Kongsberg â et lokalt industrimiljÃ¸ med nasjonale ... - P2005 - NTNU

Kongsberg – et lokalt industrimiljø med 

nasjonale og internasjonale 

samarbeidsrelasjoner 

Morten Fraas 

- Bedrifter i Nettverk 

- Rapport nr.4 fra kjerneaktivitet Bedrift og region.

Kongsberg – et lokalt industrielt miljø med nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner 

Kongsberg – et lokalt industrimiljø med nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner .... 1 

Morten Fraas .............................................................................................................................. 1 

- Bedrifter i Nettverk ............................................................................................................ 1 

Kapittel en: ................................................................................................................................. 3 

1. Innledning............................................................................................................................... 3 

1.1. Innledning....................................................................................................................... 3 

1.2. Valg av case ................................................................................................................... 4 

1.3. Problemstilling ............................................................................................................... 5 

1.4. Bakgrunn: Globalt/lokalt samspill ................................................................................. 5 

1.5. Faglig og samfunnsmessig relevans............................................................................... 9 

1.6. Studiens oppbygging og avgrensning .......................................................................... 10 

Kapittel to:................................................................................................................................ 11 

2. Metodologi og feltarbeid..................................................................................................... 11 

2.1. Realismen..................................................................................................................... 11 

2.2. Datainnsamling og arbeidet med empirien................................................................... 14 

Kapittel tre:............................................................................................................................... 19 

3. Teori og begrepsavklaring................................................................................................... 19 

3.1. Læring og innovasjon................................................................................................... 19 

3.2. Innovasjoner................................................................................................................. 22 

3.3. Læring og kunnskap..................................................................................................... 27 

3.4. Teknologisk basis......................................................................................................... 32 

3.5. Innovasjonssystemer .................................................................................................... 34 

3.6. Geografisk dimensjon .................................................................................................. 39 

3.7. Oppsummering og analysemodell................................................................................ 46 

Kapittel fire: ............................................................................................................................. 51 

4. Historisk utvikling, næringsstruktur og type........................................................................ 51 

innovasjoner i bedriftene.......................................................................................................... 51 

4.1. Historisk utvikling........................................................................................................ 51 

4.2. Dagens næringsstruktur................................................................................................ 55 

4.3. Type innovasjoner........................................................................................................ 60 

Kapittel fem:............................................................................................................................. 69 

5. Historisk utviklet teknologisk basis og ................................................................................ 69 

industrielt miljø ........................................................................................................................ 69 

5.1. Reproduksjon og utvikling av teknologisk basis.......................................................... 70 

5.2. Industrielt miljø............................................................................................................ 74 

Kapittel seks:............................................................................................................................ 77 

6. Nettverk og samarbeid ........................................................................................................ 77 

6.1. Industrielle nettverk....................................................................................................... 78 

6.2. Bruk av formelle institusjoner...................................................................................... 87 

Kapittel sju: .............................................................................................................................. 93 

7. Oppsummerende diskusjon ................................................................................................. 93 

Litteratur................................................................................................................................. 103 

2


Kapittel en: 

1. Innledning 

1.1. Innledning 

Innovasjoner har i den senere tid blitt sett på som fundamentalt for bedrifters økonomiske 

suksess. En har sett at bedrifter som er nyskapende og kreative i større grad øker sin 

konkurranseevne. I følge Lundvall og Johnson (1994) er innovasjoner basert på læring, som 

er en sosial og interaktiv prosess. For å kunne lære fordres det tilgang på kunnskap og 

informasjon. En måte å øke denne tilgangen på er gjennom ulike typer samarbeid. Samarbeid 

i denne sammenheng blir ofte referert til som nettverk og blir av flere fremhevet som en viktig 

strategi for bedrifters konkurranseevne 1 . Bedrifters måte å organisere sin virksomhet på blir i 

så måte avgjørende for deres innovative kapasitet og konkurranseevne. Men selvom tilgang til 

informasjon og kunnskap i seg selv er viktig er muligheten for å kunne nyttiggjøre seg denne 

en forutsetning. Dersom læring er en sosial og interaktiv prosess, vil geografisk nærhet 

mellom samarbeidende parter kunne ha en positiv effekt på disse prosessene, og prosessene 

kan ytterligere forsterkes ved bestemte områders stedsspesifikke egenskaper. 

For å kunne gjennomføre en studie av lokal nærigsutvikling er det nødvendig å ha både en 

territoriell og en funksjonell orientert tilnærming til forskningsobjektet. Det er i møtet mellom 

disse at mangfoldet og dynamikken i den lokale økonomien synliggjøres. Den territorielle 

tilnærmingen omhandler hvordan de lokale aktører geografisk er tilknyttet regionen gjennom 

den lokale næringsstruktur, og hvordan de samspiller med og er avhengig av ulike sider ved 

det lokale miljøet. Den funksjonelle tilnærmingen fokuserer på lokale aktørers rolle og 

tilknytning til internasjonal økonomi gjennom internasjonale produksjons- og 

innovasjonsnettverk. Begge tilnærmingsmåtene er sentrale for å få en forståelse av hvordan 

lokale økonomiske aktører utvikler sin innovative kapasitet og konkurranseevne. 

Læringsprosesser som både skjer i lokal miljøet, og læringsprosesser som utvikles mellom 

lokale og eksterne økonomiske aktører blir i denne oppgaven sentralt for hvordan bedriftene 

1 Se f.eks. Lundvall og Johnson (1994) og Porter (1990). 

3


får tilgang på ny kunnskap. Ny kunnskap sammen med tidligere akkumulert kunnskap og - 

kompetanse kan sammen med kreative evner nyttes i et bedriftsinternt utviklingsarbeid. 

1.2. Valg av case 

Det interessante ved Kongsberg var i utgangspunktet det paradokset at en innlandsregion som 

Kongsberg hadde så mye industri innen offshore virksomhet og at det gikk så bra. Noe jeg i 

føste omgang antok måtte skyldes lokale faktorer. Tanken på lokale faktorers betydning ble 

ytterligere forsterket ved at industrien virket samlet, bl.a. gjennom felles markedsføring av 

Kongsberg som "Teknologiby nr.1" i Norge. Samtidig kom det fram flere faktorer som skulle 

tilsi at bedriftenes lokalisering ikke var optimal i forhold til deres aktiviteter. Dette gjorde 

Kongsberg enda mer spennende som case. 

Kongsberg kommune ligger i Buskerud fylke, og har status som regionsenter, dvs. senter i 

handelsdistrikt Numedal som omfatter kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og 

Uvdal. Tettstedet ligger ca. førti minutters kjøring fra Drammen (42 km) og ca. en og en halv 

times kjøring fra Oslo (82 km). Veiforbindelsen til Drammen er relativt dårlig. Dette medfører 

at bedrifter som fremstiller store produkter må frakte disse i moduler til Drammen og sette 

dem sammen der. Flyforbindelsen har også blitt vesentlig dårligere etter at hovedflyplassen 

ble flyttet til Gardermoen. Kongsberg kommune har ca. 22000 innbyggere og ca. 40% av den 

yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industrien. 

Jeg har valgt å se på 6 industribedrifter, som har sitt tidligere utspring i Kongsberg 

Våpenfabrikk. De utgjør til sammen 70% av industrisysselsettingen og står for over 75% av 

industriomsetningen på Kongsberg. Næringsstrukturen domineres m.a.o. av noen få store 

aktører som naturlig nok preger industriutviklingen. Kongsberg kommune har lange industri 

tradisjoner med Kongsberg Sølvverk og Kongsberg Våpenfabrikk som sentrale aktører og 

som har bidratt til den næringsstruktur og utvikling en i dag ser på Kongsberg. 

Videre - hva var det som gjorde at et så "avsidesliggende" sted som Kongsberg kunne ha så 

stor suksess med utviklingen av sin industri og konkurranseevne? Denne interessen var 

selvfølgelig også preget av mitt forhold til regional utvikling gjennom teori innen geografisk 

økonomi. Spesielt som et mulig svar på de globaliseringstendenser en ser i dagens økonomi. 

Caset ble derfor valgt med bakgrunn i de forventningene teorien innen økonomisk geografi 

4


skapte, gjennom bl.a. spesifisering av under hvilke forhold et bestemt fenomen sannsynligvis 

finnes, men også avhengig av studieobjektet og mitt mål med undersøkelsen (Yin 1994). 

1.3. Problemstilling 

Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan innovativ aktivitet og interaktiv læring 

foregår i det regionale næringsmiljøet på Kongsberg. Det sees spesielt på de store selskapene 

i regionen og i hvilken grad disse er forankret lokalt gjennom innovativ aktivitet. Videre om 

avhengigheten av lokale/regionale ressurser har hatt og fortsatt har betydning for bedriftenes 

konkurransekraft. Ideen bak dette er en teoretisk anntagelse av at bedrifter i stor grad utvikler 

sin innovative kapasitet i området der de er lokalisert. Dette skjer i en interaksjon mellom 

økonomiske aktører, og mellom aktører og deres omgivelser. En rekke faktorer som områdets 

historie, bedriftens historie, omgivelser, nettverk, innovasjon og læring kan alle ha betydning 

for bedrifters konkurransekraft. For å forstå utviklingen av Kongsbergs lokale økonomiske 

dynamikk kan det være interessant å undersøke følgende problemstilling: 

Hvilke forhold har betydning for innovativ kapasitet og konkurranseevnen til bedriftene på 

Kongsberg? 

Intensjonen er i så måte å avdekke betydningen av sammenhenger mellom 

Kongsbergbedriftenes historie, nettverk og konkurranseevne. Bak dette ligger en teoretisk 

forståelse av at konkurranseevne i stor grad handler om bedrifters innovativ kapasitet, som 

fremmes gjennom interaksjonen mellom økonomiske aktører og mellom aktører og deres 

omgivelser. Det gjelder aktører på et lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. 

For å få et mer helhetlig bilde av de prosesser som foregår i økonomien mener jeg det er 

nødvendig å sette oppgaven inn i et større globalt perspektiv. Noe jeg vil gjøre nå. 

1.4. Bakgrunn: Globalt/lokalt samspill 

Det er ulike syn som kommer frem når man skal si noe generelt om utviklingen i 

verdensøkonomien. En ser spredningen av en global økonomi og tendenser til 

homogenisering, samtidig med en fragmentering av produksjonsfaktorer. Økt frihandel har 

5


ført til at det ikke lenger er tilstrekkelig å være kretsmester eller norgesmester innenfor sin 

nisje/bransje. Teknologisk endring blant annet innen informasjonsteknologien muliggjør en 

rask økning i bedrifters kapasitet hvor det å kunne sile informasjon inn i forståelige modeller 

og sammenhenger blir viktig. En konsekvens av dette kan være at omstillingstakten øker. 

Evnen til å fange opp riktige markedssignaler og omsette disse raskt til beslutninger for så og 

gjennomføre de nødvendige tiltakene, er avgjørende for at bedrifter skal overleve. Dette kan 

innebære at den kunnskap og kapital enkeltpersoner og organisasjoner sitter inne med, blir 

stadig viktigere. Tydeligst blir dette i bedrifter som er kompetansedrevne og hvor 

hovedaktiviteten er å utnytte medarbeideres individuelle kompetanse. Slik kompetanse er ofte 

sosialt forankret i bedrifter og regioner, slik at utviklingen av bedrifter ofte må følge to 

parallelle tendenser, henholdsvis globalisering og regionalisering (Isaksen 1999). 

Debatten om globalisering og regionalisering er preget av en polarisering, hvor man på den 

ene siden fremhever at det er tendenser som gjør at den økonomiske utviklingen går i retning 

av en "global village" eller "network society 2 ". Dette innebærer at en ser på tendensielle 

påvirkningsfaktorer som fører til en homogenisering av verden som økt flyt av penger, 

markeder, politikk, mennesker og kultur. Globalisering, blir av disse teoretikerne forstått som 

en "altomgripende kraft som styrer våre liv". Andre derimot hevder at verden fragmenteres, 

og at en kan se klare territorielle effekter av funksjonelle endringer i produksjonsprosessen 

eller produksjonsmønsteret, at territorielle faktorer er viktige for økonomisk aktivitet, og at 

regioner er en viktig analyse enhet (Amin &Thrift 1997). 

Globalisering 

Globalisering betegner en utvikling av verdensøkonomien mot en stadig sterkere overnasjonal 

funksjonell integrasjon av økonomisk aktivitet på tvers av landegrenser, ofte styrt av 

transnasjonale selskaper (Asheim og Isaksen 1997b) 3 . Store foretak øker sin innflytelse ved å 

koble seg på næringsutviklingen i ulike lokaliteter og regioner (top-down). Noe som bl.a. 

kommer til uttrykk gjennom at norske bedrifter blir kjøpt opp av utenlandske konsern. Dette 

kan være positivt, og gi norske bedrifter økt tilgang på kunnskap, teknologi og kapital. 

2 Dette er begrep bl.a. brukt av Castells (1996) 

3 Ulike forfattere har forskjellige tolkninger av begrepet "globalisering", like mye som hvilket omfang 

prosessene begrepet har til hensikt å fange opp. De fleste har en oppfattelse av at det ikke er en avsluttet tilstand, 

men om at det er en eller flere pågående prosesser. 

6


Samtidig ligger det en viss fare i at man blir brikker i en større strategi som kan medføre 

utflytting, nedleggelse og nedtrapping av den norske virksomheten. Norske foretak i seg selv 

ekspanderer også gjennom økt virksomhet og salg i utlandet, dette kan øke risikoen for at 

norske leverandører blir byttet ut med utenlandske, og føre til en svekkelse av norske 

næringsmiljøer (Isaksen 1999). 

Fordisme - post-Fordisme 

Tendensene til økonomisk globalisering kan sies å ha sammenheng med en rekke endringer i 

organiseringen av næringsvirksomhet. Faktorer som ny teknologi, mindre avstander i tid og 

rom, endringer i konsummarkeder, endring i internasjonale og nasjonale reguleringsstrukturer, 

har ført til stor usikkerhet og tilpasningsvansker for bedrifter, regioner og nasjoner. Dette har 

gitt opphav til endringer i organiseringen av produksjonsprosesser og regulering av 

økonomisk aktivitet, som "outsourcing", og vertikal desintegrasjon og fleksibel spesialisering. 

For enkelte representerer disse endringene og reguleringene en overgang fra en fordistisk til 

en post-fordistisk økonomi. 4 

Enkelt formulert innbar Fordismen en periode preget av en utbredt masseproduksjon av 

standardiserte varer hvor lite fleksibelt maskineri, utnyttelse av interne stordriftsfordeler, samt 

teknisk arbeidsdeling basert på ufaglært arbeidskraft 5 ble brukt. Under oljekrisen på 70-tallet 

viste det seg at den fordistiske produksjonsmåten hadde sine begrensninger ved at de var lite 

fleksible. Markedene sviktet på grunn av stor konjunktur nedgang, noe som igjen førte til 

stagnasjon i etterspørselen. Usikkerheten var også stor på grunn av Bretton Woods 

reguleringsmekanisme, brøt sammen. Sammenbruddet førte til store restruktureringer og 

utviklingen gikk i retning av en post-fordistisk økonomi med mer fleksibelt og nettverksbasert 

produksjonssystem. Denne utviklingen kan grovt karakteriseres som 

"... a shift towards customised goods; batch production; increased flexibility in 

various forms, a tendency to disintegrate vertically and, thus, to extend the social 

division of labour; and a tendency towards spatial (re-)agglomeration" (Dicken m. 

fl. 1994). 

4 Det er tildels stor uenighet i hva denne overgangen består i, men det er enighet om at det har skjedd endringer i 

økonomien. For nærmere diskusjon se Piore og Sabel 1984, Hirst og Zeitlin 1991. 

5 Det må presiseres at det finnes mange bedrifter som bedriver masseproduksjon også i dag, men at 

organiseringsformen var mer fremtredende fram til 1970. 

7


Oppsplittingen av produksjonsprosessene har ført til økt betydning av samarbeid i og mellom 

bedrifter. Nettverksbaserte løsninger og spesialisering har for mange foretak ført til en mer 

effektiv produksjon, og gjort dem mer tilpasningsdyktig til endrede vilkår. For mange har 

dette blitt en mer gunstig løsning i motsetning til hierarkiske eller rene markedsbaserte 

løsninger, hvor nettverk anvendes for å overkomme den økende kompleksiteten og 

usikkerheten i en stadig mer globalisert økonomi (Asheim og Isaksen 1997b). Utvikling av 

informasjons og kommunikasjonsteknologien (IKT) har også gjort det enklere å organisere og 

lede geografisk atskilte nettverk av leverandører og samarbeidspartnere. 

Regionalisering 

Samtidig ser man en økt tendens til regionalisering, der den økonomiske aktiviteten er mer 

endogen (bottom-up) og avhengig av stedsspesifikke, ofte ikke-økonomiske ressurser. 

Regionalisering relaterer seg til at bedrifter er delvis avhengige av ressurser som er spesifikke 

for bestemte steder, og at det er disse ressursene som bidrar til å øke bedrifters innovative 

evne og konkurransekraft (Isaksen 1999). Disse "... stedsspesifikke ressursene er særlig 

knyttet til tilstedeværelse av unik kunnskap, som er skapt gjennom tett samarbeid og 

interaktiv læring i lokale produksjonsmiljøer" (Ibid, s.5). Regionalisering kan også knyttes 

opp mot overgangen fra fordisme til post-fordisme (Asheim og Isaksen 1997a), dvs. en 

overgangen til bruk av mer fleksible produksjonsformer og økt spesialisering også på et 

lokalt/regionalt nivå. En har sett at produksjonssystemer lokalisert innenfor et geografisk 

avgrenset området og som ofte utgjøres av små og mellomstore bedrifter, både kan 

konkurrere med store internasjonale foretak og/eller utgjøre en del av deres globale nettverk. I 

stor grad skyldes dette en økonomisk dynamikk som skapes av betingelser i omgivelsene, dvs 

både i geografisk og funksjonell forstand (Isaksen 1999). Dette kan være betingelser i 

næringsmiljøet, men også forhold uavhengig av geografi. 

Jessop hevder at slike forhold fører til "uthuling" av nasjonalstaten og at en kombinert effekt 

av en globaliserende og deregulerende verdensøkonomi fører til at det nasjonale nivået får 

mindre å si (Jessop 1994). Andre grupperinger argumenter at det nasjonale nivået fortsatt er 

av stor betydning (bl.a. Porter 1990, Lundvall 1992, Nelson & Rosenberg 1993). Hos disse 

vektlegges betydningen av at nasjonale produksjons- og innovasjonssystemer er forankret i 

nasjonale institusjoner og organisasjoner. Tanken er at bedrifter knyttet til ulike nasjonale 

8


system vil ha tilgang til ulike institusjoner og støttesystem som gjør dem mer eller mindre 

konkurransedyktige etter hvordan disse systemene fungerer. 

Spørsmålet om hvorvidt verden homogeniseres eller fragmenteres, mener jeg er en lite 

fruktbar måte å forstå globaliserings og regionaliserings tendensene på. Et poeng må være at 

de ulike geografiske nivåene er samvirkende, snarere enn gjensidig utelukkende. Svar på 

utfordringene fra globaliseringen kan nettopp bestå i å stimulere tendensene til 

regionalisering (Isaksen 1999). Det trenger med andre ord å ikke å være noen motsetning 

mellom globalisering og regionalisering, men heller et globalt-lokalt samspill. Storper (1997) 

hevder at "global capitalism is being constructed through interactions between flow 

economies and territorial economies" (s.247), nettopp et samspill mellom det globale og det 

lokale. Amin og Thrift (1997) mener at økonomisk suksess kan oppnås uavhengig av om det 

er snakk om funksjonell eller territoriell integrasjon, men heller 

"...will be consolidated in the hands of those who can develop an internalize a 

capacity to renew products; raise productivity through technological and 

organizational upgrading; dominate or master information and communication 

networks; generate and disseminate discourses and stories about latest advances; 

establish coalitions, maintain trust and develop rules of behavior; and develop 

strategic capability" (Amin & Thrift 1997, s.155). 

1.5. Faglig og samfunnsmessig relevans 

Denne studien gjenspeiler den interessen som i det siste har blitt vist for det regionale og 

lokale nivået for næringsutvikling. Hittil har mye av forskningen og teoretiseringen omkring 

regioners rolle i en post-fordistisk økonomi vært gjort med bakgrunn i kjente internasjonale 

eksempler som Tredje Italia og Silicon Valley. Hva som ligger bak suksessen til disse 

områdene forklares i stor grad ut fra deres stedsspesifikke økonomiske og ikke-økonomiske 

forhold. Dette er forhold som vanskelig lar seg overføre eller kopiere til andre områder. Jeg 

ser derfor et helt klart behov for å utforske lokal økonomisk dynamikk gjennom case-studier 

fra norske regioner og lokalsamfunn i mitt tilfelle Kongsberg. Samtidig tar studien også 

utgangspunkt i den aktuelle og tidligere nevnte debatten, om regionalisering kontra 

globalisering. Utover den faglige relevansen, har også oppgaven en samfunnsmessig relevans 

ved at en vellykket nærings- og regionalpolitikk avhenger av innsikt og forståelse av de 

prosesser og samfunn vi søker å endre. For å skape denne type kunnskap er det nødvendig 

9


med analyser av regional og lokal økonomisk dynamikk, med hensyn på regionale likheter 

såvel som forskjeller. Gjennom denne hovedoppgaven ønsker jeg å bidra til en bedre 

forståelse av lokal økonomisk dynamikk. Det er selvfølgelig sterkt begrenset hvor mye en 

kan generalisere utfra en case-studie av et lokalsamfunn, men jeg mener likevel at denne 

studien, sammen med andre relaterte studier, kan bidra til å bedre kunnskapen om forskjeller 

og ulikheter når det gjelder de prosessene som er avgjørende for lokal næringsutvikling i 

Norge. 

1.6. Studiens oppbygging og avgrensning 

I dette kapittelet er det redegjort for studiens problemstilling og dens faglige og 

samfunnsmessige relevans. Kapittel to redegjør for studiens vitenskapsteoretiske ståsted og 

hvordan denne strukturerer forskningen teoretisk og empirisk. Her blir det redegjort for 

fordeler og ulemper ved bruk av case-studie og for innsamling av data, noen som i hovedsak 

er basert på kvalitative intervju. Teori blir utviklet i kapittel tre, hvor det redegjøres for 

sentrale begreper og teoretiske perspektiver for å forstå og forklare industriell utvikling og 

konkurranseevne. Det legges vekt på læringsøkonomi som betoner læring, innovasjon og 

kunnskap som sentralt for bedrifters utvikling av innovativ kapasitet konkurranse evne. 

Videre redegjøres det for faktorer som teknologisk basis, industrielle nettverk og formelle 

institusjoner som viktig ressurser i denne sammenheng. I slutten av kapittelet redegjøres for 

geografiske dimensjoner og til slutt blir geografiske og økonomiske elementer satt i system. 

Kapittel fire er et bakgrunnskapittel som redegjør for Kongsbergindustriens historiske 

utvikling, næringsstruktur og typer innovasjoner som utvikles i bedriftene. 

Begreper og teoretiske perspektiver utviklet gjennom den abstrakte forskningen brukes i den 

kontekstuelle analysen av industrimiljøet på Kongsberg. Kapittel fem analyserer viktigheten 

av lokale ressurser, sett på som historisk utviklet teknologisk basis og industrielt miljø. Videre 

blir det forklart hvordan utviklingen og reproduksjonen av disse foregår lokalt. Den videre 

analysen, i kapittel seks, analyserer bedriftenes samarbeid i industrielle nettverk og med 

formelle institusjoner på et lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. I kapittel sju foretas en 

oppsummerende diskusjon av de sentrale funnene som til slutt knyttes opp geografiske 

dimensjoner. 

10

Kapittel to: 

2. Metodologi og feltarbeid 

2.1. Realismen 

I denne oppgaven brukes realismen som metodologisk tilnærming, realismen er basert på en 

ikke-atomistisk ontologi og en ikke-empirisk epistemologi 6 (Cloke m.fl. 1991, s.135), og kan 

sees som et alternativ til positivismen. Retningen vokste fram som en reaksjon på det 

positivistiske naturvitenskapelige synet som hadde preget samfunnsvitenskapene fra 1960- 

tallet. I følge Sayer (1992) bygger positivismen på en naiv samfunnsforståelse, hvor verden 

kan forstås å skulle bestå av lukkede systemer, og hvor man antar at påvirkning på 

forskningsobjektet kan holdes konstant (Cloke m.fl. 1991). Positivismen kritiseres for sin 

virkelighetsforståelse som ikke tar opp i seg at verden er komplisert og tvert i mot består av 

åpne systemer hvor regulariteter ikke alltid er påviselig. I realismen forstås teori som 

"konseptualisering" i motsetning til positivismens "ordering framework". Denne forskjellen 

impliserer et skille mellom realismens a priori teoridannelse ved abstraksjon, og positivismens 

a posteriori teoridannelse gjennom teoretiske eller empiriske generaliseringer (Asheim 1998c) 

Realismen har som ontologisk utgangspunkt at det ved siden av en virkelighet bestående av 

erfaringer og hendelser, eksisterer bakenforliggende kausalfaktorer som skaper disse faktiske 

hendelsene. Årsaksforklaringer av observerbare fenomen søkes i bakenforliggende strukturer 

og mekanismer (Sayer 1992). For å kunne forklare samfunnsmessige fenomener må man 

identifisere og analysere de strukturer og mekanismer som er involvert i handlinger og 

hendelser. Disse strukturene og mekanismene er nødvendige betingelser for at fenomen skal 

kunne oppstå. Det er viktig og bemerke at de samme strukturene og mekanismene kan gi 

opphav til forskjellige fenomen avhengig av de såkalte "ytre" forholdene. Det er også mulig at


de samme fenomen kan oppstå som følge av ulike strukturer og mekanismer. Sayer (1992) 

hevder at kausalitet innenfor realismen "...concerns not a relationship between descrete events 

('Cause and Effect'), but the 'causal powers' or 'liabilities' of objects or relations,.." (Sayer 

1992, s.104). Ethvert observerbart fenomen er derfor et resultat av en kombinasjon av 

underliggende strukturer og mekanismer og det vi kan kalle historisk og kontekstuelt 

spesifikke "ytre" forhold. 

Abstrakt og konkret forskning 

Forholdet mellom det abstrakte og det konkrete er et av de sentrale forhold ved realismen som 

metodologi. Målet er som nevnt å finne de bakenforliggende strukturer og mekanismer som 

har framkalt bestemte fenomener eller hendelser. For å finne årsak og resultat til hva som 

skaper endring må også kontekstuelle forhold analyseres. Asheim (1992) understreker at det 

ikke er tilstrekkelig å utelukkende studere de indre nødvendige relasjonene (strukturer og 

mekanismer). Det er også nødvendig å ta i betraktning de kontingente forhold som utgjør 

konteksten de nødvendige forholdene eksisterer i, og som avgjør om mekanismene aktiveres, 

og hvilke konkrete hendelser dette resulterer i. 

Abstrakt og konkret forskning 

Abstrakt forskning er et forsøk på å identifisere strukturer og mekanismer som finnes og 

hvordan disse virker. Ved å abstrahere, teoretiserer vi deler av en kompleks virkelighet og 

rendyrker sentrale egenskaper og relasjoner ved forskningsobjektet. Utvikling og drøfting av 

begrep utgjør dermed realismens teoretisering eller abstrakte forskning. Formålet med konkret 

forskning er å analysere fenomener ved å se på "ytre" kontingente forhold, som utløser for de 

kausale mekanismene vi er interessert i å studere (Cloke et al. 1991), men også som 

formgivende på det konkrete fenomen. Disse "ytre" forholdene kan ses som tilfeldige 

betingelser i den forstand at tilstedeværelsen av fenomen i stor grad er tilfeldig i forhold til de 

underliggende strukturene og mekanismene (Onsager 1997). 

For å danne mening ut av de konkrete hendelsene er det nødvendig å bevege seg fra det ene 

nivået over til det andre. Man veksler mellom abstrakt og konkret forskning hvor ".., the 

understanding of concrete events or objects involves a double movement: concrete → 

6 Ontologi kan enkelt sagt sies å være læren om hva som eksisterer, eller hva som er til. Epistemologi er læren 

om hva man kan få kunnskap om, og hvordan denne kunnskapen kan fremskaffes (Cloke m.fl. 1991) 

12


abstract, abstract → concrete" (Sayer 1992, s.87). Denne vekselvirkningen mellom abstrakt 

og konkret forskning har betegnelsen retroduksjon (Sayer 1992, s.107). 

Intensiv og ekstensiv metode 

Den konkrete forskningmetode kan igjen deles inn i intensiv og ekstensiv forskning. I intensiv 

forskning er formålet å årsaksforklare et begrenset antall hendelser (undersøker mange 

egenskaper ved få enheter) og man samler inn kvalitative og kvantitative opplysninger 

gjennom for eksempel intervju eller deltagende observasjon. De årsaksforklaringer som en 

sitter igjen med etter intensiv forskning omhandler kun de begrensede tilfellene som er studert 

og kan ikke generaliseres. I ekstensiv forskning er en mer opptatt av å f.eks. identifisere 

antall, hyppighet, omfang av bestemte egenskaper, og forhold i en populasjon som helhet 

(undersøker få egenskaper ved mange enheter) (Isaksen 1994). Typiske metoder er statistiske 

analyser og spørreundersøkelser til et representativt utvalg av populasjonen, og gir ingen 

årsaksforklaringer. Enkelt formulert kan ulikhetene mellom de to metodene sees som det å 

skille mellom hva som får noe til å skje versus hvor mange ganger dette skjer (Johnston m.fl. 

1995, s.499). 

Kvalitativ og kvantitativ metode 

Ekstensiv og intensiv metode anvender ulike verktøy i den empiriske undersøkelsesprosessen. 

Intensiv forskning nytter vanligvis en kvalitative metode, hvor det vektlegges forståelse og 

dybde, og har gjennom mer fleksible og ikke-systematiske metoder større sensitivitet til å 

fange opp objektets særegenheter. Statiske analyser og kvantitative undersøkelser er derimot 

typiske metoder for ekstensiv forskning og hvor det å gjenspeile populasjonen, dens bredde 

og generelle trekk står sentralt. Skillet mellom kvantitative og kvalitative er ikke absolutt, det 

er bare få, om noen, forskningsprosesser som vil være fri fra den andre tilnærmingsmåten 

(Holme og Solvang 1993). 

Repstad (1993) mener at kvalitative metoder er å foretrekke i "studier av avgrensede 

enkeltmiljøer, der målet er å gi en helhetlig beskrivelse av prosesser og særtrekk ved nettopp 

dette miljøet" (s.16). Dette gjelder særlig i tilfeller med konkrete utviklingshistorier over tid, 

hvor man ikke er så opptatt av fenomenets hyppighet eller hvor vanlig noe er (Repstad 1993). 

