Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

fremkommer at innkjøpssjefen er bevisst sitt informasjonsfortrinn; informasjonen
videreføres på ulike sett. Det gjøres bruk av formelle informasjonskanaler og mer
uformelle metoder. Det tyder på at innkjøpssjefen har en inkluderende og refleksiv
holdning i forhold til egen posisjon. Måten beslutninger fattes på understøtter dette.
Selv om innkjøpssjefen har beslutningsmyndighet, er ikke dette måten beslutninger
fattes på. Han sier selv:
”Å ta avgjørelser på egne vegne det kan jeg, men altså da bare ser vi
[aktørene i HMBA] ”Det er ok og det er ok. Skal vi gå for dette her, så skal vi
gå for det sammen!”. Og da har du etablert en avtale, da ligger den i bunnen
og da kan du bare bestille på den avtalen. Så gjør de enkelte bryggeriene
bestillingene selv”.
En annen informant sier følgende om beslutningsprosessen:
”Det er ikke så forferdelig formelt det der. Vi bare blir enige om å ta opp
kontakt med en eller annen leverandør og sette i gang prosessen. Det er ikke
slik at vi skal ”fylle i og skrive under”. Men vi har jo visse regler for HMBA,
det har vi jo”.
HMBAs størrelse
Jeg har nettopp vært inne på at selv om innkjøpssjefen har beslutningsmyndighet,
rådfører han seg alltid med de andre aktørene i HMBA før beslutninger tas. Følgende
uttalelse kan bidra til å kaste lys over hans inkluderende holdning:
”Hansa/Borg er ca. 27% av det norske ølmarkedet, kontra Mack og Aass er
ca. 11%. Vi kunne ha trukket oss ut her og sagt at ”Nå er vi så stor at vi klarer
oss alene”. Men det er faktisk ikke sannheten. Vi har og en fordel med å være
sammen med de andre, for å ta den lille ekstra biten med oss. Da har vi en
ekstra liten slegge når vi tar den siste forhandlingen med leverandøren. Og jeg
føler vi får en litt annen respekt enn det vi fikk hver for oss”.
Selv om Hansa er relativ stor, mener innkjøpssjefen at Hansa ikke har den samme
gjennomslagskraften uten de andre aktørene. Hansa er avhengig av de andre aktørene
for å oppnå fordelene. Utsagnet tyder på at partene er gjensidig avhengige, for som
Haugland (1996:56) sier det så er det summen av bedriftene som skal gi de ønskede
resultatene. En av de andre informantene sier at dersom innkjøpssjefen hadde inngått
avtaler med leverandørene uten å rådføre seg med de andre, ville dette kunne ha
medført en samarbeidsbrudd. Han påpeker at det er det å rådføre seg med de andre
og stå sammen om en beslutning som ligger i det å ha en ”Gentlemen’s agreement”. I
det videre kommer jeg nærmere inn på dette med gjensidig avhengighet. Først kobles
85