester i 24 av 48 kommuner i Hedmark og
Oppland.
- Telemedisinsk sykehjemsforum – mulighet for møte mellom spesialist og
sykehjemslege
- VK blir sentralt i konsultasjoner, møter, undervisnig og veiledning –
effektiviserer samhandling
1

Postere
PRODE – Prognosis of Depression in the Elderly
Tom Borza 1) , Knut Engedal 1), 2) 1), 3)
, Geir Selbæk
1) Alderspsykiatrisk Forskningssenter, Sanderud, Sykehuset Innlandet HF.
2) Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Oslo universitetssykehus.
3) Akershus universitetssykehus.
Bakgrunn: Studier har vist at depresjon hos eldre er vanlig både på symptom- og
diagnosenivå. Depresjon hos eldre kan være vanskelig å behandle og er ofte kronisk
med hyppige tilbakefall. Vi har liten kunnskap om forløp og risikofaktorer for
depresjon hos eldre i Norge. Vi utfører en kasus-kontroll og longitudinell studie for å
øke kunnskapen om og bedre behandlingen av eldre med depresjon.
Mål/hensikt: Hovedmålet er å undersøke kort- og langtidsprognosen for eldre
pasienter med depresjon som henvises alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste.
Delmål er å undersøke hvordan biomarkører (som cytokiner i serum, f.eks TNF-alfa,
IL-1 og IL-6, Apo E polymorfisme, MR caput forandringer som atrofi av hippocampus
og hvit-substansendringer og kortisol i spytt) kan påvirke prognosen.
Material og metode: PRODE er en norsk multisenter, kasus-kontroll og 3 års
longitudinell undersøkelse av deprimerte eldre og ikke-deprimerte eldre (kontroll). Vi
vil inkludere minst 200 pasienter over 60 år som henvises alderspsykiatrisk
spesialisthelsetjeneste med depresjon. Pasientene blir rekruttert fra følgende
alderspsykiatriske avdelinger: Oslo universitetssykehus, Ullevål, Diakonhjemmet
sykehus, Sykehuset Innlandet (Sanderud og Reinsvoll), Stavanger
universitetssykehus, St. Olavs hospital, Vestre Viken ved Buskerud sykehus,
Haukeland universitetssykehus, Akershus universitetssykehus (Gaustad).
Pasientene blir omfattende undersøkt for fysisk og psykisk helse, livskvalitet,
funksjon i dagliglivet og kognisjon med standardiserte målemetoder ved de
respektive kliniske avdelingene. Det vil også bli tatt biologiske prøver til biobank og
MR av hjernen etter standardisert protokoll. Kontrollgruppen vil bestå av 100 friske
eldre som blir undersøkt på tilsvarende måte.
Resultater: Det er gjennomført en pilotstudie og de alderspsykiatriske avdelingene
inkluderer nå pasienter, som følges longitudinelt. Pr. medio april 2012 var 150
pasienter inkludert i prosjektet. Det er utført noen prelimininære analyser av kliniske
data og kortisol i spytt, som viser resultater sammenlignbare med lignende
internasjonale studier. Noen preliminære data ved inklusjon vil bli presentert på
konferansen.
Konklusjon: PRODE er en multisenter undersøkelser av eldre pasienter med
depresjon. Studien inkluderer nå pasienter fortløpende. Resultatene fra PRODE kan
bidra til bedre utredning, riktigere oppfølging og mer tilpasset behandling av eldre
pasienter med depresjon.
2

Postere
Systematisk kartlegging av aldersrelaterte problemer hos eldre kreftpasienter:
en pilotstudie
Signe Eldevik 1 , Bjørg Baklien 1 , Anne Mari Hanstad 1 , Anne Glorvig Hanstad 1 , Stine
Sillerud 1 , Marte Ingelsrud 1 , Astrid Rusten 1 , Irene Mari Røen 2
1 Kreftenhetene i SI; Gjøvik, Hamar, Lillehammer, Elverum, Kongsvinger og Tynset
2
Alderspsykiatrisk forskningsenhet, SI
Bakgrunn: Kreftenhetene i SI planlegger i samarbeid med Alderspsykiatrisk
forskningsenhet en observasjonsstudie for å undersøke forekomst og betydning av
aldersrelaterte problemer hos eldre kreftpasienter (> 70 år). På forhånd var det
nødvendig å undersøke om planlagt studiedesign var gjennomførbart
Mål: Teste pasientenes motivasjon for studiedeltakelse, undersøke tidsbruk og om
de planlagte kartleggingsverktøy var egnet for målgruppen.
