Strinda bygdebok bind 1, 1939 - Strinda historielag

; ,
,
,
,
LA ~E
er en av Norges mest kjente girder og omtald ofte i vire sagatT,
Det oprinnelige navn ~ar vært HItdir, SOm mg..
trer
O. Rygh antagelig
er flertall av Lad J: oplags- opbevaringssted. Fra eldgammel
tid har san nsynligvis her ært d oplafs- og utskibningssted
for varer Ini det innenfor lig ende opland, særl ig Nidelvens
dalføre. Et lignende navn er f. ks. Lahelle. Efter at det var
anlagt by ved Nidelvens munning tapte vel ljade sin betydning
som rasteplass. .
GArdens egentlige historie be~Ylner ved Harald Hl rfagm tid ;
men det er grunn til 1 tro al e ogsl. tidligere har vært el
anselig høvdingsete.
Om Lades historie, dets eim m t
m~ gjennem girdens glanstid
fra Harald Hlrfa~ og frem til Olav den hellige henvises til de
oplysninger om Lade som er l linn i loranstlende avsnitt -Strinda
i sagn- og sagatid'. Da Olav Har IdS0rm VM ~ommet til makten
og hadde fordrevet jarlene Erik g Svein, b ev Lade kongelig
eiendom, og gårdens storhetstid er forbi.
I flere århundreder kjenner man sA litel eUe godlsom intet til
gårdens historie. , Sisl i middela eren var (len tillagt Bakke
kloster og blev formentlig ved reformasjonen lsom meget annet
klostergods lagt under kronen. l 1 ~74 gikk sl ,Lade over i pri va t
eie, idet kong Fredrik den 2den i tlette Ar makeskiftet bort Lade
slvel som en rekke av Bakke klosters tidligere eiendommer foro
•
øvrig i Strinda og annetsteds til ans Oftesen 'Røed mot en del
94 ,
I
,

..
eiendommer som denne eide i Jylland. Blandt de eiendommer
her i Trøndelag som kom i hans eie, vaT ogsl Storfosen. Efter
ham arvet hans daUer Else Lade. Hun var gift med Otte Jensen
Bjelke. [1025 er hennes barn Hans Ottesen og Inger Ottesdatter
Bjelke opføT1 som eiere. Hans Ottesen Bjelke pantsatte
lade for gjeld til Casper Christolersen Sr.holler. Scholler var
bl. a. ombudsmann for Bakke klosters lehn.
lades gamle matr.nr. var 448 av gammel skyld oprinnelig 8
spand, hvorav 3 senere al/feltes eller nedsattes, altsl derefter 5
spand. Under ett bruk med Lade er i 1061 oplort Ringvespandet
matr.nr. 490 av gammel skyld 1 spand, hvorefter samlet landskyld
for begge bruk tilsammen 6 spand. r matrikkelen av 1838 fikk
begge bruk tilsammen nytt matr.nr. I, !O['lenr. \83 av ny skyld
31 daler 4 ort 21 skilling.
Efter Casper SchøHer overtok hans svigersønn Peder Matzen
Hjort panteretten i Lade med Ringvespandet og blev senere eier
av girden. Han var gift med Schølters datter Hetleborg. Efter
hans død satt enken med eiendommen og solgte den i 1698 til
generalløitnant og senere visestathotder Johan Wibe. Wibe opforte
en ny og ansetig hovedbygning (ikke den som nu sLIr) pl
eiendommen. Da kong Fredrik den 4de i 1704 pA sin Norgesreise
opholdt sig i Trondheim va r han gjest pA Lade. 1 dags-
9'

• , , ,
registret, over hans rtite ar eraJadminll ,Ofildenløwc notert
lølgc)ldc om delte btsØk: '
'31 Juli. ·Ko"len $pisle !niddag ,i e,l hus ,pl landet 11i
fjerding vei fra byen som titrerer ien~rall0itn Wibe. Stedet
hvor ,samme HUet, har vIEre bebodd aven' konge i Norge
som ~et Haralq HlJitciC. onsiør Wibe har ladet bygge
et hus smukt og malftUglO,
Man fAr det inntry~k al den I ,e generaladmiral ikke har hatt
nærmere kiennsk~ til denGe Ha Id Hårfa&n.
Efter Wibe, som døde i 171 • eide tollforvalter Hermann
Trclchow Lade til sin ,død 1723. Rldmann Rasmus Orue , blev
deretter eier.
Mens han Vlr eier av Lade, a Idles i 1732 en. åstedssak i
anledning .en tvist mellem ham g Peter Thams som var eier
av Røn'ningen. Tvisitn anaikk et stykke jord pl Silndre side av
Luu5e:Pekken (Lade~ken). 'hvor des eiere haddt nedsatt en
husmann som- svarte en 1rlii avgi til Lade. Peter Thams påstod
at dette jordstykke med' rette tilhørte Renninger. Ved dom
.av IOIJ 1732 blev jordstykket tilkj t Rønningen i henhold til en
tidligere avsagt høiesteretsdom av 2"14 1722. ,
fra 1757 var Rasmus Graae's 's~igersønn, vkepaslor i Strinda
Simon Wolff, eier av Lade. Efter h ns død beholdt enken gården
til 1789 og solgte den da til pro ietær Marcus Bredsl for 6850
riksdaler. fra 1809 blev ifOSSC Hilmar Meincke eier. Han
val stor fOllet .. lngsmann 'og I Te! Lade ~delig: Den i
av Wille opferte hovedbygning lot han nedrive og dpfør1e i 1811
den nuværende vakre hovedbygnin . De! smukke pafk- og havtanlegg
skyldes hans hustru , Anne Marie Thonnin~ initiativ og
utførtes avveimøter Krogh. Hil ar Meincke var født 1776 og
døde 1830. Efter sin manns død bestyrte enken eiendommen til
sin død' 1844. I 1845 solgtts den til kriisr!d Knut Holtermann
fra Ørlandet, som før hadde . væ eier av Storfosen. , Han Irasolgte
Lade følgende eiendomme: i 1848 Moen,. i lpi1 Span~et
og Østmarken. Ved hans død av rtok hans sVlge':F.nn kaptem,
senere oberst, Morten Lossius den ~ilbakevzrende ·dClI av Lade i
1858. Lossius døde i 1890. Han ',solgte Lade stede! Heimstad.
, Hans arvinger solgte sl i 1192 La4e til ~ronom Ei ~ i1 Holst.
[ 1657 var besetningen pl Ladd 4 hester, 28 ky~, 2 sauer, 8
geiter, 4 svin.
24 kyr, 10 ungnaut, og ut­
I \723 var besetningen: 4 hesle~,
seden: 10 tdr. bygg, 30 tdr. havre.
96

