Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

nåværende tilstander, og om de evner å angi løsningsforslag på potensielle fremtidige
tilstander. Relevant her er om omgivelsene kan betegnes som usikre og i hvilken
grad samarbeidene er komplekse. Dersom begrenset rasjonalitet er en relevant
problematikk, kan dette lede til relativt store transaksjonskostnader.
Pris, autoritet eller tillit?
Uten begrenset rasjonalitet er det uproblematisk å benytte både markeds- og langtidskontrakter.
Men i tilfeller der begrenset rasjonalitet er en aktuell problematikk kan
transaksjonskostnadene stige til et uakseptabelt nivå. Aktørene har begrenset
mulighet til å innhente tiltrengt informasjon. Det er vanskelig å forutsi fremtidige
tilstander og inkludere disse i en kontrakt. Partene har i liten grad oversikt over
impliserte faktorer før samarbeidet trer i kraft. Muligheten for å planlegge
samarbeidet på forhånd er begrenset. Det kan vise seg umulig å tilrettelegge for
utføring, organisering og styring. Resultatet er kontrakter som i større grad er
komplekse og kostbare, både med tanke på forhandling, utforming, avslutning og
håndhevelse (Williamson 1983).
I tilfeller der transaksjonsfrekvensen er lav kan det være hensiktsmessig å benytte
markedskontrakter til tross for at aktører er begrenset rasjonelle. Det ses på som
ugunstig å benytte markedskontrakter ved høy transaksjonsfrekvens eller i tilfeller
der transaksjoner er avhengig av høye/tunge investeringer. I slike tilfeller får partene
til stadighet kostnader i forbindelse med å forhandle og avslutte kontrakter. Det kan
også oppstå problemstillinger om eierforhold i tilknyting til investeringene og
dekking av kostnader ved utløp av kontraktsperiode. I tilfeller der partene har
nødvendig informasjon til å spesifisere innholdet i kontrakten, kan en langtidskontrakt
benyttes. Alternativt er det mulig å benytte en ufullstendig langtidskontrakt.
Disse gir rom for tilpasninger etter hvert som omgivelsene endres, men innebærer en
risiko for at partene påføres store forhandlingskostnader. Williamson angir intern
organisering som en hensiktsmessig organisatorisk form i tilfeller der risikoen anses
for høy ved bruk av ufullstendige langtidskontrakter. Han sier: “To the extent that
internal organization serves to economize on scarce computational capacity, and
does not serve to experience offsetting disabilities, internal organization is
presumably favoured” (Williamson 1983:22).
62