I analysen av Kongsberg er det nettopp slike utviklingshistorier, prosesser og særtrekk ved 

lokalsamfunnet jeg ønsker å identifisere. 

13


Case-studier 

Teoretisk informerte case-studier er i overensstemmelse med en realistisk metodologi. En 

case-studie er en måte å utføre konkret forskning på. I følge Yin (1994) representerer en casestudie 

"an empirical inquiry that investigates a contemporary phenomenon within its real 

life context, especially when the boundaries between phenomenon and context are 

not clearly evident" (Yin 1994, s.13). 

En case-studie er ment å fange opp de kontekstuelle forhold, samtidig som det gir rom for 

teoretisk diskusjon (Yin 1994). Konkret, intensiv forskning som case-studier anvender 

begreper og teoretiske kategorier - som den abstrakte forskning har frembrakt, i empiriske 

analyser av kontingente relasjoner (Asheim 1998c). 

Formålet med case-studiet er ikke å generalisere egenskaper fra det enkelte case, men heller å 

finne tendenser som kan ha forklaringspotensiale for et fenomen og søke å generalisere 

fenomenet til en teoretisk retning. Som Yin formulerer det; 

"(...) the investigator's goal is to expand and generalize theories /analytic 

generalization) and not to enumerate frequencies (Statistical generalization)" (Yin 

1994, s.10). 

2.2. Datainnsamling og arbeidet med empirien. 

Da undersøkelsen hverken tar sikte på å bestemme omfang eller hyppighet av bestemte 

fenomeners eksistens, er det naturlig for meg å velge et konkret, intensivt forskningsdesign, 

dvs. studie av relativt få objekter med mange variabler. Problemstillingen gjør det også 

nødvendig å samle inn andre data enn det som finnes i offentlig statistikk og andre skrevne 

kilder. Dette har vært nødvendig da jeg ønsket innsikt i strategier og avgjørelser som 

bedrifter har tatt i form av lokalisering, bruk av arbeidskraft, utnyttelse av underleverandører, 

konkurranse osv. Slik informasjon kan oftest bare skaffes til veie gjennom personlige 

intervjuer. 

14


Intervjuer 

Informasjonen er også hovedsakelig innsamlet ved hjelp av delvis strukturerte intervjuer, 

basert på en intervjuguide. Denne ble utarbeidet som et ledd i forberedelsene til feltarbeidet 

og inneholdt spørsmål uten faste svarkategoriseringer (Vedlegg). Guiden er fremkommet dels 

på bakgrunn av teorier om innovasjonsprosesser, regionale studier og bedriftsnettverk, samt 

bakgrunnsmaterialet om industrien på Kongsberg 7 . Intervjuguiden ble førende for de tema 

som ble tatt opp i løpet av intervjuet, men selve intervjuet bar mer preg av en samtale. 

Samtaleformen ga informantene relativt "fritt spillerom" og åpnet for at informantene til en 

viss grad fikk bestemme hva det skulle legges mest vekt på. 

De til sammen 6 intervjuene ble gjennomført våren og sommeren 1998. Intervjuene ble 

foretatt på informantenes arbeidssted og hadde en lengde på en og halv- til tre timer. Alle 

intervjuene fulgte samme intervjuguide, men antall spørsmål og tema som ble dekket var litt 

forskjellig utfra tid og informantenes interesse områder. Det ble først sendt et brev til 

informantene om forespørsel om intervju, sammen med en kortversjon av 

prosjektbeskrivelsen, samt et anbefalingsbrev fra min veileder. En uke senere ble 

informantene kontaktet per telefon for nærmere avtale av intervju. I noen tilfeller ville 

informantene ha intervjuguiden på forhånd slik at de kunne stille forberedt. Det ble i ettertid 

tatt kontakt med informantene for å oppklare uklarheter og/eller stille ubesvarte spørsmål 8 . I 

tillegg til de 6 dybdeintervjuene som referert til over hadde jeg i forkant samtaler med 

Eldbjørg Løwer og Olav Berdal som var og er leder av Kongsberg Nærings- og 

Handelskammer, samt samtaler med Eivind Drag og Rolv Qvenlid på Høyskolen i Buskerud 

(HiBu) 9 . I disse samtalene var intervjuguiden ikke i bruk, fordi jeg her var ute etter mer 

7 Intervjuguiden er også i tråd med en felles "mal" utarbeidet ved REGINN-prosjektet, for å muliggjøre 

komparative case-studier. 

8 Det ble bl.a. sent ut en forespørsel til informantene om svar på noen tilleggs og utdypningsspørsmål på e-post. 

Her var det en bedrift som ikke svarte og en som ikke kunne svare grunnet for sensitive spørsmål. Det dreiet seg 

bl.a. om: "innovasjoners effekt på omsetning, kostnader brukt til innovasjonsaktivitet i 1997, 

innovasjonssamarbeid i perioden 1995-97, kompetanseutvikling og kjernekompetanse. 

9 Jeg hadde også flere uformelle samtaler med andre bedriftsledere og ansatte ved bedrifter i Kongsberg bl.a. 

under seminaret "Industrial Change Beyond 2000", april 1997 og seminar i regi av Bedrift og Region 18 juni 

1999. 

15


utfyllende informasjon om Kongsberg som industristed i en mer historisk kontekst og 

samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet. 

Ved valg av informanter var det viktig for meg at de hadde god kjennskap til sine bedrifter og 

næringslivet på Kongsberg, samt at de var teoretisk "representative" sett i forhold til studiens 

problemstilling og forskningsdesign. Bedrifter og informanter ble plukket ut i samråd med 

Olav Berdal som ble min "døråpner" inn i Kongsberg miljøet, - noe som gjorde det lettere å ta 

kontakt med bedriftene og ikke minst få tak i "riktig" person. 

Problemer ved gjennomføring av intervju 

Ved bruk av intervju som metode vil der være flere svakheter en må ta hensyn til. I første 

omgang må man være bevisst at intervjuer og respondent er individer som er preget av sin 

bakgrunn og miljø. Det foreligger alltid en viss fare for at intervjuer ubevisst kan påvirke 

respondenten til å svare på en måte som vil støtte opp om det han/hun ønsker å finne. Videre 

vil intervjueren kunne trekke ut meningsinnhold som støtter det en "leter etter". Derfor må en 

også kunne si at ikke bare de konkrete svarene, men også analysen av svarene kan farges av 

intervjueren. Et intervju kan også fordreies ved at respondenten vil forbedre inntrykket av seg 

selv og sin bedrift. Dette henger sammen med det tillitsforhold som bygges opp mellom 

respondent og intervjuer. Refleksivitet kan også være et problem, dvs. hvor respondenten 

svarer det han/hun tror intervjueren forventer (Yin 1994). Dette kan delvis skyldes at det 

stilles ledende spørsmål. Dette ble i det lengste forsøkt unngått, men i noen sammenhenger 

var det nødvendig å utdype spørsmål, som sikkert har lagt føringer på noen av svarene jeg 

fikk. Likevel føler jeg formen som intervjuene hadde gjorde at mangfoldet i informasjonen 

ble beholdt og at det ikke ble tvunget ned til begrensede definerte kategorier, eller at det ble 

lagt for sterke føringer, som f.eks. i et spørreskjema. Informanten ble oppfordret til å legge 

fram sine syn på en mest mulig ærlig måte ved at det i forkant ble sendt ut informasjon om 

hva undersøkelsen bestod i og hvilken sammenheng opplysningene skulle brukes, noe som og 

kunne virke betryggende på informantene. Man må som intervjuer også være innforstått med 

at en del opplysninger ikke er tilgjengelige. Det var bare ved et fåtall tilfeller at informantene 

eksplisitt sa at spesielle formuleringer eller utsagn ikke måtte refereres. I min 

intervjusituasjon hadde alle informantene lederposisjoner og lang fartstid i sine bedrifter, noe 

som også preget intervjuet i form av bevissthet i forhold til hva som ble sagt og hvordan 

16


informantene formulerte seg. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd 10 , noe som ikke så ut til å 

påvirke informantene i særlig grad. Fordelen med bruk av lydbånd gjorde det lettere å bruke 

sitater i oppgaven. Intervjuene ble så skrevet ut og satt tematisk sammen i en intervjuprotokoll 

slik at det har vært mulig å gå inn og se på intervjuene i ettertid. Både utskrivingen og 

tematiseringen viste seg å være en tidkrevende prosess, spesielt fordi intervjuene bar preg av 

en samtale hvor en tematisk ikke nødvendigvis fulgte intervjuguidens rekkefølge. 

Utarbeidelsen av intervjuprotokollen ble nyttig både i form av strukturering av analysen, men 

også fordi den forenklet muligheten til å få tak i "riktig" informasjon. 

I tillegg til de intensive intervjuene har jeg også samlet inn data fra skriftlige kilder, om 

kommunen, industrien og den historiske utviklingen. Det er blitt brukt kommuneplan, ulike 

informasjonsbrosjyrer og årsplaner fra kommunen, Kongsberg Nærings og Handelskammer 

og bedrifter, offisiell statistikk og utredninger, Laagendalsposten og andre aviser, samt 

internettressurser og Kongsberg Web'n. 

10 Ett intervju ble ikke tatt opp på bånd. Dette ble først oppdaget etter intervjuet og ble derfor umiddelbart 

bearbeidet og skrevet ut. Det var også gjort notater underveis, nettopp med tanke på at dette kunne skje. 

17

18 

Kongsberg – et lokalt industrielt miljø med nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner

Kapittel tre: 

3. Teori og begrepsavklaring 

3.1. Læring og innovasjon 

Innen moderne innovasjonsteori har det framkommet en forståelse av industrialisering som en 

territoriell prosess med vekt på "...the importance of agglomeration and non-economic factors 

(i.e. culture, norms and institutions) for the economic performance of regions" (Asheim og 

Cooke 1999, s. 145). Samtidig har man fått en forståelse av selve innovasjonsprosessen som 

en forankret sosial prosess. Prosessen blir oppfattet som en ikke-lineær, interaktiv 

læringsprosess hvor sosio-kulturelle forhold blir tillagt økende vekt. Læring antas å være en 

lokalisert prosess, hvor regionale clustere blir ansett som "the most efficient material contexts 

for interactive learning" (Asheim 1999, s.2). 

I en kapitalistisk økonomi som drives av mål om høyere profitt, vil muligheten for bedrifter til 

å "overleve" være avhengig av evnen til å reprodusere, tilpasse og videreutvikle de ressursene 

som er nødvendig for å respondere på endrede vilkår i økonomien. I følge Storper & Walker 

(1989) preges det kapitalistiske system av en stadig endring som opprettholdes av 

konkurranse og ulikevekt. Det er m.a.o. gjennom konkurransen og ulikevekten at framdriften 

i den kapitalistiske økonomi skapes. 

"..,[C]ompetition drives capitalists to revolutionise production in order to gain an 

edge on competitors, thereby continually disrupting established conditions, 

pushing the economy to grow and keeping it from ever settling into equilibrium" 

(Storper & Walker 1989, s.48). 

Konkurranse kan enkelt sies å være "... the search for advantage by one firm over another" 

(Storper & Walker 1989, s.44). Et foretaks konkurransekraft eller konkurransedyktighet ligger


i å etablere et konkurransefortrinn. I dagens økonomi er konkurransen i større grad basert på 

utvikling og spredning av innovasjoner, dvs. sterk konkurranse, i motsetning til svak 

konkurranse på pris (Storper & Walker 1989). Produkters og prosessers spesifikke egenskaper 

og kvalitet anses som viktige for opprettholde en langsiktig konkurranseevne. 

Innen nyere innovasjonsteori legges det vekt på sosial kapital 11 og det som kalles absolutte 

fortrinn 12 framfor komparative fortrinn 13 som nærhet til naturressurser og råvarer. Den 

viktigste "råvaren" i dag er kunnskap som innehas av individer og miljøer og som ofte er 

forankret i bestemte områder. Denne kunnskapen utvikles gjennom læring og innovasjon og 

kan forstås gjennom et læringsøkonomisk perspektiv. 

Det er mange ulike betegnelser for de endringene og tilpasningene man ser i økonomien i dag. 

Et begrep som forsøker å beskrive dagens økonomiske situasjon er læringsøkonomi. Her 

framheves det at kunnskap er den strategisk viktigste ressurs og læring den viktigste prosess 

(Lundvall & Johnson 1994). Produksjon og diffusjon av kunnskap er dypt forankret i det 

sosiale systemet og økonomiske prosesser må ut fra dette forstås som "socially embedded" 

(Lundvall 1992, s.1). Et sentralt poeng i en slik sosiologisk forståelse av økonomien er at 

innovasjoner via interaktiv læring, blir oppfattet som en sosial prosess. Det betyr at læring er 

en prosess knyttet til bestemte lokaliteter og vanskelig kan ses uavhengig av konteksten den er 

utviklet i (Asheim og Isaksen 1997a). 

Læring og kunnskap har alltid vært en del av økonomiske prosesser. Først i senere tid har 

betydningen av kunnskap og læring i forhold til innovasjoner og økonomisk utvikling blitt 

sett på som fundamental. Selv om alle økonomier til en viss grad har læringselementer i seg, 

definerer Lundvall og Johnson (1994 ) en læringsøkonomi til å være, 

11 Dette er et begrep som søker "to capture the role social and cultural aspects in a broad sense are playing in 

influencing economic performance" (Woolcock 1998, i Asheim 1999). 

12 Absolutt fortrinn eksisterer"...when a firm, nation, or region possesses superior technologies such that no set of 

alternative factor prices (production costs in essence) would incite geographical redistribution of shares or 

activities" (Storper 1997, s.20). 

13 Komparative fortrinn er når "position of a firm or of a group of interdependent firms in a nation or region find 

a more favourable location along a given production function, they are allocational" (Storper 1997, s.20). 

20


" ...[a] concept [that] refers first of all to the ICT (information, computer and 

telecommunication technologies)-related techno-economic paradigm of the post- 

Fordist period. It is through the combination of widespread ICT-technologies, 

flexible specialisation and innovation as a crucial means of competition in the new 

techno-economic paradigm, that the learning economy gets firmly established. 

Firm start to learn how to learn" (Lundvall & Johnson 1994, s.26 ). 

Lundvall (1996) påpeker at en læringsøkonomi ikke er det samme som et informasjonssamfunn, 

selv om den er betydelig påvirket av informasjonsteknologi og at deler av 

kunnskapen kan flyttes over store avstander gjennom ulike informasjonsnettverk. "Knowledge 

includes skills and fundamentally learning is a process of building competencies" (Lundvall 

1996, s.3). Han presiserer videre at en læringsøkonomi ikke nødvendigvis relaterer seg til et 

høyteknologi samfunn. Et aspekt ved læringsøkonomien er at kunnskapsintensive aktiviteter 

vokser fortere enn andre aktiviteter, men betyr ikke at det bare er i kunnskapsintensive 

aktiviteter det foregår læring. "Learning is an activity going on in all parts of society and it is 

an opportunity open for all citizens regardless if they are scientists or if they are workers 

engaged in simple tasks" (Lundvall 1996, s.3). 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er en katalysator for læringsøkonomien ved at 

kostnadene ved behandling, lagring og flytting av informasjon har blitt redusert. 

Informasjonsflyten har blitt så stor at mye av problemet i dag er å absorbere all informasjon 

og samtidig nyttegjøre seg av den. Økt fleksibilitet har på sin side gjort det mulig med en 

raskere tilpasning til etterspørsel og andre eksterne krav. Som nevnt har også selve synet på 

innovasjonsprosessen endret seg. Kontinuerlig innovasjoner har blitt en nødvendighet for at 

foretak skal være konkurransedyktige (sterk konkurranse). I tillegg har økende 

innovasjonskostnader, økt spredning av kunnskap og kortere produksjonslivssykluser ført til 

andre behov for bedriftene. Det er i mange tilfeller nødvendig å ha en organisasjon som 

fremmer læring. Det impliserer mer horisontal kommunikasjon på alle nivåer i bedriften 

(Lundvall og Johnson 1994). Samtidig har bedriftene større behov for å samarbeide med 

andre bedrifter og aktører, både for å dele finansiell risiko, men også for å få tilgang til 

diversifisert kunnskap. Bedrifter og nettverk av bedrifter anses i en slik økonomi som lærende 

organisasjoner, hvor læring og kapasitetsendringer fremmes gjennom de ressurser som 

kontinuerlig er til disposisjon, og bedrifter lærer av både egne erfaringer og av andres 

erfaringer og kunnskap. Dette forutsetter i følge Lundvall og Johnson (1994) for det første en 

21


bred deltagelse i læringsprosessen. For det andre er diversifiserte nettverkskunnskaper 

sentrale. For det tredje er muligheten for å lære og bringe læring inn i prosesser som 

produksjon og salg viktige dimensjoner for foretaks levedyktighet. Lederferdigheter må 

knyttes til etablering av rutiner og regler som videre må stimulere til interaktiv læring. Dette 

er noe av grunnen til at vi ikke bare kan snakke om en kunnskapsbasert økonomi, men om en 

læringsøkonomi. 

Innovasjon og innovasjonsprosesser er helt sentrale i læringsperspektivet. Teknologisk 

utvikling, omstillingsevne og betydning av forskning og kompetanse utgjør kjernen i 

bedrifters, regioners og nasjoners vekst og utviklingspotensiale. Det er gjennom sin 

innovative aktivitet at bedriftene har mulighet til å påvirke og forbedre sin konkurranseevne. 

Det betyr at evnen til å kontrollere og generere de betingelsene som best muliggjør 

innovasjon, vil utgjøre nøkkelen til økonomisk suksess. 

3.2. Innovasjoner 

Som det fremstår av det foregående innledningskapittel, er innovasjoner et sentralt aspekt ved 

læringsøkonomien. Jeg vil nå redegjøre for hva innovasjoner er og hvilke former de kan anta. 

I denne oppgaven vil det først og fremst skilles mellom produkt-, prosess- og organisatoriske 

innovasjoner. Det vil også bli skilt mellom inkrementale- og radikale innovasjoner. 

En produktinnovasjon refererer til "... innovations which lead a firm to produce new 

products" 14 , mens prosessinnovasjon "...comprises technical improvements of the production 

process with a given and unchanged product mix" (Karlsson 1995, s.184). Generelt vil en 

produktinnovasjon påvirke produksjonsprosessen ved at et nytt produkt vil kreve en endret 

produksjonsprosess. Dette gjelder også produkter som har blitt endret eller som har fått nye 

egenskaper. En prosessinnovasjon har derimot ofte mindre betydning for utformingen av 

produktet og dets egenskaper, selv om en prosessinnovasjon også kan endre produktets 

kvalitet og egenskaper. Organisatoriske innovasjoner er et resultat av interne organisatoriske 

14 Nytt produkt kan også være produkter som har blitt endret eller som har fått helt nye egenskaper og 

virkeområder. 

22


læringsprosesser. Et eksempel kan f.eks. være innføring "just-in-time"-prinsippet 15 eller 

utvikling av nettverkssamarbeid med ulike aktører. Slike organisatoriske innovasjoner kan i 

følge Asheim (1995) ha dels direkte og dels indirekte betydning for effektiviteten av 

industriell produksjon ved at man kan få en bedre utnyttelse av prosessinnovasjonene. 

De ulike innovasjonene kan videre karakteriseres etter hvilken betydning de har for bedriftene 

og hvordan de påvirker økonomien. 

Inkrementale innovasjoner finner sted i de fleste bedrifter og relaterer til små stegvise 

forbedringer som er mer eller mindre kontinuerlig og skjer gjennom "learning by doing" og 

"learning by using" (Freeman & Perez 1988). Det kan omfatte endringer og forbedringer av 

bedriftens produkter, produksjonsprosesser og/eller organisering av produksjonen. Slike 

innovasjoner synliggjøres ofte ved en vedvarende produktivitetsvekst og/eller forbedret 

kvalitet med hensyn til produkter og/eller service (Haraldsen 1994). Slike innovasjoner er i 

liten grad basert på forskning og utvikling. De er gjerne resultater av erfaring og forståelse. 

De kan enkeltvis ha betydning for bedrifters oppgradering og forbedring, men det er stort sett 

deres kombinerte effekt som er "...extremely important in the growth of productivity" 

(Freeman & Perez 1988, s.46). 

Innovasjoner kan anses som radikale hvis de 

"... reforms or revolutionises the pattern of production by exploiting an invention 

or, more generally, an untried technological possibility for producing a new 

commodity or producing an old one in a new way, by opening up new source of 

supply of materials or a new outlet for products by reorganising an industry" 

(Schumpeter 1934, i Maskell & Malmberg 1995, s.3). 

Radikale innovasjoner er som regel diskontinuerlige i sin karakter og de er vanligvis et 

resultat av målrettet FoU. Denne typen innovasjoner har ofte avgjørende betydning for 

utvikling av nye markeder og investeringsmuligheter (Haraldsen 1994). 

15 Grunnprinsippet i Just-in-time organisering er at produksjon og levering av komponenter fra leverandør til 

kunde, blir gjort når det er nødvendig, i riktig antall og til rett tid. Det indikerer små, men hyppige leveringer, 

minimalt på lager, bruk av prefererte leverandør med tette relasjoner, fordelaktig med samlokalisering (Dicken 

1998). 

23


Både inkrementale og radikale innovasjoner kan ha konsekvenser for utvikling av bedrifters 

strategier og tilpassningsmåter når det gjelder kunder og markeder. Setter man 

innovasjonsformene sammen, kommer man frem til følgende figur. 16 

Figur 1. Ulike innovasjonsformer 

Produkt 

Innovasjonsform 

Prosess 

Organisatorisk 

Innovasjonsgrad 

Radikale 

Inkrementale 

Den lineære kontra den interaktive innovasjonsmodell 

Forståelsen av innovasjonsprosessen har endret seg de senere år. Det som betegnes for den 

lineære innovasjonsmodellen er delvis forlatt til fordel for en mer "åpen" og interaktiv 

innovasjonsmodell (Fallerstein 1994, i Asheim og Isaksen 1997a, s.60, min uthevelse). 

Den lineære modellen kan framstilles som følger: 

Figur 2. Den lineære innovasjonsmodellen (etter Rothwell og Zegveld 1985) 

Grunnforskning 

og anvedt 

forskning: ide og 

konsept 

Produkt- og 

prosessutvikling: 

tegninger og 

beskrivelse 

Produksjon: 

framstille nytt 

produkt, ta i bruk 

ny teknologi 

Markedsføring 

av produktet, 

diffusjon av 

teknologi 

Det modellen søker å vise er at FoU, genererer og utvikler nye produkter og 

produksjonsprosesser i form av teknologi "push", dvs. at utvikling av ny teknologi fører fram 

til nye produkter og prosesser som så spres i markedet 17 . Dette fungerte også delvis under 

Fordismen hvor nyvinninger innen grunnforskning dannet den primære basisen for 

16 Ved å kategorisere de ulike innovasjonsformene på denne måten får man et skarpere skille enn det som 

fremsår i virkeligheten. Et slikt analytisk skille gjøres likevel for lettere å forstå hvordan innovasjoner skjer og 

hvem som deltar i de ulike prosessene. 

17 Utvikling av innovasjoner kan også være forårsaket av markeds "pull" dvs. at innovasjoner utvikles etter 

behov i markedet. 

24


innovasjoner, spesielt nye produkter og nytt produksjonsutstyr (Isaksen 1999). Svakheten ved 

en slik innovasjonsmodell er at innovasjonsprosessen betraktes som spesialisert og atskilt fra 

de resterende aktiviteter i produksjonsprosessen. FoU-utviklingen som skjer uavhengig av 

produkt- og prosessutvikling, impliserer fravær av kommunikasjon og samvirkning mellom 

de ulike "stadiene". Selv om dette kan være en fornuftig beskrivelse av innovasjonsaktivitet i 

forskningstunge bransjer, der nye produkter krever stor forskningsinnsats, er modellen mindre 

egnet til å beskrive den innovative aktiviteten i mindre innovative bransjer, siden slike 

bedrifter gjerne henter sine ideer og kompetanse primært utenfor FoU-sektoren (Ibid). Den 

lineære innovasjonsmodellen blir kritisert for "...an overemphasis on research (especially 

basic scientific research) as the source of new technologies" (Smith 1994, s.2). Innovativ 

aktivitet som foregår utenom forskningsinstitusjonene blir ikke tatt med i en slik modell. 

Modellen har i tillegg "...a technocratic view of innovation as a purely technical act:..." (Smith 

1994, s.2). 

Den interaktive innovasjonsmodellen representerer et alternativt syn på innovasjonsprosessen 

og er i utgangspunktet en kritikk av den lineære modellen. For det første anses 

innovasjonsprosessen som en ikke-lineær prosess, den er basert på interaktiv læring og 

betraktes som både en teknisk og en sosial prosess (Asheim og Isaksen 1997a). Selve 

interaksjonen hvor interaktive innovasjonsprosesser kan foregå er, 

" ...a) between different steps of the innovation process, involving the 

mobilisation of different forms of knowledge and information (e.g. science-based 

knowledge, market information technical skills); b) with different firms and 

organisations involving inter-firm collaborations between suppliers and 

subcontractors in local and/or global production systems as well as customers; c) 

with different knowledge production centres and organisations, representing a 

wide variety from R&D-institutions regionally, nationally and internationally via 

other parts of the knowledge infrastructure broadly defined to other firms or 

departments within corporations (i.e. if the firm belongs to a TNC); and d) 

interaction between different groups of employees with different forms of 

knowledge (e.g. R&D-based, artisan and tacit knowledge) ( Lundvall & Borras 

1999, i Asheim 1999, s.5). 

25

Diffusjon 


En innovasjonsprosess vil i denne sammenheng inneholde de aktører og institusjoner som har 

betydning for utvikling av innovasjoner. Et eksempel på en interaktiv innovasjonsmodell 

vises i figur 3. 

Figur 3. Interaktiv innovasjonsmodell (basert på Rotwell og Zegveld 1985 og Fischer 1995) 

“State-of-the-art” innen vitenskap og teknologi 

Teknologiske muligheter 

og potensiale 

Søke 

Bruke 

Kontekstuelle forhold for den innoverende bedrift 

Ideer og 

konsepter 

↔ 

Grunnforskning 

↔ 

Forskning og utvikling 

Innovativ aktivitrt 

og tillegsforskning 

↔ 

Eksperimentell 

utvikling 

↔ 

Innovasjon 

Potensiell etterspørsel 

og muligheter 

Etterspørsel fra samfunn og marked 

tid 

Figur 3. fremstiller interaktive innovasjonsprosesser som et sammenløp av teknologiske 

muligheter og oppfattelse av markedsbehov innenfor de rammene en innoverende bedrift har. 

Innovasjonsprosessen har i seg selv iboende interaksjoner og feedback muligheter. De ulike 

FoU-funksjonene er ikke bare linket til andre interne funksjoner som markedsføring, 

produksjon og engineering, men er også knyttet til ekstern utvikling innen teknologiske, 

sektorielle, økonomiske og kommersielle miljøer. Innovasjonsprosessen er også påvirket av 

den konteksten bedriften opererer innenfor. Dette inkluderer faktorer som lokalt opparbeidet 

og forankret kompetanse, holdninger og erfaringer; samhørighet og gjensidig tillit mellom 

aktører og formelle institusjoner som bidrar til læring og innovasjon (Isaksen 1997). 

Innovative bedrifter henter også kunnskap og informasjon fra kunder og leverandører og/eller 

andre eksterne kunnskapsmiljøer lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Synet på innovasjoner 

som interaktiv læring som denne modellen fremhever, betoner at innovasjoner skjer i 

26


samarbeid med mange aktører, - eller i systemer. Grunnlaget for læringen er at aktørene 

besitter spesialisert kompetanse og har mer eller mindre gjensidig nytte av å utvikle 

kompetanse og ideer gjennom innovasjonsprosesser (Isaksen 1999). 

Den interaktive innovasjonsmodellen som vist her inneholder både elementer fra den lineære 

og interaktive innovasjonsmodellen. En kritikk som kan rettes mot den interaktive 

innovasjonsmodellen er at den i sin kritikk karakteriserer lineære innovasjonsprosesser for å 

være isolerte prosesser, fraskilt fra andre økonomiske aktiviteter. Dette henger nok sammen 

med at de hver for seg blir betraktet som ideal modeller, som ikke finnes i "ren" form i 

virkeligheten. Min påstand er at det også foregår interaktiv læring og flerveis kommunikasjon 

innen "typisk" forskningstunge institusjoner. Radikale innovasjoner er også basert på 

interaksjon og samhandling. Jeg mener derfor at den interaktive innovasjonsmodellen som 

vist her kan brukes til å forklare ulike innovasjonsprosesser, både inkrementale og radikale og 

jeg vil basere meg på den videre i oppgaven. 

3.3. Læring og kunnskap 

Den interaktive innovasjonsmodellen må først og fremst oppfattes som et analytisk verktøy. 

Den muliggjør håndteringen av innovasjoner som en interaktiv og sosial prosess. For at noe 

skal kunne kalles en innovasjon må en bedrifts produkt- eller produksjonsprosess og/eller 

organisering være endret eller ny. Det innebærer å ta i bruk ny kunnskap eller utnytte 

eksisterende kunnskap på nye områder. For å kunne lære fordres det tilgang på kunnskap og 

informasjon. Læring og kunnskap utgjør således kjernen i innovasjonsprosesser. Dette 

innebærer at innovasjoner forutsetter og impliserer læring 18 , og læring foregår i interaksjon 

med andre (Nås 1998). Læringen skjer gjennom utveksling av ideer og kompetanse i 

relasjoner internt i bedriften, mellom bedrifter og mellom bedrifter og andre offentlige og 

private aktører. Kilden til innovasjon ligger derfor ikke bare i den spesialiserte arbeiders 

innsikt, men er en kontinuerlig sosial prosess av problemidentifisering og problemløsning 

mellom flere aktører. Interaktiv læring er basert på bred deltakelse og 

"...improvement is always possible and ideas for improvement can come from 

everyone, including consumers, workers, suppliers, staff and managers. As a 

18 Læring består i å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse og er en tidkrevende og interaktiv prosess. 

Gjennom læring tilegnes eksisterende kunnskap eller definerte ferdigheter og kompetanse, gjennom lesing, 

diskusjoner, og praktiske øvelser eller daglig praksis og erfaring (Nås 1998, s.17) 

27


social process, innovation involves the interaction of people engaged in 

functionally distinct activities. It demands persistent and comprehensive reexamination 

of productive practices" (Best 1990, i Hatling 1998, s.30). 

Kunnskapsformer 

Det som ligger til grunn for å kunne lære er at man har innsikt i eller bestemte kunnskaper om 

de problemene som skal løses. Analytisk er det mulig å skille mellom formell- og uformell 

kunnskap 19 . Formell kunnskap er kodifisert og er i prinsippet er allment tilgjengelig. Den 

finnes i lærebøker og manualer og kan formidles for eksempel av skoler og FoU-institusjoner. 