...
•
.4 husmenn sAT 31dT. ,Høiavlingen var 300 lass. Gården ligger ved
sjøen, i solli, er kornviS!j. 10rden pl visse steder skrinn, av rød sand
og leiraktig. Skog til gjerdelang 9i, brenneved. En liten seter.
Om Ringve matT. nr. 490 '(Ringvespandet) som da hørte under
Lade, oplyses i 1723 : _Er kun en engslette som henhører under
,
Lade~.
[ 1801 var det samlede folketall pl hele eiendommen 74,
hvorav 6 husmenn med jord, og 3 tjenestepiker.
1 1819 var besetningen; 9 hester, 56 storfe, 60 småfe, og ut- .
seden 54 tønder kom, 20 tønder poteter.
Kornet modnes fullkommen og er fritt for frost og skinn. l;il
opdyrkning av nyland er anledningen benyttet. Arealet er omtrent
1200 mll. Driften er lett. Engel fritt for sten og skog. 18 ljll.er
3vhøster det. Mangler brenneskog, utilstrekkelig havnegang.
1· 1835 var besetningen: 8 hester, 46 storle, 23 sauer, Il svin,
og utseden: 53/8 tdr. bygg, 271/2 tdr. havre. \07 tdr. poteter.
Det samlede folketaH på eiendommen var 72, hvorav 2 leilen·
dinger, 12 husmenn med jord, 5 daglønnere, 12 tjenere.
1 1866 var besetningen : 7 hester, 38 kyr, og avlingen: 130 tdr.
bygg, 175 Idr. havre, 300 Idr. poteter, 480 lass høl.
Man merke sig, at eiendommene Moen, Spandet, 0stmarken og
Heimstad da var fraskilt.
Den tilbakeværende del av lade hadde da 637 mll dyrket og
40 mM udyrket jord, havnegang for 5 kyr, adgang til fiskeri.
I 1875 var besetningen: 7 hester, 1 okse, 50 kyr, 3 svin, og
utseden: 5 tdr. bygg, \O tdr. havre, ltd. blandkorn, l Id. erter,
100 kg gressfrø, 18 tdr. poteter, 2 , mIl rotfrukter.
Lade, som før ,var av ny skyld 31 daler 4 ort 21 skilling, fikk,
eheTat ovennevnte eiendommer samt et mindre sted, jarlheim, var
utskilt, en skyld av 21 daler 2 ort l skillng.
Lade fikk ved den :nyeste.·matrikkel gnr. I, bnr. ]. ,
GIrden var i 1892 på 55,67 skyldmark. Ved byutvidelsen i 1893
gikk en , mindre del av jorden over til byen. I 1897 blev lade·
hammeren utskilt som eget bruk og er blitt utlagt til pJrk og
villatomter. Ogs.i ellers er en rekke tomter frasolgt Lade i de
siste lr, bl. a. tomten til -Oamlehjem for sjøfolk» i 1926.
I 1917 solgte Jgronom Eigil Holst eiendommen til Trondheim
kommune for ca. 500,000 kroner. Siden 1922 hal' Norges Lærerhoiskole
leiet lokaler på lade. '
Trondheim kommul)t kjøpte i 1918 Sørgjærde på 300 miU av
Ringve. Denne eiendom blev lagt til Lade glrd.
, 97
,
,
I ,
,
j
I
I

•
..
i
I 1923 blev ilrdsanlefft1 p! de fredeL
I 1932 utgjorde giroens skyld 11,07 mark.
I 1935 hadde glrden 450 dek. dyrket rord og 50 dek. ud yrket,
men dyrkbar jord.
~ing: 5 hester, '30 storfe' l:B svin, 50 høns.
Avling; 15000 kg bygg, l kg havre, 1500 kg hvete,
30000 kf pOteter og 2000 ki ru .
Ojenn9m$llitlig !rlir h@.iaalg Cl 30000 kg.
O!rde~ driver-skittebrulr, 4-5 lng eng.
D1!r drives gartneri som er pa et bort fra gArdsdriften.
fra vlren 35 er glrden forpaktet bort til et konsortium, som
skal drivf hlolimelproduksjon.
. I
! HEIM ! AD,
av ny s k~d 14 skilling, utsltilles a Lade og blev skyldsatt i 1872
Blev av p:des ei1!'T Lossius solil il apoteker Johan Brun i 1813.
Fra HeiIlIstad utskiltts Jarlhe:im, ,bm solgtes til Caspar Jordan.
Heimstil.d, gnr. 1, bnr. 2, var " i 1892 på 0.25 skyldmark.
Apoteker Johan Brun solgte i 1007 Htimslad til doktor Anton
Julius Sahd. I 1910 kjøpte konto hef Hj. Julius Olsen eiendom-
•
men. I 1919 blev A. B. Celius ei r. Og i 1923 kjøpte Jens Johan
Thoresen.
Pl irunn av manie utparctlle inger var Heimstad i 1932 pl
•
0,04 skyldmark.
•
,
,
•
SPANDET,
nytt malrJlr. I, løpenr. 183 at, av ny skyld l; daler, er utskilt fra
Lade og $ærS~iIt skyldsatt i 1851 og blev i 1852 av Lades eier
krigsråd Holtermann solgt til kons ' I .grossertr Christian Knudtwn,
som før hadde -hatt stedet pl·by . Kjøpesum 2700 spesiedalu.
I 1865 overdrog Knudtzon glrd til svigersønnen kapteinløitnant
Hjalmar Ol~n og hans I'tustru nedicte for 5500 spesiedaler.
Deres arvinier solgte i J893 pandet til Peder Kvistad lor
33,000 kroner.
I 1866 'var besetningen: 1 hest lOg 9 kyr, og avlingen: 12 tdr.
bygg, .24 tdr. havre, 50 tdr. poteter, 75 Jass høi.
Olrdw hadde 157 mIl jord. Adgang til liskeri.
I 1875 besetni,ng : 2 hesttr. l o , 1 ungnaul, og- ut:\ed: 2 1 /4 Id.
bygg, 3 tdr. ham, 27 kg.1t ' 9 Idr. pot~e r.
98