Pasienter og metode: Pasienter > 75 år ved kreftenhetene i SI ble bedt om å fylle ut
et spørreskjema bestående av flere velprøvde skjemaer som omfatter livskvalitet,
komorbiditet, ernæringsstatus, emosjonell funksjon og instrumentelle
dagliglivsaktiviteter (IADL) (Totalt 86 spørsmål). Skjemaene ble delvis fylt ut på
sykehuset, delvis hjemme i etterkant av konsultasjonen. Kreftsykepleier vurderte
ernæringsstatus og gjennomførte tester for kognitiv (MMSE) og fysisk funksjon
(Timed up and go). Vanskeligheter, behov for hjelp og tidsbruk ble registrert.
Resultat: 20 kreftpasienter, 11 kvinner og 9 menn, fordelt på alle kreftenhetene i SI,
ble inkludert fra 26. april til 10. juni. Gjennomsnittsalder var 80 år.. Ingen spørsmål
ble registrert som upassende. 10 pasienter fikk hjelp til skjemautfylling (flertallet av
pårørende), kun 4 anga at noen spørsmål var vanskelige. Manglende svar på
enkeltspørsmål varierte fra 0-3. Pasientenes tidsbruk varierte fra < 10 min (1 pas) til
> 45 min (4 pas). 14 pasienter brukte < 30 min. Sykepleierne registrerte at forespurte
pasienter gjennomgående var positive til deltakelse, at testene gikk raskere enn
forventet og raskere med ”trening”, spesielt MMSE fungerte bedre med erfaring. Tid
til testing tok fra < 10 min (1 pas) til 31-45 min (2 pas).
Konklusjon: Basert på disse resultatene mener vi at observasjonsstudien kan
gjennomføres. Ett overlappende IADL skjema tas ut.
3

Postere
Sykepleiernes erfaringer og holdinger til mobilt akutt-team
Jon Viktor Haugom 1 , Inger Johansson 2
1 Sykehuset Innlandet, divisjon Gjøvik, 2 Høgskolen i Gjøvik
Bakgrunn: Mobilt Akutt-team er et samarbeid mellom leger og sykepleiere på
intensivavdelingen og sengepostene. Systemet er basert på enkle tilkallingskriterier
som fører til en teamvurdering av pasienter hvis tilstand forverrer seg. Enkeltstudier
har vist redusert hjertestansforekomst og sykehusdødelighet etter innføring av Mobile
Akutt - team (MAT). Når og hvor mye MAT blir brukt, vil avhenge av legers og
sykepleieres erfaringer med denne teamløsningen, og hvilke holdninger de har til
systemet..
Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge sykepleiernes erfaringer og
holdninger til MAT ved medisinske og kirurgiske sengeposter.
Metode: Det ble gjort en tverrsnittsstudie av et utvalg på 75 sykepleiere på et
sykehus i Norge. Et australsk spørreskjema brukt i 3 tidligere studier ble oversatt til
norsk, og brukt i en spørreundersøkelse sommeren 2011. Datamaterialet ble framstilt
med deskriptiv og analytisk statistikk, og tilleggsopplysningene bearbeidet ved
deduktiv innholdsanalyse.
Resultat: Sykepleierne hadde positive erfaringer og holdninger til MAT-systemet, de
så på det som enkelt og effektivt, og var fornøyd med samarbeidet. De uttrykte
problemer med å vurdere hvor syk og hvordan syk pasienten er i forhold til når de
skal tilkalle MAT. De medisinske sykepleierne hadde signifikant mindre tro på at MAT
hjelper i behandling av syke pasienter, og de ville i større grad tilkalle og avklare med
legen før de tilkalte MAT. De yngste sykepleierne hadde signifikant mest tro på at
MAT kunne forebygge at pasienter fikk hjertestans.