Generelt vil grad av kodifisering og bedriftens teknologiske nivå avgjøre tilgjengeligheten av 

slik kunnskap. Opprettelse og tilgang på ulike databaser har gjort tilgjengeligheten på formell 

kunnskap enklere og bedrifter trenger ikke lenger i så stor grad å inneha denne kunnskapen 

selv (Lundvall og Johnson 1994). Det er kunnskap som er relativt "lett" å få tak i om man 

skulle ha behov for den. 

Uformell kunnskap er basert på praksis og erfaring. Den er som regel spesialisert og knyttet til 

tradisjon og nedarvete ferdigheter. Uformell kunnskap er ofte bundet til personer og 

institusjoner og opparbeides og overføres gjennom den daglige virksomhet. Denne formen for 

kunnskap anses å være forankret i det lokale miljø og kan i mange tilfeller være taus. Polanyi 

(1962) var en av de første som pekte på betydningen av "taus kunnskap 20 ." ('tacit knowledge') 

ved å observere at "[w]e know more than we can tell". Vi kan for eksempel ha kunnskap om 

19 Kunnskap er et begrep som ofte mangler presisering og blir sammenblandet med begreper som informasjon, 

ferdigheter og kompetanse. Informasjon er kodifisert kunnskap eller kodifiserte opplysninger. At den er 

kodifisert betyr at den kan oppbevares og overføres gjennom ulike medier og at det finnes språk eller 

kodesystemer for å uttrykke den. Informasjon kan således eksistere uten menneskelige bærere. Kunnskap består 

av systematisert informasjon og prinsipper for å systematisere og sette informasjonen inn i en sammenheng. 

Kunnskapen er knyttet til personer, men er også delvis kodifiserbar gjennom for eksempel bøker. Ferdighet er 

den praktiske parallellen til kunnskap, og den omfatter evnen til å gjøre eller beherske en bestemt operasjon. 

Ferdigheter er vanskelig kodifiserbar fordi det må læres gjennom praktisk øving og erfaring. Kompetanse er 

evnen til å løse praktiske oppgaver ved å bruke relevant kunnskap og ferdigheter. (Basert på Nås 1998, s.17) 

20 Et vanlig eksempel er å sammenligne taus kunnskap med det å lage en skriftlig manual for å sykle til en som 

ikke har noe kunnskap om sykler eller sykling. Dette er noe som må læres gjennom erfaring og har elementer i 

seg som er vanskelig å få uttrykt verbalt eller i skriftlig form - dvs den er taus i sin form. 

28


hvordan en teknologi fungerer, men ikke hvorfor den fungerer som den gjør. Taus kunnskap 

kan være av stor betydning for bedrifter som tilhører spesielle lokale kontekster hvor det er 

bygget opp en unik kompetanse som kan være vanskelig for andre å kopiere. Maskell et al. 

(1998) fremhever at 

"... in an era when codified knowledge is globally disseminated faster than ever before, 

tacit and spatially more 'sticky' forms of knowledge are becoming increasingly 

important as a basis for sustained competitive advantage. Put simply, the more tacit the 

knowledge involved, the more important is spatial proximity between the actors taking 

part in the exchange" (Maskell et al. 1998, s. 62-63). 

Formell- og uformell kunnskap kan videre deles inn i undergrupper. Formell og kodifisert 

kunnskap er det Lundvall og Johnson (1994) betegner som "know-what" og "know-why". 

Uformell, "taus" kunnskap beskrives som "know-who" og "know-how". 

• Know-what refererer til kunnskap om fakta, det vil si rene leksikalske fakta. Det er mange 

yrkesgrupper som trenger denne type kunnskap f.eks. advokater og leger. 

• Know-why refererer til vitenskapelig kunnskap, om prinsipper og lover for bevegelser 

innen naturen, i det menneskelige sinn og samfunn. Slik kunnskap har spesielt vært viktig 

for teknologisk utvikling på områder som kjemi og elektronikk og er ofte knyttet til og 

organisert gjennom spesielle organisasjoner som f.eks. universiteter, høyskoler, FoUinstitusjoner 

osv. 

• Know-who refererer til spesielle og selektive sosiale relasjoner. Her inngår også knowwhere 

og know-when. Dette inkorporerer kunnskap om hvem som sitter med bestemt 

kompetanse til en hver tid og ikke minst hvordan en kan få tak i denne kunnskapen. 

• Know-how refererer til ferdigheter, dvs. evnen til å gjøre ulike ting på et praktisk nivå. 

Denne form for kunnskap er mindre tilgjengelig og vanskeligere å tilegne seg enn 

faktakunnskap og vitenskap. Den kan ofte ikke kodifiseres og gjøres forståelige for andre. 

Det kan være noe intuitivitet, en magefølelse; som kan være vanskelig å forklare eller 

redegjøre for. 

Det å se på kodifisert og taus kunnskap som to poler med en overgang fra den ene til den 

andre blir en forenkling. Virkeligheten er mer kompleks og symbiotisk. All kunnskap har 

deler av "tause" elementer, ved at de er utviklet i bestemte kontekster og mellommenneskelige 

29


relasjoner. Læring kan således forstås som en vekselvirkning mellom kodifisert og taus 

kunnskap, hvor taus kunnskap kan bli kodifisert, for så å bli del av en ny praksis hvor ny taus 

kunnskap blir produsert osv. 

De tause elementene i kunnskapsbasen produseres og reproduseres gjennom personlige 

kontakter og tette relasjoner. Det betyr at kunnskapen er territorielt forankret, noe som 

framhever viktigheten av "disembodied" kunnskap. 

"Disembodied" kunnskap er kunnskap som ikke er innbakt i maskiner og utstyr, men referer 

til et strukturert sett av teknologiske eksternaliteter som kan være en kollektiv ressurs for 

foretak/bransjer i et land eller en region (Dosi 1985, s.226). Det kan for eksempel være 

"...externalities that characterise the innovation process and the research spillovers that occur 

when the firm developing a new idea or process cannot fully appropriate the results of its 

innovation" (OECD 1992, s.48). Denne typen kunnskap kan være både kodifisert og taus. Den 

er vanligvis basert på en høy individuell teknisk kapasitet, en kollektiv teknisk kultur og et 

velutviklet institusjonelt "set-up". Dette i motsetning til "embodied" kunnskap som er nedfelt i 

produksjonsutstyret og kan spres uavhengig av sosiale institusjoner (de Castro og Jensen- 

Butler 1993). 

Skillet mellom "embodied" og "disembodied" kunnskap åpner for at kodifisert kunnskap kan 

få et lokalt uttrykk, dvs. lokalt kodet kunnskap. En slik kunnskapsform utgjør en strategisk 

kombinasjon av kodifisert og taus kunnskap hvor den kodifiserte kunnskapen gjennom 

anvendelse i lokale organisasjoner (bedrifter og nettverk) er betinget og begrenset av 

organisasjons- og/eller lokalspesifikk taus kunnskap. Det betyr at den er knyttet opp mot 

lokale institusjoner som igjen er bundet til vaner, holdninger og rutiner i miljøet og bedriftene 

i territoriet (Isaksen 1999). 

"This localised form of codified knowledge can provide an improved basis for 

"learning by interacting", (...) which represents a more advanced form of learning 

than "learning by doing" and "learning by using" (Asheim 1998a, s.4). 

Denne typen kunnskap er i mindre grad mobil og 

30 

"...represent a concept of which would be able to grasp the important basis for 

endogenous regional development, represented by firms relying on localised


learning, but building this localised learning on a strategic use of codified, R&Dbased 

knowledge in addition to tacit knowledge" (Asheim 1999, s.9). 

For at bedrifter skal kunne nyttegjøre seg av lokal kodet kunnskap og andre kunnskapsformer, 

må det foregå kunnskapsoverføring mellom de ulike aktørene. Samtidig må bedriftene ha 

kapasitet til å absorbere og nyttegjøre seg denne. 

"Spillover"- effekter og innovativ kapasitet 

Som nevnt er det nødvendig for bedrifter å være involvert i læringsprosesser. Læring foregår 

internt i bedrifter, men også i nettverk av spesialiserte bedrifter og ulike aktører. For at 

bedrifter skal kunne nyttegjøre seg av ekstern kunnskap og teknologi, er det nødvendig med 

spillover-effekter og mottakerkompetanse. Spillover-effekter kan defineres som, 

"...any original valuable knowledge generated in the research process which 

becomes publicly accessible, whether it be knowledge fully characterising an 

innovation or knowledge of a more intermediate sort" (Cohen and Levinthal, 1989 

i OECD 1992, s.50.). 

Ved siden av ekstern kunnskapsbase må bedriftene ha en intern kunnskapsbase for bedre å 

kunne nyttegjøre seg og lære av kunnskap og informasjonsoverføring som er tilpasset de 

oppgavene som kreves for å være konkurransedyktig. En slik suksess er ofte betinget av 

bedrifters mottakerkompetanse, dvs. "...how firm learn to use technology developed 

elsewhere; it involves substantial investments, particularly an intangible nature" (OECD 1992, 

s.50). Det legges i denne forbindelse vekt på bedriftens evne til å organisere, koordinere og 

mobilisere tilgjengelige ressurser og kunnskap på en slik måte at den kan tilegne seg ny 

kunnskap. I tillegg til å kunne adoptere ekstern kunnskap må bedriften også kunne nyttegjøre 

seg av den, dvs. at bedriften selv må ha evne til å utvikle nye produkter, prosesser og 

organisasjonsmåter. Det at bedrifter både har evne til å lære og bruke teknologi utviklet av 

andre og utviklet andre steder, samt på bakgrunn av dette utvikle egne innovasjoner, vil i det 

følgende utgjøre en bedrifts innovative kapasitet. 

Mens spillover-effekter avgjør flyten av kunnskap, er det hver enkelt bedrifts interne kapasitet 

og strategi som bestemmer muligheten for adopsjon av eksternt generert kunnskap og 

utvikling av egne innovasjoner (OECD 1992). Det at bedriftene selv driver med forskning og 

31


utvikling betyr at de også utvikler kapasiteten til å lære og til å følge med i framtidige 

utviklingstrender. 

3.4. Teknologisk basis 

Bedrifter bygger opp kunnskap om sine produkter og produksjonsmetoder, både gjennom 

kodifisert og taus kunnskap. Mye kunnskap er derfor spesifikk for bestemte produkter, 

produksjonsmåter, bedrifter og regioner. Hvordan kan en så forstå og beskrive den lokale 

kunnskap som er nødvendig for at bedrifter skal kunne frembringe produkt- og 

prosessinnovasjoner? Mitt utgangspunkt vil være å se på bedrifters teknologiske basis. En 

teknologisk basis er bygget opp av en kombinasjon av "embodied" og "disembodied" 

kunnskap (Haraldsen og Fraas 1999). "Embodied" kunnskap er uavhengig av den konteksten 

den operer i, mens "disembodied" kunnskap "...can represent important context conditions of 

regional clusters with a potentially favourable impact on their innovativeness and 

competitiveness" (Asheim 1999, s.8). Teknologisk basis er kunnskap som er historisk utviklet 

over lang tid og anses som stedsspesifikk og avhengig av kontekstuelle betingelser. Dette gjør 

at utviklingen av den teknologiske basis er nært relatert til tilstedeværelsen og akkumulering 

av lokal kunnskapskapital, dvs. unik og lokalt forankret kunnskap. Det kan være 

erfaringsbasert og "taus" kunnskap som er knyttet til personers ferdigheter og til vaner, rutiner 

og uformelle regler på arbeidsplasser og i lokale næringsmiljøer og formell, kodifisert 

kunnskap utviklet gjennom samarbeid mellom bedrifter og FoU-institusjoner (Isaksen 1999, 

s.18). Et vesentlig poeng ved teknologisk basis er at den hele tiden må vedlikeholdes og 

utvikles, hvis ikke kan den utviskes og forsvinne. Viktige arenaer for å erverve og utvikle 

lokal kunnskapskapital kan være spesialiserte arbeidsmarkeder eller spesialisert 

underleverandørsystem. 

Gjennom et spesialisert arbeidsmarked kan bedrifter lettere anskaffe relevant kompetanse 

innenfor bestemte arbeidsområder. Kunnskapen og erfaring utviklet i dette markedet er gjerne 

knyttet til bestemte typer teknologi, vaner og rutiner. Dette kan minske opplæringskostnadene 

til bedriftene ved at arbeiderne allerede er en del av miljøet. I et slikt spesialisert 

arbeidsmarked er ofte lokale utdanningsinstitusjoner også rettet inn mot de dominerende 

bransjene i området, noe som ytterligere letter rekrutteringen og tilgangen på bestemt type 

32


arbeidskraft. Ved at arbeidere bytter mellom ulike jobber og bedrifter gjør at arbeiderne tar 

med seg sin kompetanse og ideer videre til den nye bedriften. Et spesialisert arbeidsmarked 

gjør også at valg - og utviklingsmulighetene er store, noe som gjør at arbeiderne kan bo på 

samme sted, men likevel kunne bytte jobb. Et spesialisert arbeidsmarked kan også gi signaler 

om at her er det muligheter, noe som kan tiltrekke seg ekstern og attraktiv kompetanse. 

Et lokalt spesialisert underleverandørsystem utgjør også en viktig kilde for tilgang på lokal 

kunnskap. Ofte har leverandørene sprunget ut av eksisterende bedrifter og spesialisert seg på 

innsatsfaktorer den "gamle" bedriften har behov for. Leverandører blir også trukket til 

området og lokaliserer seg der ut fra vissheten om høy aktivitet og ulike muligheter. Det at 

bedrifter kan hente kunnskap lokalt kan medføre lavere transaksjonskostnader 21 . Geografisk 

nærhet mellom bedrifter og deres underleverandører gjør at transaksjoner har større mulighet 

for å bli rutinepregete og basert på tillit, noe som bidrar til en forenkling av kommunikasjon. 

Dette muliggjøres for eksempel ved at møtefrekvenser kan være hyppige, noe som spesielt er 

viktig i starten av en produksjonen, men også for løsning av problemer og støtte av 

produksjonen underveis (Isaksen 1999). Tillit kan videre bidra til at bedrifter og leverandører 

lettere gir tilgang til hverandres kjernekompetanse og inngår tettere samarbeid, noe som kan 

gi leverandøren større ansvar i produktutviklingen. Samlokalisering av mange aktører 

muliggjør også kunnskap om ulike bedrifter og hvilke personer som besitter med bestemte 

typer kunnskap. Noe som kan være nyttig om en støter på bestemte problemer i 

utviklingsprosjekter. I en økonomi med stadig raskere produktutvikling og kortere 

produktlivssykluser kan et lokalt spesialisert leverandørsystem være en viktig konkurranse 

faktor. 

Så langt har det hovedsakelig dreid seg om lokale forhold, men bedrifters tilgang til og bruk 

av innovasjonsressurser eller nettverks ressurser er i stor grad også relatert til eksterne 

relasjoner utover den lokale kontekst, noe jeg vil se nærmere på nå. 

21 Transaksjonskostnader kan defineres som "... all costs involved when transfer of goods and services takes 

place from one unit to another" (Lundvall 1993, s. 52). Det er av Williamson (1975) utviklet en egen "transaction 

cost theory". 

33


3.5. Innovasjonssystemer 

Den interaktive innovasjonsmodellen fremhever at innovasjoner utvikles i samarbeid mellom 

mange aktører og gjennom deres økonomiske relasjoner. Innovasjoner produseres derfor i en 

interaktiv læringsprosess. Den økonomiske "infrastrukturen" til slike interaktive 

læringsprosesser kan betegnes som bedriftsnettverk og forstås som en måte bedrifter 

organiserer sin økonomiske aktivitet på. I en læringsøkonomi vil en bedriftsnettverk bestå av 

ulike foretak, dvs. leverandører, kunder og konkurrenter som har betydning for bedriftens 

læring, utvikling og innovasjon. Relasjoner i nettverk er ofte preget av varighet, gjensidighet 

og avhengighet. Gjennom nettverkssamarbeid er ambisjonen å skape strategiske fordeler i 

forhold til bedrifter utenfor nettverket. 

"A basic assumption of network relationships is that parties are mutually 

dependent upon resources controlled by another, and that there are gains to be had 

by the pooling of resources" (OECD 1992, s.79). 

Ved å samordne aktiviteter blir nettverk viktige kanaler for overføring av informasjon og kan 

gi et stort potensiale når det gjelder variasjon og kreativitet med ulike ressurser, markeder og 

kunnskap. Nettverk kan øke innovasjonskapasiteten ved å bidra til økt interaksjon mellom 

bedriftene og usikkerhet kan reduseres gjennom felles problemløsning. 

Det at bedrifter i større grad planlegger produksjons- og kompetansenettverk, representer et 

skritt i retning av en systemisk form for samarbeid (Asheim 1999). Det er en planlagt 

funksjonell integrasjon av aktører og institusjoner som kan utgjøre innovasjonssystemer. 

Innovasjonssystemer er "...characterised by system integration, where the principle of 

integration is based on the system world of the economy and the state, which can extend 

across time-space" (Asheim 1999, s.12). Det er et begrep som brukes for å betegne de 

aktørene som bestemmer den innovative yteevne til bedrifter i en region eller nasjon. 

En nærmere presisering av hva et innovasjonssystem er får man ved å dele det opp i en 

produksjonsstruktur og en institusjonell infrastruktur (Asheim og Isaksen 1997a, s.66). Dette 

er i tråd med Lundvalls argumentasjon om at "the institutional set-up" og "the structure of 

production" (Lundvall 1992, s.10) er de viktigste elementene i et innovasjonssystem. 

Produksjonsstrukturen og det institusjonelle set-up utgjør "...the framework for, and strongly 

affect, processes of interactive learning, sometimes resulting in innovations" (Lundvall 1992, s.9). 

34


Mer spesifikt kan det skilles mellom en smal og bred definisjon av innovasjonssystem. 

" The narrow definition would include organisations and institutions involved in 

searching and exploring - such as R&D departments, technological institutes and 

universities"(Lundvall 1992, s.12). 

Den brede definisjonen inkluderer 

" ...all parts and aspects of the economic structure and institutional set-up 

affecting learning as well as searching and exploring - the production system, the 

marketing system and the system of finance present themselves as subsystems in 

which learning takes place" (Ibid). 

Lundvalls vide definisjon omfatter alle institusjoner (formelle og uformelle, private og 

offentlige), som har betydning for læring og derigjennom introduksjon og diffusjon av nye 

produkter og prosesser. Den smale definisjonen som vil bli benyttet her, inkorporerer bare det 

settet av formelle institusjoner som har direkte betydning for innovasjonsprosessen 22 . Ved å 

anvende en snever definisjon vil produksjonsstrukturen og det institusjonelle set-up i denne 

oppgaven henholdsvis utgjøres av industrielle nettverk og formelle institusjoner. I de følgende 

avsnittene vil disse to presenteres nærmere. 

Industrielle nettverk som produksjonsstruktur 

Industrielle nettverk består av flere typer relasjoner. I oppgaven vil det bli skilt mellom 

horisontale og vertikale relasjoner, som henholdsvis utgjør den bransjen en bedrift 

konkurrerer i (konkurranserelasjoner) og det produksjonssystem den inngår i (bytterelasjoner), 

(figur 4.): 

Figur 4. Relasjoner som inngår i et industrielt nettverk (basert på Haraldsen 1994). 

22 Et poeng er at det fremdeles er en interaktiv innovasjonsmodell det opereres innenfor, men at begrepet har fått 

et noe begrenset innhold i det antall faktorer det ses på er redusert. 

35


Bytterelasjon 

Kunder 

Konkurranserelasjon 

Bedrift 

Konkurrenter 

Leverandører 

Disse relasjonene utgjør til sammen økonomiske rom hvor innovasjoner og konkurranseevne 

kan skapes, reproduseres eller transformeres når foretak medbringer og mobiliserer sine 

ressurser i kontakt med andre. (Haraldsen 1997). 

En bransje utgjør de horisontale relasjonene i et industrielt nettverk og kan defineres som et 

sett av relasjoner mellom bedrifter, hvor det framstilles produkter som er i direkte 

konkurranse med hverandre og hvis konkurransefortrinn er tilnærmet like (Porter 1990), dvs. 

bedrifters konkurranserelasjoner. Produksjonssystemet utgjør de vertikale relasjonene i et 

industrielt nettverk og konstitueres av relasjoner mellom sluttprodusenten, dens leverandører 

og underleverandører, dvs. bedrifter spesialiserer seg på ulike komponenter som inngår i et 

produkt, og utgjør en samling "...operating units linked technologically and organisationally 

in the manufacture of final products" (Sheard 1983, i Haraldsen 1997, s.35). Det utgjør m.a.o. 

bytterelasjoner hvor ulike aktører er mer eller mindre avhengig av hverandres ressurser og 

kompetanse. 

Industrielle nettverks styringsstruktur 

Hvordan konkurranse- og bytterelasjoner kan fremme eller hemme tilstedeværelse av 

interaktiv læring og innovasjon har bl.a. med den tillit som preger disse nettverkene. 

Gjensidig avhengighet og tillit 

Når man tidligere innen økonomisk teori har snakket om nettverk, har det stort sett vært med 

utgangspunkt i varestrømmer. Varestrømmer er viktig i det de ofte utgjør industribedrifters 

36


hovedaktiviteter, men det har vært lite fokusert på betydningen av ikke-økonomiske 

egenskaper ved kontaktene som skapes. Disse er i følge læringsøkonomien sentrale for 

bedrifters vekst- og utviklingspotensiale. Den interaktive innovasjonsmodellen tar nettopp 

utgangspunkt i at læring bl.a. skjer i det daglige og i alle ledd i produksjonen. Det impliserer 

at industrielle nettverk er mer enn bare "input-output" systemer hvor det foregår økonomiske 

transaksjoner. De er preget av et "belønningssystem" som går begge veier og som vil opphøre 

om relasjonen ikke lenger pleies. "All networks, (...) require reciprocity and trust" (OECD 

1992, s.67), for å kunne fungere optimalt. En relasjon starter ofte med en liten transaksjon, 

hvor det ikke står så mye på spill og hvor tillit i utgangspunktet er mindre nødvendig. Begge 

parter prøver den andres tillit, noe som eventuelt muliggjør en framtidig utvidelse av 

relasjonen og dermed utvidede transaksjoner. Gjensidighet og tillit er derfor noe som må 

utvikles over tid gjennom en langvarig tilpasnings- og læringsprosess. 

Det er vanlig praksis at samarbeidspartnere må kunne stole på at leveringstid, kvalitet og pris 

blir overholdt i forhold til avtale. Alt dette kan beskrives gjennom kontrakter, men når det 

gjelder overføring av kunnskap og kompetanse kan det i mange tilfeller være vanskelig å 

utarbeide kontrakter som beskriver og omfatter dette. Overføring av denne type ressurser til 

samarbeidspartnere krever derfor tillit. Tillit skal ikke bare hindre opportunistisk oppførsel, 

men i tillegg fremme interaktiv læring og innovasjon. Lundvall (1996) framhever at det å 

vidreformidle kunnskap i et industrielt nettverk " ...is difficult because there will always be an 

asymmetry between the seller, who knows the information and the buyer, who is willing to 

pay for it only because he does not have full access to it" (Lundvall 1996, s.14). 

Utgangspunktet for enhver relasjon er at en av partene er interessert i en ressurs den andre har. 

En grunn for å inngå samarbeid gjennom nettverk er å skape synergieffekter, hvor felles 

kunnskap ofte blir viktig. Det er ofte snakk om utveksling av sensitiv informasjon knyttet til 

kjernekompetanse. Om den ene part føler at diskresjon ikke blir ivaretatt og mister kontroll, 

kan det medføre usikkerhet og gi rom for opportunistisk oppførsel. Derfor er tillit generelt 

avgjørende for lærings- og innovasjonsprosesser og har spesielt betydning for de 

læringsprosesser som omhandler "taus" kunnskap, nettopp fordi det her ofte er tale om 

kjernekunnskap som er av strategisk viktighet for bedriftene. Tillit er "...reliability, honesty, 

co-operativeness and a sense of duty to others" (Lundvall 1996, s.15). Tillit som forutsetning 

for å fremme innovativ kapasitet er likevel ingen garanti i seg selv for at konkurranseevnen 

til bedrifter opprettholdes på lang sikt. 

37


Institusjoner 

Institusjoner er i følge Edquist (1997) helt avgjørende for innovasjonsprosesser. Betegnelsen 

institusjoner har til tider hatt ulikt analytisk innhold, men det peker seg ut to måter å se 

institusjoner på 23 . Den ene er at " institutions provides agents and collectives with guide-posts 

for action" (Lundvall 1992, s.10), og at "...institutions may be routines guiding everyday 

actions in production, distribution and consumption, but they may also guide-posts for 

change" (Ibid). Institusjoner er i henhold til dette verdier, normer, sedvaner, rutiner, etablerte 

praksiser, lover og regler som former og tilrettelegger innovativ atferd. Den andre måten å 

karakterisere institusjoner på, er som "...'formal structures with an explicit purpose', e.g. what 

is normally called organisations" (Edquist 1997, s.26). Dette skille er viktig fordi det 

differensierer "...the rules from the players" (North 1990, i Edquist 1997, s.47). De har likevel 

påvirkning på hverandre ved at ",...organizations are ... formed by institutional framework 

and are, at the same time, vehicles for their change; the players follow the rules but they also 

influence them" (Edquist 1997, s.47). Det vil i det følgende bli lagt vekt på institusjoner 

definert som organisasjoner. For det første fordi det er en naturlig følge av bruken av en smal 

definisjon av innovasjonssystemer, men også fordi de utgjør " ...the main vehicles for 

technological change in that they carry through innovations" (Edquist 1997, s.58). Eksempler 

på slike organisasjoner er satt sammen i figur 5. 

Figur 5. Eksempel på organisasjoner som kan påvirke et innoverende foretak (basert på Isaksen 1997). 

23 Det er flere måter å se institusjoner på, men jeg velger ut de to som er mest brukt. For en grundigere diskusjon 

se Edquist (1997). 

38


Offentlige myndigheter 

Kunder 

FoU-institusjoner 

Innoverende 

foretak 

Teknologisentre 

o.l. 

Undervisningsinstitusjoner 

Utstyrsleverandører 

Komponentleverandører 

Finansinstitusjoner 

Private 

konsulenter etc. 

Bedrifts relasjoner til eksterne enheter vil ha ulik betydning for den innovative aktiviteten og 

deres betydning varierer også avhengig av hvilke typer organisasjoner det er snakk om. 

Innenfor en stadig mer turbulent økonomi bidrar institusjoner til å "...reduce uncertainties, 

co-ordinate the use of knowledge, mediate conflicts and provide incentive systems" (Lundvall 

1992, s.27). De skaper stabilitet, noe som er nødvendig både for reproduksjon og endring, 

men de setter også begrensninger for hvor raskt endringer kan skje. Dette betyr at institusjoner 

både skaper positive og negative insentiver i forhold til læring og innovasjoner. 

3.6. Geografisk dimensjon 

Ved at industrielle innsatsfaktorer blir stadig mer allestedsnærværende bl.a. gjennom raskere 

transport og kommunikasjon skulle man tro at det lokale skulle få mindre betydning. Det viser 

seg imidlertid at det finnes sterke argumenter for at det er en kobling mellom geografisk 

samlokalisering og industriell utvikling. Et hovedargument er i følge Asheim (1999) at 

"...regional clusters provide the best context for an innovation based learning economy due to 

the existence of localised learning and "untraded interdependencies" 24 among actors" (s.10). 

24 "Untraded interdependencies" mellom foretak og bransjer, er "context conditions" bestående av flaskehalser 

og muligheter, menneskers og organisasjoners erfaringer og ferdigheter som kan være land-, regions-, eller 

bedriftsspesifikke og som er vesentlige for den innovative prosessen (Dosi 1985, s.226, min uthevelse). Dette 

siste inkluderer " ...labour markets, public institutions, and locally or nationally derived rules of action, customs, 

understandings and values" (Dosi & Orsenigo 1985, i Storper 1997). 

39


Det har bl.a. i flere studier blitt vist at bedrifters utvikling og suksess i stor grad er påvirket av 

betingelser i miljøet der de er lokalisert. Samtidig har man sett at økonomiske aktiviteter har 

en tendens til begrense seg til bestemte steder. Eksempler på suksesshistorier som ofte blir 

trukket fram er Tredje Italia, Silicon Valley og Baden-Würtemberg. Det er spesielt nærheten 

til kunder, leverandører og støttefunksjoner innad i regioner som forsterker "...the process of 

interactive learning and create an innovative milieu favourable to innovation and constant 

improvement" (Asheim 1999, s10). 

Geografiske og økonomiske cluster 

En sentral antakelse er at bedrifter etablerer konkurransekraft i den region hvor bedriftens 

ledelse, FoU-aktivitet og de viktigste produksjonsenhetene er lokalisert. (Porter 1990, 

Lundquist 1996). En region utgjør ofte en arena hvor elementer som, 

"...geographical distance, accessibility, agglomeration and the presence of 

externalities provide a powerful influence on knowledge flows, learning and 

innovation...." (Howells 1996 i Asheim og Cooke 1999, s.151). 

Geografisk nærhet øker også muligheten til tette og nære kontakter mellom individer, 

virksomheter og organisasjoner, noe som i sin tur bør øke effektiviteten, hastigheten og 

tilliten i informasjonsutvekslingen. 

Dette blir også understreket av Porter (1998), når han hevder at "...cluster represent a new 

form of functional and spatial organisation of economic activities which are more efficient, 

effective and flexible than previous forms" (Haraldsen og Fraas 1999, s.1) I følge Porter er 

cluster "... geographic concentrations of interconnected companies and institutions in a 

particular field" (Porter 1998, s.78, min uthevelse). Porter spesifiserer videre at 

"[c]luster encompass an array of linked industries and other entities important to 

competition. They include, for example, suppliers of specialized inputs such as 

components, machinery, and services, and providers of specialized infrastructure. 

Clusters also often extend downstream to channels and customers and laterally to 

manufacturers of complementary products and to companies in industries related 

by skills, technologies, or common inputs. Finally, many clusters include 

governmental and other institutions - such as universities, standard setting 

agencies, think tanks, vocational training providers, and trade associations - that 

40


provide specialized training, education, information, research and technical 

support" (Porter 1998, s.78). 

Det betyr i følge Porter at "...the enduring competitive advantages in a global economy lie 

increasingly in local things - knowledge, relationships, motivation - that distant rivals cannot 

match" (Ibid, min uthevelse). 

Porters originale cluster begrep er et økonomisk begrep som vektlegger at "...a nations 

successful industries are usually linked through vertical (buyer/supplier) or horizontal 

(common customers, technology etc.) relationships" (Porter 1990, s149). Asheim (1999) 

mener i denne sammenheng at 

"...there is a need to operate with clusters in both conceptualisations, as it is a 

quite normal situation to find (geographical) clusters of specialised branches being 

part of a national (economic) cluster of the same branches" (s.11). 

