Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

På midten av 1870 begynte Ludwig å planlegge etableringen av et bryggeri i Tromsø.
Han reiste selv sørover for å kjøpe inn maskineri og flasker, og for å opprette avtaler
med råstoffleverandører. Han tok med seg hjem en erfaren og dyktig bryggeriarbeider
som skulle tilføre kompetanse til den fremtidige arbeidsstokken på ti mann.
Ludwigs halvbror som var bryggerimester skulle ta seg av den tekniske delen av
driften. Ludwigs farfar var også ølbrygger. Yrket hadde tradisjon i den tyske Mackfamilien
(Sanner 1953).
I 1877 etablerte Ludwig Mack verdens nordligste bryggeri. Fra denne dagen sluttet
hans far å selge Christiania Bayer-øl i sitt bakeri. 12 mars 1878 tok bakeren Ludwig
Mack borgerskap som ølbrygger, og 17 mai samme år sendte han sitt første øl ut på
markedet. Øl ble sett på som noe simpelt og ble lite brukt før bryggeriet kom i sving.
En årsak til dette kan ha vært at det importerte ølet var av variabel kvalitet, noe den
lange transportveien må ta skylden for. Av den grunn var hjemmebrygging et relativt
utbredt fenomen. Ølet bidro til å fortrenge brennevinet i Tromsø by, noe ble sett på
som et samfunnsmessig gode. Byens innbyggere og handelsstanden støttet oppunder
og ønsket bryggeriet velkommen. ”Det er nevnt at det etter starten av Macks
Bryggeri ikke ble avertert - neppe heller i samme utstekning brygget - annet innenbys
øl i Tromsø. Det er betegnende for tromsøværingenes bypatriotisme at fra den dag
Mack sendte sitt første brygg ut på markedet, sluttet kjøpmennene og kommisjonshandlerene
på noen ganske få unntagelser nær å annonsere og sannsynligvis også å
selge utenbys øl” (Sanner 1957:43).
Foruten råvarene og driftsutstyret som måtte kjøpes inn langveisfra, var bryggeriet
selvforsynt. Mack hadde egen båt, egne hester som transportmiddel og jorder som
hestene gresset på. Bryggeriet ble bygget opp som et lite samfunn i samfunnet, og
Ludwig sørget for arbeidstakerne og deres familiers ve og vel. De hadde egen
kantine, vaskeri, renholdsarbeidere, rørleggere, snekkere, regnskapsmedarbeidere og
bokholderi. Samtlige av bryggeriets virksomhetsområder, både primære- og støtteaktiviteter,
var holdt internt i bedriften. På denne tiden var dette en vanlig måte å
organisere virksomheter på.
4