Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

på at det operative samarbeidet ikke er like formalisert som kontrakten gir uttrykk
for.
Den samme avtalen ligger til grunn i dag, som den gang samarbeidet ble etablert
(vedlegg 1). En av informantene påpeker at avtalen burde vært revidert, og at det er
områder hvor kontrakten ikke fanger opp dagens situasjon. Samarbeidets økte
kompleksitet, i forbindelse med antall typer innkjøp og aktiviteter, og manglende
revidering av kontraktsdokumentet, virker å være en årsak til at de ikke alltid følger
den.
Her er det interessant å trekke frem Williamsons (1983) poeng om interne
kontrakters fortrinn, ved at de bidrar til å økonomisere begrenset rasjonalitet. Tankegangen
er at det er relativt enkelt å tilpasse styringsmekanismene i etterkant av at
endringer har funnet sted. I dette tilfellet ser aktørene at endringer har funnet sted, og
at kontrakten bør revideres. Likevel nedfelles ikke endringene i HMBAs kontrakt. De
har også hatt mulighet til å revidere disse områdene gjennom de løpende
møtereferatene. Denne muligheten har de heller ikke benyttet seg av. Hvorfor er det
slik?
Informanten sier at det ikke ses på som et problem at avtalen ikke er tilpasset dagens
behov. Han påpeker at den manglende oppdateringen ikke anses som problematisk
fordi ”vi [samarbeidspartene] går hånd-i-hånd”. Dette indikerer at partene er enige
om hvordan de løser problemstillingene, der de ikke følger retningslinjene i
kontrakten. Dette kan tyde på at det er utviklet normer, tillit eller personlige
relasjoner som fungerer som komplementære styringsmekanismer, og som bidrar til å
regulere de områdene som ikke følges i kontrakten.
Bernard sier at ”[…] denying the authority of an organization communication is a
threat to the interest of all individuals […] unless the orders are unacceptable to
them also” (Bernard 1962:169 i Williamson 1983:74-75). Tankegangen er at så
lenge det er enighet om at autorative styringsmekanismer ikke gagner noen av
partene, kan det nedfelles normer som ikke samsvarer med de formelle styringsmekanismene.
Dersom normer bidrar til å regulere samhandlingen, trenger det ikke å
være en stor variasjonsbredde angående akseptert adferd, selv om det er et avvik
79