Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

Informanten sier at ”det er helt greit at denne samarbeidspartneren tjener noen
penger fordi det er en forsikring for deg at han også eksisterer i fremtiden”. Dette
indikerer at HMBA ser på førstegangsfordeler som en ressurs som bidrar til å heve
bedriftenes konkurranseevne. Men han sier også at HMBA må evne å prissette
tjenesten. Det er fare for overprising, noe som Williamson (1983) betegner som
opportunisme. Det er bare ”noen ganger” de ser seg nødt til å betale overpris fordi
det ikke finnes alternativer. Dette tyder på at opportunisme, som en følge av få
tilbydere, ikke er et stort problem. Overnevnte situasjon underbygger Powels
uttalelse, der han sier: “Beeing dependent on another company for vital products,
howewer, makes for opportunism and use of power” (Powell 1987 i Håkanson og
Snhota 1995:360).
I forbindelse med HMBAs overgang fra leverandør til samarbeidspartner, ble det lagt
vekt på at leverandørene skulle bidra med god sørvis og yte bistand for å få ting til å
fungere optimalt hos bedriftene. Det ble også sagt at når de hadde betalt for noe en
gang, ønsket de ikke å betale for det en gang til. Dette med førstegangsfordeler virket
å være et relativt utbredt fenomen. Dersom dette ses i lys av at det stort sett finnes
alternative tilbydere, tyder dette på at HMBA opplever kostnader forbundet ved bytte
av leverandør selv om det ikke er få tilbydere. Dette fordi de ikke lenger kan dra
nytte av leverandørens førstegangsfordeler. Williamsons (1983) trekker bare frem
førstegangsfordeler som en relevant problematikk i tilfeller der det er et begrenset
antall tilbydere. I tillegg opplever aktørene dette med førstegangsfordeler som en
relevant problematikk i tilfeller der tilbyderne ikke opptrer opportunistisk. Dette kan
tyde på at Williamsons tilleggsfaktor har en mer sentral betydning enn det han selv
antok, noe som åpner opp for å stille spørsmål ved om førstegangsfordeler egentlig
fungerer som en tilleggsfaktor. Kanskje kan faktoren kan være virksom og utslagsgivende
på selvstendig grunnlag – uavhengig av om en av Williamsons sentrale
kombinasjoner gjør seg gjeldende.
En av informantene opplyser om at i tilfeller der det ikke er flere enn tre tilbydere på
markedet, ses det som viktig at deres valg av samarbeidspartnere ikke bidrar til å
redusere antall tilbydere ytterligere. Informanten forteller at dette er fordi at ”hvis det
begynner å bli monopol så ”steiler vi” alle sammen; det verste er jo hvis det ikke
finnes en eller annen du kan sammenligne med”. Til tross for at antallet tilbydere er
111