, ,
Under Spandet nevnes i 1875 3 husmann splas~: Tindveden.
Hagen og Nøstet, hvis besetning og utsed er særskilt opført.
Spandet fikk ved den nyeste matrikkel gnr. 1, bnr. 4.
Eiendommen var i 1892 pl 12,06 skyldmark. Peder Kvistad
solgte i 1912 ti! Trondhjems by og Nordre og Søndre Trondhjems
arntskommuner for 65,000 kroner. Byen er eier av en
halvpart og fylkene av hver sin fjerdepart av eiendommen som
11U horer sammen med Østmarken sin nssykeasyl.
Eiendommens skyld i 1932 utgjorde 12 mark.
ØSTMARKEN,
nytt matr.nr. I, løpenr. 183 a'. av ny skyld 2 daler l ort 6 skill.
blev utskilt fra Lade og særskilt skyldsatt 1851 og i 1854 a\'
krig5rld Holtermann solgt til Peder og Jens Andreas Jenssen for
2500 spesiedaler. fra 1860 var J. A. Jenssen eier alene og solgte
i 1676 eiendommen til kjøpmann I. M. Holst for 7000 spesiedaler.
[ 1806 var besetningen: 3 hester, 7 kjør, og avlingen : 70 tdr.
bygg, 40 tdr. havre, 100 tdr. poteter, 85 lass høl. Glrden hadde
150 mAi innmark og 10 mll utmark. Adgang lil fiskeri.
l 1875 besetning: 2 hester, 6 kyr, 6 sauer, 2 svin, og utsed:
]1/1 Id. bygg, 9 Idr. havre, 27 kg. gressfrø, 12 Idr. poteter.
Under Østmarken nevnes 2 plasser, Øvre og Nedre Festberget.
l 1892 var skyldmarken 10,23 pl Østmarken gnr. I, bnr. 5.
Kjøpmann l. M. Holst solgte; 1896 til John Ofstad for 24,000
kroner. Ofstad solgte i 190Q til Ole Asklund for 28,000. l 1910
99

" , , ,
solgte, 'Asklund til doktor ~ . • Ban
•
for 32,000. Og i 1914 solgte
Bang til' Trondhjems. by 0"' Sand e og Nordre Trondhjems arnt
for 60,000 kroner. Byen o'g- fylke e har bygget sinnsykeasyl pl
Østmarken. '
I 1932' utgjorde eiendomme;n 8, 3 skyldmark.
,
j
, ~ ,"M~ N,
nytt -matr,nr., 1, løpenr. 183 b; av Il skyld opri?nelig 2 daler lort,
blev i 1848 utskilt fra Lade og "1849 av Lades eier krigsTld
Hol~erm~nn solgt til, sorenskriver Strinda Fredrik Daniel 'rimine
. for, 1000 ,spesiedaler. ' :Timtl)e had e fØT hatt Moen som byksel~
plass ' under Lade: Ifø1i't ,Chr. T aulow var ' han fra først' av
offii:er og :de1tok som sidan i kri Il mot svenskene i 1808. Han
hadde en usedvanlig vakker san temme og , utførte en del av
sangen i kirken under Carl Johan kroning i 1818. Herved tiltrakk
han sig kongens opmerkso het og opnåd d ~ i 1820 å pli
sorenskriver i Strinde og $f:lbo med forbigåelse av mange eldre
ansøkere, men mMte i ,1855 søkel a~sked fra silt embede, Ved
hans død i 1861 overtok hans sønn, sakfører senere assessor
Ootfred Christian Fredrik Timme, eiendommen Moen.
I I~ var 'besetningen: l hest, kyr, .og avlingen: 25 tdr. bygll,
30 tdr. havre, 100 tdr. poteter, 55 lass høi. Gården var på 70
mll innmark. , .' ,
l 1875 besetning': 2 hester, 5 k r, og utsed: 1/2 td. bygg, 11/2
Id. havre, 41/2 kg. gressfrø, 6 tdr. leter.
l 1892' var skylden 5,51 mark Moen, gnr. I, bnr. 6.
I 1917 blev det utstedt skjøte fra Tora Timmes dødsbo på
'I~ og' fra assessor L Roll og hu tru Sofie Roll 'samt godseier
Siewers og hustru Yeanelte Siew rs på II~ av denne eiendom
til ingeniør Rolf Klingent:lerg. ' lingenberg solgte i 1918 lil
NS Moen. 1 1932 tiltrldte Arivatba ken i Trondhjem eiendommen
som brukelig pant.
! 1932 var skylden 5,20 mark.
,
,
I
,
100

.... ~ .
,
,
•
RI NGVE
Om oprinntlsen til dette g~rdsnavn er meningene delte. Fra
begynnelsen av det IOde ! rhundrede finnes del under formen
Rygwin, hvilket kunde lyde pl al man her har et av de gamle
evin . -navl1. Dette er dog neppe tilfellet. Den nuværende uttale
tyder ikke pl det. Rygh finner det rimeligere at den OJ)r'nnelige
form har vært Røinividr som enten. kan bety ringskogen eller
rogneskogen. Sikkert er delte dog ikke. Senere skrivemller al'
navnei er : i ]590 Ringuedt, i 1626 Ringued. i 16()1 Ringwed,
fra 1723 av Ringve

,
,
alt til Daltn, i 1848
ujskill I 1880 Rornll, i
I 1657 var besttningen
geiter, 2 svin.
I 1723 vaT btsdningen: 3
utstden: 21ft Id. byi'&', 8 Idr.
gården hører en hUSlJlannsptlss,
men ' holdes vtrlshus' for de
En del av Ulstaddalen var føl'
2 hester, 8 kyr, 8 sauer, 2
9 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, og
Der avles 110 lass høi. Til
Nybrygg~n. Der sAes ikke,
"d" QArden ligger i soll i, er
koml/iss, miteli, til bruks.
I 1819' var bt'sdninren : 4 hester 22 storfe, 24 smAfe, og utsedcn:
20 td r. kom, -4 tdr. poteter. Kom modnes fullkommen og er
fritt for frost og 8kitm. En,et er fritt for sten og sko&,. 7 ]jler
al/høster det. Driften er not besv rlig. Olrden mangler brenneskog
Oi' har utilstrekkelig havntf~g.
I 1835 var ~ningen : -4 hestet, IQ storfe: 14 sauer, 4 svin, o,&"
ulsedtn: Ilt Id. rug, 21h Id. bYU I 15 tdr. havre, 20 tdr. poteter.
Det samlede folketall pl eiendom en var 48, hvorav 6 husmenn
og 3 daglønnere.
I 1866 besetning: 5 hester, 34 k r. 8 u.uer, 0i avling: 140 tdr.
bygg, 158 tdr. havrt, 220 Idr. pot
• 380 lass høi. Olrden hadde
480 mil tard. Adganc til fiskeri.
I 1875 beselnini: 6 htUer, l ost, 51 kyr, l svin,. og ulsed:
JI/I Id. bygi, 14 Idr. havre, 2 Idr erter, 80 kg gressfrø, 24 Idr.
patett!", 1/4 mAl roffrulcttr, 2 Idr. grønfor.
I 1892 var skyldmarken 34,92 Ringve, gnr. 2, bnr. 1.
A. S. Bachke soleie i 1909 til familje-AIS Ringve som delte
fra gArden slort parctl1er. 119 17 Igte AlS Ringve til Chr. Anker
Bachkc. J 1932 var skyld~n 19,64 mark.
I 1935 hadde gArden 130 dek. rket jord og 80 dek. ud yrket,
men dyrkbar jord.
Besetning: 4 hester, 18 storle, 5 svin, 40 høns.
Avling: s600 kr bygg, 2000 ~ havre og 8000 kg poteter.
Der drives havebruk hvortil anvendes ca. 20 dekar.
,
,
ROO III
ROinli bley utskilt fra 'Rin&ve i · 0i i 1882 solgt til enkefru
louise finne, som ved bykstl oye rog stedet til konsul Wilhelm
Sthurtn . . I 1887 overdrog fru f.in e ved iavebrev eiendommen
til dattertn fru Elise ScbOren, som i 1893 solgte den til Edvard
Webbtr Lipscomb: Konsu) Btmh Brtkke blev senere eier av
104 ,

