Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

En kvalitetssikringsmaskin koster gjerne 1 ½ million. En tappelinje koster gjerne 30
millioner. For å spare kostnader er bryggeriene avhengige av å standardisere utstyr.
På denne måten oppnår de blant annet mer fleksibel bruk av deler. Det er flere deler
som er like, eller relativt like. En reservebeholdning av demontert utstyr og deler kan
ved en senere anledning benyttes på den samme maskinen, eller på en ”bror” eller
”søster” av denne. Eksempelvis har Ringnes bygget en hel tappelinje ved hjelp av
tidligere demontert utstyr.
1. mai 1999 ble avgiftene på boksemballasje senket samtidig som det ble innført pant
på boks. De norske bryggeriene så det som hensiktsmessig å gjøre bruk av
boksemballasje, og de gikk til anskaffelse av produksjonslinjer. Mack har valgt en
italiensk leverandør til det meste produksjonsutstyret; tappemaskin, pakkemaskin,
depalleterer og banesystem. Bedriften kjøpte kompatibelt utstyr, det synes som om
de har lært av tidligere erfaringer.
Når det gjelder skifte av forbruksdeler på produksjonsutstyr, sier en av informantene:
”Utstyrsleverandørene kommer med anbefalinger i forhold til hvor ofte du skal
skifte forbruksdeler og slike ting… det er klart leverandørene skal garantere
for at utstyret deres går, og de må jo ta vare på sitt renommé… Tidligere så
skiftet bedriften intervallmessig i forhold til det leverandøren anbefalte. Men
resultatet var at det kostet veldig mye penger, og det [delene] var ikke utslitt
selv om man skiftet det. Men når man først har tatt det løst, så må man bare
skifte det”.
Uttalelsen indikerer at utstyrsleverandørene handler opportunistisk i forbindelse med
informasjon om vedlikehold på forbruksdeler. De anbefaler å skifte deler oftere enn
nødvendig, trolig for å tjener mer penger. Men som informanten påpeker, kan en
alternativ årsaksforklaring være at leverandørene vil garantere driftssikkerhet og
ivareta eget renommé. Også i tilfeller der leverandørene angir nødvendigheten for at
de selv skal komme til bedriften for å utføre vedlikehold, eller bistå med øyeblikkelig
hjelp, påpekes det et opportunistisk handlesett:
”De [utstyrsleverandørene] vil jo helst selge sørvistimer, så de vil jo helst
komme å gjøre den jobben [bytte komponenter]. Det er jo en del av det de
lever av. Det er dyrt å få de opp [til Tromsø]. Men de holder tilbake
opplysninger istedenfor å si hvordan det egentlig fungerer, og hva som kan
være feilen. Der føler vi at vi kanskje har et fortrinn med å være så langt mot
nord; for de ser galskapen i det selv, så de gir oss litt mer informasjon enn det
de strengt tatt hadde trengt. Det er liksom litt av deres nisje å sitte på den
kunnskapen, men samtidig kommer de i dillemma i forhold til å være
114