Dette åpner muligheten for å skille bedrifter i industrielle nettverk sett på som territorielle 

og/eller funksjonelle orienterte produksjonssystem. Det første referer seg til at 

produksjonssystemet er samlokalisert og kan støttes av sosio-kulturelle forhold i området, 

dvs. territorielt integrert. Et funksjonelt orientert produksjonssystem kan i motsetning strekke 

seg utover flere lokaliteter, både nasjonalt og internasjonalt. Det som skiller et geografisk 

cluster fra et økonomisk er at nærhet er av større betydning i det første. 

Eksternaliteter og agglomerasjonsøkonomi 

For å kunne forklare hvordan den lokale kontekst vil kunne ha betydning for bedrifters 

innovative kapasitet vil jeg analytisk skille mellom det som betegnes ekstern økonomi, 

agglomerasjonsøkonomi og territoriell agglomerasjonsøkonomi 

Ekstern økonomi 25 

I følge Harrison (1994) vil produksjonsenheter være forskjellige i forhold til deres potensial 

for å realisere interne stordrifts- og breddefordeler. Interne stordriftsfordeler eksisterer når 

"...increases in the capacity of productive units lead to a more than proportional increase in 

output or decrease in cost" (Harrison 1994, s.143). Interne breddefordeler eksisterer når 

25 Ekstern økonomi vil i denne oppgaven ha samme meningsinnhold som ”external economies” har på engelsk. 

41


"...a single unit - a particular plant, workshop, or store - produces a range of 

related products or includes multiple phases of a complex production process such 

that the overall unit cost of production is less than the sum of what it would cost 

to manufacture the individual products in separate facilities" (Harrison 1994, 

s.143). 

Ved at bedrifter samarbeider vil et slikt potensial også få utløp gjennom ekstern økonomi, 

som omhandler effektiviteten et produksjonssystem oppnår ved ekstern arbeidsdeling innen 

nettverket av foretak, dvs. foretak knyttet sammen i et system av funksjonelle forbindelser 

(kjøp og salg av varer og tjenester) (Isaksen 1993). Det betyr i dette tilfellet at "...production 

cost advantages are enjoyed by the system as a whole rather than by individual units" 

(Harrison 1994, s.143). Disse forbindelsene blir sett på som kvantitative og nødvendige 

betingelser for utvikling og dannelse av innovativ kapasitet. De forutsetter at det foregår 

samarbeid med muligheter for stordrifts- og breddefordeler, men forutsetter ikke 

nødvendigvis samlokalisering (Ibid). Det betyr at ekstern økonomi kan oppnås både ved 

geografisk konsentrasjon og spredning. 

Agglomerasjonsøkonomi 

Agglomerasjonsøkonomi omhandler den tradisjonelle regionaløkonomiske måten å se 

agglomerasjoner på, dvs. de økonomiske besparelser bedrifter oppnår ved samlokalisering. 

Det opereres i følge Asheim (1995) ofte med to kategorier: 

(i) lokaliseringsfordeler ("location economies") som er eksterne i forhold til det enkelte 

foretak, men interne i forhold til bransjen. Konkurransefortrinn oppstår når flere foretak i 

samme industribransje plasseres nær hverandre, som kan skape produkt- og 

produksjonsmessig spesialisering og/eller foretak drar nytte av felles ressurser, som for 

eksempel spesialiserte underleverandører og velkvalifisert arbeidskraft; og 

(ii) Urbaniseringsfordeler ("urbanisation economies"), som er eksterne i forhold til såvel 

foretak som bransje, men regionalt interne. Slike fordeler er en funksjon av stedets størrelse 

og eksistensen av foretaksrelevant servicetilbud som næringslivsrettet service, høyskoler, 

handelskammer osv, samt kommunikasjonsmessig og institusjonell infrastruktur. 

42


Territoriell agglomerasjonsøkonomi 

Territoriell agglomerasjonsøkonomi refererer til de spesifikt territorielle forholdene ved 

samlokalisering. Det betyr at territoriell agglomerasjonsøkonomi forutsetter samlokalisering, 

men omhandler også mer kvalitative aspekter ved relasjoner mellom foretak og hvor bestemte 

forhold i lokalsamfunnet kan stimulere til samarbeid, utvikling av relevant kompetanse og 

innovativ aktivitet. 

Et slikt sosialisert syn på økonomisk aktivitet hadde Alfred Marshall allerede på begynnelsen 

av 1900-tallet. Han mente at ekstern økonomi og agglomerasjonsøkonomi i tradisjonell 

forstand ikke ga hele forklaringen på bedrifters utvikling innen en region og at det var vel så 

viktig å legge vekt på bredere rammevilkår i form av sosiale og institusjonelle forhold 26 

(Psyke & Sengenberger 1990 i Asheim 1995). Dette betegnes av Granovetter (1985) som 

"embeddedness" dvs. faktorer som angår kvaliteten i de sosiale omgivelsene og miljøet som 

indirekte kan påvirke bedriftenes økonomiske resultat. I sin presisering av territoriell 

agglomerasjonsøkonomi legger Marshall (1919) 27 , vekt på tre fordelaktige sider ved denne 

typen økonomi. Lokal gjensidig tillit, en industriell atmosfære og utvikling og spredning av 

innovasjoner, hvor den tredje faktoren fremmes av de to første (Asheim og Isaksen 1997a). 

Det vektlegges spesielt hvordan de sosiale og kulturelle forhold understøtter og legger disse 

faktorene til rette. For Marshall driver den industrielle atmosfære fram en unik spesialisering 

og kompetanse i arbeidskraften, samtidig som den letter dannelsen og spredningen av 

innovasjoner og forbedringer av produkter og prosesser. Dessuten betones den geografiske 

nærhetens betydning for å skape tillit, fortrolighet og lojalitet i relasjonene mellom foretak, 

som viktig for effektiviteten av læring og kunnskapsoverføring. Disse kvalitative aspektene 

ved territoriell agglomerasjonsøkonomi kan knyttes til sosio-kulturelle, sosio-økonomiske og 

politisk-institusjonelle forhold som til sammen utgjør de stedsspesifikke egenskapene ved et 

området. Det at stedsspesifikke forhold har betydning for utvikling av økonomisk dynamikk 

kan være med på å forklare geografiske variasjoner, i tilgang på spesialisert informasjon og 

kunnskap. Noen regioner har gjennom sine lokale institusjoner og produksjonsstruktur 

utviklet spesifikke og lite mobile ressurser. Bedrifter som har nærhet og tilgang til disse 

ressursene har mulighet til økt konkurransekraft. En slik territoriell forankring kan forstås 

26 Begrepet agglomeration economies ble av Marshall (1919) brukt for å beskrive utviklingen i "industrielle 

distrikter", men vil her også innbefatte andre produksjonsmiljøer. 

27 Marshall (1919) er utgangspunktet for det kvalitative synet man har på territoriell agglomerasjonsøkonomi i 

dag. 

43


som, "... economic activity that is dependent on territorially specific resources" (Storper 1997, 

s.170). Det er ressurser "...that are available only in the context of certain interorganizational 

or firm-market relationships that necessarily involve geographical proximity,..." (Ibid). En 

aktivitet kan anses være territorielt forankret, 

"...when its viability is rooted in assets (including practices and relations) that are 

not available in many other places and can not easily or rapidly be created or 

imitated in places that lack them. Locational substitutability is not possible, and 

feasible locations are small in number, making locational "markets" highly 

imperfect (Ibid). 

Det er viktig å presisere at innefor territoriell agglomerasjonsøkonomi er fokuset rettet mot 

bedrifter i samme bransje, lokalisert på et begrenset geografisk området. I følge 

Harrison(1994), "...this need not necessarily be the case; regions, too, many contain a variety 

of filieres" 28 (s.143). Det impliserer en forskjell mellom et geografisk cluster og geografisk 

konsentrasjon, hvor det siste ikke nødvendigvis trenger å bestå av funksjonelt integrerte 

bedrifter. Et cluster derimot må være funksjonelt integrert, men er geografisk om det er 

territorielt agglomerert. Det eksisterer også "rene" økonomiske clustere, hvor den geografiske 

dimensjonen er av liten betydning og kan grense opp mot det som i litteraturen benevnes 

"network society" (Castells 1996) 29 . 

Geografiske og økonomiske elementer satt i system 

Som jeg har beskrevet, består et innovasjonssystem både av en produksjonsstruktur og en 

institusjonell infrastruktur. Den produksjonsstrukturen som dominerer et området og som er 

utviklet gjennom spesielle relasjoner mellom teknologi og økonomi muliggjør ulike sett av 

bedriftsrelasjoner. Det institusjonelle set-up er rammeverket som disse relasjonene videre kan 

utvikle seg innenfor. Det institusjonelle set-up som er i kontinuerlig endring kan fremme og 

hemme innovasjoner og avgjøre i hvilket omfang og hvilken retning innovasjonene går. Disse 

28 Med filieres mener Harrison her " the branch of production" (Harrison 1994, s. 142). 

29 Dette er også et syn Reich (1991) har, som hevder at økonomien kommer til å bli produsert i globale nettverk 

eller "global webs". Selv om produksjonen finner sted innefor nasjonale grenser så vil ikke den nasjonale 

konkurransedyktighet lenger kunne defineres utfra styrken i foretakene eller deres nasjonale identitet, men ut fra 

styrken i nettverkene og de industrielle kompleksene de utgjør (Reich 1991). 

44


elementene er viktige hver for seg, men det er vel så viktig å se sammenkoblingen mellom 

dem. Disse sammen kan sies å utgjøre innovasjonssystemer. 

Innovasjonssystem tilnærmingen er kompatibel med den interaktive innovasjonsmodellen, 

beskrevet tidligere, hvor innovasjonsprosessen kan karakteriseres av interaktiv læring. En slik 

interaktiv forståelse "...paves the way for a systemic approach" (Edquist 1997, s.5). Et system 

kan defineres som "complexes of elements or components, which mutually condition and 

constrain one another, so that the whole complex works together, with some reasonably 

clearly defined overall function" (Fleck 1992, i Edquist 1997, s.13). Et innovasjonssystem 

utgjør det rammeverket bedriftene opererer innenfor og de mulighetene de har for territoriell 

og funksjonell integrasjon. Innovasjonssystemer befatter seg med ulike geografiske nivå og 

betydningen av de ulike aktørene som er med, vil naturlig være differensiert. 

Regionale innovasjonssystemer 

Regionale innovasjonssystemer reflekterer at store og viktige deler av produksjonsstrukturen 

er samlokalisert i en region og at ulike forhold i regionen kan stimulere samarbeidet mellom 

de ulike aktørene i systemet. 

I følge Asheim (1998b) kan det skilles ut tre ulike regionale innovasjonssystem. Den første 

typen kan betegnes territorielt forankrede regionale innovasjonsnettverk. Disse nettverkene er 

preget av geografisk, sosial og kulturell nærhet og består av relasjoner mellom lokale bedrifter 

og institusjoner. De kjennetegnes ved at økonomi og samfunn er tett relatert og basert på 

tradisjoner for samarbeid og tillitsforhold som fremmer interaktiv læring. Det vil si et 

innovasjonsnettverk som har en sterk lokal og territoriell forankring. For regionale 

nettverksbaserte innovasjonssystemer er innovasjonsnettverksbegrepet forlatt til fordel for et 

systembegrep som indikerer at det har foregått en forsterkning av den regionale, 

institusjonelle infrastrukturen. Det vil si at det analytisk skilles mellom innovasjonssystem 

forankret i sosio-kulturelle forhold og planlagte innovasjonssystemer. Systemene representer 

her et forsøk på å øke interaktiviteten og dynamikken gjennom bruk av lokale virkemidler 

(Isaksen 1999,s.12). De formaliserte aktørene tillegges mer betydning i det de rettes mer 

bevisst mot næringslivet, for skape koblinger som skal styrke bedriftenes innovative evne. 

Den territorielle forankringen kan sies å bli svakere fordi man aktivt går inn for å forbedre noe 

som ikke ligger naturgitt eller er en del av de stedsspesifikke egenskapene. Den tredje typen 

betegnes, regionaliserte nasjonale innovasjonssystemer. Det er system hvor aktørenes 

45


funksjonelle integrasjon delvis er rettet ut av regionen, ofte mot nasjonale og/eller 

internasjonale innovasjonssystemer. Det innovative samarbeidet skjer i stor grad med aktører 

utenfor regionen. Et typisk eksempel kan være et lokalt produksjonssystem hvor det 

forekommer noe innovativt samarbeid, men hvor hovedtyngden av den innovative aktiviteten 

støttes av formelle institusjoner utenfra. 

Nasjonale innovasjonssystemer 

Nasjonale innovasjonssystemer refererer til at innovasjonssystemet er nasjonalt i sin 

geografiske utstrekning. Systemet består av bedrifter og aktører som er i nasjonale industrielle 

næringsklynger eller benytter seg av nasjonale forsknings- og utdanningsinstitusjoner. De 

forholder seg til en nasjonal produksjonsstruktur og et nasjonalt institusjonelt set-up. Det vil si 

at de preges av nasjonale standarder og regler. 

Det å analytisk skille mellom ulike innovasjonssystemer gjør det mulig å se på hvilke aktører 

som har betydning for innovasjonsprosessen, hva slags type samarbeid som foregår og hva 

som stimulerer til samarbeid. Politisk sett er også et slikt skille viktig for å kunne utforme 

virkemidler rettet inn mot innovasjonsprosesser i ulike næringer. Nasjonale 

innovasjonssystemer så vel som regionaliserte nasjonale innovasjonssystemer bidrar som 

oftest til utvikling av ny teknologi i store og/eller innovative foretak og er gjerne innrettet mot 

radikale innovasjoner. Denne typen innovasjonssystemer er først og fremst basert på den 

"utrangerte" lineære innovasjonsmodell, som medfører et "top-down" eller omfordelings 

perspektiv. Regionale nettverksbaserte innovasjonssystemer og territorielt forankrede 

regionale innovasjonsnettverk er basert på den interaktive innovasjonsmodellen og 

representerer en "bottom-up" eller egenbasert strategi. Disse system og nettverk er mer 

territorielle i sin form og omhandler stort sett inkrementale innovasjoner. Generelt vil en 

nasjonal innovasjonspolitikk være innrettet mot bestemte sektorer, mens den regionalt 

forankrede innovasjonspolitikken er mer territoriell i sin form (Asheim og Isaksen 1997a, 

s.76). 

3.7. Oppsummering og analysemodell 

I teoridelen over har jeg ut fra et læringsøkonomisk perspektiv søkt å vise at læring og 

innovasjoner i nettverk utgjør betydelig bidrag til bedrifters innovative aktivitet og 

konkurranseevne. Innovasjonssystemer utgjør rammen dette blir diskutert innenfor. Det har 

46


blitt pekt på at innovasjonssystemer både har en territoriell og funksjonell dimensjon, som 

består av et institusjonelt set-up og en produksjonsstruktur. Produksjonsstruktur har blitt 

beskrevet via industrielle nettverk og gir en nødvendig, men ikke fullstendig beskrivelse av 

hva som hemmer og fremmer læring og innovativ aktivitet. For å utdype har det blitt vist til 

nødvendigheten av en lokal teknologisk basis. Det er en produktiv balansegang mellom en 

territoriell og funksjonell dimensjon som danner basis betingelsene og insentiver for innovativ 

atferd. 

De teoretiske begrepene og perspektivene som er kommet fram i diskusjonen, er alle relevante 

i forhold til å analysere lokal økonomisk dynamikk i et læringsøkonomisk perspektiv. Det har 

blitt vist at lokal teknologiske basis representerer viktige betingelser og stimuli som vil kunne 

bidra til bedriftenes innovative aktivitet. 

• Dette kan være tilstedeværelse av en unik og lokalt forankret kunnskap, som kan være av 

en formell eller uformell art. Den uformelle kunnskap er erfaringsbasert og "taus", knyttet 

til personers ferdigheter, vaner, rutiner og uformelle regler på arbeidsplasser og i lokale 

næringsmiljøer. Formell kunnskap er teoretisk og systematisk kunnskap som i prinsippet er 

allment tilgjengelig. Ytterligere ble det skilt ut en tredje kunnskapsform, lokal kodifisert 

kunnskap, som er utviklet gjennom samarbeid mellom lokale bedrifter og FoUinstitusjoner, 

og er en type kunnskap som er mer tilgjengelig om man er tilstede i området 

der kunnskapen blir utviklet. 

• Videre kan det være omfanget av kollektive, lokale læreprosesser og "spillover"- effekter 

som leder til utvikling av og vedlikehold av lokalt forankret kompetanse. Læring foregår 

internt i bedrifter, men også i nettverk av spesialiserte bedrifter og ulike institusjoner. I 

mange tilfeller fungerer interaktiv læring best når aktører er lokalisert nær hverandre i tid 

og rom. Dette kan skyldes bla. mulighetene for å kunne ha ansikt til ansikt kontakt og 

personlige møter som gjør problemløsningsfasen enklere. Impulsiviteten har lettere for å 

blomstre, ved at det å møtes blir enklere og rimeligere, samtidig som dette kan skje på kort 

varsel hvor det måtte være nødvendig. 

• Det kan være lokale formelle organisasjoner, som utdannelsesinstitusjoner, 

interesseorganisasjoner eller andre samarbeidsorganer. De kan beskrives som 

infrastrukturen som skal bidra til å fremme kompetansebygging, læring og samarbeid 

47


mellom bedrifter og mellom bedrifter og deres omgivelser. Det er møteplasser for 

utveksling av ideer og informasjon innen alt fra teknologi til markedsutvikling. 

Det har også blitt vist at måten bedrifter organiserer sin virksomhet på gjennom industrielle 

nettverk, har stor betydning innovativ aktivitet og konkurranseevne. Både gjennom bransjen, 

hvor konkurranserelasjonene dannes og utvikles, men også gjennom produksjonssystemet 

hvor bedriftene i bytterelasjonene har tilgang på ulike ressurser og kompetansemiljø. I denne 

forbindelse har det spesielt blitt sett på formelle institusjoner (organisasjoner). Industrielle 

nettverk og formelle institusjoner er faktorer som er viktige for bedriftene på alle geografiske 

nivåer, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 

De faktorene som utgjør analyserammen for denne oppgaven og som vil være utgangspunktet 

for den videre analysen kan skisseres i følgende analysemodell: 

Figur 6. Analyse modell 

Lokalt 

nivå 

Teknologisk 

basis 

Industrielle 

nettverk 

Formelle 

institusjoner 

Nasjonalt/ 

internasjonalt 

nivå 

Det som forbinder de ulike geografiske nivåene er bedriftene, som kan være del av lokale, 

nasjonale eller transnasjonale produksjonssystemer. Dette gjør at de innovasjonssystemene 

48


som bedriftene påvirkes av og er knyttet til, vil være avgjørende for deres konkurranse og de 

transnasjonale produksjonssystemene de er en del av. 

49

Kapittel fire: 

4. Historisk utvikling, næringsstruktur og type 

innovasjoner i bedriftene 

4.1. Historisk utvikling 

Industriutviklingen på Kongsberg har vært preget av to viktige aktører, Kongsberg Sølvverk 

og Kongsberg Våpenfabrikk. Disse har hatt stor betydning for den industri sammensetning og 

utvikling som har foregått og foregår i regionen. Byen Kongsberg ble grunnlagt av kong 

Christian 4. av Danmark-Norge i 1624, ett år etter at det ble funnet sølv der. Siden den gang 

har byen hatt industri som sitt vesentligste virksomhetsområdet. 

Kongsberg Sølvverk 

I 1623 førte funnet av sølv til etableringen av Kongsberg Sølvverk. Virksomheten med dets 

arbeidere og funksjonærer la grunnlaget for framveksten av bergstaden Kongsberg (Moen 

1977). Sølvverket trakk på erfarne bergfolk både fra inn- og utland. På 1770-tallet var det 

over 4200 sysselsatte ved sølvverket som var landets største arbeidsplass og samtidig et av de 

største sølvverkene i Europa. Sølvverket bidro til bedre tider for hele Kongsbergregionen og 

byens utvikling var knyttet til sølvverkets stilling. Driften var imidlertid usikker og 

konjunkturavhengig, noe som ga svingninger, og etter år med rikdom fulgte år med nød. 

Etterhvert ble de negative svingningene for store og den internasjonale konkurransen førte til 

at bedriften gikk flere år med underskudd. Arbeidsstyrken ble stadig redusert og i 1805 så 

man til slutt ingen annen løsning enn å legge ned driften 30 . Gjennom gruvedriften hadde 

30 Gruvedriften ble gjenopptatt i 1816, men dets storhetstid var forbi. Arbeidsstyrken lå mellom 200-400 

arbeidere før den ble nedlagt for godt i 1957.


Kongsberg utviklet en betydelig tradisjon innen teknisk utdanning. Så tidlig som 1757 ble 

Kongsberg Bergseminar opprettet hvor bergingeniører ble utdannet. Dette var en av Norges 

første høyere utdanningsinstitusjoner, men også et av verdens første tekniske læreseter 31 . 

Samtidig som det ble utdannet bergingeniører på Kongsberg ble også kompetent arbeidskraft, 

som ingeniører, funksjonærer og arbeidere "importert" fra bl.a. Tyskland. Dette skapte et 

sterkt internasjonalt bergverksmiljø. Nedleggelsen av sølvverket førte med seg store 

problemer i form av massearbeidsløshet, fattigdom, sult og sykdom. I tillegg herjet en brann, 

store deler av byens vestside i 1810. 

Kongsberg Våpenfabrikk 

Kongsberg Våpenfabrikk ble opprettet i 1814, og ment for å bedre massearbeidsledigheten 

som preget Kongsbergsamfunnet i årene etter at Sølvverket var lagt ned. Fabrikken var 

tilknyttet et jernverk og ble startet på initiativ av tidligere bergsmester Poul Steenstrup. 

Verdenskrigen i 1814 ga fabrikken store oppgaver, spesielt produksjon av kanoner og 

håndvåpen. Med krigens slutt opplevde fabrikken en nedgang i militære leveringer, og for å 

holde produksjonsutstyr og en øvet arbeidsstokk intakt gikk noe av produksjonen over til 

bildeler og reparasjon av bildeler for sivilt bruk (Popperud 1981). Videre utvidet KV sin 

virksomhet bl.a. til å omfatte gevær og verktøy for sivilt bruk, og ved å bli et mekanisk 

verksted med leveranser til annen norsk industri. KVs produksjon ble i stadig større grad 

basert til bruk på det "sivile marked" og før siste verdenskrig utgjorde de sivile produkter ca. 

50 % av KVs leveranser, i 1945-46 utgjorde de over 80 %. Beslutningen om oppstart av sivil 

produksjon kan betraktes som et vendepunkt i fabrikkens historie. I løpet av få år klarte 

bedriften å opparbeide seg et betydelig innenlandsk marked. Produktene hadde svært høy 

kvalitet og på verdensutstillingen i Barcelona ble Kongsberg Våpenfabrikk belønnet med 

gullmedalje for sine verktøyprodukter. 

I 1924 ble det vedtatt av stortinget at militæretaten skulle overta våpenfabrikken. Fram til 

1948 var KV en ren forvaltningsbedrift med et militært tilsnitt. Dette innebar at kun militære 

ledere kunne styre bedriften, samt at alle viktige beslutninger måtte godkjennes av 

myndighetene. I 1948 ble den et eget rettssubjekt med eget representantskap, styre og 

administrerende direktør. Formålet var å gjøre bedriften smidigere og mer effektiv, samt og 

31 Kongsberg Bergseminar ble senere en del av Universitetet i Oslo i 1811, men ble senere flyttet til NTH i 1910 

(Johnstad 1987, i Grawert 1996). 

52


overlate avgjørelsesmyndighet og ansvar til fagkyndige folk. I 1953 ble forvaltningen overført 

fra Forsvarsdepartementet til industridepartementet. Samtidig besluttet Stortinget at KV skulle 

gjennomføre en omfattende utbygging og moderniseringsplan, for bl.a. å kunne delta med 

forsvarsproduksjon innen NATO. Det ble dannet en utviklings- og konstruksjonsavdeling, og 

en salgsavdeling i tillegg til ren teknisk opprustning av fabrikken. I begynnelsen besto 

utviklingsavdelingens oppgaver først og fremst i å absorbere ny kunnskap og å drive med 

intern opplæring. Dette bidro til en sterk økning av kompetanse innen elektronikk, 

servoteknikk og finmekanikk. Denne kompetanseoppbyggingen reflekteres også i utvidelsen 

av bedriftens militære og sivile produktportefølje. Utviklingsavdelingen fikk etterhvert et nært 

samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). 

Den første store kontrakten Kongsberg Våpenfabrikk inngikk etter andre verdenskrig var 

lisensproduksjon av den nye luftkanoen til Bofors. Denne helautomatiske luftkanonen var 

fjernstyrt og medførte store utfordringer, f.eks. av reguleringsteknisk art. Etterhvert ble 

våpenproduksjonen også utvidet til å omfatte våpensystemer, noe som la grunnen for 

utvikling av en helt ny kunnskapsbase og nye produktområder. Produksjonen av antiubåtvåpenet 

Terne III som var blitt utviklet ved FFI, var f.eks. opphav til nye 

produksjonsmuligheter innen områder som analoge regnemaskiner, servostyringssystemer, 

elektroniske tennrør og raketter, noe som i sin tur bidro til en kraftig ekspansjon av 

virksomheten. M.h.t. den sivile delen av produksjonen foregikk det også en rask utvikling. 

Bedriften produserte rotasjonspresser på lisens og i samarbeid med A/S-Bakerimaskiner ble 

det startet produksjon av forskjellige typer eltemaskiner. Våpenfabrikken startet også 

produksjon av Decca Navigator mottakerutstyr og styringsenheter for verktøymaskiner og 

skjærebrennere. Neste skritt på veien var utvikling og produksjon av numerisk styrte 

tegnemaskiner. I tillegg utviklet produksjonen av bildeler og gassturbiner seg til å bli viktige 

forretningsområder, og i 1975 startet også bedriften produksjon av flymotordeler til F16 

jagerfly. 

Disse omfattende endringene hos KV gjorde at resultatene ikke lot vente på seg, og i perioden 

fra 1950 -67 økte salgsinntektene fra 11 til 16 millioner kroner. Antall sysselsatte økte i 

samme periode fra ca 900 til 2000, i perioden fra 1948 - 1967 hadde det vært en total 

investering på 108 mill. kr (Popperud 1981). 

53


I 1973 ble Kongsberg Våpenfabrikk omorganisert, med fem divisjoner som skulle ta seg av de 

viktigste forretningsområdene, dvs. forsvarsmateriell, gassturbiner, bildeler, elektroniske 

systemer og dataprodukter. Året etter kom ytterligere en divisjon for oljevirksomhet. 

Omorganiseringen gav den enkelte divisjon ansvaret for utvikling, produksjon og 

markedsføring. Divisjonenes satsning på avansert teknologi og produkter var kostbart og 

etterhvert bedriftsøkonomisk ugunstig (Ørstavik 1994). KV var i 1986 kommet opp i en 

økonomisk krise og man søkte Staten om refinansiering og utvidelse av egenkapitalen. En 

utredning av bedriftens finansielle situasjon ble iverksatt, og Industridepartementet foreslo 

å tilføre Kongsberg Våpenfabrikk 200 millioner kroner (St.prp. nr. 40 1986-87). I samme 

St.prp. ble det fremlagt tre fremtidige alternativer for bedriften; konkurs, refinansiering eller 

salg. Som et resultat av den akutte likviditetskrisen solgte man våren 1987 alle 

forretningsområder som ikke var knyttet til militær produksjon. Oljedivisjonen ble kjøpt av 

Siemens og etablerte seg som eget selskap under navnet Kongsberg Offshore Systems AS. 

Dette selskapet eies i dag av Food Machinery and Chemical Holding BV (FMC) og har fått 

navnet Kongsberg Offshore A/S (KOS). Flymotordivisjonen ble videreført som Norsk 

Jetmotor (NJ), og den maritime virksomheten er videreført i Kongsberg Simrad A/S (KS) som 

inngår i Kongsberg Gruppen ASA. Bildivisjonen ble solgt til Kongsberg Automotive AS 

(KA), og de ansatte ble tilbudt å kjøpe aksjer i det nye selskapet. Gassturbindivisjonen ble 

fullt og helt kjøpt opp av Dresser Rand som allerede hadde en eierandel på nærmere 50 %. 

Samtidig med salget av de ulike divisjonene vurderte Regjeringen fremtiden til det som nå var 

igjen av våpenfabrikken. Industridepartementet anbefalte Stortinget at Kongsberg 

Våpenfabrikk skulle refinansieres ved tvungen akkord. Dette ble vedtatt i juni 1987 (Innst.S. 

nr. 2563 (1986-87). Da Kongsberg Våpenfabrikk gikk inn i gjeldsforhandlingene ble Norsk 

Forsvarsteknologi (NFT) opprettet og selskapet overtok alle aktiva, faste eiendommer, 

rettigheter og fordringer og drev forsvarsvirksomheten videre. NFT har skiftet navn til 

Kongsberg Gruppen ASA og både Kongsberg Defence & Aerospace A/S og Kongsberg 

Simrad A/S inngår nå i dette selskapet som er et holdingselskap. 

Kongsberg Våpenfabrikks store endringer ble gjennomført uten produksjonsstans og på svært 

kort tid. Dessuten ble de ansatte stort sett overført til de nye virksomhetene som alle befant 

seg på samme sted som tidligere, men med den nye betegnelsen Kongsberg Næringspark. 

Disse faktorene bidro til at verken kundene eller "Kongsbergmiljøet" fikk varige mèn av 

omstruktureringsprosessen. 

54


4.2. Dagens næringsstruktur 32 

Frem til midten av 1990-tallet var industriutviklingen på Kongsberg relativt stabil, med vekst 

i både omsetning, antall ansatte og eksport (tabell 1). 

Tabell 1: Kongsbergindustrien - forandring i nøkkeltall 1990-1998 (Kilde: KNH). 

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 

Omsetning i 

mill. NOK 4637 4362 4590 4660 5570 4721 5545 6891 8702 

Eksport i 

mill. NOK 1814 1857 1752 2001 2091 1830 1726 2191 3099 

Antall ansatte* 

pr. 31.12 3815 3810 3988 3938 4159 3970 4180 4543 4852 

Eksport i % 

av omsetningen 39,1 42,5 38,1 42,9 37,5 38,7 31,0 31,7 36,0 

* Det er også en stor andel innleid arbeidskraft, noe som utgjorde 6,9% (358) av totalt sysselsatte på 5210 i 1998. 

Da eksportandelen gikk betydelig ned i 1996 og 1997, skyldtes dette store utstyrsleveranser til 

den norske oljesektoren, og mindre salg til utlandet. Som tabellen viser har eksportandelen 

gått opp igjen i 1998, og den er fremdeles relativt høy med 36 % i 1998. 

Hovedtyngden av industriproduksjonen i Kongsberg er prosjektbasert, og aktiviteten svinger 

i takt med antall inngåtte kontrakter og markedsutviklingen i de enkelte bransjer. I 1997 var 

det forsvar, offshore og maritim virksomhet som var dominerende m.h.t. omsetning og antall 

ansatte (tabell 2). 