,
•
•
•
,
eide de flere glrder i Strinda og thadde dertil f1~
•
som Lade inntil Caspe:r død i ]b61. Om eierne for
den tid hem' i~ til det som under Lade ~ o plysl
VM Caspe:r Schøllers død blev Ringve, som hadde gl. skyld
~ spand, hvorav en del ~ ner e avf11tes, dell ; 3 deler sJledes ; en
del tilfalt hans svigersønn Ptder Madsen Hjort, gift med Helleborg
Scholler, en armen del tilfalt sønnen Cllrislopher Caspersen Scholler
og en tr~d j e del Jens friis, hvis uslru var av Sclwller-farnili en.
Peder Madsen Hjorts ~ nder av ingve, malr. nr. 490, blev i
1697 av hans enke Helleborg sol !il generalmajor Wibe som
var eier av Lade, og denne del avi Ringve gIr derfor inll i Lade
og blir elt bruk med denne gård.
Det er da de 2 Il;envæ!"e'nde deler av Ringve, malT. nr. 483 og
491 som for eftertiden løres i matrikkelen under navnet Ringve.
~gge disse deler, alis! hele det jenværende Ringve, blev , rld­
' mann Jan Wessels eiendom idet han ved giftermAI med Christopher
Schøllers datter Maren fik k en del g senere kjøple Friis's del.
Jan Wessel og hustru Maren, SchøBer, var Tordenskjolds
foreldre. Jan Wessel var født '16

, ,
.~"
tnnu vært' opbevart. Rldmann Jan Wessel fikk av kong Fredrik
den 4de privilegium til vertshusdrift p3 Ringve. Rettigheten blev
ulovet pl et sted kallet Nybryggen under Ringve b5de i Wessels
dage og en tid senere. Efter hans død satt enken pl eiendommen
inntil 1727 og overlot den da til svigersønnen rådman n Knud Brown
eller Bruun, gift med Karen Wessel. Efter sin manns død solgte
Karen Bruun i 17S6 Ringve til 50nnen kri gslrokholder Johan Wessel
Bruun. Han døde i 1777, og hans svigerS0!1R, loima"! i sjøetalen
Ca rl Platau, som var gift med Bruun's datter Magdalene Henriette,
blev ('ier av gArden, men solgte den efter et Ars forlop til vieepastor
i Strinda Peder Schjelderup. Efter hans død i 1824 var hans
sønn Soren Schjelderup eier. Han og hans hustru Anna Elisabeth,
f. Bern hoft, overdrog den ved testamente oprettet i 1839 til jollanna
Catarina Bernhoft, en brordatter av fru Schjelderup. Hu n blev gift
med fabri kkeier Richa rd C. S. Knoff, som sfiledes blev eier efter
fru Schjelderups død i 1 8~3. Knoff interesserte sig meget for
girdens drift, opførte et stort uthus og gikk igahg med l opføre
ny hovedbygning, men mltte sl innstille sine betalinger. l 1878
kjøpte sl bergmester Anton Sophus Bachke Ringve for 76500
kroner. Da han som bergmester var meget frnværende, blev det
hans fru e, Barb'ara Bachke, f. Anker, som gJrdens drift kom lil l
hvile pl . Hun drev den med megen dyktighet og fikk også fullført
den nye hovedbygning som Knoll hadde plbegynl. Nu eies Ringve
av bergmester Bachkes sønn, konsul Christian Anker Bachke.
Fra Ringve er utskilt : i 1827 en parcel, solgt til Chr. Lorch og
103

,
.. .
, .
eiendommen, og han solgte igjen i 1914 til ingenior Ha1Jfred
Hayem.
ULSTADDALEN
Uistaddalen er utskilt fra Ringve. f orste del utskiltts i 1833 og
soigies til kjopm. Joh. O. Ulstad og dernest en del i 1S48, solgt
til Outlntrius Ulstad. Uistaddalen gikk o\'er til Trondheim i 1893.
STRANDHEIM
Strmh.lheim blev fradelt Ringve i 1887 og solgt til dr. Carl
•
Hartmann.
Strandheirn fikk \'ed den nyesle matrikkel gnr. 2, bnr. 3.
Da Carl Hartmann var død, solgte enken i 1894' eiendommell
til direktør A. S. &!chke, som i 1916 solgte ' til sin sonn Chr.
Anker Bachke.
I 1892 og i ]932 var skylden 0, 15 mark.
NIDAROS
blev utskilt av Ringve i 1888 og solgt li! Frtd. Gaustad. Den
fraskilte paree! Nidaros kaltes i gamle dager ((nnliI 1899) lille Lade.
t 1897 solgte lods Fredrik Gaustad Nidaros, gnr. 2, bnr. 2 til
Joh. K ~. Q. Forfod. Senere eiere: AlS Nidaros teglverk fra 1900,
K. O. Ullestøl fra 1904, Bjarne Gjeving fra 1910, AlS Nidaros
teglverk fra 1913, og professor Harald Pedersen fra 1925.
Skyldmarken i 1892 og 1932 var 1,20.
•
,
105

, , .. .
, }
,
•
•
~ ,
I
DEV E
Devle er et noks! eiendomme g gArdsnavn, hvis oprinnelse
det er tvil om. Stedet nevnes pl e tidlig tidspunkt under fonnen
Depill, senere under andre form ~ r som Defile, Dieffle, Deuell,
Dieffuell, Deffel og Delle. Den førstnevnte form Depill forekommer
ellen i eldre tid brukt $ ' m navn pA tjern eller vannpytter.
Nu kan vel ikke noget slik påvises der hvor gården Devle
ligger; men det kan jo ha vært til ellet at det fantes tidligere.
Går man ut fra at hele Ladehal øen hørte det gamle Lade til,
ml også Devle den gan2" ha utgj rt en del av denne eiendom.
Hvad tid' det blev utskilt ' som e et bruk, lar sig neppe påvise.
Det hørte senere Bakke kloster til og hadde derefter de samme
eiere som Lade og Ringv~ inntil

