Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

Første gang jeg kom i bedriften ble det fra bedriftens side uttalt at ”jeg” og ”dem”
representerte forskjellige tradisjoner, det var et møte mellom ”to ulike kulturer”. Det
ble sagt at det aldri tidligere hadde vært en samfunnsviter ”inne i bedriften”. Jeg
oppfattet det slik at de så på samfunnsvitere som noen som arbeidet med noe lite
konkret, noe diffust; vi var folk med mye tekning og lite handling. Disse forskjellene
ble mer sett på som litt spennende og flirt av, snarere enn at det ble sett på som et
problem. Akkurat da visste jeg lite om at våre ulike ståsted skulle resultere i en
forskningsmessig utfordring.
Mack er en typisk industribedrift. De av lederne som hadde høyere utdanning var for
det meste ingeniører. Dette var også med på å prege kulturen i bedriften. Forskning
av samfunnsvitenskapelig karakter er gjerne ikke så klart og presist utformet som det
en ingeniørstudent ville hatt. I kvalitativ forskning er det vanlig at innfallsvinkelen er
relativ bred, det er i større grad mulighet for at fokus endres og tilspisses etter hvert
(Wadel 1991). Jeg hadde liten kjennskap til feltet, en relativt vid innfallsvinkel og
kunne ikke fremvise en klar og entydig problemstilling. Som Hammersley og
Atkinson (1987:45) sier det: ”Når en driver forskning i miljøer som en har liten
kontroll over, og som en har liten forkunnskap om, er det umulig å planlegge slik
forskning fullt ut på forhånd”. Jeg følte det vanskelig å presentere prosjektet på en
tilfredsstillende måte og få informantene til å se en mening med det arbeid jeg skulle
gjøre.
Et annet problem vedrørende det å gjøre seg forstått var knyttet til bruk av begreper.
Våre begrepsapparat var avvikende, knyttet til ulike sfærer. Jeg måtte formidle mitt
budskap uten bruk av faglige teoretiske begreper. De ansatte ble stilt overfor samme
utfordring. De unnlot å benytte begreper og benevnelser som var særegne for
bransjen. Dette skapte en kommunikasjonsmessig utfordring, noe som kan ses som
en indikasjon på at den sosiale avstanden mellom meg og de ansatte var stor. En slik
avstand anses ikke som positivt for forskningsprosessen. Den kan bidra til at
informantene får mindre tillit til forskeren, noe som kan gi seg utslag i at de ikke gir
tilstrekkelig og dyp nok informasjon til forskeren (Thagaard 1998).
33