Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

Min rolle
Da jeg kom til bedriften introduserte bedriftsledelsen meg som ”student”. Denne
rollen hadde jeg gjennom hele forskningsarbeidet. I starten ble jeg omtalt som ”den
lyse studenten”, noe som trolig bidro til å konsolidere min rolle. Rollen passet meg
bra. Jeg var satt i en kategori ved siden av de andre og hadde god mulighet til å ha
kontakt med ulike grupper i bedriften. Min manglende kjennskap til feltet passet også
bra med en rolle som student. Selv om jeg ble sett på som en student, var de ansatte
klar over at jeg var der som forsker. Min forskerrolle ble mer fremtredende da jeg
startet med mine intervjuer.
Utviklingen av selve intervjusituasjonen er avhengig av hvordan informanten
opplever intervjueren og vice versa. Faktorer som kan virke inn på relasjonen
mellom intervjuer og informant kan knyttes til personlige egenskaper såvel som ytre
kjennetegn som alder, kjønn og sosial bakgrunn (Thagaard 1998:95). De fleste av
informantene var menn som var eldre enn meg. De hadde gjerne arbeidet innenfor
sitt felt i lengre tid og hadde betydelig erfaring og kompetanse.
Denne dikotomien, representert ved erfaren mann og ung uerfaren studine, virket
trolig inn på intervjusituasjonen. De så gjerne bort på meg for å se om det virket som
om jeg forsto hva de sa. De ga meg utfyllende og forklarede svar på det jeg spurte
om, noe som har bidratt til gode data. Det var tillatt at jeg ba om mer inngående
informasjon, noe jeg gjerne benyttet meg av. Min posisjon bidro ikke til å skape en
overordnet posisjon i forhold til mine informanter. Det at jeg satte rammen for
intervjuene, ved å fortelle hva vi skulle snakke om, kan ha bidratt til at jeg ikke kom i
en underordnet posisjon. Likeledes som bruk av båndopptaker og intervjuguide også
kan ha vært med på å formalisere intervjusituasjonen, og bidratt til at min posisjon
som intervjuer ble forsterket.
Det er vanskelig å vurdere kvaliteten på intervjusituasjonen. ”Når intervjuet fungerer
bra, tenker forskeren vanligvis ikke over hvordan kontakten er. Forskeren er opptatt
av informanten og de temaer som samtalen dreier seg om. Informanten virker
interessert, svarer engasjert på spørsmålene, og forskeren lytter oppmerksomt. Det
er den dårlige kontakten som registreres” (Thagaard 1998:95). Med utgangspunkt i
39