Aret efter, alis! i 1708, soJgt~ [)evje til kjøpmann Jonu Ange11
som beholdt gården til 1737, da han overdrog den til sin svi~ ­
sønn kammerrld Just Wide.
I 1657 hadde DevJe følgende besetning: 3 hester, 10 kyr, 4
sauer, 2 svin.
I 1723 var besetningen: 3 hester, 10 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer,
og ulseden: 2Jh td. bygg, 9 tdr. havre. Høiavling 90 lass. 2 husmenn
slir 1 J /~ td. G5rden ligger ved sjøen, i solli og bakli, er
viss lil korn, skarp til eng, har ingen skog, er leltvint
1 1738 p~begyntes pA Devle en vidUøltig og langvarig !stedssak
ang!ende eiendomsforholdet på udemoen mellem glrdene
Devle, Ringve, ude og Rønningen. Saken var anlagt av Devles
og Ringves eiere som klagere. Den plgikk til 'It 1741 , da der falt
dom. I denne dom er da grensene mel1em de deler av Lademoen
som tilfalt hver av de nevnte eiendommer, nøiaktig beskrevet;
men den er al tfor lang og vidtløftig til l inntages her.
I 1800 fraskiltes parCC'llen Lysholmsminde (nu fagerheim) fra
Devle. I 1801 var det samlede antall mennesker pl De,;.le eiendom
28, hvorav 2 husmenn med iordvei. Den daværende eier
Henrieh Meineke bodde ikke pl gArden, men hadde den som
avlsglird. Brukeren het Anders Ballosen og opføres som cavls·
glrds husmann',
Efter kammerråd Just Wide salt hans enke med eiendommen
en tid; men ved auksjon i hennes stervbo i 1784 solgtes den til
svigersønnen grosserer Henrich Meineke, som var gift med Wides
datter Louise. Som ovenfor nevnt benyttel han Devle som avlsgård.
Fra 1821 var hans sonn grosserer Just Meincke eier. Han opførte
med stor bekostning de bygninger som nu sUr på Devle. Han
overlot i 1840 Devle til sønnen Henrich Meincke. En del av
eiendommen blev fradelt og malrikulert under navnet LouiseJyst
Denne eiendom overdrog Just Meincke til svigersønnen kjøpm.
Johan Winglird Finne. Efter Henrieh Meinckes død i 1885 tilfalt
Devle hans søster Louise Finne som arv. I 1886 overdrog hun
den til sønnen Just Wide Meincke Finne.
I 1819 var besetningen pl Devle efter at Lysholmsminde var
fraskilt : 3 hester, 18 storfe, 12 smlle, og utseden: 16 tdr. korn og
3 tdr. poteter.
Kornet modnes fullkommen og er fri tt for frost og skinn. Til
opdyrkning ' av nyland mangler ikke anledning. Driften er ikke
besværlig. Engel er fritt for sten og skog. 5 Ijler avhøster det.
Eiendommen har tlilelig havnegang, men mangler brennesbg,
107

,
. . ... " ..... ;t ~,~"
,
•
., , .
~
•
,
I 1835 'lar bnetninllen: fl hu r, 28 storfe, 20 sauer, 3 svm,
•
og utseden ~ 8 Idr.- byg" 14 Idr. avre, 20 tdr. poleter.
I 1866 eHeral Louiselysl 'lar ul km, 'lar besetningen: 4 hester,
25 kyr, 7 sauer, og aVlingen : 6 ldr. rug, 55 Idr. bygg, 80 Idr.
havre, 100 tdr. poteter, 300 lass hbi, 150 Idr. turnips.
b1rden har 300 mål innmark, hav Qegang for 5 kyr, adgaug
til fiskeri. ' . :
I 1875 besetning: 6 hester, I se, 30 kyr, 4 ungnaut, l svin,
og ulsed: 5 Idr. bygg, 8 tdr. hav , 2 Idr. erter, 54 kg. gressfro,
'12 tdr. poteter, 3 tdr. gronfor, 3 li rotfrukter.
Devle fikk 'led den nytste mat kkel gnr. 3, bnr. J.
Konsul Just Wide Meincke Finne døde i 1005. I 1908 blev det
utstedt skjøte fra konsul JUlt Finn.!s enke og arvinger til fru Anna
Kathrine Finne, født Lindemann, og gift med kjøpmann earl
Valentin finne i firmaet Finne og) Kv~ild. e .v. Finne er S&lln
av 1. W. M. Finne . .
Skyldmarken i 1892 or i 1032 ar 27,~.
,
,
LY~ H OLMSM I N (nu Fagerheim).
Gammelt matr.nr. 453 av gl. Sk}!d I øre 12 markI. Nyt matr.nr.
3, IOl?enr, 181. Blev i 1801 utskil fra Devle og av Devles eier
grosserer H. Meincke solgt ti] sla(tshauptmanu Necolay Lysholm
og hans bror kjøpmalln Johan M Imann Lysholm. De anla og
drev lySholmsmindes fabrikk (51 yderi m.m.). Olrden lysholmsminde
solgtes i 1827 til Jørgen l ysholm, sof!1 et par 1r der·
efter ogsl kjøpte fabrikken. Han drev brennevinsbrenneri. ~fter
hans og hans hustrus død blev holmsminde glrd i 1865 av
deres arvinger solgt til enkefru nny l ysholm. Hun var enke
efter Jørgen B. Lysholms sonn Necolai. Enkefru Lysholm solgte
i 187\ girden til konsul Anton ] Jenssen for 8500 spesiedaler.
Han fikk navnet pl eiendommen forandret til FaKtrhdm.
r 1865 blev fra Lysholrnsmind . utskilt pareeHen Smedstuen,
likesom Lysltolmsmindes fabrikk mme lr blev utskilt og særskilt
skyldsatt.
I'
r 1819 var besetningen: 2 heste 6 storfe, 9 smife, og ulseden:
6 Idr. korn, 2 Idr. poleter.
Komet modnes fullkommen 0i er fritt for frost og skinn. Til
Opdyrknini av nyland er anledningen for det mtsle benyttet.
Enget er fritt for sten og skog. Ayh&5tes med 3 liler. Driften er
lett. Olrden mangler brenneskO&' har ulilslrekkelis- havnegang.
lOS
,

