TAKK! - Bergene Holm

GRATULERER MED NY SAGLINE PÅ JORDØYA!
For Åmli kommune er dette ein særdeles viktig og stor dag, som sikrar fortsatt drift og utvikling av
Bergene Holm AS sitt anlegg på Jordøya. At denne storsatsinga kom på Jordøya er spesielt gledeleg,
då investeringar innan skogindustrien ikkje er daglegdags i desse tider.
Åmli er ei skogsbygd på 1130 km 2 , der 493 km 2 er produktiv skog og
gjennomsnittleg skogsavirkning dei siste 10 åra ligg på mellom 40-45 000 km 3 .
Sagbruket er hjørnesteinsbedrifta i kommunen og er av stor regional
betyding for skogbruket i Agder og Telemark.
Ved etableringa i 1971 opna av dåverande statsminister Trygve Bratteli,
kan ein seie at eit lite industrieventyr starta i Åmli. At valet for etablering
av Norges største furusagbruk blei på grensa mellom Åmli og Vegårshei
var ikkje tilfeldig då dette var midt i kjerna av store volum for sagtømmer
i regionen. Sidan Bergene Holm AS overtok bruket i 1985 har det stadig
vore forbetringar og utvikling. Bedrifta har vore i forkant av utviklinga og
mange nye vidareforedlingsbedrifter har blitt skapt innafor
hovudbedrifta. På denne måten har arbeidsstokken vore ganske stabil.
Trass i effektivisering på eitt område, har det blitt skapt nye arbeidsplassar
innan vidareforedling. Bedrifta skapar store ringverknader og arbeidsplassar
innan transport og handtering av tømmer og produkt.
Ikkje minst sikrar bedrifta avsetnad for skogbruket i regionen.
Vi kan trygt seie at Bergene Holm AS har vore ein god og viktig industrieigar
for Åmli kommune. Trass brannen i 1989 og dagens tøffe tider i skogbruket,
syner Bergene Holm stor tru på vidare drift i denne regionen og
kommunen. Det er spesielt gledeleg at denne storsatsinga på ny sagline
kjem no, etter at kommunen har satsa stort på utbygging og tilrettelegging
for nye industritomter på Jordøya.
Vi håper dette vil smitte over på anna industrietablering. Det er alltid ein
fordel at nokon går føre og viser veg. Vi håper at denne nye investeringa
vil svare til forventningane, og på den måten skape framtid og utvikling
for bedrifta.
Åmli kommune takker for Bergene Holm AS si satsing i kommunen og
håper vi saman med bedrifta kan vere ein viktig lagspelar for vidareutvikling
av Jordøya industriområde til regionen og kommunens beste.
Så igjen til lykke med storsatsinga.
Reidar Saga
Tellef Olstad
Ordførar
Tidlegare ordførar

NIDARÅ - 42 ÅR SAGBRUKSHISTORIE
Da skogeierne på Agder i 1970 bestemte seg for å bygge nytt sagbruk i landsdelen, hadde det vært kamp om lokaliseringen.
Jordøya og Åmli vant. Med to rammesager til å dele opp tømmerstokkene skulle det forbrukes 40.000 m 3 tømmer hvert år, -
bedriften skulle være det største sagbruket i regionen. Allerede etter ett år ble det nødvendig å starte med to skift for å holde
unna for tømmertilgangen, skogbruket ville levere mer enn det som var planlagt!
1971 1978 1981 1985 1989 1991 1995 2000 2008 2009 2012 2013 Fremtiden
En ny æra
Nidarå Trelast AS etableres av
skogeiere i Agder. 26.10.1971
blir bedriften offisielt
åpnet av statsminister
Trygve Bratteli, med 3000
entusiastiske gjester.
En ny æra begynner, -
for Sørlandsskogbruket og
for Åmli.
2. generasjon
Nidarå Tømmersalslag eier
virksomheten fram til den
blir overdratt til Norske
Skogindustrier A/S i 1978.
NSI bygger om sagbruket til
2. generasjon sagbruk i 1979,
hvor nytt fyringsanlegg og
ny reduserbandteknikk blir
tatt i bruk.