32 Deler av dette har vært tidligere vært gjengitt i Fraas, M. & Haraldsen, T. (1999) Kongsberg: Et lokalt 

næringsmiljø med nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner, i Isaksen, A. (red.), Regionale 

Innovasjonssystemer. Innovasjon og læring i 10 regionale næringsmiljøer. STEP-rapport R-02-1999, STEPgruppen, 

Oslo 

55


Tabell 2: Kongsbergindustrien - fordeling på bransjer 1997 (Kilde: KNH) 

Bransjer Omsetning 

Eksport 

Antall ansatte 

millioner NOK millioner NOK 

Bil 348 333 279 

Forsvar 1098 205 1288 

Fly 522 522 460 

IT 365 137 311 

Kart 389 16 75 

Offshore/maritim 3576 888 1145 

Optometri 256 0 173 

Andre 337 90 277 

Sum 6891 2191 4008 

Med basis i antall kontrakter som allerede er inngått er det beregnet at antall sysselsatte i 

industrien vil øke med 843 personer (15,8%) i perioden 1999-2003, og den største veksten vil 

bli innenfor forsvar, offshore og flyindustri 33 . 

Industrien på Kongsberg preges av de bedriftene som vokste ut av ruinene til Kongsberg 

Våpenfabrikk (KV); spesielt Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), Kongsberg Offshore 

A/S (KOS), Norsk Jetmotor (NJ), Kongsberg Simrad A/S (KS), Kongsberg Automotive ASA 

(KA) og Dresser Rand A/S (DR). Dette er bedrifter med hovedprodukter til bil, forsvar, fly og 

offshore/maritim. (tabell 3). 

Tabell 3: Bedrifter som inngår i studien: hovedprodukter og antall sysselsatte. 

Bedrift Hovedprodukter Sysselsatte 

Dresser Rand AS Turbiner rettet mot olje og gass 225 

33 Ordreserven til bedriftene på Kongsberg var pr 31.12.1998, på 8,4 milliarder kroner (KNH 1998). 

56


Kongsberg Automotive ASA Bildeler 420 

Kongsberg Defence & Aerospace Forsvarsmateriell 1229 

Kongsberg Offshore AS Undervannsutstyr til oljeindustrien 570 egne 

217 innleide 

Kongsberg Simrad AS Dynamisk posisjonering 280 

Norsk Jetmotor AS Flymotorer 460 

Bedriftene over sysselsetter ca. 70% (figur 7.) av de ansatte i industrien i Kongsberg, og de 

står for hovedtyngden av industriens omsetning 76%, (figur 8.) og industriens eksport 86%, 

(figur 9.) 

Figur 7. Studiebedriftenes sysselsettingsandel av totalt industri sysselsatte på Kongsberg, 

1997 (Kilde KNH 1998). 

Andre 

27 % 

BO 

1 % 

DR 

5 % 

KA 

6 % 

KDA 

29 % 

NJ 

11 % 

KS 

7 % 

KOS 

14 % 

Figur 8. Studiebedriftenes andel av omsetningen i industrien på Kongsberg 1997. 

(Kilde: KNH 1998). 

57


A ndre 

24 % 

DR 

12 % 

KA 

4 % 

KDA 

15 % 

NJ 

7 % 

KS 

5 % 

KOS 

33 % 

Figur 9. Studiebedriftenes eksportandel av total eksport, 1997 (Kilde: KNH 1998). 

Andre 

14 % 

BO 

0 % 

DR 

9 % 

KA 

13 % 

NJ 

24 % 

KDA 

9 % 

KS 

5 % 

KOS 

26 % 

Presentasjon av bedriftene i studien 

Kongsberg Defence og Aerospace A/S (KDA): KDA er skilt ut som eget aksjeselskap, men 

inngår i holdingselskapet Kongsberg Gruppen ASA. I 1997 var selskapet den største bedriften 

i Kongsberg med 1229 ansatte. KDA er en prosjektbasert systembedrift med fem 

forretningsområder: beslutningssystemer, missiler (Penguin og Nytt Sjømåls Missil (NSM)), 

romvirksomhet, taktiske trener og simulatorer og kommunikasjonssystemer. Produktene blir 

skreddersydde etter kundenes spesifikasjoner, men i noen tilfeller blir også enkelte moduler 

repetert. 

Kongsberg Offshore A/S (KOS): KOS eies av selskapet FMC. I 1997 hadde KOS 570 ansatte 

og 217 innleide. KOS er en prosjektbasert systembedrift hvis viktigste forretningsområde er 

undervanns-produksjonssystemer. Systemene består av relativt standardiserte moduler som 

58


settes sammen på forskjellige måter avhengig av de spesifikke krav som den enkelte kunde 

har. 

Kongsberg Automotive Norge (KA): KA inngikk i 1997 i det selvstendige børsnoterte 

konsernet Kongsberg Automotive ASA, som i 1999 eies av Vikaberg Industrier AS 34 . I 1997 

hadde KA 420 ansatte. Bedriften er en systemleverandør hvis viktigste produkter er 

clutchbetjeningssystemer, girskiftesystemer og stabilisatorstag. I tillegg produserer selskapet 

komponenter på lisens etter tegninger fra kundene. Clutcbetjeningssystemer, girskiftesystemer 

og stabilisatorstag er basisprodukter som tilpasses de enkelte kundenes behov. 

Norsk Jetmotor (NJ): NJ eies i dag av Volvo Aero Corporation (67%), Pratt & Whitney 

(USA), og Snecma (Frankrike). NJ hadde 460 ansatte i 1997 og fremstiller komponenter for 

flyindustrien (large turbine cases, turbine exhaust cases, turbin shafts og turbine vanes). 

Produktene er skreddersydde og produseres på lisens. 

Kongsberg Simrad AS (KS): KS er et eget aksjeselskap som eies av Kongsberg Gruppen ASA 

- med 280 ansatte i 1997. KS er en systembedrift hvis viktigste produkter er dynamiske 

posisjoneringssystemer og totalintegrert kontrollsystemer, først og fremst for spesialfartøy, 

men også for prosessavdelinger. Produktene er skreddersydde i den forstand at man har et 

basisprodukt som hele tiden tilpasses nye applikasjoner. 

Dresser Rand (DR): DR er en filialbedrift av Dresser Rand i USA. I 1997 hadde bedriften 225 

ansatte, og dens viktigste produkt er gassturbiner. DR har eksternalisert store deler av sin 

produksjon og kan i dag betraktes som en systemleverandør som skreddersyr systempakker 

for forskjellige kunder. 

Engineeringbasert virksomhet 

Som en ser konkurrerer selskapene som inngår i studien i relativt forskjellige bransjer, men 

felles for dem alle er at deres aktiviteter er sterkt engineeringbaserte. Dette gjenspeiles i den 

høye andelen sivilingeniører, ingeniører og teknikere som bedriftene sysselsetter. KA og NJ 

har imidlertid en lavere andel sivilingeniører og ingeniører/teknikere enn de andre bedriftene, 

34 Vikaberg Industrier AS er et norsk selskap opprettet av Industri Kapital, som er et av Europas ledende 

investeringsbedrifter. 

59


noe som bl.a. har sammenheng med at de har egne produksjonsavdelinger og benytter flere 

fagarbeidere (figur10.). 

Figur 10. Sivilingeniører og ingeniører/teknikere i % av antall ansatte i studiebedriftene, 1997 

(Kilde: Intervjuer) 

90 

80 

70 

60 

Prosent 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

DR KA KDA KOS KS NJ 

Be drifte r 

Siv.ing 

Ing./tekn 

Den høye andelen sivilingeniører, ingeniører og teknikere indikerer at foretakene driver med 

kunnskapsintensiv virksomhet. Inntrykket forsterkes ytterligere av at alle bedriftene driver 

kontinuerlig med prosess- og produktteknologisk utvikling. Dette har i noen tilfeller resultert i 

endringer som kan betegnes som radikale innovasjoner. I tillegg synes det som om de fleste 

bedriftene har gjennomført organisatoriske innovasjoner av ganske omfattende karakter. 

4.3. Type innovasjoner 

For bedre å kunne karakterisere den innovative aktiviteten på Kongsberg ble det i 

teorikapittelet skilt mellom produkt- og prosessinnovasjoner og inkrementale og radikale 

innovasjoner. De viktigste innovasjonene innen verkstedindustrien på Kongsberg er 

produktinnovasjoner, med et betydelig radikalt tilsnitt. Bedriftene har kommet fram med nye 

løsninger, systemer og produkter for verdensmarkedet og tildels også utviklet og introdusert 

prosessinnovasjoner. Noe som tyder på sterk konkurranse basert på produktets egenskaper og 

kvaliteter. 

60


Innovasjonskostnader 

Bedriftene i undersøkelsen har internasjonal profil. De har som strategi å være verdensledende 

innenfor sine områder og nisjer, noe som gjør at de bruker betydelige summer på forskning 

og utvikling (tabell 4.). 

Tabell 4: Kostnader i (cirka-tall) benyttet til produkt- og prosessinnovasjoner i 1997 (i 1000 kr) 

DR KA KDA KOS KS NJ 

Produktinnovasjoner 

- 18.200 35 219.000 50.000 28.000 11.000 

Prosessinnovasjoner 

- 0 15.000 12.000 9.000 

Innovasjonskostnader i prosent 

av omsetning 6,5 % ca 20 % ca 2,8 % 36 ca 7 % ca 3,8 % 

Kilde: Intervjuer, KNH-rapport 1997 og årsrapporter for 1997 (- Mangler tall) 

Som vi ser av tabellen over så er investeringene store, og svinger i alt fra ca 6.5 % av 

omsetningen for KA til 20 % for KDA. Bedriftene har ulike måter å regne 

innovasjonskostnader på og tallene bør forstås som en pekepinn på bruk av 

investeringsmidler. 

For noen av bedriftene er tallene også fordelt mellom produkt- og prosessinnovasjoner. For 

NJ som driver med produksjon ser vi at investeringer til prosessinnovasjoner utgjør en relativt 

stor andel av innovasjonskostnadene, dvs til å forbedring av produksjonsprosesser. 

Innovasjonsformer i bedriftene 

Som nevnt består den teknologiske basisen på Kongsberg av både "embodied" og 

"disembodied" kunnskap. I følge De Castro og Jensen-Butler (1993) har dette betydning for 

hvilke typer innovasjoner som fremmes. De argumenterer for at produktinnovasjoner 

representerer en mer "disembodied" form for teknologisk utvikling enn prosessinnovasjoner, 

35 18,2 Mill er de totale FoU-kostnadene brutto, disse er ikke fordelt mellom produkt- og prosessinnovasjoner 

36 Dette tallet er lavere enn vanlig, fordi de akkurat er ferdig med å utvikle en del produkter. Det ble anslått at 80- 

90% av omsetningen i 1997 er vesentlig endrete eller nye produkter Det ble også uttalt at innovasjoner i andel av 

omsetning ideelt sett burde ligge på 4-5% (Intervju: Helle 1998). 

61


da de sistnevnte til en viss grad er innbakt i standardmaskiner- og løsninger. Ved at 

produktinnovasjoner er mest vekstskapende, blir de interessante når det gjelder egenbasert 

regional utvikling (Isaksen 1997, s.73). Produktinnovasjoner er også som vi har sett, sentrale i 

en strategi for "sterk konkurranse", der det søkes å konkurrere gjennom differensierte 

produkter med høy kvalitet. Det er naturlig å se litt nærmere på hvilke innovasjonsformer som 

preger de ulike bedriftene. 

Dresser Rand er en ren systembedrift og har lite produktutvikling. Inkrementale innovasjoner 

rettet mot en kontinuerlig raffinering og forbedring av produktet 37 har imidlertid avgjørende 

betydning for bedriftens konkurranse evne, og innovasjonene har basis i erfaring som er bygd 

opp over tid, bl.a. gjennom et roterende maskinmiljø. Bredden i dette miljøet har gjort det 

mulig for DR å få de interne systemene til å "flyte", dvs. gjøre ting rakt, effektivt, med 

kvalitet og ikke minst med tilhørende dokumentasjon tilpasset hvert spesifikke prosjektet. 

Den formelle kompetansen DR besitter er unik; "det er jo kompetanse som bare er vår og som 

ingen andre har" (Intervju: Christensen 1998). I DR er det kombinasjonen av den formelle og 

uformelle, erfaringsbaserte kunnskap til nøkkelpersonell - spesielt innen styrkeberegning og 

turbinkompetanse og som i tillegg har tilegnet seg prosessen totalt sett - som er av stor 

betydning. I tillegg til stadig forbedring av systemene, driver DR en kontinuerlig prosess 

utvikling. De kan karakteriseres av en lav innovasjonstakt, hvor det meste av teknologien 

kjøpes ferdig. 

Kongsberg Gruppen har som hovedmål å utvikle og levere avanserte kundetilpassede 

systemløsninger med høyt teknologi-innhold og strenge kvalitetskrav. For Kongsberg 

Defence og Aerospace, og Kongsberg Simrad innebærer dette en sterk satsning på 

innovasjonsutvikling. 

Tidligere foregikk FoU-aktiviteten i Kongsberg Defence & Aerospace i en sentral 

utviklingsavdeling. Den fysiske nærheten som dette innebar, gjorde kompetanseoverføring 

mellom produktgrupper lettere. I dag er aktiviteten desentralisert til flere utviklingsavdelinger. 

Avdelingene er organisert etter produktgrupper som alle har sine tekniske kjerner og de 

består av et produktteam der både markedsførere, økonomer og kvalitetsingeniører inngår. 

Det foregår en vekselvirkning mellom sentralisert og desentralisert styring av FoU- 

37 Produkt i denne sammenheng er en systemleveranse og alle de elementene som der inngår. 

62


aktiviteten. Den sentrale styringen oppstår ved utviklingen av nye produkter, men etterhvert 

ser man betydningen av å spesialisere og desentralisere. Eller som informanten sa det. "Det er 

noe der, etter å ha kjørt det ene en stund (produktteam), som blir veldig produktverdifullt så 

har vi hatt en tendens til å sentralisere igjen og lage nye produkter for deretter å gå ut igjen." 

(Intervju: Dahl 1998). Med hensyn til produksjonen har KDA gjennomført en liknende 

omorganisering, dvs. bedriften har gått over fra universalproduksjon til produksjonsceller, noe 

de ifølge min informant har spart en del på. Selskapet preges av en kontinuerlig prosess- og 

produktutvikling, og m.h.t. produktutvikling kan Nytt Sjømåls Missil (NSM) betraktes som en 

radikal innovasjon. 

Kongsberg Simrad som i dag har nærmere 90% av verdensmarkedet når det gjelder dynamisk 

posisjoneringssystemer, har som strategi å være markedsledende og innta nye markeder. For å 

kunne være i forkant med sine produkter, må de kontinuerlig være foran sine konkurrenter. 

Dette tilsier at de må ha tilgjengelig de beste folkene, teknologien osv. KS har introdusert en 

ny ”produktrange” (1997) og prøver nå å innarbeidet dette i markedet ved å få det til å bli et 

stabilt og godt produkt. For KS betyr dette at de kontinuerlig må drive med FoU for å utvikle 

nye applikasjoner. Systemenes design og software utvikles internt, men selve produksjonen 

utføres av andre foretak på spesifikasjon fra KS. Spesielt ble der trukket fram den store 

"takhøyden" når det gjaldt å komme med nye ideer og muligheter i utviklingsprosessen. 

"Organisasjonen har en kultur for å dyrke opp under kreativ aktivitet. Ingeniører er jo tekniske 

kunstnere, vi ønsker oss flere tekniske Odd Nerdrum'er" (Intervju: Mastervik 1998). Med 

tanke på innovasjonstakten er dette avgjørende. Produktene til KS er skreddersydde i den 

forstand at et basisprodukt hele tiden tilpasses nye applikasjoner. Med hensyn til innovativ 

aktivitet driver KS også kontinuerlig produktutvikling. 

Kongsberg Offshore har som målsetting å være verdens ledende leverandør av 

kostnadseffektive totalsystemer for undervannsproduksjon av olje og gass. Bedriften har 

derfor lagt ned betydelige ressurser, og har en egen teknologi avdeling som er ansvarlig for 

teknologistrategi og produkt utvikling. De siste 5 årene har KOS utviklet egne moduler, - noe 

som har gitt dem muligheten til å levere mer funksjonsspesifikke produkter framfor tidligere 

konstruksjonsspesifikasjon. De har gått fra en kundespesialisert skreddersøm til 

leverandørutviklet modularitet, slik at de mer står for utviklingen selv. Dette henger bl.a. 

sammen med endrede innkjøpspraksis hos operatørselskapene , dvs. at de etterspør større 

63


"pakker" fra færre leverandører. Med dette får hovedleverandør – i dette tilfellet KOS større 

utviklingsansvar enn tidligere. Den prosess-, produktteknologiske og organisatoriske 

utviklingen som ligger bak standardiseringen av egenutviklede moduler kan betraktes som 

radikale innovasjoner, - de har gjort det mulig for selskapet å oppnå økte stordriftsfordeler og 

økt produktfleksibilitet. Dette kan eksemplifiseres gjennom boks 4. 

Boks 1: Kongsberg Offshore. 

Kongsberg Offshore utvikler og leverer i dag havbunnssystemer i verdensklasse. For å 

komme dit de har, har de vært igjennom flere utviklingstrinn. Tidlig i utviklingen, eller det 

som kan kalles 1.generasjon havbunnssystemer ble utviklet på 70-80 tallet da KOS produserte 

på lisens under Goodwillavtalene. Deres spesialitet i denne fasen var dykkerløse 

havbunnssystemer, hvor de var systemleverandør med kontroll over teknologi og produkt. 

Utviklingen skjedde bl.a. gjennom TROLL prosjektet sammen med Norske Shell, med 

Cameron Iron Works hvor de hadde en samarbeids og lisensavtale og i samarbeid med 

medeier Kongsberg Subsea Controls. 

Det endelige gjennombruddet kom tidlig på 80-tallet med Elf på Friggfeltet og Statoil på 

Gullfaks A, hvor det ble laget skreddersydde prototyper. 

I forbindelse med 2.generasjon havbunnssystemer ble det utviklet en felles teknologi for 

Draugen og Statfjordsatelittene - Heidrun og Norne. Dette innebar at det var mulig å få til 

kostnadsreduksjoner gjennom standardisering av komponenter, reduksjon av prosjekteringsog 

konstruksjonskostnader, volumøkning og felles installasjonsverktøy, testutstyr og 

reservedeler. Dette førte også til kortere leveringstid. 

Erfaringene gjort som ble gjort i forbindelse med 2. generasjons havbunnssystemer ble i 3. 

generasjon som ble utviklet rundt HOST-konseptet (Hinge Over Subsea Template). HOSTkonseptet 

er et modulbasert undervanns produksjonssystem fra bruk på 1000 til 2500 meters 

dyp. Denne siste generasjonen av havbunnssystemer har bl.a. kommet i stand gjennom en 

teknologiavtale KOS har hatt med Statoil, Mobil, Shell og Elf. Teknologien som ble 

verifisert sommeren 1997, har bidratt til en ytterligere standardisering 38 av moduler og kortere 

38 Standardisering i denne forbindelse har ikke noe med en felles standardisering i markedet, men for KOS 

internt. Det betyr at har man først valgt KOS sine løsninger, som er bygget opp som "legoklosser" så kan man 

anvende ulike deler av disse standardiserte moduler. Standardisering for KOS sitt vedkommende er mer en 

spesialisering på verdensmarkedet. 

64


leveringstid. I tillegg har konseptet bidratt til å øke produktfleksibiliteten fordi de 

standardiserte modulene kan settes sammen på ulike måter. KOS har bl.a. levert HOST 

systemløsninger til Åsgard og Gullfaks i Nordsjøen, Statoils Lufengprosjekt i Sør-Kina-havet, 

det har også vært leveranser til Mobils felter utenfor Ekvatorial Guinea. Kostnadsutviklingen 

pr brønn halt falt fra 100 % på Stasfjord Satelites til 27 % på prosjektet til Statoil i Lufeng. 

(Intervju: Helle 1998 og Årsrapport 1997) 

Kongsberg Automotive sitt mål er ha en ledende posisjon innen den internasjonale 

kjøretøyindustri når det gjelder girskiftesystemer, clutchbetjeningssystemer og 

stabilisatorstag. Strategien for å nå målet går bl.a. ut på å være bedre enn sine konkurrenter til 

å ivareta kundenes krav og forventninger og at de allerede på et tidlig stadium er med på 

utviklingsprosjekter. På grunn av økt modularisering har KA fått ansvar for større deler, som i 

sin tur har medført større utviklings- og konstruksjonsansvar. KA har en avdeling på 

Kongsberg for utvikling av egne produkter og løsninger. Produkt- og prosessutviklingen er 

koblet mot hverandre slik at de som arbeider med produktutvikling får være med på 

produksjonen. Dette har økt kunnskapen om problemer som kan oppstå i 

produksjonsprosessen når et endret/nytt produkt introduseres, noe som i sin tur kan bidra til at 

produktene som utvikles kan gjøres mer "produksjonsvennlig". Mye av produksjonen i KA 

startet med å være patentbasert, men etterhvert har man utviklet nye eller forbedret disse 

produktene. Produksjonen i KA er basert på "just-in-time"-prinsippet, som bl.a. innebærer at 

både ressursbruken og lagerbeholdningen skal være minst mulig. Samtidig stilles det krav til 

KA’s fleksibilitet og kunne gjennomføre raske endringer, kvantitative såvel som kvalitative. 

KA driver kontinuerlig utvikling av egene produkter, f.eks. hydrauliske girsystemer som 

ligger i grenselandet mellom inkrementale og radikale innovasjoner. 

Boks 2: Kongsberg Automotive. 

Tilpasning til raske endringer i produksjonen og stegvise innovasjoner forgår bl.a. gjennom 

medarbeider- medvirkende teknikker, hvor det brukes kart på veggen med gule lapper, røde 

lapper, blå lapper, forskjellige tegn og signaler også får man en tiltaksliste. Det er teknikker 

som de har innført som en av de første bedriftene i Norge. Og så er de hele tiden ute for å få 

til noe av dette, det ligger investeringer inne på nytt maskineri, nye trucker, 

prosessforbedringer, kutte ut steg osv. Det ligger på logistikk, de bygger om hele den ene 

delen av fabrikken i Rollag hvor det da skal gå mer på konvoibaner, rullebaner o.l. Det blir 

65


umulig å ta ting ut av produksjonen. De reduserer omstillingstider sånn at de raskere kan 

omstille og ikke trenger så store partistørrelser, mindre til lager og mindre kapitalbinding. 

Press mot kunden slik at de skal betale raskere, press på underleverandøren slik at KA kan få 

lenger tid på seg til å betale regningene til dem. Så her går det unna, og det er vel her som hos 

andre som er utsatt for konkurranse" (Intervju: Nymoen 1998) 

Norsk Jetmotors søker en stadig forbedring av produksjonskapasiteten og effektiviteten innen 

sine hovedområder, samt en gradvis utvidelse av bedriftens markedsandeler. NJ produserer 

stort sett på lisens, og den innovative aktiviteten rettes i første rekke mot prosessutvikling. 

Spesielt gjelder dette CNC-styring, og utvikling av nye metoder for spikking og fresing av 

metall. Den kontinuerlige prosessutvikling er bl.a. basert på tilbakemeldinger om feil eller 

mangler i produksjonsprosessen. Denne måten å organisere innovativ aktivitet betegnes 

"kaizen-events" 39 og er en produksjonsform som hele tiden legger opp til innovasjoner og 

læring. Med hensyn til innovasjoner fokuserer NJ i første rekke på prosessinnovasjoner. De 

forsøker f.eks. å utvikle en sveiserobot, og hvis prosjektet lykkes er bedriften den første i 

verden som klarer dette på en tilfredsstillende måte. 

Oppsummerende består innovasjonene i de studerte bedriftene både av produkt-, prosess og 

organisatoriske innovasjoner og radikale- og inkrementale innovasjoner. Det ser ut til å være 

en hovedvekt av produktinnovasjoner med et radikalt tilsnitt. 

39 For en nøyere gjennomgang av begrepene "just-in time", "slank produksjon" og " kaizen" se Womack, J. P. et 

al. (1990). 

66


67

Kapittel fem: 

5. Historisk utviklet teknologisk basis og 

industrielt miljø 

Den interaktive innovasjonsmodellen presentert i teorikapittelet legger vekt på at innovasjoner 

er en interaktiv og sosial prosess knyttet til erfaringsbasert kunnskap, med en bred 

medvirkning og interaktiv læring i og mellom økonomiske aktører (Asheim og Isaksen 

1997a). Det betyr at innovativ kapasitet kan fremmes av interne innovasjonsressurser, lokal 

kunnskapskapital og tilgang til innovasjonsressurser via nettverk av kunder, leverandører, 

andre bedrifter og bestemte kompetansemiljø. I dette kapittelet vil jeg se nærmere på av 

teknologisk basis som grunnlag for lokal kunnskapskapital og industrielt miljø, da disse er 

tenkt som viktige lokale faktorer som fremmer innovativ kapasitet og konkurranseevne hos 

bedriftene på Kongsberg. 

Figur 11. Utvikling av teknologisk basis på et lokalt nivå. 

Lokalt 

nivå 

Teknologisk 

basis 

Industrielle 


Formelle 

institusjoner 

Nasjonalt/ 


nivå


5.1. Reproduksjon og utvikling av teknologisk basis 

I bakgrunnskapittelet så vi at Kongsberg Sølvverk og spesielt Kongsberg Våpenfabrikk har 

bidratt sterkt til utviklingen av den teknologiske basis som i dag innehas av næringsmiljøet 

på Kongsberg. Gjennom lang tid har sølvverket og våpenfabrikken medvirket til og lagt 

grunnlaget for en historisk utviklet "disembodied" kunnskap. Samtidig har det gjennom KVs 

produksjonsutstyr - og den kunnskap som var nedfelt i dette utstyret, blitt opparbeidet 

betydelig "embodied" kunnskap. Kunnskap som de etablerte bedriftene etter salget av KV, 

har arvet og videreutviklet. De nye bedriftene har i så måte allerede fra starten, disponert en 

betydelig beholdning "embodied" og "disembodied" kunnskap, dvs. teknologisk basis. Dette 

er noe av årsaken til at bedriftene som omfattes av denne undersøkelsen, karakteriseres av høy 

teknologisk kapasitet, samtidig som de fleste av dem også er verdensledende innenfor sine 

nisjer. 

For å kunne opprettholde et næringsmiljø må den teknologiske basis som ligger til grunn, 

kontinuerlig reproduseres og utvikles. En slik reproduksjon og utvikling betinges bl.a. av 

lokal kunnskapskapital. 

Unik lokalt forankret kunnskap 

Utviklingen av teknologisk basis er som nevnt nært relatert til tilstedeværelse og 

akkumulering av kunnskapskapital, som i sin tur består av formell- og erfaringsbasert 

kompetanse. Utvikling av formell kompetanse har lange tradisjoner på Kongsberg, både 

Sølvverket og Våpenfabrikken opprettet i sin tid skoler som var rettet inn mot deres egen 

produksjon. Satsingen på og utvikling av formell kompetanse har også blitt videreført, og 

Kongsberg har i dag gode utdanningstilbud for teknikere og ingeniører. Dette gjør Kongsberg 

unik i norsk sammenheng når det gjelder konsentrasjon av teknologisk kompetanse. I tillegg 

til den formelle kompetansen finnes det en betydelig erfaringsbasert kunnskap på Kongsberg. 

Denne kunnskapen er ofte knyttet til enkeltindivider og bestemte miljøer, og kan svært 

vanskelig erstattes om den skulle forsvinne. Det er kunnskap som vanskelig kan flyttes uten at 

personene flytter med. En av informantene sa f.eks. at "...mister vi en hard kjerne med 

ingeniører, så blir det nokså stusslig her" (Intervju: Dahl 1998). 

70


Intern kunnskapsbase 

Utviklingen av den lokale kunnskapskapital avspeiles bl.a. gjennom bedriftenes interne 

ressurser og spesielt den kunnskap bedriftene og deres ansatte besitter. De fleste bedriftene i 

undersøkelsen kan karakteriseres som relativt forskningsintensive, - med egne 

utviklingsavdelinger. Utviklingsavdelingene legger vekt på utvikling av formell og 

vitenskapelig kunnskap som bl.a. "know-what-" og "know-why" kunnskap, og som rettes inn 

mot radikale innovasjoner. Dette gjenspeiles som vi har sett også i det formelle 

kvalifikasjonsnivået i bedriftene. 

Samtidig som store deler av kunnskapsproduksjonen foregår på et formelt plan så er 

kunnskapen forankret på flere måter, bl.a. gjennom bedriftenes kjernekompetanse, som av 

flere informanter ble sagt å være bedriftens arbeidskraft. Hos Dresser Rand utgjør f.eks. en del 

nøkkelstillinger kjernen i kompetansen. Mennesker i nøkkelstillinger ved DR innehar spesiell 

kunnskap og kompetanse om turbiner, styrkeberegning og ikke minst kjennskap til prosessene 

i sin helhet. "Går man litt tilbake i tid og ser på miljøet som var da, hvor det var utvikling her 

med prøving og feiling, så kan man si at dette på en måte representerer et historisk fundament 

hvor det fremkommer uformelle ting" (Intervju: Blokkum 1998). Denne form for 

erfaringsbasert kunnskap og praktiske ferdigheter er det Lundvall (1996) kaller for "knowhow" 

og "...is typically a kind of knowledge developed and kept within the borders of the 

individual firm or the single research team" (Ibid, s.6). Et annet eksempel på utvikling av 

"know-how" kan være innen Kongsberg Automotive og Norsk Jetmotors kjerneområder: 

smiing, sveising og maskinering. Her er kompetansen utviklet og akkumulert helt fra 

Kongsberg Våpenfabrikk hadde sitt eget mekaniske verksted, hvor det bl.a. ble produsert 

verktøy til annen norsk industri. Slik lokal erfaringsbasert kompetanse er i følge Asheim lite 

flyttbar, fordi den er forankret i et miljø og ikke i enkelt personer eller maskiner (Asheim 

1998b). For at bedrifter skal få tilgang til denne typen "know-how" bør de inngå i sterkere 

koblinger og tettere relasjoner med andre bedrifter for lettere å kunne utveksle og kombinere 

selve "know-how" kunnskapen. Gjennom slike koblinger vil en og kunne få tilgang på "knowwho" 

kunnskap, kunnskap om hvem som sitter med og ikke minst hvordan få tak i 

kunnskapen. Det å erverve kunnskap gjennom nettverk vil jeg komme tilbake til i neste 

kapittel. 