Pl dens grunn er et $åpesyderi, salpeterfabrikk og en fabrikk
hvori maleriarver lilbered~
I 183~ var bt5tlningen: 2 hester, 10 storfe, 2 svin, og utseden:
3 tdr. bygg, 7 tdr. havre, 40 tdr. poteter. Samlet folketall 14,
hvorav tjenere 2 og daglønnere 2
J 1800 besetning: 2 hester, 10 kyr, og avling: 32 tdr. bygg,
35 tdr. havre, 100. tdr. po~eter. 140 lass h0i. Lettbrukt. Adgang
til fiskeri. 03.rdcn har 170 m3.1 jord.
J 1875 bc5ttning: 2 hester, l okse, 14 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer,
og ut.ed: 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, o kgr. gressfrø, 4 tdr. poteter,
18 mi l rotfrukter .
. fagerheim fikk gnr. 3, bnr. 2.
I 1892 var eiendommen pl 10,73 skyldmark. Enktfru Caroline
Jenssen fikk denne eiendom utlagt pl ski fte i 1897 efter sin avdøde
mann konsul Anton Jen~n. t 1903 kjøpte bryggerieier H:trald
Jenssen. ,
Endel utJ)aTctllt ringer er foretalt pl denne eiendom som i 1932
var pl 8,64 skyld mark.
,
•
,
•
""

•
I,
•
,
•
.
dommen. 1 1747 anla Asstssor pl egne og søs"end~s vegne
odelssøksmll for å få sig 'i.e'[ odelsretten til liUe leangen,
idet qeres :far, stiftsskriver Morten. i Abrallam Dreiers tid
hadde vært bruker av gArden i enn 20 år. Dom i denne
sak falt i 1748; IT)tn saksøkeren ikke tilkjent notn odelsrett,
da der ikke blev ført
beviser for al Morten Wium
hadde vært den virkelige eier av
Ved auksjon j" Jens Hansen stervbo i IM7 solgtes lille
leangen for 1125 riksdaler '.til Erik Mus!. Han brukte
Leangen som landsted og gjorde il forskjønne og drive
eiendom op. Det vakre park·
sktiver" sig fra hans
tid. Imidlertid gjorde løitnani
odelsrett til girden
gjeldende efter sin far Jens Co1lin. Mus! solgte derfor i
1770 ,gArden til nevnte Hans Col~n. Salgssummen sattes da til
3632 riksdaler pA ·grunn av de btlYdelige påkostnillger og forbedrillger
a.v Jorden og husene s m Must hadde foretatt. Året
efter, altså i 1771, kjøpte så Musl ården igjen tilbake av Collin
for 4032 riksdaler. . ,
Rådmann og canselJieråd, Erik sl var født pA Moldegård i·
· 1729 og var ·sønn av amlmånn i omsdaJ,. Erik .... tust. Hall var
eier aven betydelig formue ,som ' an dels hadde fått v.ed arv o~f
dels med sin førsle hustru 'Lydia, enke efter grosserer Henrich
Meincke og datter av kjøpm. Johan Manzin. Han eide flere større
jordegods i Singsås og StjørdaJen g bodde i sin glrd i Kjøpm
~ nnsgaten j . Trondheim. Musta! nningen . ~ar sitt navn efter
ham. I sin , bygård hadde han en betydelig ·samling naturalier
112
,
,
,
,
•
, )

•
•
•
LEANp EN
finnes i 1590 nevnt som Udenng'tn, i 1624 som Leding, i 1723
•
Ledang. Den oprinnelige form ar.tas l ha vært Leirangr, som
senere er blitt lil Ltdangr, og ml fra først av ha vært navnet
pl den grunne bukten som skjærer inn her. Forledd~t
-leir- ml
hentyde til den leifele grunn i b 'kielI. Siste ledd oangr_ finnes
i mange stedsnavn i vlrt land ( ardanger, Høianger, Varanger)
Og betyr fjord, vik eller bukt
GArdens gamle matr.nr. va r 51 , av gammel skyld 2 ,,~ 12
marklag" . I . . . .
Den ttlhørte I 1661 borgmneste- I Trondheim launls Basllllnsen
Stabell og derefter rldmann IPeder la~n Schiwe. Senere
var justitsrld AbrahOlffi Dreier, som ogsl eiet Rotvoll, eier av
Leangen. Ved hans død i 1736 blev den oprinnelige eiendom
liangen dell i 2 deler: ,StOrt Leahien av skyld 2 "rc og Li lle
Leangen av skyld 12 markI!&,.
RtYtning m. ffi. pl Ltanren rør delingen i 1736:
It'. var beselningen: 3 hest r, 10 kyr, 4 sauer, 3 geiter,
2_ ,
I 1~ ... besetninien: 1 hest 9 kyr, 6 ungnaut,
utwo' ~ ... bygg, 11 1dr. havrt.
~ sir lj_ Id. Olrden ligier ved sjøen,
n.v 1i1 en~ lettvinl
I
•
14 sauer, og
er korn viss,
•

..
.~, -........
-
. ~..,.. ..
.,......,~
STORE LEANOEN
tilhørte fra 1736 Abraham Dreiers sltdsønn Hans Comn, som i
1741 solgte Store Leangen tillikemed Rotvol1 til sin sønn Jens
Hanstn Comn, Efter hans død i 1756 blev generalmajor Christian
Frtderich Møllerop eier av Store Leangen, mens Rotvoll korn i
andre hender. I 1761 blev 51 gArden av hans stervbo solgt til
justitsrld og amtmann Niels Col1in, som i 1779 solgte den til
oberst Carl greve av Schmettow. Schmettov var før eier av
Rotvoll, S1ledes fikk Store Leangen og Rotvoll igjen samme eier,
og fra den tid UtgjØT Store Leangen ett bruk med Rotvoll, gir
inn i denne gArd og gir ut av matrikkelen som eget bruk.
LILLE LEANOEN
hadde oprinnelig vært en plass under Stort: Leangen, men blev
som før nevnt' ved Abraham Dreiers død i 1736 utskilt som egcl
bruk og skyldsatt for 12 mlrklag. Det er alis! denne del av det
oprinnelige Leangen i forbinne1st med den stnere tilkjøpte eiendom
Ekren som for eftertiden lir navnet Leangen og føres i
matrikkelen under dette navn. Lille Leangen solgtes efter utskil·
lelsen i 1736 til oberst Peter Christian Wisløff, som i 1744 solgte
til kjopmann Lorentz AngelI for 1000 ri.ksdaler.
Eieren av Store Leangen, Jens Hansen Comn, lyste i 1744 sin
odelsrett til Ul1e Leangen og anla odelssak for 1 fl sig tilkjent
odeis· og eiendomSI'Ctten til guden, Dom i saken falt 1'110 1745,
og Collin blev tilkjent odelsretten, hvoretter han innleste elen-
11\

