ten, og det fikk de da. Men vi fant ut at vi skulle skrernrne Kbre ti1 gjengjeld. Og det var en lett sak. Ragna Gjervan 3. kl. b, Nidarvoll skole. Pa jakt efter epletyvene. En sommer jeg var pb landet, oplevde jeg noget spennende. Min tante og onkel hadde en stor have, og der var en masse bertrer og epletraer. Det var et godt br, og slo ikke alle merker feil, sb blev det en masse epler. Det blev det ogsb, og med eplene f~lger epletyver. Onkel sa at nogen mlbtte forserke b fb fatt pb dem. To sterke drenger blev valgt, og de tenkte at det skulde ikke vaere nogen sak for dem b fange knektene. En kveld mens vi andre gikk ti1 vi oss pb post bak traerne. Vi ventet lenge, og ti1 slutt kom tyvene. Vi herrte at de hvisket. En klatret op i treet og slo pb grenene med en pisk. Eplene begynte snart b trille. En annen stod ved roten av treet og plukket eplene op. Da herrte vi et: Det var Erling, gutten pb gbrden. Han hadde funnet en gammel revolver pb loftet. Guttene blev sb redde, at da de fikk se Elsa, sorn hadde lakenet over sig, besvimte de nesten av skrekk. Vi fikk alle eplene tilbake, og det var ikke lite heller. Derefter blev guttene f0rt op ti1 onkel. Der fikk de en lang skjennpreken, og de lovte begge to at de aldri skulde stjele epler mere. % fikk de gb. Onkel roste oss fordi vi hadde vaert sb flinke, og sliden den gangen kom det ikke flere epletyver ti1 tante og onkel det bret. Gretha Helgesen 6p., Byhen skole. Vi fikk herre at det var meget blbbaer vest for Langmyra. Ola, Per og jeg fant pb at vi skulde ivei. Vi rustet oss med baerkopper og matsekker, og & drog vi ivei. Det var ikke sb langt b gb. Da vi var kommet frem ti1 Langmyra, var diet lite blbbm, men vi plukket en halv liter molter. Efter hvert fant vi mer og mer blbbaer. Da vi kom frem ti1 Paddetjernet, hadde vi sengs, satte ) sig godt gjemt nede i haven. Det varte og rakk, men ingen epletyver viste sig. Begge drengene blev snart servnige, og de satt og duppet og duppet. Ti1 slutt falt hodene ned, og begge to sovnet. Det var nogen flaue ctdetektivem som viste sig neste morgen. De lovte at de skulde passe bedre pb neste gang. Men neste natt gikk det ikke bedre, for da det varte og rakk ferr tyvene kom, gikk den ene drengen og kjerpte skjenk. For de trodde at de skulde holds sig mere vbken nbr de drakk. Men de blev sb fulle begge to, at de sovnet. Den neste dag spurte vi onkel om ikke vi unger kunde fb prerve jakten. Onkel vilde ikke ferrst, men da vi hadde lirket en stund, fikk vi lov. Vi var fem stykker, og alle forberedte sig pb det beste. En fikk lbne et av tantes lakener, og vi andre gikk p& loftet for H finne gamle klaer. Endelig fant vi noget som passet. Da vi var ferdige, sb vi sb komiske ut alle samrnen, at vi begynte b 1e. Da det blev kveld, stilte plukket to liter. Da foreslo Ola at vi skulde spise. Per laget varme og kokte kaffe. Vi satte oss i gresset, og jeg serverte maten. Aldri hadde maten smakt sh godt, syntes vi. Sb begynte vi B plukke igjen. Fbett som det var, fikk vi h0re noget som braket borte i skogen, og frem kom en svaer okse. Den rente bent mot oss. Per og Ola sprang bort ti1 en gran og 'klerv op i den. Men jeg blev for sen ti1 B nb noget tre. Je3 sprang sanselas omkring, og ti1 slutt sprang jeg bent mot Paddetjernet og jumpet uti, sb vannet sprutet hait i vsret. Men da blev oksen sH redd at han sprang langt opover skogen. Ferrst da torde Ola og Per
komme ned. Jeg var gjennemvbt og mbtte g& hjem. Jeg plukket ikke mer bar den dagen. Rolf Svendsen 5. (M. b, Ranheim skole. Da jeg var pa sykehuset. Det lad en glad latter fra jenteflokken ute pb jordet. A jo, de hadde det morsomt, det h~rtes pb lbten. Men hvad hjalp det; hver gang jeg tenkte pi B gb ut ti1 de andre, kom de elendige mavesmertene igjen. sa mor.