Runder 100
I sitt tiende år har bedriften
100 ansatte som foredler mer
enn 100 000 m 3 tømmer.
BH overtar
I 1985 ble bedriften solgt til
Bergene Holm AS, og lagt
inn som en avdeling i dette
selskapet. Etter en heftig
omstillingsperiode kom bedriften
over på lønnsom basis.
Fokus ble lagt på teknisk
skurutbytte, videreforedling,
verdiskapning, - og salget
til hjemmemarkedet ble
prioritert.
Brann
I 1989 ble bedriften rammet
av brann. 10 000 m 3 trelast,
lagerbygg og videreforedlingsanlegg
ble totalødelagt.
Etter 365 dager med
hektisk gjenoppbygging ble
gjenreisningen høytidelig
markert av handelsminister
Kaci Kullmann Five
20.04.1990.
3. generasjon
I 1991 ble råsorteringsanlegget
fornyet, - noe av det eksisterende
sagbruksutstyret ble med videre i
3. generasjon sagbruk på Jordøya.
Med dette anlegget ble tømmerforbruket
økt til 200 000 m 3 / år.
60 lommer
I 1995 ble det 25 år gamle
tømmersorteringsanlegget
erstattet av et nytt anlegg
med den beste måleteknologi
og hele 60 lommer. Anlegget
er fortsatt blant landets beste.
Rekord
På slutten av nittitallet ble
det importert betydelige
tømmervolum fra Russland.
Siden har ikke dette vært
økonomisk mulig.
Ved århundreskiftet setter
saga rekord med 232 000 m 3
tømmer skåret.
Automatisk
I 2008 ble justerverket
ombygget og utstyrt med
det siste i automatisk
sorteringsteknologi.
Justerverket har kapasitet til
å sortere det som måtte bli
nødvendig, etter de
kvalitetskrav som kunden
har spesifisert.
Nytt anlegg
I 2009 ble de fem nokså nye
tørkekamrene rehabilitert,
etter at det var avdekket at
grunnvannet var for salt,
og medførte akselerert
korrosjon på alle tørke-
komponenter av stål.
Nå avsaltes vannet før det
nyttes til basing av trelast
i tørkekamrene.
Forberedelse
Nye tomter, vei og
jernbanetrasé bygges.
Høvlerikapasiteten økes for
å utnytte de muligheter
for volum og kvalitet som
nytt sagbruk vil skape.
4. generasjon
Den gamle saga skjærer sin siste
stokk 19. juli. 2. september går
den første stokken gjennom den
nye saglinjen. Fremtiden kan
møtes.

ER MODIGE, TAR ANSVAR OG JOBBER SAMMEN
Et sagbruk som har gått og gått siden 1991 måtte etter hvert vise sine svakheter. Reduserbåndsagen var fra 1979,
og hadde bearbeidet rundt 25 millioner tømmerstokker. Driftssikkerheten sank gradvis, mens kostnadene til vedlikehold økte.
Direktør Johan Mørland og utredningssjef Ole Rustad, forstod at fornyelse måtte til.
Med klarsignal fra administrerende direktør, Reidar Bergene Holm, startet
en omfattende skisseprosess. Dyrt måtte det bli, men det var nødvendig.
Nye måter å drifte på, nye muligheter, men også ytre krav og sterke
forventninger skulle innfris. Vi skulle bygge for fremtidens muligheter
hjemme og ute, ikke for gårsdagens utfordringer.
Tømmertilgangen varierer over året, og to treslag må håndteres.
I perioder vil vi ha små råstofflager, i andre vil lageret være stort.
Uansett skal produktiviteten holdes oppe. Vi må kunne produsere
trelast av større deler av tømmerstokken, slik at skogbruket i regionen
blir mindre avhengig av å sende volum til kunder på lang avstand.
Produksjonsteknisk fleksibilitet og omstillingsevne blir nødvendig når
lagerbeholdningene skal ned og leveringsevnen opp. Høyt teknisk utbytte
er en forutsetning når sagbruket må dekke treforedlingsindustriens
reduserte betalingsevne.