" t -~
og kostbare bøker, men som g*k tapt ved ildebrannen i Trond·
heim 1788.
Erik Musl kjøpte tillike i 1775 glrden Ekrtn gl. malr. nr. 511 .
av gammel skyld 1 spand. Lilte Leangen og Ekrtn utgjør fra
den tid av ett bruk, og føres i matrikkelfortegnelsen som sidant
under navnet Leangen, medens Ekren·navnet gIr ul av matrikkelen
uaktet Ekren var meget storre, nemlig pl l spand og Leangen pl
bare 12 marklag. Olrden Ekrtn som blev innlemmet i Lille
Leangen, hadde tilhørt Bakke kloster. Som den første private eier
nevnes Jochum Mantzinius i Trondheim, som brukte den til avls·
glrd. Han var ogs! eier av Belbuan og brukte Ekren og Belpuan
under et!. fra nu av og inntil 1775 tilhørte Ekrtn og BeJbuan
de samme eiere. Anglende eierne i denne tid henvises til det
som e'r oplyst under Belbuan. Det var sekretær Martinus Nissen
som solgte Ekren til rådmann Erik Must. Ol rden Leangen (Ekren
og Lil1e Leangen tilsammen) fikk ved matrikkelen av 1838 nylt
matrikkelnr. 4 løpenr. 177 av ny skyld 11 skylddaler 1 ort 11 skill.
Erik Must døde i 1798. Efter ham blev hans sønn Ludvig Must
eier av Leangen. Han bodde der l ret rundlog fortsatte farens
arbeide med l forskjønne stedet. De nuværende store bygninger
opførtes av ham i 1821-22 .. Et av værelsene i hovedbygningen
blev til erindring om eierens mange reiser i fremmede land
dekorert med billeder fra syden. Dette værelse gikk under navnet
· Italien_. Pl Leangen hadde han et bibliotek pl flere tusen bind.
Efter hans og hans hustrus død blev dette dessværre spredt for
alle vinde. Ludvig Must døde pl Leangen i 1846. Han var gift
med sin slektning Anna Catharina, f. Angell, som døde i 1860.
De hadde ingen barn.
I 1819 var besetningen pl Leangen : 3 hester, 16 storfe, 12
sm1fe, og utseden: 15 Idr. korn. 3 tdr. poteter.
Kornet modnes fullkommen og er fritt for frost og skinn. An·
ledning til opdyrkning er benyttet. Engel er fritt for sten og skog.
4 liler avhøster det. Driften er lett. Olrden mangler næsten
brenneskog og har utilstrekkelig havnegang.
[ 1835 var besetningen: 4 hester, 17 storfe, 5 sauer, 2 svin. og
utseden : 4 tdr. bygg, 15 tdr. havre, 6 1 ft tdr. poteter.
Det samlede folketall pl glrden var 13, ~vorav 7 tjenere. Efter
enkefru Musts død i 1860 tilfalt Leangen hennes arvinger familien
Angell. Leangen blev si i 1864 delt i 2 deler nemlig nordre
Leangen pl 4 skylddaler 1 ort Il skilling og sol1dre Leangen
pl 7 skylddaler.
113

,
~-.~ .
,
,
•
WHOEH J

Btsetning: I1 htsttr. hvorav 6 unghtster, 8 storfe, 30 svin og
3~ hon s.
Av bygg avlts til husbehov.
LEANGEN søndre (Ltang5pandtt)
ma!:nr. 4, lopenr. 177 b, svarer formentlig omtrent til glrden Ekrtn
som i sin tid gikk inn i Leangen. Denne del av Leangen solgtes
i 1864 ved auksjon av enkefru Musts arvinger til distriktslæge
Erik Must Ange11 for 23280 kroner. Hans enke Necoline Angel!
solgte i 1881 glrden til eieren av Tungtn, Hans Wingaard finnt
for 32000 kroner.
I 1866 var btsttningen; 2 htsler, 10 kyr, og avlingen: 120 tdr.
havre, 130 lass høL
O.lrden hadde 166 mll innmark, 220 mll utmark og havnegang
for 5 kyr.
1 1875 var besetningen: 2 htster, IQ kyr, 2 sautr, 1 svin, og
ulseden: 11/8 Id. bygg, P h Id. havre, I/S Id. erter, IOI/: kg grtsSfro,
4 td. potder.
Leangen sondre har fl tt gnr. 4, bnr. 2.
I 1920 solgte Hans Wingaard finne og hustru Amalie denne
eitndom med lIere andre, bl. a. Tungen nedre og Tungen sondre,
til sønnen Paul Emil Finne. I 1931 solgtt P. E. Finne Leangen
sondre liI AlS Trendelag Traverbane.
I 1892 var skyldmarken 17,20 og i 1932 11,20.
115

, ,
•
•
·LOVIS LVST
,
nytt matr.nr. 3, løpenr. 180 b er utskilt fra Del/le og beboddes
fra 1808 av kjøpmann Otto Fr.O'ft5m. fa r til Owestn pl l eira.
Han kalle stedet Ballyshannon der en by i Irland hvor hans
hUStru vaT født Han opferte uthus.ygningene pl girden og stod
i begrep med 1 opfere ny hovei!bygning, men avgikk sl lied
døden i ]812. Som bykselglrd f~1t eiendommen da tilbake til
Del/le Oil bruktes under denne ~ rd innti1 1840, da eieren av
0 1'\1 1', grosserer Just Meincke, oyerd rog den til svigersønnen.
kjøpmann Johan Wingaard finne.' Den . blev da særskilt skyldsaU
under navnet Louiselyst, idtt finnd gav den nav n efter sin hustru
Louise, f. Meincke . . Han opterte ny hovedbygning pl gArden.
t 1881 bJev en del av Selbuan, 50 da tilhørte lru Louise Finne,
frask ilt Selbu",n og lag! lil Louisel l
r 1866 vaT ~n ingen : 1 hest, kyr, og avlingen: 8 tdr. bYie,
25 tdr. havre, JO-tdr. po tet~r, 75 lass hoi. Olrden er meget lett·
brukt og har 90 mil jord.
I 1875 var besetningen: I hest, 4' kyr, og utseden: I/_ Id. bygg,
21,., Id. havre, 18 kg gressfrø, IIlt i
id. poteter.
Loviselyst fikk vtd den nyeste matrikkel gnr. 5, bnr. 1.
Ved gavebrev i 1899 overdro ! ~nkef ru louise Finne eien·
dommeo til sønner) konsul Just id~ M ~i ncke Finne. Konsul
finn~ døde i 1905. Hans enk~, E ilie Finne solgte i 1915 eienaommel!
til tannlæge Hilmar Mei cke f inlle.
Skyldmarken var i 1802 7,11 oe i 1932 9,88.
-
,
1\ 6
•

