Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

intervjue han. Jeg ble bevisst på min bruk av begrepet, og at det var en mulighet for
at begrepet virket inn på intervjusituasjonens form.
Når jeg spurte om å få et intervju, er det trolig at informanten knyttet intervjusituasjonen
opp mot sine forventninger til hvordan formen på et idealtypisk intervju
gjerne er. En situasjon hvor intervjueren spør og informanten svarer. Disse forventningene
satte en ramme for hvordan vår intervjusituasjon skulle forløpe.
Informanten holdt seg innenfor det handlingsrepertoar som idealtypisk følger med
det bli intervjuet; han hadde utelukkende en rolle som den som svarer på spørsmål.
På grunn av denne erfaringen fant jeg det hensiktsmessig å la være å bruke intervjubegrepet.
I de resterende forespørslene valgte jeg heller å spørre om ”vi kunne ta en
prat”. Skifte av begrepsbruk framsto som vellykket; intervjuene framsto som
samtaler.
Intervjusituasjonen
Intervjuene ble tatt i perioden juli 2000 – februar 2001. Jeg benyttet strukturerte
intervjuguider. Innholdet varierte noe avhengig av hvilken del av bedriftens
verdikjede informanten tilhørte. (Jeg har valgt å legge ved intervjuguidene til de to
informantene som er en del av HMBA fordi det er disse som er mest fremtredende i
denne oppgaven. Se vedlegg 6 og 7). Spørsmålene var bolket etter tema med
spesifikke underspørsmål. Jeg ønsket å bruke intervjuguiden som en ”sjekkliste” for
at jeg fikk svar på det jeg så på som relevant. Ofte gikk samtalen av seg selv, mange
av de spesifiserte underspørsmålene ble besvart gjennom samtalen.
Selv om intervjuguiden var strukturert, skilte bruken av guiden seg fra et strukturert
opplegg. Her benyttet jeg en delvis strukturert tilnærming. ”På den måten kan
forskeren følge informantens fortelling, men likevel sørge for å få informasjon om de
temaene som er fastlagt i utgangspunktet” (Thagaard 1998:81). Jeg tok meg den
frihet å tilpasse spørsmålene til informantenes uttalelser, samtidig som de ble
oppfordret til å ta opp tematikk de fant relevant for min oppgave. Denne
ustrukturerte dimensjonen fungerte som en kontrollmekanisme, i tilfelle jeg hadde
oversett relevant problematikk. For som Thagaard (1998:82) påpeker: ”Utgangspunktet
for et vellykket intervju er at forskeren på forhånd har satt seg godt inn i
37