Ut av hver stokk må vi hente det optimale verdiutbyttet.
Samtidig må våre fliskunder stille strengere krav til det flisråstoff
som sagbruket leverer. Og - anlegget må kunne dekke Sørlandets behov
de neste 42 år. Selskapets verdier - være modige, ta ansvar og jobbe
sammen - har passet godt både under planlegging og bygging av
4. generasjons saglinje på Jordøya.
Johan Mørland og Ole August Rustad diskuterer løsninger.
Drømmeløsningen nærmer seg.

RAMMER FOR FRAMTIDEN SKAPES
Det bygges ikke mange sagbruk lenger. De som bygges nå er større og færre,
og de varer lengre. Det er et alvor i seg selv å bygge sagbruk, for det blir ingen mulighet
til å gjøre det om igjen.
Tomter og eksterne transportforhold måtte avklares først.
En anmodning fra bedriften om regulering av industriområdet utløste et
konstruktivt og konkret samarbeid med Åmli Kommune og AT Skog SA.
Med vel 9 mnok RDA-midler som bedriften hadde opparbeidet ble det
bygget kommunal vei tvers over Jordøya, 800 m jernbanetrasé for dobbelt
industrispor og tømmerterminal samt kommunale industriområder.
Utbyggingen kom på ca. 20 mnok totalt, det vil si at vel halvparten
ble finansiert av deltakerne direkte.
Det er regulert ca. 150 daa nye kommunale tomteområder som ennå ikke er
disponert. Kommunen har allerede ferdig planert et område på ca. 25 daa.
Det kan skapes vekst i Åmli ved å fylle opp disse områdene med annen
eller beslektet virksomhet. Åmli kommune, Aust-Agder Fylkeskommune
og Fylkesmannen i Aust-Agder v/Landbruksdirektøren har finansiert et
mulighetsstudium for ytterligere virksomhet på Jordøya.
Skulle det oppstå behov for inn- eller uttransport med jernbane,
ligger traséen klar for legging av dobbeltspor på de siste 800 meter.
Industrisporet er tilknyttet Sørlandsbanen Nelaug Stasjon.
HØVELKAPASITETEN ØKES
Vinteren 2012 / 2013 ble ytterligere en høvellinje på BH Nidarå tatt i bruk
for å utnytte de muligheter for volum og kvalitet som det nye sagbruket
vil skape. Høvlerilinjen ble bygget av gode komponenter fra høvleriet på
BH Fossum.
Linjen skal gå to skift ved behov, og være med på å høvle mer enn
100 000 m 3 trelast per år på bedriften. Den nye høvellinjen er plassert i
det bygget som ble ledig da selskapet samlet sin fingerskjøtingsaktivitet
på tre anlegg på ett, og satte dette i skiftgang.
Høvel 2
“ Den nye høvellinja på Nidarå, Høvel 2, er en kompakt og oversiktlig
produksjonslinje, hvor raske omstillinger og høy grad av automatisering er
vektlagt. Etter høvling er det komplett TreDatastyring med lengdemåling og
strekkodemerking. Videre er det Dynagrade styrkesortering med merking
som selvsagt tilfredsstiller kravene til CE-merking.
Pakkemaskiner med strøleggere, emballering og to-pakkedanner med automatisk
truckstrøpålegger gir en rasjonell pakkeflyt. WoodTech AS takker for oppdraget,
og ønsker Bergene Holm avdeling Nidarå lykke til med nye anlegg.”
// Steinar Kaldhussæter, Woodtech, Larvik

BEST VALG - FOR DE NESTE 42 ÅR
Å bygge et sagbruk er en personlig sak, ikke rett frem, ikke selvfølgelig. Etter å ha tatt frem
27 tekniske skisseløsninger basert på gjenbruk av bygg og de beste av våre gamle maskiner,
arbeidet vi oss frem til én anbefalt løsning. Drømmeløsningen!
Den enkelte tømmerstokk er konisk, ikke helt sirkelrund, svakt kroket,
med rotben og rotjarer, og med forskjellig lengde og diameter.