71


Rekruttering av arbeidskraft 

Hvordan bedriftene internt organiserer materielle og menneskelige ressurser har betydning 

for hvordan de møter økonomiens og teknologiens stadig endrede vilkår. "The firm's 

capability to learn reflects the way it is organised." (Lundvall og Johnson 1994, s.39). Krav 

om kontinuerlig kompetanseutvikling kan for eksempel oppnås gjennom rekrutteringspolitikk, 

videreutdanning, bruk av software, endringer i organiseringen av arbeidet, ledelsesmåte, 

markedsføring og strategier for teknologisk oppgradering (OECD 1992). Når det gjelder 

videreutdanning har bedriftene et mer eller mindre bevisst forhold til at intern kompetanse og 

kompetanseutvikling er viktig. For å bøte på manglende kunnskap og kompetanse forsøker 

bedriftene å oppgradere den allerede eksisterende arbeidsmassen. Kompetanseutvikling består 

ikke bare av opplæring og kursvirksomhet, men dreier seg også om det en lærer i selve 

jobben, gjennom "learning-by-doing" og "learning-by-using" (Lundvall 1996). Bedriftene på 

Kongsberg gjennomfører alle intern opplæring rettet mot den daglige drift, for eksempel 

betjening av ulike verktøy. Når det gjelder mer "avansert" kompetanseutvikling synes det som 

den interne opplæringen er noe mer tilfeldig. Flere av bedriftene driver med "gap-analyser" av 

sine ansatte, gap-analysene innebærer at man beskriver de krav som settes til ulike stillinger 

og sammenlikner disse med den ansattes kompetanse. Dersom det avdekkes et gap mellom 

stillingskravene og den ansattes kompetanse, lages det innstillingsplaner for hvordan gapet 

skal reduseres. Hvordan de ulike gapene reduseres varierer, i noen tilfeller baserer man seg på 

intern opplæring, mens man i andre tilfeller utnytter eksterne lærekrefter og/eller 

nettverksressurser. Flere av bedriftene har innført nye administrative styringssystemer av 

typen SAP-R3 og BAN. Disse systemene er modulære og har funksjoner bl.a. innen økonomi, 

logistikk, produksjonsstyring, prosjektstyring, vedlikehold, kvalitetssikring , lønn og personal. 

De ulike modulene er tett integrert og gjør det mulig å optimalisere koordineringen av ulike 

aktiviteter. I så måte inkorporerer de nye administrative styringssystemene et betydelig 

potensiale med hensyn til systemrasjonalisering. Implementeringen av SAP-R3 og BAN blir 

gjort av lokale It-bedrifter. 

Spesialisert arbeidsmarked 

Den lokale kunnskapskapitalen utgjøres også av et spesialisert arbeidsmarked. Betydningen 

av et slikt arbeidsmarked og muligheten for stabil arbeidskraft ble understreket som viktig av 

informantene. Det spesialiserte arbeidsmarkedet på Kongsberg framstår som en essensiell del 

av den unike, lokale kompetansen, - og såvel formell som erfaringsbasert lokal kompetanse 

72


utgjør viktige ressurser. Med en betydelig konsentrasjon av ingeniører kan 

Kongsbergregionen karakteriseres som et engineeringcluster 40 , - og muliggjør mange former 

for samhandling. I miljøet er det mange bedrifter som bidrar internt til å rekruttere og lære 

opp arbeidskraft. Bedriftene komplementeres av relevante utdanningsinstitusjoner som 

Høyskolen i Buskerud (HiBu) som utdanner ingeniører, og Tinius Olsen Skole (TOS) som 

utdanner fagarbeidere. Ideelt sett skulle det bety at det er lett å få rekruttert kompetent 

arbeidskraft, men dette er ikke tilfelle på Kongsberg. Årsakene til rekrutteringsproblemet kan 

være mange. For det første er arbeidskraft det eneste bedriftene konkurrerer om. Slik at når 

mangelen på ingeniører er stor blir konkurransen hard. For det andre søkes det i stor grad 

etter arbeidskraft med lang erfaring. Da bedriftene på Kongsberg er etablert innen nisjer i 

markedet, blir andelen av erfarne kompetente arbeidere relativt liten. Flere av bedriftene har 

derfor rekruttert arbeidere fra utlandet. For det tredje er nyutdannet arbeidskraft også 

vanskelig å få tak i. Det utdannes for få ingeniører, samtidig som det er "feil" type og på et for 

lavt nivå. I følge Hernes må "utdanningen være mer rettet mot den type arbeidere som trengs 

og ikke oppfordre studentene til å studere noe det ikke er bruk for" (Intervju: Hernes 1998). 

Det utdannes i større grad dataingeniører på bekostning av de tradisjonelle ingeniørfagene 

som, olje, maskin og mekaniske ingeniører, som det er mangel av på Kongsberg. Med det 

høye tekniske nivået og større vekt på menneskelig kapital har bedriftene behov for flere 

arbeidere med sivilingeniørkompetanse. "Til vår utviklingsavdeling så liker vi å rekruttere 

folk helst med sivilingeniørkompetanse, men det utdannes jo ikke på Kongsberg. Vi vil gjerne 

ha folk fra Kongsberg og som har utdannet seg her, sånn at de ikke er her i to år, mens vi 

lærer dem opp, for så at de drar videre til en bedre betalt jobb i Oslo" (Intervju: Nymoen 

1998). Fra bedriftenes side er det ikke bare er et spørsmål om kostnader når det gjelder å 

rekruttere lokal arbeidskraft, men og at arbeidere rekruttert fra nærmiljøet både er mer stabil 

og fleksibel arbeidskraft enn de som rekrutteres utenfra. Videre gir et spesialisert 

arbeidsmarked arbeiderne større karriere muligheter på et og samme sted. "Det øker også 

trivselen for den enkelte at man har et spesialisert arbeidsmarked innenfor et geografisk 

området, hvor arbeidstakerne har store valgmuligheter og familien kan være i ro" (Intervju: 

Dahl, 1998). 

40 Dette er i tråd med clusterbegrepet slik det ble definert i teorikapitelet, - at cluster også inkluderer 

"...companies in industries related by skills, technologies, or common inputs...." (Porter 1998, s.78, min 

uthevelse) , som i dette tilfellet er ingeniører. 

73


"Turnover" av arbeidere 

I et lite og geografisk konsentrert miljø som Kongsberg kunne man anta at de sosiale og 

profesjonelle nettverkene fungerer som effektive jobbsøker nettverk. I følge Saxenian (1990) 

kan det at arbeidere bytter arbeidssted og tar med seg sin kompetanse videre til ny 

arbeidsgiver bidra til nye ideer, tilpasninger og at produkter utvikles. Ved bytte av jobb eller 

arbeidssted oppstår dermed nye formelle- og uformelle kontakter mellom personer i 

bedriftene og lokalmiljøet, samtidig som man fortsatt kan dra nytte av "gamle" relasjoner. 

Saxenian (1990) trekker frem flyten av arbeidere mellom bedriftene når hun forklarer 

suksessen i Silicon Valley. Spesielt mener hun at ingeniører var mer lojal til selve arbeidet 

enn nødvendigvis til det foretaket de arbeidet i. Videre fremheves fordelen av en kollektiv 

konkurranse som går utover bedriftenes grenser. Gjennom intervjuene viste det seg imidlertid 

at "turnover" ikke foregår i noen særlig grad på Kongsberg. Dette kan delvis skyldes at det 

eksisterer en uskreven regel på Kongsberg, som går ut på at bedriftene ikke skal rekruttere 

arbeidere fra hverandre. "Flyt av arbeidskraft mellom bedriftene er det lite av på Kongsberg, 

det er en slags kodeks at man ikke skal "headhunte" folk fra andre bedrifter i lokalmiljøet. Det 

har skjedd ved et par tilfeller og har blitt dårlig mottatt. Det er noe som helt klart surner 

miljøet" (Intervju: Hernes 1998). Jobb mobilitet er med andre ord ikke sosialt akseptert og er 

langt fra normen på Kongsberg og helt i motsetning til hva erfaringen er fra Silicon Valley, 

"...where engineers shifted between firms so frequently that mobility not only was social 

acceptable, it became the norm" (Saxenian 1994, s.34). Oppfatningen var likevel den at når en 

søkte på en stilling legitimerte dette at også andre hadde "lov" til å ta kontakt med 

vedkommende. Mitt inntrykk etter alle samtalene og intervjuene på Kongsberg er at det 

foregår rekruttering av personer med spesiell kompetanse, men at dette foregår lite eksplisitt 

og mer i det skjulte. Den totale ”turnover” av arbeidere er likevel ikke stor nok til at en kan si 

at den har noen betydning for oppgradering av det lokale miljøet. 

5.2. Industrielt miljø 

I flere sammenhenger ble selve miljøet fremhevet som en betydningsfull faktor for næringsog 

innovasjonsutviklingen på Kongsberg. Informantene pekte bl.a. på en følelse av 

samhørighet utviklet fra erfaringer, gjennom oppvekst, skolegang og arbeid. Det er et stort 

fagmiljø hvor det er utviklet et spesielt industrielt og teknologisk samfunn (Intervju: Blokkum 

1998). Kongsberg miljøet er utviklet over lang tid og er forankret i bedriftenes praksis. 

74


Definisjonen av teknologisk basis impliserer at den teknologiske basis også danner grunnlag 

for en annen lokal ressurs, - nemlig et lokalt industrielt miljø, som stimulerer til innovative 

aktiviteter (Haraldsen og Fraas 1999). Det industrielle miljøet begrunnes i bedriftenes 

"tradisjon" for konkurranse gjennom innovasjoner (sterke konkurranse). Dette har vært 

gjeldende helt fra sølvgruvenes tid, noe som ble videreført gjennom Kongsberg Våpenfabrikk. 

Innovativ atferd er i stor grad avhengig av positive holdninger til innovasjon. Aktive bedrifter 

hvor ledelsen har en "... aggressive innovation strategy (...), display a much greater propensity 

to innovate than passive firms" (Fischer 1995, s.153). Det er ingen tvil om at Kongsberg 

preges av en aggressiv fremfor en passiv innovasjonskultur, noe som absolutt preger de 

bedriftene som omfattes av undersøkelsen. Både det omfang og de typer innovasjoner som 

bedriftene har utviklet fremhever dette. Noe av årsaken henger nok sammen med at KV var et 

teknologidrevet foretak der gjennomføring av både prosess- og produktinnovasjoner sto 

sentralt. Det var hele tiden en streben etter det å være teknologisk så vel som markedsmessig 

langt fremme. Strategien innebar stor risiko i forsøk på å gripe de tekno-økonomiske 

mulighetene som var tilstede. 41 Innovasjonskulturen på Kongsberg er utviklet over lang tid, 

og den er nedfelt i foretakenes praksis, spesielt tenker jeg da på deres fokusering på 

konkurranse gjennom innovasjoner (sterk konkurranse). 

Den teknologiske basis på Kongsberg omfatter en historisk utviklet lokal kunnskapskapital og 

innovasjonskultur som representerer aspekter ved "disembodied" kunnskap som både er taus 

(erfaringsbasert kompetanse og praksis) og kodifisert (formell kompetanse). Kunnskapen 

utgjør kjernen i det industrielle miljøet og karakteriseres av en høy individuell teknisk 

kapasitet, en kollektiv teknisk kultur og en kollektiv innovasjonskultur som er nedfelt i 

bedriftenes og de ansattes praksis. I så måte kan det industrielle miljøet betraktes som en 

kollektiv ressurs som har betydning for bedriftenes innovative aktivitet. 

I en økonomi preget av økt internasjonalisering vil bedrifters behov for tilgang til 

innovasjonsressurser ofte gå utover det lokale næringsmiljø og vil i økende grad være relatert 

til bedriftenes tilgang og bruk av eksterne innovasjons- og nettverksressurser. Om slike 

nettverkssamarbeid vil ha betydning for Kongsberg bedriftenes innovative aktivitet og 

konkurranseevne kommer jeg tilbake til i neste kapittel. 

41 Noe som også i sin tid førte til KVs fall. 

75

76 


Kapittel seks: 

6. Nettverk og samarbeid 

Industrielle nettverk og formelle institusjoner er i følge teorien viktige i forhold til hvordan 

innovasjoner og konkurranseevne kan skapes, reproduseres eller transformeres. I 

teorikapittelet ble det hevdet at gjennomføring og diffusjon av innovasjoner er sentralt for 

bedrifters konkurransekraft og at de i stor grad utvikles i interaksjon mellom bedrifter. Innen 

et læringsøkonomisk perspektiv hevdes det at "...interfirm relationships are important in 

structuring the system of innovation" (Lundvall 1992, s.14) og "[f]ocusing upon innovation 

makes it clear that cooperation between firms is necessary supplement to competition" (Ibid). 

Gjennom sine relasjoner til kunder/leverandører, og lokale eller eksterne FoU-institusjoner 

fant jeg at bedriftene i undersøkelsen hadde tilgang til ulike innovasjonsressurser. Ulikheter 

som så ut til å ha betydning for deres innovative kapasitet (fig. 12). 

Figur 12. Tilgang på innovasjonsressurser gjennom industrielle nettverk. 

Lokalt 

nivå 

Teknologisk 

basis 

Industrielle 


Formelle 

institusjoner 

Nasjonalt/ 


nivå


Ved å se på industrielle nettverk og formelle institusjoner ønsker jeg å belyse flere aspekter 

ved Kongsberg bedriftenes innovative kapasitet. Analysen videre blir delt inn i i) industrielle 

nettverk, i form av kunde-leverandør relasjoner, ii) lokalt samarbeid. og iii) bruk av formelle 

institusjoner. 

6.1.Industrielle nettverk 

Kongsberg bedriftene karakteriseres ved et industrielt miljø basert på lange tradisjoner innen 

innovasjonsutvikling. Utviklingen har funnet sted på bakgrunn av interne 

innovasjonsressurser, men også gjennom industrielle nettverk. Gjennom undersøkelsen kom 

det fram at bedrifter ofte ikke har ressurser til å sitte med all kunnskap selv, og at det heller 

ikke alltid var lønnsomt med tanke på fleksibilitet og spesialisering. De var ofte avhengig av 

de innovasjonsressurser som kommer utenfra og som de kan dra nytte av; kunder, 

leverandører og andre bedrifter – m.a.o. deres industrielle nettverk. 

Sentrale kunde- og leverandørnettverk 

Med utgangspunkt i hvilke relasjoner bedriftene selv mente var viktig for deres utvikling av 

innovasjoner kunne følgende tabell skisseres. 

Tabell 5: Viktige samarbeidspartnere for bedriftene ved utvikling av innovasjoner (Kilde: Intervjuer) 

Bedrift Kunder og leverandører Andre bedrifter 

Dresser Rand AS 

KG, KOS, 

IT-leverandør 

Aker, Kværner 

Kongsberg 

Automotive ASA 

Volvo, Scandia, Mercedes, 

DAF, MAN og RVI m.fl. 

Volvo, Scandia, Mercedes, 

DAF, MAN og RVI 

Ulefoss, Boge, Reime og Asko 

Kongsberg Defence & 

Aerospace AS 

Aerospatiale, 

Kongsberg Electronics 

Det Norske Forsvar og 

Aerospatiale, DCNI- 

International, Thompson, 

Norsk Jetmotor 

andre NATO land 

Kongsberg Offshore AS Statoil, Mobil, Elf og Shell. 

Tator og Ing. Benestad 

Kongsberg Simrad AS Statoil, SIPEM, Transocean Statoil, Rasmussen & 

Ugland, Noreutron, 

Seateck i Trondheim. 

78


Norsk Jetmotor AS 

Pratt & Wittney, Gerimax, Th. 

Christiansen, 

NOVEAS, 

BANDAK 

Pratt & Wittney, Gerimax, 

VAC. 

Som vi ser av tabellen. er det en betydelig bruk av kunder og leverandører som 

samarbeidspartnere til utvikling av innovasjoner. Spesielt er det relasjoner til de nasjonale 

kundene når det gjelder bransjer som offshore og forsvar, og internasjonale kunder når det 

gjelder bildeler og flymotorer. Kundene er viktige for innovasjonsprosessen, først og fremst 

fordi mye av FoU-aktiviteten på Kongsberg er kundestyrt, men også fordi kundene er 

krevende og hele tiden legger press på bedriftene. Andre bedrifter kan også ha en viktig 

funksjon ved at de bidrar med supplerende kompetanse ved innovasjonsprosjekter. 

Kundenettverk 

Som nevnt er industriproduksjonen på Kongsberg prosjektorientert. Interaktiv læring forgår 

bl.a. gjennom ulike samarbeidsprosjekter med kundene, hvor kundene tester utstyret, kommer 

med ønsker og gir tilbakemeldinger. Dette er i tråd med Porters (1990) oppfatning av 

krevende kunders betydning for utviklingsdynamikken. Det at kundene har god forståelse av 

egne problemer gjør at de kommuniserer med tilbyderne og stiller krav om bedre produkter og 

tjenester (Reve m. fl. 1992). Kongsberg bedriftene kan sies å ha krevende kunder i den 

forstand at de vet hva de vil ha og hvordan de vil ha det, noe som gjør at bedriftene til en viss 

grad har og ønsker å ha, et tett forhold til kundene sine. 

Boks 3: Tett forhold til kunden. 

"Vi ønsker et tett forhold til kunden , vi ønsker å være i FoU-miljøer hos redere og større 

oljeselskaper, typisk Statoil , Rasmussen og Ugland. Vi ønsker å være med i de diskusjonene 

som foregår i disse miljøene om nye ting som kommer opp, nye applikasjoner, nye ideer som 

vi ønsker å lufte. Så vi ønsker å ha en sterk kobling til produktutviklingsmiljøene og kundene, 

spesielt til dem som ser langsiktig" (Intervju: Mastervik 1998). 

"Vi samarbeider veldig tett med kunden, og det er det som er fremtiden, vi må inn når de 

begynner å planlegge et nytt modellslipp, og det er tre-fire år før modellslippet. Vi som 

underleverandør får også ansvaret for større deler. For eksempel så har Hydro Raufoss 

79


Automotiv ansvar for hele støtfangerbiten og sammensette alt som skal inn og bak den. Det 

blir færre og færre enkeltstående deler, det går i større grad i retning av sammensatte 

produkter. Vi får i så måte større konstruksjonsansvar om vi får være med" (Intervju: 

Nymoen 1998). 

Krevende kunder fungerer som pådrivere med hensyn til gjennomføring av innovasjoner, og 

stiller krav både når det gjelder tid, kvalitet, pris, leveringstid og kapasitet. Disse kravene 

gjenspeiles i bedriftenes innovative aktivitet som kan karakteriseres som høy (jfr.kap.4.) Som 

nevnt, er det viktig for bedriftene å være tidlig inne i kundenes utviklingsprosesser. Det å ha 

kunnskap om kunden og ikke minst det å vite hva kunden vil ha i fremtiden, fremheves i flere 

av bedriftene som en viktig konkurransefordel. Noe som understøttes av uttalelser som " Vi 

vet hva kunden er ute etter" (Intervju: Christensen 1998). "Vi kan kundens systembehov, vi 

kan hjelpe kunden med å beskrive et system som vi og kunden tror er et godt norsk system, 

skreddersøm" (Intervju: Dahl 1998); og "vi vet hva kunden er ute etter skreddersyr leveranser 

etter kundens spesifikke behov"( Intervju: Helle 1998). 

En gjennomgående trend blant bedriftene i undersøkelsen er at det i større grad etableres 

samarbeid gjennom utviklingsprosjekter som går over flere år, og spesielt når det gjelder 

produkter med et høyt teknologisk innhold. Et eksempel kan være KDAs samarbeidsprosjekt 

om Nytt Sjømåls Missil: (boks 4.) 

Boks 4: Kongsberg Defence & Aerospace. 

KDA er i ferd med å utvikle en ny generasjon sjømissiler, Nytt Sjømåls Missil (NSM) 42 , som 

er arvtakeren etter de gamle Penguin rakettene. NSM blir betraktet som et teknologisk 

kvantesprang og kan sees på som et lite digitalt fly med turbin motor. NSM vil ha bedre 

ytelse enn Penguin med hensyn til rekkevidde og evne til å nå fram til målet. En kontrakt som 

vil vare helt fram til 2004, ble inngått med Det norske sjøforsvaret i 1996. Forsvarets 

Forskningsinstitutt (FFI) har vært sentral i deler av denne utviklingen, som har en 

kontraktsramme på over en milliard kroner. For å sikre gjennomføringen av NSM var det 

nødvendig å etablere et samarbeid med en partner. I 1996 ble det inngått en slik avtale med 

42 Nytt Sjømåls Missil (NSM) er bare et midlertidig navn. 

80


den franske bedriften Aerospatiale, dette gjør også at KDA forventer at det vil bli store 

muligheter for eksport av missilet (Intervju: Dahl 1998, Årsrapport 1997). 

Leverandørnettverk 

Bedrifters leverandører har vist seg å være viktig i en post-fordistisk økonomi preget av 

desintegrasjon og fleksibel spesialisering. Noe som har ført til at store deler av 

innsatsfaktorene til bedriftene på Kongsberg kommer som følge av "outsourcing", dvs at 

bedriftene setter ut hele eller deler av produksjonen/tjenestene til eksterne leverandører. For 

bedriftene har gode og dårlige leverandører innvirkning på pris i det de tildels utgjør en stor 

andel av total kostnadene. Et eksempel kan være KOS som i 1997 hadde et innkjøpsbudsjett 

på 1,5 milliarder kroner av en total omsetning på 2,3 milliarder, dvs. at nesten 2/3 av 

omsetningen går til innkjøp fra leverandører og underleverandører (Intervju: Helle 1998). Et 

annet eksempel som viser omfanget i bruk av leverandører, er KAs omfang av innkjøpte deler 

til Hydrauliske Gir System (HGS). I en girskifter inngår det 230 forskjellige deler, kun et par 

av disse produseres av KA på Kongsberg , mens de resterende 228 delene kjøpes eksternt 

(Intervju: Nymoen 1998). 

Ved siden av pris utgjør leverandørene en viktig ressurs i forhold til kvalitet og 

innovasjonsevne. For å utnytte disse ressursene er bedriftene opptatt av å ha sterke og tette 

bindinger til noen av sine leverandører. Sett i et læringsøkonomisk perspektiv er det viktig 

med videreutvikling av eksisterende leverandørforhold, i stedet for stadige skifter av 

leverandører. Et slikt perspektiv gjenspeiles i bedriftene i undersøkelsen ved at de søker økt 

samarbeid med sine leverandører (boks 5.): 

Boks 5: Økt samarbeid med leverandørene. 

Vi prøver å inngå mer samarbeid med enkelte leverandører for å bli flinkere til å utvikle oss 

opp i mot de krav som stilles. Så vi går for mer samarbeid der en det vi har gjort på å bytte 

leverandør på grunn av pris osv. Vi vil heller velge leverandør og gi dem flere av oppgavene 

vi har, en for gummi, tynnplater, stempelstenger, skruer osv. En av våre viktigste 

underleverandører i Rollag er Rollag Pulverlakk, en bedrift som vi har lånt bort 

innkjøpssjefen vår til i 4 måneder for å få bedriften godkjent som lakkleverandør av vår 

81


kunde. Vi har endret hele bedriften, som vi har sett har vært en akilleshæl for oss (Intervju: 

Nymoen 1998). 

Vi har så spesielle komponenter og spesiell teknologi at vi må kjøpe fra bestemte 

leverandører, som vi prøver å ha et utviklingssamarbeid med. Tator og Ing. Benestad er to 

bedrifter vi har hatt utviklingssamarbeid med. Vi har spesifisert og de har utviklet og levert. 

Disse har vært med oss i 10-12 år (Intervju: Helle 1998). 

Det at bedriftene i undersøkelsen også forsøker å redusere antallet leverandører og heller 

knytte seg tettere til færre kan sees som en indikator for økt utviklingssamarbeid. Bedriftene 

hevder at det er enklere å forholde seg til færre leverandører som tar ansvaret for større 

enheter og leverer disse ferdig 43 (boks 6): 

. 

Boks 6: Reduksjon og utvikling av leverandører. 

Vi har en kraftsatsing med det med underleverandører akkurat nå. Vi har sett at selskapet har 

blitt større og totalt har vi 500 underleverandører og det er noe av strategien vår å redusere 

antall underleverandører (Intervju: Nymoen 1998). 

Vi prøver nå å få redusert antallet leverandører, som er på ca. 1700 til det halve. Vi prøver å 

få de som det er naturlig for, å levere større andeler av leveransen til oss i stedet for at vi må 

kjøpe fra mange. Vi overlater jobben lenger ned i hierarkiet. Da kan det godt være slik at 

leverandørene må etablere seg sammen med de samme underleverandørene som vi allerede 

har, men de tar ansvaret for større enheter og leverer disse ferdig. Det er en klar utvikling. Vi 

har per i dag tre store innkjøpspakker som utgjør opptil 50% av innkjøpsvolumet. (Intervju: 

Helle 1998). 

Vi driver systematisk "sourcing" med resten av konsernet, Vi har et "supply chain 

management" som vi har kjørt nå i lang tid for å utvikle underleverandører og for å få ned 

kostnadene, bedre prosesser, skjære ned på antallet osv. (Intervju: Christensen 1998). 

43 Dette er også i likhet med hvordan de selv stilles overfor krav, fra sine kunder 

82


En slik strategi kan også bidra til å redusere transaksjonskostnadene. Færre leverandører og 

mer samarbeid med de resterende leverandører kan begrunnes ut fra at det er mer 

kostnadsmessig riktig å opparbeide relasjoner over tid. Leverandører må ofte utvikles både 

innen design, prosesser, utstyr og systemer og ikke minst innen kvalitet. Det ble av flere 

bedrifter fremhevet at det både er dyrt og vanskelig å få sertifisert leverandører, men at det 

veies opp mot transaksjonskostnadene ved stadig bytte av leverandører. Når man først har fått 

sertifisert noen leverandører så holder man gjerne på disse over lengre tid. Norsk Jetmotor har 

sertifisert flere bedrifter for å få dem opp på et akseptabelt nivå. Dette gjaldt bl.a Th. 

Christensen i Moss, NOVEAS i Halden og BANDAK i Telemark. De har stilt både penger og 

kompetanse til disposisjon (Intervju: Hernes 1998). Videre pekte flere informanter på at 

kostnadsmessig riktig i denne sammenheng ikke bare betyr besparelser i kroner og øre. 

Sosiale relasjoner opparbeidet over tid kan føre til lettelser i kommunikasjonen mellom 

aktørene slik at det oppstår synergi-effekter hvor felles kompetanse står sentralt. Som det ble 

beskrevet i teorikapittelet innebærer sosial integrasjon utveksling av sensitiv informasjon – og 

slik sensitiv informasjon forutsetter tillit. Uten den nødvendige tillit får man ikke innsikt som 

skal til for å organisere aktiviteter og utvikle nye produkter og prosesser. I følge Lundvall 

(1996) er et minimum av innsikt i en brukers behov, nødvendig for at produsenten skal 

lykkes i å produsere vellykkede produkter. Leverandører og kunder er avhengig av og vite 

hverandres behov og begrensninger for å kunne fungere optimalt sammen. KOS og NJ bruker 

begge "bencmarking" for å få kunnskap om leverandørenes mulighet for levere med kvalitet, 

mulighet for kostnadsreduksjon i produksjonen, innovative utviklingsmuligheter og mulighet 

for å kunne levere på tid. Samarbeid med leverandører om direkte produkt- og prosess 

innovasjoner foregår ofte i bedriftene og det hevdes at personlig nærhet og kjennskap er en 

fordel. 

Boks 7: Eksempler på direkte samarbeid innen produkt og prosessinnovasjoner på leverandørsiden. 

Kongsberg Simrad har et nært samarbeid med Noreutrol som produserer konsoller og skap for 

dem og er en betydelig leverandør. De har også et veldig nært forhold til dem når det gjelder 

produksjon av nye systemer. Når det gjelder forskning og utvikling på referansesystemer er 

det typisk Seatechs i Trondheim de har kontakt med. De har også et samarbeid med Seatechs 

på et dypvannsprosjekt, hvordan man skal gjøre operasjoner på dypt vann. Disse 

samarbeidene har vart over flere år. De har også nært samarbeid med andre leverandører når 

det gjelder andre typer sensorer, vertikale referansesystemer, gyroer og vindsensorer (Intervju 

1998 Mastervik). 

83


Et annet eksempel er Kongsberg Defence & Aerospace som har samarbeid om 

produktutvikling til marinefartøyer med flere franske bedrifter. Det er produktutvikling hvor 

de deler på jobben, de gjør noe, de andre gjør noe og så har de en "interface". Lisenser er også 

en del av kontraktene og avtalt på forhånd. Alt fra markedsandeler til fordeling av penger er 

nøye regulert (Intervju: Dahl 1998). 

Kort sammenfattet fant jeg i undersøkelsen at selv om leverandørens pris er viktig for 

bedriftene, kjøpes ikke produkter utelukkende på pris. De fleste samarbeider med sine 

leverandører. Men fortsatt er mange av nettverksrelasjonene, spesielt på leverandørsiden 

likevel begrenset til avtale om pris, kvantum og leveringstidspunkt. Bedriftene baserer i stor 

grad sin virksomhet på systemleveranser, noe som gjør at de til dels har svært mange 

underleverandører. 

Lokalt samarbeid 

Samarbeid gjennom kollektive læreprosesser og "spillover"-effekter kan bidra til utvikling og 

vedlikehold av den lokale kompetansen. I mange tilfeller fungerer interaktiv læring best når 

aktører er lokalisert nær hverandre i tid og rom. Ideelt sett kan et optimalt fungerende 

industrisamfunn beskrives som "...a community (...), with a shared language and shared 

meanings (...) distinguished by the speed with which technical skill and know-how diffused 

(Saxenian 1994, s.37). Informantene i undersøkelsen tegnet et bilde med lite lokalt samarbeid 

mellom bedriftene hvor samarbeid om innovasjoner og utveksling av kunnskap var minimalt. 

Et så og si ikke-eksisterende lokalt nettverk kan representere et problem for 

Kongsbergregionen. Når relasjonene mellom foretakene, leverandører eller kunder er svake 

eller relasjoner rett og slett ikke finnes kan de ulike bedriftene gå glipp av verdifull kunnskap. 

Kunnskap som nettopp har oppstått som et resultat av nærhet i relasjonene. 

Samarbeid mellom bedriftene i undersøkelsen 

Det manglende samarbeidet mellom bedriftene i undersøkelsen, er overraskende ut fra flere 

grunner. Tar man i betraktning at bedriftene har vokst ut av samme bedrift - Kongsberg 

Våpenfabrikk - og at alle driver med engineering basert virksomhet, skulle man tro at de var 

vant til jobbe med hverandre. Det nærmest ikke-eksisterende samarbeidet mener jeg tildels 

kan skyldes at KV i utgangspunktet var delt opp i divisjoner som hadde ansvar for de enkelte 

84


og egne forretningsområdene. Denne divisjonaliseringen var også grunnlaget for de bedriftene 

som framsto etter privatiseringen i 1987. Enkelte informanter hevdet at det var viktig for de 

nye bedriftene å fremstå med egen identitet og gjøre ting annerledes enn i KV. De ønsket å 

kutte alle bånd som kunne binde dem til den gamle våpenfabrikken. Etter krisen forsvant også 

mange av topplederne og med dem forsvant mye av det etablerte nettverket. Under intervjuet 

uttrykte flere av informantene at det nå var på tide at bedriftene nærmet seg hverandre igjen. 