Konklusjon: MAT skaper trygghet for pasienter og sykepleiere, ved rask
teamrespons når pasienter blir akutt eller tiltagende syke på sengepostene.
4

Postere
Sykepleieres trygghetsoppfatning ved bruk av scoringssystem ved utskrivning
av pasienter fra postoperativ avdeling til sengepost
Reidun Hov 1 , Inger Daatland 2 , Bror Anders Johnstad 2 Bodil Wilde Larsson 1,3
1 Høgskolen i Hedmark, Institutt for sykepleie og psykisk helse. 2 Sykehuset Innlandet
Hf, Intensivavdelingen Hamar. 3 Karlstads Universitet. Fakulteten för samhälls- och
livsvetenskaper/ Avdelningen för omvårdnad.
Bakgrunn. I følge Norsk Standard for Anestesi skal postoperativ avdeling legge
skriftlige retningslinjer til grunn for utskrivning av pasient til sengepost. Utskrivning av
postoperative pasienter er legens formelle ansvar, men sykepleiere erfarer ofte at de
tar beslutninger om, og gjennomfører utskrivninger av disse pasientene. For å få en
tydeligere ansvarsplassering og imøtekomme formelle krav gjennomførte
intensivavdelingen ved Sykehuset Innlandet, Hamar, et fagutviklingsprosjekt
(06.12.10-16.04.11).
Hensikt. Prosjektets overordnede hensikt var å videreutvikle og innføre et
scoringssystem som skulle ligge til grunn for at sykepleiere kunne bedømme når
pasienter som hadde gjennomgått definerte kirurgiske inngrep var utskrivningsklare,
med påfølgende utskrivning. En del-hensikt var å undersøke sykepleieres erfaring
med å bruke scoringssystemet, samt om de mente det hadde påvirket deres
trygghet.
Materiale og metode. Spørreskjema om sykepleieres trygghet, forventninger til, og
erfaringer med scoringssystemet ble delt ut til alle sykepleiere i intensivavdelingen
ved prosjektstart (A) (n=61) og -avslutning (B) (n=52). Svarprosenten var henholdsvis
52% (A) og 71% (B). Sykepleieres erfaringer med bruk av scoringssystemet ble også
innhentet gjennom gruppeintervju ved prosjektslutt (n=6). Kvalitative data ble
analysert ved induktiv innholdsanalyse, og kvantitative data ved SPSS og Mann-
Whitney U-test.
Resultater. Preliminære funn fra innholdsanalysen viser at sykepleierne erfarte
scoringssystemet som tilstrekkelig og anvendbart, selv om noen mente det var
unødvendig. Scoringssystemet med faste kriterier og mindre bruk av enkeltpersoners
skjønn ble oppfattet å fremme pasientsikkerheten, men skjønn ble sett på som
nødvendig tillegg til scoringssystemet. Scoringssystemet ble oppfattet å gi
sykepleiere trygghet ved å sikre at de bedømte uttalte og enhetlige områder.
Statistiske analyser viser at spesielt sykepleiere som skrev ut få pasienter og hadde
fullført videreutdanning i intensivsykepleie for 0-10 år siden oppfattet å få økt trygghet
overfor enkelte pasientgrupper.
Konklusjon. Sykepleiere oppfattet at scoringssystemet fremmet pasientsikkerhet og
enkelte sykepleieres trygghet, men som tillegg til sykepleiernes helhetsvurdering og
skjønn.
5

Postere
Novel Adaptation Process and Taxonomy for Modifying recommendations
customized for GRADE Guidelines
Annette Kristiansen 1 , Per Olav Vandvik 1 , Linn Brandt 1 , Pablo Alonso-Coello 2 , Elie
Akl 3 , Frederick Spencer 4 , Ignacaio Neumann 4 , Gordon Guyatt 4 , Eivind Berge 5 , Lars
Petter Granan 5
1 Sykehuset Innlandet HF, divisjon Gjøvik, avd for indremedisin, 2 Iberoamerican
Cochrane Centre, Barcelona, Spain, 3 University at Buffalo, NY, USA, 4 McMaster
University, Hamilton, Canada, 5 Oslo Universitetssykehus.