Innvendig er tømmerstokken et univers i tre dimensjoner av kvist,
malme, føyrer, sprekk, årringer, tennar, fuktighet, etc.
Hver enkelt stokk skal deles opp til planker og bord med forskjellige
dimensjoner med enhetlig, men varierende kvalitet og verdi. Det krever
et utall av observasjoner og regnestykker for hver enkelt tømmerstokk og
for alle kombinasjonsmuligheter av planker og bord. I løpet av mindre enn
ett sekund må avansert optimeringsteknologien gi det best mulige svar,
stille inn maskinene og styre stokken deretter.
Løsningen innebar at alt ble bygget nytt, fra tømmerinntaket og frem til
råsorteringsanlegget. Bygging, montasje og testing kunne da skje uten
at produksjonen stanset særlig lenge. Dessuten kunne man ta i bruk det
beste av sagbruksteknologi og sikkerhetsutstyr. Dyrt, men deilig!
Sagbruket er utstyret med det mest moderne av sagbruksteknologi
som er å oppdrive for våre forhold. Selve saglinjen består av to planredusere,
to doble båndsager, og en quadruppel båndsag.
Tømmerstokkene blir skannet 3-dimensjonalt, vridd i den beste posisjonen
og freset og skåret med en nøyaktighet på mindre enn 1 mm selv om
tømmerstokken er rett, krokete, konisk og oval.
Dette skjer med en matningshastighet på inntil 100 meter per minutt.
Avstanden mellom tømmerstokkene er mindre enn 50 cm på den
omtrent 90 meter lange saglinjen.
For hver tømmerkubikkmeter gir den nye sagbruksløsningen mer trelast,
mindre sagspon og mindre celluloseflis enn før, men bedre fliskvalitet.
Trelasten blir nøyaktigere skåret, og med kant som bestilt.
Driftssikkerheten blir høyere, og bemanningen er justert ned.
3D tegning av deler av saglinjen. (Illustrasjon Söderhamn Eriksson)

TØMMERFORSYNING – ALFA OG OMEGA
MILJØVENNLIG OG MENINGSFYLT
Investeringen i ny saglinje på Jordøya legger til grunn at skogbruket ikke vil fortsette
å avvirke langt mindre enn balansekvantumet.
Produksjon av tømmer og trelast er miljøvennlig og meningsfylt. Gjennom tørking av trelast stanser vi de langsomme
forbrenningsprosesser som frigjør CO2. Vi tør vise frem vårt miljøregnskap.
Sagbruket kan ikke kreve noe av skogbruket, og ingen skogbruker kan
kreve noe av sagbruket. Men gjennom et samliv bygges forventninger,
og særlig har AT Skog vært tydelig på behovet for økt kapasitet og
moderne industri.
For 42 år siden etablerte skogbruket selv et nytt sagbruk, fordi det var
en mangel i verdikjeden på Sørlandet. Skogbruket leverte den gang det
råstoff som var nødvendig. Nok et nytt sagbruk på Jordøya skaper
nå behov for økt avvirkning i skogene på Sørlandet.
Tradisjonelt har Sørlandsskogbruket utnyttet verdiene i den enkelte
«buske» godt. Slik har det ikke vært behov for å utnytte skogkapitalen
fullt ut. Det er derfor store ressurser på rot som venter på å bli hentet ut.
Nå trenger industrien økt volum. Flere aktører vil hjelpe skogeierne med
å frigjøre skogsverdiene. Skogeiersamvirket vil også i fremtiden være en
sterk aktør i virkesmarkedet, men flere aktører vil gi et bredere tilbud og
større valgmulighet for skogeieren. Mangfold og en rimelig konkurranse
gir flere løsninger og muligheter.
Bergene Holm AS ser frem til at avvirkningen på Sørlandet økes opp mot
balansekvantumet, og vil bidra til tekniske og økonomiske vilkår slik at
avvirkning blir gunstig for rasjonelle aktører i verdikjeden: Skogeierne,
entreprenørene, transportørene og industrien selv.