Det eneste bedriftene nå konkurrerer på er som nevnt arbeidskraft. Til tross ulike 

industrisegmenter driver alle med engineering baserte aktiviteter, noe som kan indikere 

muligheter for teknologisk "spillover"-effekter innen forskning og utvikling. Flere av 

informantene hevdet at det var muligheter for slikt samarbeid på ulike områder, men at disse 

ikke var blitt realisert. Det at bedriftene er så tett lokalisert, med fire av bedriftene innenfor 

Kongsberg Næringspark og de to andre tett ved, skulle ifølge teorien 44 stimulere til etablering 

av formelt og uformelt samarbeid. Dette er ikke tilfellet på Kongsberg hvor den romlige 

nærhet nærmest ser ut til å virke i motsatt retning. Det faktum at flere av bedriftene er 

lokalisert tett sammen i næringsparken kan forsterke deres iver i å differensiere seg fra de 

andre tidligere divisjonene i våpenfabrikken (Haraldsen & Fraas 1999). 

Samarbeid med lokale leverandører 

På spørsmål om bruk av lokale leverandører eller tilstedeværelse av et spesialisert 

underleverandørsystem, fant jeg at også dette er så godt som ikke-eksisterende. Dette til tross 

for et høyt utviklet teknologisk miljø på Kongsberg, hvor det skulle være god grobunn for 

kvalifiserte underleverandører. For meg kan det synes som om kompetanse, ressurser og tid er 

viktigere enn faktorer som fysisk nærhet, en til en kontakt, felles miljø, arbeidsmarked og 

kultur, når det gjelder valg av leverandører. Det blir i noen grad benyttet noen norske 

leverandører, men antallet er beskjedent i forhold til internasjonale. For eksempel er 80% av 

underleverandørene til Norsk Jetmotor utenlandske, og ingen underleverandører er lokalisert 

på Kongsberg (Intervju: Hernes 1998). 

Noe av årsaken til manglende underleverandørsystem på Kongsberg, mener jeg kan forklares 

utfra omstillingstidspunktet for Kongsberg Våpenfabrikk, i 1987 var det liten tilrettelegging 

44 Porter, Perroux, Lundvall, Asheim, for å nevne noen. 

85


for og støtte til nyetableringer fra Kongsberg kommunes side. Historisk sett har det ikke vært 

vanlig med entreprenørskap 45 på Kongsberg: 

"På Kongsberg har det historisk sett ikke vært klima for å tenke at noen kan være 

en positiv drivkraft som kan skape arbeidsplasser og et levebrød både for seg selv 

og andre. Holdninger har snarere vært at Staten skaffet jobbene. Andre tankebaner 

var da heller ikke aktuelle så lenge vi hadde en statsbedrift som gjorde jobben. 

Oppgaven vi andre hadde i lokalsamfunnet var å sørge for industritomter, 

boligtomter og de andre tingene som måtte til for at KV-konsernet kunne utvikle 

seg " (Løwer 1993) 46 . 

Det kunne vært naturlig om det hadde blitt etablert "spin-off"-bedrifter 47 rundt en bedrift som 

KV. Etablering av mindre selvstendige virksomheter foregår som regel ikke ut fra bevisste 

lokaliseringsvalg (Storper og Walker 1989), men vokser ofte ut av et lokalt næringsmiljø 

(Amdam m.fl. 1995). Manglende underleverandørsystem på Kongsberg mener jeg bare delvis 

kan tilskrives et ugunstig entreprenørielt klima. En annen forklaringsvariabel kan være at 

Kongsbergmiljøet og spesielt KV var preget av det som betegnes intraprenørskap. KV var 

dominert av en bedriftskultur hvor innovasjoner og læring sto i høysetet. Nyskapning har 

foregått internt i KV og har i liten grad dannet utgangspunkt for etablering av nye bedrifter. 

Den forretningsmessige virksomheten i KV ble utviklet innenfor rammene av den bestående 

organisasjonen, og det gjaldt å være langt framme teknologisk sett og vinne markedsandeler. 

Dette ble bl.a. gjort ved å ekspandere utenfor Kongsberg regionen, nasjonalt og 

internasjonalt. Fram til 1970 var produksjonen konsentrert til Kongsberg, men etterhvert 

oppstod produksjonsavdelinger i Odda, Narvik og Hvittingfoss. Det ble også opprettet 

datterselskaper i Europa, Nord- og Sør- Amerika, Asia og Australia 48 . 

45 Entreprenørskap er utvikling av ny forretningsmessig virksomhet, det vil si virksomhet som representerer noe 

nytt i forhold til det bestående næringslivet. Begrepet entreprenør gjelder den eller de personene eller aktører 

som organiserer ny økonomisk virksomhet ( Spilling 1998). 

46 Eldbjørg Løwer, som var ordfører på Kongsberg da omstillingen av KV skjedde i 1987. 

47 "Spin-off"bedrift er i denne sammenheng en avlegger-bedrift, ved at det etableres et nytt og frittstående 

selskap på grunnlag av kompetanse og kunnskap ervervet i den gamle bedriften. 

48 På det største omfattet KV hele 26 norske datterselskaper og avdelinger og 43 utenlandske datterselskaper og 

salgskontorer (NOU 1989:2). 

86


Videre mener jeg at utenlandske eiere som flere av bedriftene i undersøkelsen har, og som står 

for en stor del av underleveransene, også er med på å forklare noe av mangelen på et 

leverandørsystem på Kongsberg. Et aspekt ved dette er i hvilken grad eierne legger føringer 

på hvilke leverandører som velges. I følge informantene legger moderselskapene i liten grad 

føringer på hvordan de lokale bedriftene styres, og bedriftene står ofte fritt til å velge 

leverandører. For eksempel har KOS sin største underleverandør i moderselskapet FMC (som 

leverer ventiler og ventil trær). KOS kjøper også samme typen leveranser i Italia, hvor de 

kan få kjøpt dem 40% billigere enn i FMC. DR har også sin viktigste leverandør gjennom 

moderselskapet. De kjøper turbiner (som er det sentrale i deres produkt) av General Electric, 

men formelt sett er det gjennom DR i Frankrike. Bedriftene var entydig positive til de 

eksterne eierne og ingen følte at dette var noe problem. Tvert imot ble det sett på som en 

styrke, spesielt med tanke på internasjonaliseringen av økonomien og inngåelse av store 

utenlandske kontrakter. Det å ha et stort selskap i ryggen ble sagt å være viktig når avtalene 

som inngås er flere ganger den lokale bedriftens egenkapital. 

Når det gjelder bedriftenes kunder, så er det ingen som er lokalisert på Kongsberg. Som vist i 

tabell 5. er det store norske og utenlandske operatørselskaper som er de dominerende kundene 

til bedriftene innenfor offshore. De andre utenom forsvarssektoren er 100% rettet mot eksport. 

Utfra den virksomhet bedriftene er relatert til er det naturlig at det ikke eksisterer noen kunder 

på Kongsberg. Det vil det sannsynligvis ikke komme til å gjøre i fremtiden heller. Slik at de 

synergi-effektene bedriftene kunne fått ut av samlokalisering med sine kunder, må de klare 

seg for uten. Kundene utgjør likevel et betydelig bidrag til bedriftenes innovative kapasitet og 

konkurranseevne. 

6.2. Bruk av formelle institusjoner 

Formelle institusjoner blir sett på som "spillere" i samfunnet som både påvirker og påvirkes 

av de normer, verdier, lover og regler etc. som finnes der (Edquist 1997). Formelle 

institusjoner anses som viktige for utvikling av innovasjoner fordi det er gjennom disse at 

innovasjoner utvikles 49 . De kan også betraktes som "...concrete hosts for specific institutions» 

(Edquist 1997, s.59) for eksempel "...organizations which formulate or determine technical 

standards,... (Edquist 1997, s.60). Formelle institusjoner kan sette standarder for det 

teknologiske og kunnskapsmessige nivå i en region (eller nasjon), med tanke på utdanning, 

49 Da er bedrifter også tatt med som en form for organisasjon. 

87


men også når det gjelder bedriftenes mulighet til å benytte seg av disse. Et annet poeng er at 

rolle og rollens betydning varierer i de ulike organisasjoner og mellom ulike 

innovasjonssystem, noe jeg vil komme tilbake til senere 

Forskningsaktiviteten i bedriftene ser ut til å ha betydning blant de undersøkte bedriftene, da 

de baserer seg på sterk konkurranse og tidvis gjennomfører radikale innovasjoner. Kontakten 

med eksterne FoU-miljøer er også av spesiell betydning for Kongsberg. I en tidlig fase av 

bedriftenes utvikling kunne viktige produkter i bedriftene bli kommersialisert som følge av 

forskningsresultater fra FoU-institusjonene. Spesielt var der en ensidig informasjonsflyt og 

overføring av kompetanse, teknologi, rettigheter og personer til bedriftene (jfr. den lineære 

innovasjonsmodellen). I dag forekommer det i langt større grad interaktiv læring mellom 

bedriftene og FoU-institusjonene. Kompetanse, teknologi og personer flyter i mye større grad 

mellom bedriftene og institusjonene. Når det gjelder bedriftenes nåværende samarbeid med 

FoU-institusjoner er det først og fremst rettet mot Trondheimsmiljøet med NTNU og 

SINTEF, mens FFI har en sentral rolle for forsvarsindustrien. Hvilke organisasjoner 

bedriftene samarbeider med har delvis sammenheng med hvilke fagområder bedriftens 

kjernekompetanse faller inn under (tabell 6): 

Tabell 6: Bedriftenes kjernekompetanse og innhenting av kjernekompetanse (Kilde: 

Intervjuer) 

Bedrift Kjernekompetanse FoU-institusjoner 

Dresser Rand AS 

Sammensetning, mekanikk, NTNU 

elektro, kontroll, 

styrkeberegning og IT 

(organisasjonen i seg selv) 

Kongsberg 

Automotive ASA 

Smiing, maskinering, 

montering og sammensetting 

Tinius Ressurs, HiBu, TI, 

SINTEF 

Kongsberg Defence & Systemkunnskap 

FFI, SINTEF, HiBu 

Aerospace A/S 

Kongsberg offshore A/S prosjektering og teknologi SINTEF, TI, 

Kongsberg Simrad AS Dynamisk posisjonering NTNU, SINTEF Marintek, 

HiBu, FoU-miljøer hos redere 

og større oljeselskaper 

88


Norsk Jetmotor AS 

Metalurgi, CNC-styring og 

sveising 

NTNU, HiBu, TI, Tinius 

Ressurs og noen tyske 

universiteter. 

FoU-nettverk 

Historisk sett er det ingen tvil om at den tette kontakten med de teknisk-naturvitenskapelige 

forskningsmiljøer og da spesielt Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), var avgjørende for KVs 

vekst og nyskapning (Aftenposten 03.10. 1994). Det begynte som nevnt med et samarbeid 

gjennom Terneprosjektet, hvor en helt ny basis med "know-how" og produksjonsmuligheter 

ble etablert (Popperud 1981). Samarbeidet forgikk ved at forskere fra de respektive 

utviklingsavdelinger oppholdt seg hos hverandre, og bidro til opparbeidelse av en betydelig 

faglig teknisk kompetanse. KDA, som er en videreføring av KVs militære aktiviteter, har 

fremdeles tett kontakt med FFI. Informanten ved KDA mente at kontakten var vesentlig for å 

holde seg ajour med den teknologiske utviklingen i forhold til nye produkter og prosesser. De 

andre bedriftene i undersøkelsen har også tatt med seg kontakter videre fra tiden i KV og inn i 

de nye bedriftene. De har i dag gjennom sine egne teknologi og -utviklingsavdelinger kontakt 

med flere ulike FoU-miljøer. Kontakten med disse institusjonene er "personifisert" i den 

forstand at de er rettet mot enkelt personer med bestemt kompetanse. F.eks. har både 

Kongsberg Simrad og Norsk Jetmotor knyttet til seg professorer og doktoringeniører ved 

NTNU. NJ har også relasjoner til flere tyske universiteter. 

Lokalt FoU-samarbeid 

FoU-samarbeid foregår til en viss grad også lokalt med organisasjoner som Høyskolen i 

Buskerud (HiBu), Teknologisk Institutt avd. Kongsberg (TI) og Tinius Ressurs. I hvilken 

utstrekning bedriftene benytter seg av de ulike miljøene varierer. KA og NJ benytter seg 

f.eks. mer av det lokale miljøet enn de andre. Det skyldes bl.a. annet at begge bedriftene har 

virksomhet innen sveising og fresing av metall, en kompetanse som finnes i nærmiljøet ( bl.a. 

av Tinius Ressurs når det gjelder sveiser-kurs og CNC-styring). I tillegg har de noe samarbeid 

med HiBu og TI. 

I det store og det hele benyttes likevel de lokale organisasjonene relativt lite. I følge noen 

informanter har de lokale FoU-miljøene for lavt kompetansenivå. Dessuten er det for lite 

89


innovative både i forhold til egenutvikling, men også i forhold til samarbeid med næringslivet 

i regionen. Forholdet ut av regionen og i første omgang til Trondheimsmiljøet, dreier seg i 

større grad om gjensidig og likeverdig påvirkning mellom bedriftene og FoU-miljøet. 

Kompetansen i Kongsbergmiljøet er på mange områder vel så høy som i de nasjonale FoUmiljøene, 

men relasjonene knyttet til de ulike FoU-miljøene viser likevel at disse miljøene 

betyr mye for bedriftenes innovative kapasitet. 

Andre lokale institusjoner 

Uten om de lokale FoU-institusjonene og skolene eksisterer det interesseforeninger og 

samarbeidsorganer, som kan fungere som formelle og uformelle fora hvor det kan utveksles 

informasjon og ideer om f.eks. teknologi og markedsutvikling (Isaksen 1999). De viktigste 

aktørene på Kongsberg er Kongsberg Nærings- og Handelskammer (KNH), Beyond 2000, 

Kongsberg Industrikompetanse (KIKOM), og Kongsberg Web'n (NoBYKom og 

Kongsbergnett) 

Som vi har sett kan Kongsberg mer kjennetegnes av mangel på, enn omfattende lokalt 

samarbeid. Dette til tross for at det gjøres mye for å øke det lokale samarbeidet gjennom 

etablering av organisasjoner og møteplasser. Mangelen på samarbeid om innovativ aktivitet 

mener jeg kan tilskrives flere forhold. For det første er bedriftene i studien "forskningstunge", 

noe som gjør at stor parten av den innovative kontakten går ut av området og videre til 

institusjoner med stor tyngde. Som vi har sett er disse relasjonene bygget opp over tid. 

Samtidig er bedriftene sterkt spesialisert innen sine teknologiske nisjer, noe som gjør det 

vanskelig å samarbeide. Mulighetene blir mindre og behovet for å ha kontakt med lokale 

aktører mindre. Som nevnt tidligere har Kongsberg bedriftene problemer med å erverve all 

den arbeidskraften som de trenger. Videre forventes det et økende behov for ingeniører i 

framtiden. For å kunne møte mangelen og samtidig vedlikeholde og utvikle kompetansen, 

samt å holde seg ajour med den raske tekniske utviklingen, har bedriftene på Kongsberg gått 

sammen med lokale utdanningsinstitusjoner og etablert Kongsberg Industrikompetanse 

(KIKOM). Dette er et prosjekt hvor livslang læring står sentralt, og hvor en skal prøve å få til 

et bedre samarbeide mellom de ulike bedriftene i området og de lokale 

utdanningsinstitusjonene, dvs. Høyskolen i Buskerud (HiBu), Tinius Ressurs og Teknologisk 

Institutt, avdeling Kongsberg. Prosjektet har to hovedmål : 

• å bidra til kompetanseheving i bedriftene gjennom samarbeid og kursing i prosjekter via de 

lokale læringsinstitusjonene 

90


• å oppgradere lærernes kompetanse gjennom kontinuerlig kontakt med de lokale bedriftene 

og deres interne kurs. 

KIKOMs oppgave er å koordinere de ulike prosjektene og sørge for at erfaringene som gjøres 

trekkes med videre. Selve utformingen av en modell for etter- og videreutdanning i 

Kongsberg er nå under utvikling. Det søkes etter en modell som kan i vareta de rette 

kombinasjonene av nye læreformer, ny teknologi og nettbruk. 

En annen sentral aktør i utviklingen av KIKOM er Kongsberg Nærings- og Handelskammer 

(KNH). Olav Berdal som for tiden er direktør og drivkraften i KNH, har lagt fram tre 

alternative fremtidsmodeller for samarbeid mellom skole- og industrimiljøet. De ulike 

modellene omfatter alt fra et løst, tett eller et forretningsmessig samarbeid mellom skole og 

industri. Det brukes mye krefter på dette bl.a. med tanke på tilgang av arbeidskraft, men minst 

like viktig er at dagens teknologiske endringer skjer så raskt at kunnskapskapitalen hele tiden 

må fornyes. I utgangspunktet var KNH en uformell møteplass og talerør for næringslivet mot 

myndighetene, men har etterhvert også blitt et naturlig organ for koordinering av felles 

aktiviteter mellom bedriftene. Dette kan eksemplifiseres gjennom det årlige seminaret i 

Kongsberg; "Industrial Change Beyond 2000". Her har man tatt opp temaer som "Hvordan 

utviklingen innen IT kan påvirke både næringsliv og samfunn", "Hvordan endrede teknoøkonomiske 

modeller kan ha effekt på bedriftenes miljø og regionale konkurranse" og nå 

senest i april 1999 "Menneskelig kapital". "Industrial Change Beyond 2000" blir av 

informantene oppfattet som en uformell møteplass hvor de fleste industriledere kan møtes, 

høre foredrag og høste erfaringer fra andre steder og bedrifter. 

Kongsberg-Web'en er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Kongsberg Intech AS. 

Målet har vært å samle informasjon om offentlig virksomhet, turisme, næringsutvikling, 

handel og tjenester. Kongsberg Web'en har vært tilknyttet internett siden 1. juli 1996 og det 

har foregått en gradvis implementering. Den er fremdeles under utvikling og stadig flere 

bedrifter finner sin vei til nettsidene. Bruk av internett blir sett på som en viktig forutsetning 

for synliggjøring og markedsføring av bedriftene på Kongsberg. 

Oppsummerende viste undersøkelsen at de nasjonale og internasjonale relasjonene til 

bedriftene var av stor betydning for bedriftenes innovative aktivitet, og da spesielt FoU- 

91


institusjoner, kunder og leverandører. Lite lokalt samarbeid, gjør at relasjonene bedriftene har 

ut av regionen er avgjørende for deres innovative aktivitet. 

92

Kapittel sju: 

7. Oppsummerende diskusjon 

Analysen har vist at både lokale- og eksterne faktorer ser ut til å ha betydning for den 

innovative kapasiteten blant bedriftene i undersøkelsen. Om ikke det lokale industrimiljøet på 

Kongsberg per definisjon er et geografisk cluster, så utgjør det noe mer enn en geografisk 

konsentrasjon av ikke-samarbeidende bedrifter, ”noe” som bidrar til bedriftenes interaktive 

læring og innovative kapasitet. Samtidig er bedriftene del av ulike økonomiske clustere, hvor 

de gjennom disse nettverkene har muligheter til å tilegne seg innovative ressurser. 

Den teknologiske basis på Kongsberg er som sagt en kombinasjon av "embodied" og 

"disembodied" kunnskap (Haraldsen & Fraas 1999). "Disembodied" kunnskap kan i følge 

Asheim (1999) representere viktig kontekst betingelser for regionale cluster og har et 

potensial for dets innovative kapasitet og konkurranseevne. Slik kunnskap er ofte konstituert 

"...by a combination of place-specific experience based; tacit knowledge and competence, 

artisan skills and R&D-based knowledge" (Ibid, s.8). "Disembodied" kunnskap kan dels være 

et produkt av territoriell agglomerasjon, forstått som de spesifikt territorielle, miljømessige 

aspekter ved en geografisk konsentrasjon av økonomisk aktivitet. - Men også dels som et 

produkt av agglomerasjonsfordeler forstått som tradisjonell agglomerasjonsøkonomi, dvs. 

som lokaliserings- eller urbaniseringsfordeler (Asheim 1995). 

Territoriell agglomerasjon 

I følge Asheim definerer Marshall agglomerasjonsøkonomi " as a socially and territorially 

embedded properties of an area" (Marshall i Asheim 1999, s.13). Marshall tillegger dermed 

sosiale forhold og relasjoner forklaringskraft i forhold til lokal næringsutvikling. Selv om 

Kongsberg per definisjon ikke er noen territoriell agglomerasjon, mener jeg å se elementer av


dette i Kongsbergs industrielle miljø. Bedriftene på Kongsberg er samlokalisert, men uten at 

de samarbeider, utgjør et produksjonssystem eller er i samme bransje. Det eksisterer heller 

ikke et lokalt underleverandørsystem, viktige kunder eller FoU-institusjoner av betydning i 

området. Det innebærer at det i liten grad foregår teknologiske "spillover"-effekter på 

Kongsberg. Utviklingen av den lokale økonomiske dynamikk kan derfor vanskelig forklares 

ut fra dette. Det som imidlertid eksisterer på Kongsberg og som kan være en forklaringsfaktor 

er den historisk utviklete "tradisjon" for konkurranse gjennom innovasjoner. Nettopp denne 

historiske konkurranse tradisjonen mener jeg kan ha muliggjort oppbyggingen av en 

teknologisk basis og et industrielt miljø, som igjen viser seg å være noe av grunnlaget for 

bedriftenes konkurranseevne og suksess. Harrison (1994) påpeker at bedrifter lokalisert i 

samme området ikke nødvendigvis trenger å være del av samme produksjonssystem eller 

bransje for å oppnå gode resultater. Dette ble i teorikapittelet beskrevet som geografisk 

konsentrasjon og kan nettopp være en karakteristikk ved Kongsberg som industristed. Et 

poeng i denne sammenhengen er at store deler av grunnlaget for det industrielle miljøet som 

finnes på Kongsberg i dag, ble utviklet innenfor en og samme bedrift, Kongsberg 

Våpenfabrikk. 

Agglomerasjonsfordeler 

Når det gjelder lokaliseringsfordeler for bedriftene i undersøkelsen, er det i første rekke et 

spesialisert arbeidsmarked eller engineeringcluster som bidrar til opprettholde og produsere 

den lokale kunnskapskapitalen. Hva gjelder urbaniseringsfordeler kan det diskuteres om et så 

lite sted som Kongsberg kan inneha slike fordeler. Det at Kongsberg ligger i ytterkant av det 

som betegnes Oslofjord-regionen, dvs. fylkene Østfold, Vestfold, Akershus, Oslo og 

Telemark er nok av større betydning i så måte. Her finnes industrialisering, høyt 

utdanningsnivå og betydelig tjenesteytende næringer. Innen for denne regionen finnes også 

dagens hovedflyplass, hovedjernbanestasjon og hovedhavnene. Det er et viktig poeng å være 

en del av en enhet hvor fylkene og distriktene har klare strukturelle fellestrekk, med gode 

samferdselsløsninger og industriell infrastruktur. Regionens forbindelser med resten av 

verden er den beste man kan få i Norge både når det gjelder bil, bane og luftfart. Veien til 

Europa går også gjennom denne regionen. Det er likevel noen fordeler lokalt bl.a. når det 

gjelder utdannings- og FoU-institusjoner, samt interesse- og samarbeidsorganisasjoner som 

er med på å utvikle den lokale kunnskapskapitalen. 

94


Hvordan bedriftene oppfatter sin egen lokalisering 

Det som er spesielt med bedriftene i undersøkelsen er at de har det som jeg vil betegne som 

lokaliseringsulemper. Bedriftene er lokalisert på Kongsberg fordi virksomheten de overtok lå 

der. Dette gjør at bedriftene i stor grad oppfatter sin lokalisering som tilfeldig og som vi har 

sett lite optimal i forhold til markeder, kunder og leverandører. "Bedriftene er internasjonalt 

rettet og det å ligge på Kongsberg er langt utenfor alfarvei" (Intervju: Hernes 1998). Det var i 

sin tid ingen naturgitt årsaker til at KV ble etablert der den gjorde. Etableringen var i første 

rekke et tiltak mot arbeidsledighet. Med tiden ble miljøet i KV utviklet til et 

høyteknologimiljø, hvor det lokale ble fortrengt av nasjonale og internasjonale 

samarbeidsrelasjoner. Slik er det fortsatt. Kongsberg Offshore er bare en av flere bedrifter 

som søker ut av området for å etablere andre miljø som lettere kan tiltrekke seg ressurser. Det 

vil si miljøer som er mer relatert til deres virksomheter. 

"Vi har planer om å etablere oss sterkere i Stavanger. Vi har etablert oss i Asker 

og planer om å styrke det, men det avhenger av ressurstilgang og at vi kan sette 

naturlige, avgrensede oppgaver dit. Du kan liksom ikke gjøre alt. Man må sette 

spesielle oppgaver ut. Vi har også en gruppe i London som driver med 

feltutvikling, rådgivning mot kunden og den tidlige fasen i arbeidet, som vi 

forsøker å styrke. Du kan si at vi forsøker å bygge opp sterk spesialkompetanse 

andre steder hvor vi kan finne den og trekke på den" (Intervju: Helle 1998). 

Den geografiske beliggenheten er spesielt et problem for bedriftene som bedriver offshorevirksomhet. 

Det er et paradoks at de er lokalisert i innlandet da de bl.a. er avhengig av tilgang 

på vann for å teste utstyret. 

"Egentlig skulle vi ligget i Drammen eller ved kysten, hvis vi skulle ha startet på 

nytt ville vi nok ikke ligget i Kongsberg. Testanlegget vårt ligger i Drammen, 

fordi vi ikke klarer å frakte store anlegg fra Kongsberg, så mye av 

sammensettingen foregår der. For det andre er det ikke tilgang på naturgass her, 

noe som må til for å kjøre og teste maskinene våre" (Intervju: Christiansen 1998). 

Sitatet peker også på en annen stor lokaliseringsulempe for bedriftene på Kongsberg, nemlig 

veiforbindelsen. Flere av bedriftene transporterer enheter som er betydelige både i vekt og 

størrelse. Mulighet for krysning av jernbanen er i så måte viktig. Underganger setter ofte en 

95


effektiv stopper for dette, og sammensettingen av større komponenter må dermed flyttes ut av 

Kongsberg. Flere av informantene fremhevet at en bedre vei kan bety lavere 

driftsomkostninger for bedriftene, noe som i neste omgang kan utløse nye investeringer 

lokalt 50 . Som vist i tabell 7. så er det en betydelig transport til og fra Kongsberg. 

Tabell 7: Transportdata for Kongsberg (1996) (Kilde: KNH) 

Hvem og hva som transporteres. 

Antall 

Varer ut pr år 

7,1 Milliarder 

Varer inn pr år 

ca. 4,2 Milliarder 

Innpendling ca. 1000 

Besøk til Næringsparken 

ca. 25000 pr år 

Flyreiser 

ca. 25000 pr år 

Varetransport 

10-15 trailere pr. dag 

Tjenestereiser 

ca. 35000 pr år 

Tid er også penger for bedriftene på Kongsberg, noe som ytterligere skaper et behov for bedre 

veistanddard, og spesielt etter at hovedflyplassen ble lagt til Gardermoen og avstanden ble økt 

med over 50 km. 

På spørsmål om hva bedriftene anså som mest kritisk dersom den måtte flytte fra Kongsberg, 

svarte informanter for flere av bedriftene at den kompetansen og kunnskapen som er bygget 

opp i selve bedriftene er en viktig del av kjernekompetansen til bedriftene. Helle i 

Kongsberg Offshore svarte nettopp at "situasjonen er gitt, det er utviklet en kompetanse her, 

som vi ikke hadde kunnet ta med oss om vi hadde flyttet" (Intervju: Helle 1998). Denne 

sårbarheten eller lokaliseringsulempen er i tråd med Asheim og Isaksen som mener at 

historisk utviklet og erfaringsbasert læring og kunnskap vanskelig kan sees uavhengig av den 

konteksten den er skapt i (Asheim og Isaksen 1997a). 

50 Det er veien E-134 som er det største problemet, dvs. veiforbindelse mot Oslo. For å få fortgang på veisaken 

har nå Buskerud Fylkeskommune, Øvre Eiker og Kongsberg kommune, samt næringslivet på Kongsberg gått 

sammen om å gi staten et lån på 90 millioner kroner. Industrien på Kongsberg bidrar til å betale ca. 30% av 

renteutgiftene for dette lånet. Lånet skal tilbakebetales innen 31. januar 2004, men renteutgiftene blir ikke 

refundert. Industriens utgifter er maksimert til 4 millioner kroner. 31 bedrifter har bidratt til disse pengene, men 

hvor bidragets størrelse er relativt til bedriftens størrelse. En del av veien, traseen fram til Damåsen rett utenfor 

Kongsberg er bestemt og skal være ferdig 1.9 2002. Hvor traseen skal gå gjennom Kongsberg er fremdeles under 

diskusjon (Berdal, KNH 1999). 

96


Kostnadsnivået på Kongsberg ble også nevnt som en lokaliseringsulempe, og av noen ansett 

som viktigere enn den lokale opparbeidede kunnskapen. Likevel, Kongsberg Automotive er 

en av de få bedriftene som har diskutert og stadig diskuterer flytting. Den fysiske avstanden til 

kunder og underleverandører er ikke optimal med den nåværende lokalisering og spesielt ikke 

for en bedrift innen bilindustrien som er organisert etter "just-in-time"-prisippet. 

Problemstillingen var spesielt framme under EU-debatten, og spesielt i forhold til det høye 

kostnadsnivået. "Jeg føler det litt stressende nå med det lønnsoppgjøret (1998) som enkelte 

bevilger seg. Det har vi ikke råd til i mekanisk industri, da mister vi hele marginen vår og da 

har vi ikke livets rett. Da blir produksjonen flytta ut av Norge" (Intervju: Nymoen 1998). 

Eksterne ekstern økonomier 

Utfra analysen mener jeg å kunne hevde at bedriftene i Kongsberg utgjør mer enn en 

geografisk konsentrasjon. Dette begrunner jeg med at den historisk utviklede teknologisk 

basis og det industrielle miljø bidrar til reproduksjon og utvikling av bedriftenes innovative 

kapasitet og konkurranse evne. Noe som ytterligere bidrar til å reprodusere og utvikle den 

industrielle base og det industrielle miljø. Nettopp denne gjensidige påvirkningen mener jeg 

utgjør grunnlaget for suksessen på Kongsberg. Perroux (1970) hevder at i et geografisk 

konsentrert industrielt cluster "...types of producers arise, such as entrepreneurs and qualified 

workers; industrial frameworks are formed; they influence each other, create their own 

individual traditions, and eventually participate in a collective spirit" (Perroux 1970, s. 101). 

