Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

mellomledende posisjoner. Underveis viste det seg at mitt opplegg var for
omfattende. Ifølge Thagaard (1998) er ikke dette uvanlig. Teorier og problemstillinger
ble justert og jeg snevret inn nedslagsfeltet. Jeg valgte å rette fokus mot et
samarbeid istedenfor å belyse større deler av bedriftens verdikjede. Mitt valg falt på
innkjøpssamarbeidet HMBA fordi dette er et samarbeid som er sett på som spesielt
viktig fra bedriftens side. I tillegg har dette samarbeidet pågått over relativt lang tid.
Strukturer og styringsmekanismer er gjerne institusjonalisert, noe som er et godt
utgangspunkt når analysen er rettet inn mot relasjoner og tillit.
Det at jeg har intervjuet 12 informanter med tilknytning til ulike ledd i bedriften, har
medført at jeg har fått belyst HMBA samarbeidet ut fra ulike sider. På en annen side
har innsnevringen, samt praktiske og økonomiske årsaker, medført at jeg bare har
intervjuet to av de tre aktørene som er en del av HMBA. Disse to informantene har
vært mine hovedinformanter. I tillegg til disse er det to andre informanter som har en
relativt fremtredende plass.
Jeg ville sett det som en fordel om alle tre aktører var representert, men dette er ikke
å anse som et stort problem. Aktørene er representert ved en andel på 66,6%, og
gjennom studien har det fremkommet mye som tyder på at partene har utviklet en
felles forståelse, felles preferanser og referanseramme. Mitt mål er ikke å gjøre en
statistisk generalisering, og kvalitativ metode setter ikke samme krav til å belyse
utbredelsen av et fenomen som i kvantitativ metode. Som Thagaard (1998:98)
påpeker: ”[…] mengdetermer har ingen sentral plass i kvalitative tekster, fordi det er
tekstens meningsinnhold, og ikke utbredelsen av tendenser, som er sentral i
fremstillingen av kvalitative data”.
Å be om et intervju eller å spørre om å «ta en prat»
Jeg ønsket at mine intervjuer skulle fremstå som samtaler, der informatene hadde en
aktiv rolle. I mitt første intervju fikk jeg all informasjon jeg trengte og informanten
lot seg velvillig intervjue. Kontakten mellom meg og informanten var god, men
intervjusituasjonen bar ikke preg av å være en samtale. Dette tror jeg kom av at jeg
spurte om å få et ”intervju”. Informanten påpekte ved flere anledninger at jeg skulle
36