Tømmeret kommer korteste vei fra lokal skog. Bedriften er sine kunders
nærmeste leverandør. Eksporten gjennomføres med biler som ellers ville
kjørt tomme tilbake til Kontinentet. Sagspon transporteres med båt til
pelletsprodusent.
Lokal returtreflis nyttes som energibærer for bedriftens oppvarmingsbehov,
mens barken rundt stokken nyttes til dekk- og pyntebark i hager
og anlegg. Utslipp til luft og vann underskrider myndighetskrav med
god margin – når kravene er fornuftige.
Vi ønsker at myndighetene arbeider for både internasjonal og nasjonal
prioritering av fornybare byggematerialer som binder CO 2 .
«Tørr trelast er CO 2 i fast form».

VIKTIGE BIPRODUKTER
Vel 40 % av tømmervolumet blir til biprodukter, og disse utgjør en vesentlig del av en trelastbedrifts inntektsgrunnlag. Uten marked
og fysisk avsetning for biproduktene blir virksomheten ikke bærekraftig og må stoppe av fysiske og økonomiske grunner ganske
snart. Bedriften i Åmli har hatt kunder på kort og lang avstand, men har også selv måttet ta tak i egen situasjon og skape muligheter.
GODE AMBASSADØRER
All innenlands transport etter vei besørges av lokale transportører. Tømmer, biprodukter, trelast, -
alt må på lastebil. Det går ikke jernbane ut til den enkelte skogsdrift, og det er 4 mil til nærmeste kai.
Hunsfos Fabrikker AS kjøpte fra starten all industriflis fra Jordøya,
og daglig gikk et tog til Vennesla med gran- og furuflis. Men ved
århundreskiftet stanset fliskjøpet.
Rygene Smith og Thommesen AS på Rygene ved Arendal trengte imidlertid
industriflis, og Bergene Holm AS fikk gleden av å dekke dette behovet.
Kort vei til fliskjøper er en fordel for begge parter. RST stanset alt kjøp av
massevirke da denne avtalen kom i stand.
Norsk Wallboard AS – senere Huntonit AS – har overtatt noe av Hunsfos
rolle som fliskjøper fra BH Nidarå, og 25 % av avdelingens industriflis
leveres dit. Sagspon selges til German Pellets i Wismar, i båtlaster fra
Arendal Havn på Eydehavn.
Av kutterflis produseres strøballer til husdyrbruk og fyringsbriketter,
mens avkapp hugges til brenselsflis. Mange offentlige kontorer holdes
varme med tørrflis fra Åmli.
Bark solles nå direkte etter barkemaskinen og brukes til hageformål,
levert i sekk og bulk, og som brensel.
Flere av våre transportører har hatt oppdrag for bedriften sammenhengende
siden 1971. De er våre ambassadører! Lastebilen er nødvendig,
fleksibel, - men underutnyttet.
Strukturendringene i treforedlingsindustrien har vist behovet for gode
rammevilkår for transport. Både veistandard og kjøretøyforskrifter ligger
flere tiår etter de land vi må konkurrere med, hjemme og ute.
Lokal- og regionalpolitisk engasjement har vært viktig for å påpeke at
sentrale myndigheter ikke har ivaretatt sitt ansvar på en fullverdig måte.
Våre ambassadører fortjener bedre!

KUBIKK + KOMPETANSE = KONKURRANSEKRAFT
Investeringen på Nidarå er en av de største investeringene i Bergene Holm AS’ historie.
110 millioner kroner er vel to års normale investeringsbudsjetter for selskapet.
For avdeling Nidarå er det et formidabelt løft som gjør avdelingen til
et flaggskip i selskapet. Våre medarbeidere vil møte høye krav og
ny teknologi. Det er viktig å ta kontroll på teknologien og utnytte
den til det beste for selskap og kunder.
For å møte de mulighetene som ligger i tidens teknologi, kreves endring
og læring. Derfor er det utviklet et simuleringsprogram som bruker
sagbrukets egen tømmerkvalitet i opplæringen. Slik kan vi teste forskjellige
skurlastuttak fra tømmeret i kontoromgivelser og finne frem til det beste
uttaket. For de som arbeider på Nidarå blir ikke hverdagen som før.