Slik jeg forstår Perroux –mener jeg å kunne finne elementer av dette på Kongsberg. Det som 

også er viktig i denne sammenhengen er at Perroux hevder at industrielle clustere kan 

eksistere uten å være territorielt agglomerert. Det kan med andre ord være funksjonelt 

relaterte clustere, hvor skala- og breddefordeler i så måte opparbeides gjennom eksterne 

ekstern økonomier, dvs. det som betegnes økonomisk cluster. Bedriftene på Kongsberg 

danner ikke noe økonomisk cluster og kan dermed heller ikke være et geografisk cluster i det 

bedriftene ikke har noe samarbeid av betydning eller inngår som del av noe lokalt nettverk. 

Rent økonomisk sett er bedriftene likevel del av ulike nasjonale og internasjonale økonomiske 

clustere. 

Som det ble fremhevet i teorikapitelet så betegnes geografisk og kulturell nærhet til aktører og 

organisasjoner som viktig for læring, nettverk og innovasjonssystem. Geografisk og kulturell 

97


nærhet gjør lokale ressurser mer tilgjengelige, det gir muligheter for tette og nære kontakter 

hvor effektiviteten, hastigheten og tilliten i kunnskapsoverføringen kan øke. Men som vi har 

sett tidligere i analysen er det større grad økonomiske og organisatoriske rom, dvs aktiviteter 

og ressurser koblet sammen vertikalt og horisontalt gjennom produksjonssystemer, som er 

konkurranse fremmende for bedriftene i undersøkelsen. Det betyr at bedriftene på Kongsberg 

betoner samarbeidspartnernes kompetanse og intensjoner som viktigere enn geografisk 

nærhet. Analysen av de industrielle nettverkene viser at mangel på lokalt samarbeid og 

"spillover"-effekter lokalt kan kompenseres gjennom organisatorisk og kunnskapsmessig 

nærhet med eksterne aktører. Flere av informantene betonet nærhet og tillit i relasjonene som 

viktig for utviklingen av nettverk. Som nevnt ønsker flere av bedriftene tettere forhold både til 

kundene og leverandørene. For det første for å være med der det skjer, men også fordi 

omfanget av kommunikasjon og mulighet for læring og innovasjon i nettverk beror på tillit. 

På bakgrunn av de relasjonene som informantene selv mente var viktigst viser det seg at 

kunde-leverandør relasjonene er viktige kilder til stadige forbedringer og ny kunnskap. Deres 

hyppige kontakt og kontakt utover ordrer og prisforhandlinger, reflekterer i varierende grad 

tette relasjoner som varighet, gjensidig tillit, personlig kontakt, samarbeid om produkt og 

prosess innovasjoner. Det ble likevel fremhevet at dette var noe de jobbet med og at "de i 

større grad også burde stole på leverandørene og ikke kontrollere dem hele tiden" (Intervju: 

Helle 1998). Det må likevel bemerkes at det bare er et fåtall leverandører som inngår i 

bedriftenes tette relasjoner, men som tendensen viser så forsøker bedriftene å redusere antallet 

leverandører, samtidig med at relasjonene til de resterende bli tettere. 

Når det gjelder relasjonene til FoU-institusjonene så er de ”personifisert” og utviklet over lang 

tid. De fleste av ingeniørene er selv utdannet ved de institusjonene som benyttes i deres 

innovative aktivitet. De har i så måte god kjennskap til hverandre og om hva de forskjellige 

arbeider med. Det er dette Lundvall og Johnson (1994) kaller for ”know-who” som relaterer 

seg til spesielle og selektive relasjoner. Man vet hvem som sitter med bestemt kunnskap og 

hvor man kan finne den. Et viktig ressurs for innovative bedrifter som på de på Kongsberg. 

Innovasjonssystemer 

Et innovasjonssystem består av et produksjonssystem og et institusjonelt set-up. Som vist i 

teorien kan et innovasjonssystem analytisk skilles mellom de deler av en produksjonsstruktur 

og institusjonelle infrastruktur som er helt eller delvis territorielt integrert, og de deler som har 

98


et geografisk spredt lokaliseringsmønster. De sistnevnte er funksjonelt integrerte deler av 

nasjonale politisk/institusjonelle strukturer og nasjonale og/eller internasjonale 

produksjonssystem (Asheim 1995). I en territoriell kontekst er nettverk utgangspunktet for 

innovasjonssystem som analytisk tilnærming. I teorien ble det påpekt at viktige aktørers 

lokalisering, kvaliteten på samarbeidet og hva som stimulerer aktørene i innovasjonssystemet, 

bestemmer hvilken type innovasjonssystem bedriftene inngår i. 

Kongsberg kan hverken betraktes som et regionalt innovasjonssystem eller et regionalisert 

nasjonalt innovasjonssystem (jfr. teorikapittelet). Dette betyr imidlertid ikke at lokale forhold 

er uten betydning for bedriftenes konkurranseevne. Det har spesielt blitt fremhevet den 

teknologiske basis og det lokale industrielle miljøet. Kjernen i dette miljøet er en historisk 

utviklet "disembodied" kunnskap, som representerer en kollektiv ressurs for bedriftene. Frem 

til nå har dette vært en viktig betingelse for bedriftenes innovasjonsevne og det har bidratt til 

bedriftenes lokale forankring. Selv om det lokale næringsmiljøet har betydning for bedriftenes 

innovasjonsevne, er nasjonale og internasjonale relasjoner vel så viktige. Den interaktive 

læringen som ligger til grunn for gjennomføring av radikale innovasjoner, skjer først og 

fremst gjennom studiebedriftenes relasjoner til nasjonale FoU-institusjoner, og det er ingen 

tvil om at bedriftene inngår i et nasjonalt, teknologisk innovasjonssystem. Dette innebærer at 

reproduksjon og videreutvikling av dette innovasjonssystemet også vil ha stor betydning for 

bedriftenes fremtidige innovasjonsevne. I tillegg foregår en viktig del av den interaktiv 

læringen i relasjoner med moderforetak, kunder og/eller leverandører. Disse relasjonene er 

enten nasjonale eller internasjonale i sin karakter. 

Videreutvikling av industrien på Kongsberg 

Den interaktive innovasjonsmodellen mener jeg gir et egnet bilde av hvordan 

innovasjonsprosesser forgår på Kongsberg. Som analysen har vist så gjennomfører bedriftene 

stadige tilpasninger, forbedringer og endringer i produkter og produksjonsmåter både internt, 

noe lokalt, men spesielt med eksternt lokaliserte samarbeidspartnere. Videre har det blitt vist 

at 

lokale ressurser og det tilhørende regionale innovative næringsmiljø, er en stimulans for 

bedriftenes innovasjonsvirksomhet. Den rollen som nasjonale FoU-institusjoner og 

utenlandske moderforetak og/eller kunder spiller for bedriftenes innovative kapasitet kan 

likevel vanskelig erstattes av lokale relasjoner. Når det gjelder samarbeid mellom bedriftene 

99


samt utvikling av lokale leverandørrelasjoner mener jeg å finne et visst potensiale på 

Kongsberg, men det er lite sannsynlig at dette vil kunne resultere i et regionalt 

produksjonssystem. 

En strategisk viktig ressurs på Kongsberg er bedriftenes kompetanse. Kompetanse utvikling 

innebærer som nevnt utvikling av den eksisterende kompetansen i bedriftene, men også 

gjennom rekruttering og relasjoner til utdannings,- forsknings,- og andre kompetansemiljø. 

Mangel på kompetent arbeidskraft ble av informantene fremhevet som en barriere og noen 

fremhevet eksplisitt at dette var til hinder for mer produkt- og teknologi utvikling. 

Arbeidskraft er det eneste bedriftene i undersøkelsen konkurrerer om og utviklingen av et 

spesialisert arbeidsmarked letter i stor grad rekrutteringen. Men – den er likevel ikke stor nok 

for å dekke hele behovet. Dette har Kongsbergmiljøet oppfattet og har som vist i kapittel seks, 

startet et samarbeidsprosjekt mellom industrien og de lokale utdanningsinstitusjonene, 

Kongsberg Industrikompetanse (KIKOM), for bl.a. å heve kompetansenivået. Mangel på 

kompetent arbeidskraft har økt bevisstheten om det potensialet som ligger i regionen gjennom 

økt interaksjon. Bedriftene har kommet til den erkjennelse at det er ufordelaktig å sitte på hver 

sin tue, når det finnes muligheter for samarbeide innenfor ulike områder. I tillegg til KIKOM 

drives det felles lederutdanning, i regi av Tinius Ressurs. Kongsberg Nærings- og 

Handelskammer (KNH) fungerer også som en uformell "møteplass" og talerør for bedriftene. 

Slike organisasjoner er i følge Isaksen (1999) viktig "for å drøfte felles problemer blant 

bedriftene, bli kjent med hverandres problemer og tenkemåte, utvikle personlig kjennskap og 

samarbeid, være talerør overfor myndigheter, samt planlegge og iverksette konkrete tiltak" 

(Isaksen 1999, s.266). Et konkret eksempel på dette er oppgraderingen av Europavei-134, 

hvor det gjennom arbeid i KNH nå har blitt satt i gang konkrete tiltak. 

Isaksen (1999) har på bakgrunn av flere case-studier erfart at det er store forskjeller i omfang 

og type lokalt samarbeid mellom bedrifter i ulike områder. Han har med bakgrunn i bl.a. 

dette foreslått tre ulike politiske virkemidler på tre forskjellige intervensjonsnivåer ut fra 

omfanget av det allerede fungerende samarbeid som er i et området. Dette mener jeg må være 

interessant for Kongsberg med tanke på å utvikle de lokale samarbeidsrelasjoner som nærmest 

er ikkeeksisterende i området og som et supplement til de nasjonale og internasjonale 

relasjonene. De tre virkemidlene er i følge Isaksen (1999) : 

• "Stimulere til samarbeid og utvikling av formelle samarbeidsorganisasjoner, der 

samarbeid mangler eller er lite utviklet. 

100


• Utvikle mer omfattende og forpliktende samarbeid om innovasjonsvirksomhet, der den 

allerede har et formelt samarbeid. 

• Utvide samarbeidet utover næringsklyngen for å stimulere regional næringsutvikling mer 

generelt, der det eksisterer formelt samarbeid om innovativ aktivitet innen 

næringslyngen." (Isaksen 1999, s.267) 

Gjennom bl.a. KIKOM og KNH oppfylles intensjonen med det første nivået om at det er en 

nødvendighet å etablere samarbeidsrelasjoner. Disse formelle institusjonene stimulerer bare 

dels til økt samarbeid og utvikling, det er fremdeles mye å hente her for industrimiljøet. Det 

er også blant flere av informantene tatt initiativ til uformelt samarbeid blant bedriftslederne, 

selv om dette har vist seg å være vanskelig å få til. Når det gjelder vikemidler på trinn to er 

det delvis utviklet et samarbeide mellom bedriftene og lokale FoU-miljøer. Norsk Jetmotor og 

Kongsberg Automotive samarbeider bl.a. med CNC-sentret (en avdeling av Tinius Ressurs), 

som er spesialisert innen mekanisk industri. I tillegg har noen av de andre bedriftene noe 

samarbeid med Høyskolen i Buskerud (HiBu) som ligger på Kongsberg. Da jeg var i kontakt 

med høyskolen mente de at samarbeidet fungerte relativt bra med industrien, mens 

informantene på sin side oppfattet det mer problematisk, bl.a. i forhold til kompetansenivå og 

innovativitet. Dette er også noe av de samme problemene som elektronikkindustrien i 

Vestfold har med Høyskolen i Vestfold. Isaksen (1999) hevder at noe av problemet for 

samarbeide mellom næringsliv og høyskole består i at bedriftene i området er tett integrert i 

nasjonale og delvis internasjonale innovasjonssystemer, samtidig som kontakten med 

avanserte forskningsmiljøer i andre bedrifter i inn og utland er avgjørende for bedriftenes 

innovativ kapasitet og konkurranseevne. Argumentet er derfor at forsøket på samarbeid 

mellom næringslivet og høyskolen må skje på andre felter enn innen bedriftenes 

kjerneteknologier, der bedriftene allerede har et tett eksternt samarbeid. Dette er absolutt en 

lærdom som Kongsberg bør ta med seg. Utover det samarbeidet som allerede er utviklet 

mellom bedriftene på Kongsberg og lokale FoU-institusjoner mener informantene det er et 

potensiale for samarbeid også mellom bedriftene i området når det gjelder 

innovasjonsaktivitet, men at dette potensialet, er så langt ikke blitt realisert. Når det gjelder 

trinn tre har bedriftene på Kongsberg allerede eksterne kontakter til FoU-institusjoner og 

andre kompetansemiljøer. Dette viser betydningen av et nasjonalt innovasjonssystem som jeg 

har vist Kongsberg er en del av. 

101


Avsluttende kommentar 

Denne studien av Kongsberg har avdekket en rekke forhold med hensyn til betydningen av 

historisk utviklet teknologisk basis og industrielt miljø, bedriftenes lokale og eksterne 

nettverk og tilgangen til kompetansemiljø som betydning for bedriftenes innovative kapasitet 

og konkurranseevne. Som jeg var inne på i begynnelsen av oppgaven er det to utviklingstrekk 

pågående samtidig, globalisering kontra regionalisering. Disse trekkene kommer også til 

utrykk på Kongsberg. 

Regionaliseringen kommer til uttrykk gjennom økt regionalt innovativt samarbeid innen 

regionen. Det må bemerkes at det her i første rekke er snakk om forsøk på å opprette nye 

formelle institusjoner, hvor målet er å skape arenaer og møteplasser for å øke samarbeidet, 

skape lærende nettverk mellom bedrifter, få til kompetanseheving i bedrifter og FoUinstitusjoner. 

Dette er også etter min mening helt nødvendig for å reprodusere og forsterke 

den teknologiske basis og det lokale industrielle miljøet som allerede eksisterer i regionen. 

Utvikling av dette vil videre kunne styrke bedriftenes innovative kapasitet og konkurranse 

evne. 

Det at bedriftene i stor grad er orientert mot overregionale og internasjonale aktører, når det 

gjelder FoU-samarbeid, kunder og leverandører, kan ses som et trekk i retning av økt 

globalisering. De fleste bedriftene i undersøkelsen er også eid av store utenlandske selskaper 

noe som ytterligere underbygger den betydning globalisering har for bedriftene. Det som 

denne studien i hvertfall har vist er at det for Kongsbergindustrien er et komplekst sett av 

faktorer som bidrar til utviklingen av deres innovative kapasitet og konkurranseevne. 

102


Litteratur 

Amdam, R. m.fl. (1995): Regionalpolitikk og bygdeutvikling: Drøfting av lokale 

tiltaksstrategiar. Det Norske Samlaget, Oslo 

Amin, A. & Thrift, N. 1997. Globalization, Socio-Economics, Territoriality, in Lee, R. & 

Wills, J.(ed.) Geographies of Economies. Arnold, London. 

Asheim B. T. (1992): Industrielle distrikter og fleksibel spesialisering i Norden? En 

komparativ analyse av industriregionen Jæren og Gnosjø. Occasional Papers No. 6. 

Avdeling for samfunnsgeografi. Institutt for kultur- og samfunnsfag. Universitet i 

Oslo. 

Asheim B. T. (1995): Regionale innovasjonsystem - en sosialt og territorielt forankret 

teknologipolitikk, i Nordisk Samhällsgeografisk Tidskrift, nr.20. 

Asheim, B. T. (1997): Learning regions' in a globalised world economy: towards a new 

competitive advantage of industrial districts?, i Taylor, M. & Conti, S. (eds) 

Interdependent and Uneven Development. Global-local perspectives. Ashgate 

Publishing Ltd. Aldershot, England. 

Asheim, B. T. (1998): Forelesningsnotat utgitt under en forelesningsrekke om 

Samfunnsgeografiens idehistorie og vitenskapsteoretiske grunnlag, Høst 1998, Institutt 

for sosiologi og samfunnsgeografi ved universitetet i Oslo. 

Asheim, B. T. (1998a): Territoriality and economics: On the substantial contribution of 

economic geography. In Jonsson, O. & Ohlander L. O. (ed.) Svensk geografisk Årbok 

1998. Lunds Universitetet, Lund, Sverige. 

Asheim, B. T. (1998b): Interactive learning, innovation systems and SME policy: Paper 

presented at the IGU Commision on the Organisation of Industrial Space 1998 

residental conferance on "small and medium sized enterprises in a changing world", 

Sevilla, Spain, 24-28 August 1998 

Asheim, B. T. (1999): Innovation, Social Capital and Regional Clusters: On the Importence 

of Co-operation, Interactive Learning and Localised Knowledge in Learning 

Economies. Paper presented at the European Regional Science Assosiation 39th. 

European Congress, Dublin, Ireland, August 23-27 1999. 

Asheim, B. T. og Isaksen, A. (1997a): Regionale innovasjonsystemer- en teoretisk diskusjon, 

i Isaksen, A. (red.), Innovasjoner, næringsutvikling og regionalpolitikk. 

Høyskoleforlaget, Kristiansand, s. 54-77. 

103


Asheim, B. T. og Isaksen, A. (1997c): Regionalisering som utviklingsmodell. Om muligheten 

for lokal næringsutvikling i en global økonomi. I Omstilling av regional utvikling. 

Nordlands Forskning-rapport nr. 21/97, 1-32. 

Asheim, B.T. & Cooke, P. (1999): Local Learning and Interactive Innovation Networks in a 

Global Economy i Malecki, E.J. & Oinas, P. (ed.), Making Connections. 

Technological learning and regional economic change. Ashgate, 

Aldershot/Brookfield, 145-178. 

Asheim, B.T. & Isaksen, A (1997b). Location, Agglomeration and Innovation: Towards 

Regional Innovation Systems in Norway. European Planning Studies, vol. 5, s. 299- 

330. 

Buskerud stastistikk (1998): Buskerud fylkeskommune, Regionalavdelingen, Drammen 

Castells, M. 1996. The Rise of the Network Society, Blackwell Publishers Ltd 

Castro, E. de & Jensen-Butler, C. (1993): Flexibility, Routine Behaviour and the Neoclassical 

Model in the Analysis of Regional Growth. Department of Political Science, 

University of Aarhus. 

Cloke, P., Philo, C. & Sadler, D. (1991): Approaching Human Geography, Paul Chapman 

Pulishing, LtD, London. 

Dagens Næringsliv (1997): 19 juni 

Dicken , P. (1998): Global Shift: Transforming the World Economy. Paul Chapman 

Publishing Ltd., London 

Dicken, P., Forsgren, M. & Malmberg, A. (1994): The local Embeddedness of Transnational 

Corporations in Globalization, Institutions, and Regional Development in Europe, 

Amin, A. & Thrift, N.(eds.) Oxford University Press, London 

Dosi, G (1985): The Nature of the Innovative Process, i Dosi, G. et. al (red) Technical 

Change and Economic Theory. Pinter Publisher, London. 

Edquist, C. 1997, Systems of Innovation Approaches - Their Emergence and Characteristics i 

Edquist, C. (red), Systems of Innovation. Technologies, Institutions and 

Organizations.Pinter, London og Washington 

Fischer, M. M. (1995): Technological Change and Innovation Behavior, i Bertuglia, C. S., 

Fisher, M. M. & Preto, G. (eds.), Technological Change, Economic Development 

and Space. Springer. Heidelberg, s.145-159. 

Fraas, M. & Haraldsen, T. (1999) Kongsberg: Et lokalt næringsmiljø med nasjonale og 

internasjonale samarbeidsrelasjoner, i Isaksen, A. (red.), Regionale 

Innovasjonsystemer. Innovasjon og læring i 10 regionale næringsmiljøer. STEP-rapport R- 

02-1999, STEP- gruppen, Oslo 

104


Freeman, C. & Perez, C. (1988): Structural Crisis of Adjustment: Business Cycles and 

Investment Behaviour, i Dosi, G. et al, Technical Change and Economic Theori, 

London, Pinter Publishers. s. 38-66. 

Granovetter, M. (1985) Economic Action and Social Structure: The Problem of 

Embeddedness, i American Journal of Sociology 93(3), s.481- 510. 

Grawert, N. (1996): Lokalsamfunn og omstilling: En studie av omstillingen ved Kongsberg 

Våpenfabrikk. Hovedfagsoppgave i Geografi, Institutt for Geografi, Universitetet i 

Bergen. 

Haraldsen, T. (1994): Teknologi økonomi og rom- en teoretisk analyse av relasjoner mellom 

industrielle og territorielle endringsprosesser. Lund University Press, Lund 

Haraldsen, T. (1997), Industrielle komplekser og nasjonale innovasjonssystemer, i Isaksen, A. 

(red), Innovasjoner, næringsutvikling og regionalpolitikk. Høyskoleforlaget, 

Kristiansand, s. 26-50. 

Haraldsen, T. & Fraas, M. (1999): The Innovative Properties Of Territorial Agglomerations. 

A study of the engineering cluster in Kongsberg. Paper presented at the Regional 

Studies Associations International Conference. Regional Potentials in an Integrating 

Europe. Bilbao, Spain, September 18-21, 1999 

Harrison, B. (1994): Lean and Mean. The Changing Landscape of corporate power in the Age 

of FLexibility.BasicBooks, New York. 

Hatling, L. (1998), Bedrifter i en lokal konteksten studie av industrimiljøet i Leksvik i Nord- 

Trøndelag. Hovedfagsoppgave i samfunnsgeografi, Institutt for sosiologi og 

samfunnsgeografi, UiO. 

Hirst, P. & Zeitlin, J. (1991): Flexible Specialisation versus post-Fordism: theory, evidence 

and policy implication. Economy and society, 20(1), 1-156 

Holme, I. M. & Solvang B. K. (1993): Metodevalg og metodebruk. Tano. 

Innstilling Stortinget nr. 253 (1986-87): Instillilng fra Energi og industrikomiteen om A/S 

Kongsberg Våpenfabrikk. (St.prp. nr. 112 (1986-87)). 

Isaksen, A (1993): Spesialiserte produksjonsområder og industrielle distrikter- en teoretisk 

diskusjon, i Isaksen, A. (red.) Spesialiserte produksjonsområder i Norden. 

Samhällsgeografisk Tidsskrift, Stockholm 

Isaksen, A. (1994): Regional utvikling og framvekst av spesialiserte produksjonsområder. 

Dr.Polit. Avhandling. Avdeling for samfunnsgeografi. Universitet i Oslo 

Isaksen, A. (1997): Innovasjonsystemer og politikk- en introduksjon, Isaksen, A. (red.), 

Innovasjoner, næringsutvikling og regionalpolitikk.Høyskoleforlaget, Kristiansand, 

s. 14-23. 

105


Isaksen, A. (1999): Regionale Innovasjonsystemer. Innovasjon og læring i 10 regionale 

næringsmiljøer. STEP-rapport R-02-1999, STEP-gruppen, Oslo 

Jessop, B. (1994): Post-Fordism and the State, i Amin, A. (ed.) Post-Fordism. A 

Reader.Blackwell, Oxford, Cambridge. 

Johnston, R. J., Gregory, D. & Smith, D. M. (1995): The Dictionary of Human Geography. 

Third edition, Blackwell, Oxford. 

Karlsson, C. (1995): Innovation Adaption, Innovation Networks and agglomeration 

Economies, i Bertuglia, C. S., Fisher, M. M. & Preto, G. (eds.), Technological 

Change, Economic Development and Space. Springer. Heidelberg, s.184-207. 

Kongsberg Nærings og Handelskammer (KNH) (1998): Informasjons avis utgitt av 

Kongsberg Nærings og Handelskammer, Kongsberg. 

Lawson, T. (1994): Economics and Reality. Routledge, London 

Lundquist, K-J. (1996): Förtag, regioner, och internationell konkurrens. Lund University 

Press, Lund 

Lundvall B.-Å (1996): The Sosial Dimension of Learning Economi, DRUID Working Paper 

NO. 96-1, Aalborg University 

Lundvall B.-Å. (1993), Explaining Interfirm Cooperation and Innovation, Limits of the 

Transaction- Cost Approach, i Grabher G. (red):, The Embedded Firm, on the 

Socioeconomics of Industrial Networks. Routledge, London/New York, 52-64. 

Lundvall, B-Å. (1992), Introduction, Towards a Theory of Innovation and Interactive 

Learning, i Lundvall, B. Å. (red), National Systems of Innovation..Towards a Theory 

of Innovation and Interactive Learnig Pinter Publiseres, London (1-19). 

Lundvall, B.-Å. & Johnson, B. (1994): The Learning Economy, i Journal of Industry Studies 

1: s. 23-42. 

Løwer, E. (1993): EtablererService er på Sporet, i Profilen, informasjonsavis for 

EtablererService, Kommunal- og arbeidsdepartementet, desember 1993. 

Marshall, A. (1919): Industry and Trade. Macmillam, London. 

Marshall, A. (1930, 8th edn.): Priciples of economics.(8th Macmillian, London 

Maskell, P. & Malmberg, A. (1995): Localised Learning and Industrial Competitiveness. 

BRIE Working Paper 80.Berkeley. 

Maskell, P., Eskelinen, H., Hannibalsson, I., Malmberg, A. & Vatne, E. (1998): 

Competitivness, Localised learning and Regional Development. 

Moen, K. (1977): Kongsberg i fortid og nåtid, i Trondsen (red.) Buskerud. Gyldendal norsk 

forlag, Oslo 

106


Nelson, R. R. & Rosenberg, N. (1993): Technical Innovation and National Systems, i Nelson, 

R. R. (ed.) National Innovation Systems: A Comparative Analysis. Oxford, Oxford 

University Press. 

NOU (1989:2): Kongsberg Våpenfabrikk 

Nås, S. O. (1998): Innovasjon i Norge- en statusrapport. STEP-rapport R-08-1998. STEPgruppen, 

Oslo 

OECD (1992): Technology and the economy. The Key Relationships. OECD, Paris. 

Onsager, K. (1997): Næringer, nettverk og regional utvikling. En teori- og litteraturstudie. 

NIBR-notat 1997:102 

Perroux, F. (1970) Note on the Concept of 'Growth Poles', in McKee, L. D. (ed.) Regional 

Economics: Theory and Practice. The Free Press, New York. 

Piore, M. & Sabel, C. (1984): The Second Industrial Divide: Posibilities for Prosperity. New 

York, Basic Books. 

Polanyi, K. (1962): The Great Transformation. Boston, Beacon Press. 

Popperud, E. (1981): Streiftog gjennom Kongsberg Våpenfabrikks historie 1814-1975, 

Bladselskapet Fremtiden, Drammen 

Porter, M. (1990): The Competitive Advantage of Nations, Macmillam, London. 

Porter, M. (1998): Clusters and the new economics of competition. Harward Business 

Review. November-December (77-90). 

Reich, R.B.1991. The Works of Nations. Preparing ourselves for 21st- century Capitalism. 

Alfred Knopf, New York. 

Repstad, P. (1993): Mellom nærhet og distanse. Universitetsforlaget, Oslo. 

Reve, T., Lensberg, T. & Grønhaug, K. (1992): Et Konkurransedyktig Norge, Tano AS, Oslo 

Routledge, London & New York 

Rothwell, R. & Zegveld, W. (1985): Reindustrialization and Technology. Longman Group 

Limited, Essex, UK 

Saxenian, A. (1990): Regional Networks and the Resurgence of Silicon Valley, California 

Management Review 33, s. 89-112. 

Saxenian, A. (1994): Regional Advantage: Culture and Competition in Silicon Valley and 

Route 128. Harvard University Press, Cambridge/London. 4. utgave 1996. 

Sayer, A. (1992): Method in Social Science. A Realist Approach. Routledge, London and New 

York. 2nd edition. 

107


Smith, K. (1994): New Directions in Research and Technology Policy: Identifying the Key 

Issues. STEP-report, no.1, The STEP-Group, Oslo 

Spilling, O. R.(1998): Entreprenørskap på norsk. Fagbokforlaget, Bergen 

Storper, M. & Walker, R. (1989) The Capitalist Imperative. Territory, Technology and 

Industrial Growth. Basil Blackwell, New York 

Storper, M. (1997): The Regional World. Territorial Development in a Global Economy, The 

Guilford Press, New York. 

St.prp. nr.40 (1986-87) Instilling fra ennergi- og industrikomiteen om AS Kongsberg 

Våpenfabrikk. (Innst. S.nr. 68 (1986-87)). 

Williamson, O.E. (1985): The Economic Institution of Capitalism, New York, The Free Press. 

Womach, J. P., Jones, D.T. & Roos D. (1990) The Machine That Change the World, Rawson 

Assosiates, New York. 

Yin, R. K. (1994): Case Study Research. Design and Methods. Sage, Thousand 

Oaks/London/New Dehli, 2.utgave. 

Ørstavik, F. (1994): Forskningsingeniør i blandingsøkonomien: FFI som kraftsentrum i norsk 

t eknisk forskning, i Wicken, O. (red.), Elektronikkentreprenørene. Ad Notam, 

Gyldendal 

Årsrapporter : 

Dresser Rand AS 1996 og 1997 

Kongsberg Automotive ASA, 1996, 1997 

Kongsberg Gruppen ASA 1996, 1997 

Kongsberg Offshore AS 1996, 1997 

Norsk Jetmotor AS 1997 

Aviser og internett 

Laagendalsposten div. artikler 1994- 1997. 

Aftenposten artikkel 03.10.98 

Dagens Næringsliv, bilag: Kongsberg Norges teknologiby nr.1, 10.11.93 

Kongsberg Web'n. Internettadresse: http://www.kongsberg.net/ 

Informanter 

108


• Eivind Helle, Viseadm. Direktør Kongsberg Offshore AS 09.06.98 

• Jørn Mastervik, Avdelingsleder Wessel Systems Dp. Project Kongsberg Simrad AS 

10.06.98 

• Jarle Nymoen, Fabrikksjef Kongsberg Automotive ASA 16.06.98 

• Erik Hernes, Direktør Norsk Jetmotor AS 22.06.98 

• Andreas Dahl, Direktør Produkt sikring og organisasjons utvikling Kongsberg Defence & 

Aerospace AS 30.06.98 

• Hans Petter Blokkum, Personalsjef Dresser Rand AS 30.06.98 

• Einar Christensen, Markedssjef Dresser Rand AS 30.06.98 

Andre Representanter 

Olav Berdal, Direktør Kongsberg Nærings og Handelskammer 

Eldbjørg Løwer, Tidl. Direktør Kongsberg Nærings og Handelskammer 

Rolf Qvenlid, Høyskolen i Buskerud 

Eivind Drag, Høyskolen i Buskerud 

Alle kilder i denne oppgaven er oppgitt. 

109

110

Kongsberg â et lokalt industrimiljÃ¸ med nasjonale ... - P2005 - NTNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Kongsberg â et lokalt industrimiljÃ¸ med nasjonale ... - P2005 - NTNU