Background: Guidelines frequently require adaptation for successful implementation
at the national level. We consider the currently recommended process for adaptation
(i.e. ADAPTE) to be of limited value when considering guidelines developed
according to GRADE. In SNAP-IT (Smooth Norwegian Adaptation and Presentation
of guidelines to Improve Thrombosis Treatment), we will perform a pilot-study of our
novel adaptation process.
Objectives: To develop and evaluate a process customized for GRADE-guidelines.
Methods: Using ADAPTE as a starting point, we have developed a 5-step adaptation
process and taxonomy for modification based on the GRADE methodology. 60
content experts and methodologists will perform a real life adaptation of an
international guideline 1 for publication in Norway in 2012. In parallel we will explore
the feasibility of re-writing the recommendations into a new, simplified presentation
format.
Results: The 5 steps include:planning,selection of topics and recommendations,
guideline adaptation (adapt, modify, translate), publication and evaluation. The
taxonomy requires that the guideline members state type(direction or strength) and
reason for modification (modified PICO question, new studies, confidence in effectestimates,
magnitude and balance of effect estimates, values and preferences and
costs).The results of this process will be quantified according to number of
recommendations included, and how and why they were modified.
Discussion: Although only a pilot study, our proposed adaptation process may help
to simplify future adaptation projects and thus make them more efficient while
maintaining transparency and quality of content.
Implications for guideline developers: This case study will inform further
development of adaptation methodology of GRADE guidelines.
1 Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest
Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines
6

Postere
Samhandlingsprosjekt mellom Alderspsykiatrisk avdeling, SI og kommunale
sykehjem - ”SAM-AKS”
Wenche Nordengen 1) Irene Røen 1) , Elin Lillehovde 1) , Oskar Sommer 1) , Birger
Lillesveen 1,2) , Geir Selbæk 1,3)
1) Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI 2) Nasjonalt kompetansesenter for aldring og
helse 3) Akershus Universitetssykehus
Bakgrunn:
Flertallet av pasientene i sykehjem har demenssykdom. Mange har nevropsykiatriske
symptomer (NS) som svekker deres livskvalitet, øker belastningen for
omsorgspersonene og krever behandling i spesialisthelsetjenesten. Pasientene er
sårbare, flytting medfører ofte komplikasjoner slik at utredning og behandling bør
foregå i sykehjemmene.
Mål:
Bedre undersøkelse og behandling av pasienter i sykehjem gjennom å utvikle en
modell for spesialisthelsetjenestens oppfølging av pasienter i sykehjem.
• Intern kompetanseheving i sykehjemmene.
• Bedre kommunikasjon mellom sykehjem og spesialisthelsetjeneste.
• Innføre standardisert prosedyre for undersøkelse ved innleggelse, i tråd med
nasjonale retningslinjer.
• Bedre kompetanse i spesialisthelsetjenesten angående eldres helse i
kommunal helsetjeneste.
• Bidra til forskning i sykehjem.
Materiale og metode:
Prosjektet startet september 2010. 12 kommuner i Oppland fylke deltok fra oppstart.
Alderspsykiater, vernepleier og sykepleiere jobber i prosjektet, og har jevnlig kontakt
med sykehjemmene. Hvert sykehjem har prosjektmedarbeidere og kontaktgruppe
som prosjektsykepleierens faste samarbeidspartnere. Alderspsykiater oppretter
kontakt med sykehjemslege der rutiner for diagnostisering og behandling drøftes.
Resultat: Ved start av prosjektet ble ca 700 pasienter inkludert. Veiledning,
undervisning og planlegging av fagutviklingstiltak er igangsatt. Nettverk for
sykehjemslegene planlegges.
Preliminære data fra første datainnsamling vil bli presentert.
Konklusjon: Prosjektet går over tre år. Hvis evalueringen er tilfredsstillende vil
prosjektet kunne bidra til en modell for spesialisthelsetjenestens rolle i oppfølgingen
av pasienter i kommunene.
7