Fremtiden er her.
Investeringen sikrer arbeidsplasser og skatteinntekter i Åmli kommune,
og avsetning på sagtømmer for skogeierne i Agder og Telemark,
mens kundene vil oppleve større leveransesikkerhet.
For BH Nidarå stopper ikke utviklingen med denne investeringen.
Det vil stadig være behov for å utvikle produksjonen og forbedre
kvaliteten og servicen til våre kunder. Kundenes krav blir stadig tøffere.
Det som er tilfredsstillende i dag er ikke det i morgen. Slik er det i et fritt og
konkurranseutsatt samfunn og bransje – et samfunn og en bransje hvor vi
skal fortsette å vokse. Derfor skal vi fortsette å være bedre – hver dag.
Saglinjen
Operatørrommet

TAKK TIL SAMARBEIDSPARTNERE
Løsningsleverandørene og underleverandørene er valgt med omhu,
basert på erfaring, garantier, teknikk og økonomi.
RAMMER / TOMTER
Knut Haugsjå AS har gjennom felleskontrakt med Åmli Kommune,
AT Skog og Bergene Holm AS, bygd ny kommunal vei og jernbanetrasé
gjennom industriområdet, utvidet tomtene til Bergene Holm AS og
etablert nye industriområder for AT Skog og Åmli kommune.
BYGG
Veidekke har levert alt av grunnarbeid, fundamenter og
bygg til tømmerinntak og sag.
SAGLINJE
Söderhamn Eriksson har hatt hovedkontrakten for levering av maskiner og
utstyr. Saglinje, kantverk og barkemaskin er fra Söderhamn Erikssons eget
produktspekter med tilhørende maskiner, transportører og utstyr.
Söderhamn Eriksson har hatt følgende samarbeidspartnere med seg
under hovedkontrakten:
Gøsta Hedlund har levert komplett tømmerinntak, behandlingssystem med
solling av barken og underetasje med flishogger, soll og transportsystem for
sagspon og celluloseflis.
Milltech har levert all styring av maskiner og utstyr, i tillegg har de levert
optimeringssystemet som sørger for optimal utnyttelse av tømmerstokken.
Dalenbergs El & Maskinteknik har stått for all El-montasje.
Odden Verksted har levert et system for mottak av planker og bord fra saga,
der det også er lagt inn en større buffer fram til rålastsorteringen.
HØVEL
Woodtech har stått for flytting, tilpasning og montering
av en høvellinje som tidligere sto på avdeling Fossum.
Vi gratulerer Bergene Holm AS og
takker for tilliten!

TAKK FOR DITT INNSATS!
Etter overtagelsen i 1985 har bedriften i Åmli vært ledet av Birger Eikenes, Aasulv Løvdal, Børre Hansen og siden 1994
Johan Mørland, mens Ole August Rustad vært teknisk sjef / utredningssjef siden 1981. Disse har gitt de viktigste bidrag
til at bedriften fremstår som den gjør.
AVDELING NIDARÅ NØKKELINFO
Avdeling Nidarå ligger på Simonstad i Åmli kommune i Aust-Agder. Avdelingen består av sagbruk, høvleri, beise- og
impregneringsanlegg. Videre har avdelingen et presseanlegg for sponballer til husdyrstrø, presseanlegg for briketter til bioenergi,
samt anlegg for å pakke bark i sekk til hageformål.
NØKKELINFORMASJON AVD. NIDARÅ | MÅL 2014
Birger Eikenes
Disponent
1981 - 1988
Aasulv Løvdal
Disponent
1988 - 1990
Børre Hansen
Bruksdisponent
1990 - 1994
Johan Mørland
Avdelingsdisponent /
direktør
1994 - dd
Ole A. Rustad
Teknisk sjef /
Utredningssjef
1981 - dd
Olav
Bergene Holm
Teknisk direktør
1960 - 2007
Reidar
Bergene Holm
Adm. direktør
1971 - 2012
Erland Løkken
Adm. direktør
2012 - dd
De ansatte og deres tillitsvalgte har hele veien støttet investeringen!
