Vinn eller forsvinn ! InnkjÃ¸pssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

More documents

Recommendations

Info

Transaksjonskostnader Transaksjonskostnadsteorien belyser de situasjonsmessige betingelsene som legger føringer for hensiktmessig organisering av transaksjoner og forretningsmessig virksomhet. En hensiktsmessig organisatorisk løsning er den løsningen som medfører de laveste transaksjonskostnadene. I denne oppgaven gjør jeg bruk av den forståelsesmåten transaksjonskostnadsteorien gir. Dette vil si at mitt hovedpoeng ikke er å debattere om Mack eller HMBA kunne valgt en annen organisatorisk løsning. Jeg tar utgangspunkt i de organisatoriske løsningene som er valgt og benytter transaksjonskostnadsteorien som en innfallsvinkel for å belyse de transaksjonskostnadene som gjør seg gjeldende i HMBA og i relasjonene til leverandørene. Dette vil si at jeg benytter transaksjonskostnadsteorien som et analytisk verktøy for å analysere de kostnadene som gjør seg gjeldende i et samarbeid. I denne oppgaven er dette sentralt, for implisitt så sier graden av transaksjonskostnadene også noe om de vinninger som oppnås; der kostnadene er lave, er gjerne vinningene høye. Hadde vi hatt et marked som var perfekt, ville transaksjonskostnader vært en uaktuell problematikk. I det perfekte markedet er all informasjon tilgjengelig, og beslutningstakerne rasjonelle. I slike omgivelser er det mulig for aktørene å innhente fullstendige opplysninger. De er i stand til å formulere fullverdige kontrakter, kontrakter som også kan antesipere og inkludere fremtidige tilstander. Det er uproblematisk å finne ut riktig pris for en vare eller tjeneste, og det finnes alternative leverandører som aktørene kan velge mellom. I etterkant av kontraktsinngåelsen er det også uproblematisk å kontrollere og håndheve kontrakten. Markedskontrakter og langtidskontrakter kan benyttes. En slik markedssituasjon kan neppe sies å være typisk. Globaliseringen som fører med seg økende kompleksitet og uforutsigbarhet, understøtter heller ikke et slikt idealisert bilde av bedrifters omgivelser. I et marked som ikke er perfekt, oppstår transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader er kostnader som er knyttet til måten transaksjoner foregår på. Det er nødvendig å benytte ressurser for å formulere, organisere, gjennomføre og håndheve transaksjoner mellom uavhengige aktører. Eksempelvis er det kostnader ved å skaffe informasjon for å finne ut hva som er en riktig pris for en vare eller 57
tjeneste. Det er utgifter forbundet med å forhandle og avslutte kontrakter. Det er kostnader ved å gardere seg mot usikkerhet og fremtidig kontraktsbrudd, eksempelvis ved å engasjere advokat, tegne forsikring og utføre kontroll av at transaksjonen innfris slik den er formulert. Williamson (1983) fokuserer på betingelsene for å redusere slike transaksjonskostnader. Williamson (1983) forklarer oppkomsten av transaksjonskostnader ved å koble et sett av faktorer knyttet til omgivelsene og et sett av faktorer tilknyttet menneskelige egenskaper. Dette vil si at en faktor i seg selv ikke er tilstrekkelig for å øke transaksjonskostnadene. Gitte kombinasjoner, mellom menneskelige egenskaper og kjennetegn ved omgivelsene, må sammenfalle i tid. De sentrale kombinasjonene er usikkerhet og/eller kompleksitet 43 kombinert med begrenset (bunden) rasjonalitet og et begrenset antall tilbydere kombinert med opportunisme. Han fremsetter også et sett av tilleggsfaktorer som er av betydning for transaksjonskostnadene, der disse er positivt korrelert. Disse er høy transaksjonsfrekvens 44 , høye/tunge investeringer 45 og ”first-mover advantages” 46 . Siden jeg ikke føler det naturlig å benytte et engelsk begrep i en norsk tekst, vil jeg heretter benytte benevnelsen ”førstegangsfordeler” i stedet for ”first-movers avantages”. Før jeg foretar nødvendige begrepsavklaringer og gjør nærmere rede for samspillet mellom variablene, illustrerer jeg hvordan transaksjonskostnadene blir til. (Se figur syv). 43 Kompleksitet viser til at omgivelsene er uensartede eller sammensatte. Begrepet blir utdypet i delen ”Begrenset rasjonalitet, kompleksitet og usikkerhet”. 44 Transaksjonsfrekvens viser til hvor ofte en transaksjon skal gjøres. 45 Eksempelvis i form av dyrt teknologisk utstyr. 46 ”First-mover advantages” vil si at en tilbyder (samarbeidspartner) gjennom transaksjonen opparbeider seg fortrinn fremfor andre potensielle tilbydere. Jeg kommer nærmere inn på begrepet i delen ”Opportunisme og antall tilbydere”. 58
