Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

selge sørvistimer, gi øyeblikkelig hjelp og tjene penger på gjentatte transaksjoner.
Dette understøttes av en tidligere uttalelse, der informanten sa at bedriften har
gjennomskuet leverandørene mange ganger; de vet hva problemet er men vil ikke
fortelle hvordan bedriften kan løse det, fordi de vil selge sin kunnskap.
Fra andre informanter får jeg opplyst at Mack utmerker seg som en selvhjulpen
bedrift innenfor bryggeribransjen. Dette kan ses som en positiv bieffekt av at
opportunistiske handlinger fra leverandører får mer alvorlige konsekvenser og blir
mer merkbare, på grunn av bedriftens perifere lokalisering. Bedriften reagerer med å
heve egen kunnskaps- og kompetansebase:
”Vi har sikkert bortimot 1000 maskiner. Så det vi har valgt å gjøre er å få
leverandøren til å ”hviske oss i øret” om hvordan han [maskinen] jobber.
Operatørene har fulgt sørvismannen og satt seg mer inn i hva det er og
hvordan det fungerer. For det er egentlig ikke noe ”hokkus - pokkus” med
maskinene; de er ganske enkel, men du må sette deg inn i hvordan den virker.
Så der har vi oppnådd en god effekt ved å gjøre den leverandøren av utstyret
mer overflødig i forhold til vårt bruk. Slik at i dag gjør operatørene, det er vel
to som har ansvarsområde på den maskinen, vedlikehold på den maskinen
[”snifferen”]”.
Mack er i stand til å utføre mye av vedlikeholdet selv. For å kunne gjøre dette må de
kjøpe inn deler. Angående dette sier en av informantene at:
”Det finnes ingen rabattavtaler, i så fall er det bare blåbær. Det er det samme
som når du kjøper en kassettspiller; først skrur de opp prisen med 100% så
setter de ned prisen med 60% og kjører den ut på tilbud. Men da har du
egentlig betalt mer, så det er jo bare lureri […]. Hvis du hadde kjøpt originaldeler
fra en fabrikant, eller en underleverandør, så får du den kanskje til halv
pris. Men kjøper du den gjennom et selskap, så skal jo alle ledd ha sin
provisjon”.
Utsagnet tyder på at opportunistisk adferd gjør seg gjeldende i forbindelse med
fastsetting av pris. Men, som informanten påpeker, kan noe av prisøkningen være en
følge av at alle ledd skal ha provisjon. Han fortsetter:
”Vi er langt mot nord og vi er kanskje ikke like mange som er like flinke til å
bestille deler. Så det blir et strategisk valg man gjør; kanskje vi må betale litt
dyrere for delene, men velger å ha den enklere tilgjengelig gjennom fast
leverandør […]. Vi har ihverfall opplevd at hvis vi har bestilt delene direkte
fra Tyskland, så har de [delene] tatt flyet direkte til Oslo og opp til Tromsø
direkte. Da har vi hatt dem på en dag. Når leverandøren bestiller, så mottar de
varene først og så lager dem en ny forsendelse som går opp til Tromsø. Så har
du det noen dager etterpå; med påslaget, men responstiden er dårligere. Så det
er klart det er et dillemma […]. Det krever enormt mye erfaring og kunnskap å
bestille deler direkte fra en underleverandør, det er mye enklere å forholde seg
til en leverandør. Det er greit du betaler dyrere for den tingen, men du bruker
116