Vi takker for den positivitet, fleksibilitet og ekstra innsats som alle ansatte og tillitsvalgte har vist under den krevende omstillingen.
TAKK!
Årsverk: ca. 80
Omsetning: ca. 300 MNOK, hvorav 20% på eksport.
Tømmer: 250 000 m 3 | 50% gran / 50% furu
Høvel: 100 000 m 3
Impregnert: 28 000 m 3
Fra avdelingen leveres det fullt produktsortiment av trelast til
forhandlerkunder på Sør- og Vestlandet, samt industrikunder
i inn- og utland.
TYPISK FOR AVD. NIDARÅ
»»
Solid arbeidsplass, med trygg økonomi
»»
Dyktig ledelse
»»
Kompetente medarbeidere; stor andel med fagbrev
»»
Moderne produksjonsutstyr
»»
Stor, lokal arbeidsgiver

BERGENE HOLM AS
Bergene Holm AS er et norsk trelastkonsern med 400 medarbeidere fordelt på
åtte produksjonsavdelinger og hovedkontor. Hver dag jobber vi hardt og målrettet for
å være en ledende totalleverandør av trelast til norsk byggevarehandel og industri.
VERDIER, MÅL OG VISJON
Ved å være modige, ta ansvar og jobbe sammen, blir vi
bedre – hver dag og realiserer visjonen om å være beste valg for
kunder, leverandører og ansatte.
PRODUKTER
Vi produserer nesten alt kunden trenger for å bygge et moderne
norsk hus i tre. Produktspekteret utgjør ca. 2500 varenummer registrert
i Norsk Byggevarebase (NOBB).
TØMMER
Bergene Holm AS kjøper årlig inn ca. 900 000 m 3 med FSC / PEFCsertifisert
tømmer fra godkjente hogstområder. Det utgjør innpå
22 % av landets skurtømmeravvirkning og ca. 25 000 tømmervogntog.
NØKKELTALL
Etablert 1946
Eiere AS PETRA (Bergene Holm-familien) 54%
Løvenskiold-Vækerø AS 46%
Ansatte ca. 400
Omsetning ca. 1 milliard
Tømmerforbruk ca. 900 000 m 3
AVDELINGER
Våre produksjonssteder er lokalisert på Østlandet og Sørlandet,
der tilgangen til tømmer er god og veien til markedet kort.
Hovedkontoret ligger i Larvik.
Våre største varegrupper er:
»»
Konstruksjonsvirke, forskaling, rekker og lekter
»»
Eksteriørprodukter, kledning og terrassebord
»»
Interiørprodukter, panel og listverk, glattkanter
og foringer
Vi tilbyr det beste innen industriell overflatebehandling på et bredt
spekter av produkter: - Impregnering, børsting, lasering, grunning,
beising og maling i alle farger og flere strøk.
Vi har overflatebehandlingsanlegg på avd. Skarnes og avd. Larvik.
Det nye anlegget i Larvik håndterer både interiør- og eksteriørprodukter
og sikrer ensartet kvalitet og god kapasitet.
BIPRODUKTER
Litt over 50% av tømmerstokken blir til trelast. Resten blir
biprodukter i form av bark, ulike typer flis, spon og avkapp.
Bark selges til anleggs- og hageformål i bulk og sekk.
Øvrige biprodukter videreforedles til brenselsflis, fyringsbriketter
eller strøballer, eller leveres som råstoff til produsenter av
fyringspellets, cellulose, tremasse og papir.
NORSK
Vårt mål er å kunne produsere og levere flest mulig varer basert
på norske råvarer i Norge. Som et ledd i dette har vi lansert
«Gull og grønne skoger», hvor vi presenterer ulike stemningskolleksjoner
med treprodukter for hus-, hytte og hage. Du kan lese mer om
disse produktene på interiørblogg.bergeneholm.no.

Postboks 2060 Stubberød, 3255 Larvik, NORWAY
www.bergeneholm.no