Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

mindre tid på å få den delen. Men det man har opplevd, det er at de delene er
ganske dyre. Hvis man skal benytte andre kanaler [bestille direkte fra
fabrikant eller underleverandør] skal du ha litt teft og litt kunnskap om
hvordan det nettverket er bygget opp […] og du skal kunne språket flytende for
å kunne kommunisere”.
Utsagnet tyder på at begrenset rasjonalitet kan føre til at bedrifter betaler overpris for
en vare, og de blir mer utsatt for opportunistiske handlinger. Williamson (1983)
legger hovedsakelig vekt på begrenset rasjonalitet i forbindelse med spesifisering av
kontrakter. Men han sier også: ”Given bounded rationality, uncertainty, and
idiosyncratic knowledge, I argue that prices often do not qualify as sufficient
statistics” (Williamson 1983:5). Det er denne antagelsen informantens utsagn underbygger.
I dette tilfellet er det ikke et begrenset antall tilbydere, det er motsatt. Det
finnes så mange tilbydere at bedriften ikke har mulighet til å forholde seg til disse.
Tilbyderfeltet er så komplekst at bedriften opplever begrenset rasjonalitet. De føler
seg tvunget til å forholde seg til en fast leverandør, noe som igjen kan bidra til å
fremme opportunisme.
Informanten påpeker at de har valgt å forholde seg til en fast leverandør som
overpriser fordi de ikke er så mange som har kompetanse på dette området. Her kan
det tenkes at bedriftens størrelse kan ha en negativ korrelasjon med muligheten for
opportunisme. Mindre bedrifter har færre ansatte, der disse gjerne har multiple
arbeidsoppgaver og ikke den samme muligheten til spesialisere seg innenfor sitt felt.
Det kan derfor tenkes at større bedrifter med en mer spesialisert arbeidsstokk har
lettere for å overkomme begrenset rasjonalitet. Williamsons legger vekt på at det er
organisasjonsformen intern organisering som reduserer graden av begrenset
rasjonalitet. Med utgangspunkt i det overnevnte er det mulig å antyde at bedriftens
størrelse også kan være av betydning, der en stor bedrift har bedre muligheter for å
overkomme begrenset rasjonalitet enn en liten bedrift.
Et utsagn fra en annen informant tyder på at opportunisme også kan knyttes til en
annen type leverandører:
”De verste leverandørene jeg har er de som jeg kaller ”såpekokere”. Det er de
som vil selge såpe, smøremidler, eller et eller annet på spraybokser. Det ringer
et hundretalls av dem i året, og der får 95% beskjed om at: ”Nei, vi har
leverandører på det” […]. For eksempel finnes det ulike kvaliteter på lim, der
en kan koste 10 kroner og en annen 20 kroner. Han som leverer den til 20
kroner kan si at: ”Du trenger bare halvparten så mye som det limet som koster
117