,
•
•
fALKE N BO RG
gammelt matr.nr. 510, nylt matr.nr. 6, løpenr. 179, av ny skr1d
:, daler 3 ort 6 skilling. Oirden 'har utvilsomt sitt navn efter dens
første eier, kjøpmann i Trondheim Peder Falck, som i 1771
kjøpte et stykke udyrket jord al' gArden Belbuan. Falkenborg
er attsl. utskilt av Belbuan. Efter reder Falcks død gikk stedet
over til sønnen Ole A. Falck i 1799 og Ira ham igjen i 1802 lil
hans søster Ingeborg Anna Falck som var gift m~ kaptein Ole
lyng. Han solgte i 1803 Falkenborg til kjøpmann Ole S. Bleching·
berg for 5000 riksdaler. Bl~hingberg solgte i 1806 sledet til
stiftamISSkriver Moe for 80(Xhiksdaler. Efter Moc:'s død blev hans
enke Susanna, f. Malling. gift med ovennevnte kaptein, da oberst,
Ole Lyng, som var blitt enkemann efter sitt ekteskap med Ingeborg
Anna Falck. Lyng blev ved sitt giftermil med enkefru Moe
alts! for annen gang 'eier av Falkenborg. Efter hans død satt
hans enke med eiendommen. I 1832 blev den solgt til baker
Jonas Christian Struck og kaltes derfor ofte senere, ogsl efter
hans tid, for Struck-glrden. I 1863 blev den solgt til Esten Olsen
for 7500 spesiedaler, og fra 1880 var handelsmann O. Strømsem
eier. Han betalte 26000 kroner for den.
l 1819 var besetningen: 2 hester, Q slurfe, 6 smile, og ulstden:
8 tdr. korn, 2 Idr. poteter.
Til opdyrkning av nyland er anledningen benyttet. Arealet n­
omtrent 100 m1l. Komet modnes litt sent, men er ikke utsatt for
117

,
•
,
,
frost eUer skinn. Engel er fritt for sten og skog. 3 Ij!er avhøster
del. Eiendommen mangler 31delcs brenneskog og havnegang.
I 1835 va r besetningen: 2 hester, 9 storfe, 4 sauer, l svin. og
utseden: J1 /~ Id. bygg, 5 tdr. havre, ]2 Idr. poteter. Det samlede
I'
folketall pl ~endommen va r 5, hvorav I leilending og I tjener.
1 1866 var besttningen: 2- heste 16 kyr, og avlingen: 4Q Idr.
bygg, 55 Idr. havre, 200 Idr. potet r, 130 lass høi. G3rdens jord·
areal var pl 175 mlll.
[ 1875 var besetningen: 2 hester, 12 kyr, 4 ungflaut, 2 sa \l er,
3 svin, og ulseden: 3 Idr. bygg, 4 Idr. havre, 12 kg gressfm, 6
tdr. poleter, 1/8 mål rotfrukter.
FaJkenborg Fikk gnr. 6, bnr. 1. , .
Grosserer O. Stromsem døde ~. 1005, Enken satt med eiendommen
lit sin død i 1932. ~Ien es arvinger, fru 51romsem, 'ru
VOn der Li ppe og lru Hofflund bl v da eiere.
I 1892 var skylden 14,90 mark og I 1932 14,78 mark.
•
,
,
11 8
,

,
DA L EN
gl. matr.nr. 669 av gl. skyld oprinnelig l øre, nytt matr.nr. 8
løpenr. 184 av ny skyld oprinnelig 3 daler 4 ort 11 skilling.
2 plasser av navnet Nedredalsplassen under gArden Rønningen
blev av Rønningens eier Peter Thams i 1735 solgt til r.\qmann
Hans Homemann, men blev ikke særskilt skyldsalt før i 1769 og
blev i matrikkelen innført under navnet Dalen. Ved Hans Homemanns
død gikk gården over til arvingene og blev i 1774 tilskjøtet
hans sønn elatsrld Henrich Hansen Hornemann av de
øvrige arvinger. Ved kontrakt av 1793 og skjøte av 1797 solgles
g.\rden til kjøpmann Christian Lorck og eiedes efter hans død
i 1828 av hans enke Birgitte Lorck.
Ved tellingen i 1801 anføres at Dalen beboddes av avlsgårds
husmann.
J 1819 var besetningen: l hest, 7 storfe, 6 småle, og ulseden:
7 tdr. korn, 2 tdr. poteter.
Kornet modnes fullkommen og er frilt for froslog skinn. Det
hele areal er 107 mll og er opdyrket. Driften er lett. Engel er
fritt for sten og skog. 2 Ijler avhøsler det. Gården mangler
brenneskog og havnegang.
I 1827 kjøples en pareelI på 4 øre 21 skilling av Rosenlund
og en på 13 skilling av Ringve, i 1832 en betydelig del på 3
daler l skilling av:Pineberg (se under Pineberg), så den samlede
skyld pl Dalen derefter . ialt blev 7 daler 4 ort 22 skilling.
119

, .... n ....... ~.r' - ' ~ l ·'
, ,
,
,
Fra 1847 var air, Lorcks datle jomfru JOhanna Dorthea Lorck
eier av Dalen. [ 1852 blev gArd n solgt til Oplysningsvesenets
fond for 7500 spesiedaler og bl fra den tid embedsgArd for
den residerende kapellan i Strind~
I 1835 var besetningen: 2 , 12 storfe, 3 svin, og utseden:
1 tdr, bygg, 8 tdr. havre, 10 tdr, poteter, Det samlede folketall
var 4, hvorav selveiere I, dagløn
hestU1 re 1 og tjenere 2.
I 1866 var besetningen: 2 hes*r, 16 a 18 kyr, og avlingen:
60 tdr. oygg, 60 tdr. havre, ,200 ~d r. poleler, 220 lass hoi, 200
tdr, turnips.
I '1875 var besetningen: 3 hest r, l okse, 14 kyr, 3 ungnaul,
l svin, og utseden: 3 Idr. byU, 511'1 Id. havre, 48 kg gressfrø,
6 1'1 Id. poteter.
I 1879 frasolgtes Lukthaur og i 1885 jernbanestYkket fra Dalen.
Fra 1907 var [falen. gnr, 7, bnr. 1, ikke lenger kapellangArd,
idel eiendommen da blev overtatt av Den Nordenfjcllske Blindeskole.
Skyldmarken var i 1892 19,05 '1'ark og i 1932 16,81 mark.
•
I
i
120 -
1