Page 1 and 2:
P2005 info: www.p2005.ntnu.no Linda
Page 4:
Forord Det er flere som har vært t
Page 7 and 8:
SAMARBEIDSAVTALEN .................
Page 9 and 10:
”In modern society … there are
Page 11 and 12:
På begynnelsen av 1800-tallet var
Page 13 and 14:
På midten av 1870 begynte Ludwig
Page 15 and 16: I 1884 ble Norsk Bryggeriforening s
Page 17 and 18: I denne perioden var bryggeribransj
Page 19 and 20: det de små produsentene i distrikt
Page 21 and 22: (Vørterøl, Bayerøl, Juleøl og l
Page 23 and 24: Figur 5: Mack ølbryggeri og minera
Page 25 and 26: Allerede på midten av 80-tallet be
Page 27 and 28: Macks utfordringer slutter ikke med
Page 29 and 30: Trenden med oppkjøp, fusjoner, ver
Page 31 and 32: overstiger markedstransaksjonskostn
Page 33 and 34: tap”. I denne oppgaven skal jeg u
Page 35 and 36: Ved å besvare foregående spørsm
Page 38 and 39: Kapittel 2 - Metode Metode er de mi
Page 40 and 41: nøytralt ståsted […]” (Følle
Page 42 and 43: Første gang jeg kom i bedriften bl
Page 44 and 45: igjennom gamle aviser, ulike hjemme
Page 46 and 47: intervjue han. Jeg ble bevisst på
Page 48 and 49: Min rolle Da jeg kom til bedriften
Page 50 and 51: Anonymitet er gjerne et problem der
Page 52 and 53: Kapittel 3 - Teoretisk perspektiv O
Page 54 and 55: Et samarbeids nærhet til strategis
Page 56 and 57: etydningsfulle nåværende og fremt
Page 58 and 59: part. Med dette kan sentralisering
Page 60 and 61: velge rett samarbeidspartner kan pr
Page 62 and 63: På bakgrunn av Granovetters argume
Page 64 and 65: ta holdning”. Det er utviklet en
Page 68 and 69: Kjennetegn ved omgivelsene Kjennete
Page 70 and 71: complex to develop” (Williamson 1
Page 72 and 73: Williamson (1983:25-26) mener at in
Page 74 and 75: fortrinn fremfor andre tilbydere. T
Page 76 and 77: Bradac og Eccles (1991:284-285) på
Page 78 and 79: Kapittel 4 - Relasjoner i HMBA Dett
Page 80 and 81: som kunne tenkes å gjøre seg gjel
Page 82 and 83: på feltet, noe som tyder på at sa
Page 84 and 85: leverandører, innhente tilbud, sam
Page 86 and 87: ”Det [kontakten] behøver ikke ba
Page 88 and 89: på at det operative samarbeidet ik
Page 90 and 91: og tips, drar nytte av hverandres k
Page 92 and 93: trenden er sånn og sånn, nå er d
Page 94 and 95: fremkommer at innkjøpssjefen er be
Page 96 and 97: en slik situasjon kan det oppstå e
Page 98 and 99: mellom aktørene. Er dette tilfelle
Page 100 and 101: de passer alltid på å ikke utford
Page 102 and 103: vært inne på, tyder det på at de
Page 104 and 105: ”spin-off” effekt når det gjel
Page 106 and 107: Oppsummering Innkjøpssjefen har be
Page 108 and 109: problemer i egen bedrift. Gruppen h
Page 110 and 111: Kapittel 5 - Relasjoner til leveran
Page 112 and 113: På samme måte som forrige utsagn,
Page 114 and 115: du må planlegge at ”ting tar tid
Page 116 and 117:
Fra leverandør til samarbeidspartn
Page 118 and 119:
Den andre forklaringen, som virker
Page 120 and 121:
Informanten sier at ”det er helt
Page 122 and 123:
seg presset til å fortsette sitt s
Page 124 and 125:
leverandør og sørvisvennlig. Vi g
Page 126 and 127:
mindre tid på å få den delen. Me
Page 128 and 129:
HMBAs størrelse Interessant her er
Page 130 and 131:
Disse samdriftsfordelene er konstan
Page 132 and 133:
er det slik at leverandørene ikke
Page 134 and 135:
edriftene skal ha før leverandøre
Page 136 and 137:
Kapittel 6 - Avslutning Jeg starter
Page 138 and 139:
Relasjonene til leverandørene: Bun
Page 140 and 141:
Det å motta nye impulser og ha god
Page 142 and 143:
lykkes med en slik strategi. Det vi
Page 144 and 145:
Innkjøpssamarbeidet har endret må
Page 146 and 147:
mekanismer. Disse mekanismene har b
Page 148 and 149:
Referanser Aarbo, P. (et. al.) (200
Page 150 and 151:
Prahalad, C. K. og G. Hamel (1990):
show all

Vinn eller forsvinn ! InnkjÃ¸pssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?