bind 2 s 383-308-red.. - Strinda historielag
bind 2 s 383-308-red.. - Strinda historielag bind 2 s 383-308-red.. - Strinda historielag
«Rubin» 2397, 2. pT. , tilh. Btrinda t eavlslag. Fot. 1932, W . W. Christie 4350,00 da de kom til Trondheim. De ble delt pa flere kj0pere med 1 til 4 pa hver. Dommen om disse dyr er noe forskjellig, men de fleste er enig om at det var gode melkere og rolige beitedyr. Det viste seg imidlertid at de likevel hadde f0rt tuberkulosesmitte med seg. Noen hie utrangert etter fa ars for- 10p pa grunn av denne sykdom, og det var fa som overlevde de mere grundige tuberkuloseunders0kninger i 1912--13. En del av disse danske kyr ble nok ogsa brukt til avl og parret med ayrshirepregede okser. Men denne lille innblandingen av dansk blod har praktisk talt ikke hatt noen innvirkning pa det novrerende fe i Strinda. Fra 1894 blir det gitt offentlig tilskott til fealslag til a holde okser. En del herredere i S0r-Tr0ndelag nyttet seg straks av dette, men i Strinda var ikke tanken oppe f0r i 1908. Da ble det fors0kt a lage et fealslag i Ranheim krets, men tanken strandet pa at ingen ville vrere oksevert. I 1922 nedsatte Strinda landmannslag en komite til a arbeide med saken. Det viste seg at det no var st0rre interesse for a fa gode rasedyr ved eget oppdrett. I 1926 ble Strinda, Oppstrinda og Bratsberg fealslag opprettet, og i 1927 Byasen fealslag. Aile disse lag har seinere vrert i virksomhet og har holdt 404
•••• •••• • • 4 , • . - • - , «Tulla» S6 3 1 ~ 2. pl'., 2. av dr . Pl'. Wh. K. N. Stensru.d , L eangen Fot. 1936. G. Berg gode alsokser av r0dt tmnderfe. Fra h0sten 1941 kom ogsa et Jonsvatnet fealslag igang. Det f0rste fj0sreknskapslag ble oppreUet i Danmark i 1894 og allerede 4 ar etter ble det f0rste oppreUet i Norge i Fjrere i Aust-Agder. Det kom snart til noen flere lag. og fra budsjettterminen 1901-1902 ble det gitt statstilskott til lagenes virksomhet. Allerede i mai 1901 ble tanken om a arbeide for fj0sreknskapslag dmftet pa styrem0te i Strinda landbrukslag, og allerede 1. juli vedtokes en hens tilling til Trondheim meieribolag om a innf0re fj0skontroll med reknskap for bolagets leverand0rer. Dette er tanker som var langt foran sin tid. F0rst 30 ar seinere begynner fj0sreknskapssp0rsmalet a bli 10st pa denne mate i noen av de mest interesserte fealsbygder. Trondheim meieribolag har nok hverken da eller seinere funnet a kunne ta seg av saka. Av landbrukslagets protokoll framgar det at det likevel alt i 1902 ble stiftet et Strinda kontrollag med 20 fj0s og 260 kyr. Lagets virksomhet har nok blitt kortvarig, for i 1906 ble det i landbrukslaget stilt forslag om a s0ke a fa kontrollaget igang igjen, ~en saka ble utsatt. F0rst i.1908 kom det et kontroll-Iag igang panytt med 14 fj0s og 270 kyr. Men 405
- Page 1 and 2: varmluftsirkulasjon for spekep01se
- Page 3 and 4: OPPSTYKKING AV JORDEIENDOMMER. I de
- Page 5 and 6: Hesteholdet er i tilbakegang vel so
- Page 7 and 8: Om avdratten av feet i den tida har
- Page 9 and 10: 1891 H ester tall 10\'er3ar l Hings
- Page 11 and 12: I 1900 viser statistikken disse t a
- Page 13 and 14: eUer juIesIaktinga gj0r ogsa sitt.
- Page 15 and 16: leilendmgegarder matte ha minst ei
- Page 17 and 18: -1814, sa er jo dette en darlig utn
- Page 19 and 20: meae raser, kan en sikkert ga ut fr
- Page 21: negynner no a bruke okser av mdt tm
- Page 25 and 26: :.! og 3 ar f0r den ble slaktet. Et
«Rubin» 2397, 2. pT. , tilh. Btrinda t eavlslag.<br />
Fot. 1932, W . W. Christie<br />
4350,00 da de kom til Trondheim. De ble delt pa flere kj0pere<br />
med 1 til 4 pa hver. Dommen om disse dyr er noe forskjellig,<br />
men de fleste er enig om at det var gode melkere og rolige<br />
beitedyr. Det viste seg imidlertid at de likevel hadde f0rt tuberkulosesmitte<br />
med seg. Noen hie utrangert etter fa ars for-<br />
10p pa grunn av denne sykdom, og det var fa som overlevde<br />
de mere grundige tuberkuloseunders0kninger i 1912--13.<br />
En del av disse danske kyr ble nok ogsa brukt til avl og<br />
parret med ayrshirepregede okser. Men denne lille innblandingen<br />
av dansk blod har praktisk talt ikke hatt noen innvirkning<br />
pa det novrerende fe i <strong>Strinda</strong>.<br />
Fra 1894 blir det gitt offentlig tilskott til fealslag til a holde<br />
okser. En del her<strong>red</strong>ere i S0r-Tr0ndelag nyttet seg straks av<br />
dette, men i <strong>Strinda</strong> var ikke tanken oppe f0r i 1908. Da ble<br />
det fors0kt a lage et fealslag i Ranheim krets, men tanken<br />
strandet pa at ingen ville vrere oksevert.<br />
I 1922 nedsatte <strong>Strinda</strong> landmannslag en komite til a arbeide<br />
med saken. Det viste seg at det no var st0rre interesse for a<br />
fa gode rasedyr ved eget oppdrett. I 1926 ble <strong>Strinda</strong>, Oppstrinda<br />
og Bratsberg fealslag opprettet, og i 1927 Byasen fealslag.<br />
Aile disse lag har seinere vrert i virksomhet og har holdt<br />
404
Change language