Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

gjeldende? Og: Er det noe som tyder på at leverandørene opptrer opportunistisk? I
det videre belyser jeg disse spørsmål. Først drøfter jeg hvordan det generelt sett er.
Deretter går jeg inn i fire spesielle områder som avviker fra den generelle tendensen.
Muligheter for å bytte leverandør
Følgende utsagn tyder på at det stort sett finnes alternative tilbydere, og at aktørene
som oftest har mulighet til å bytte leverandør. Informanten sier:
”Det finnes jo en del der det er verre enn andre å bytte kan du si. Vi har så
mange spesialister på en eller annen varetype, så du finner ikke så mange
alternativer. Men stort sett så er det alltid et eller annet alternativ som du kan
gå til”.
Følgende utsagn tyder også på at HMBA stort sett har mulighet til å bytte
leverandører, noe bedriftene benytter seg av:
”Vi skifter jo en god del [leverandører], men det er de samme aktørene som
hele tiden går igjen. Men du kan godt ta den ene leverandøren det ene året og
neste kontrakt så går du over [til en annen leverandør], og det kan være
lønnsomt å gjøre for å skjerpe dem. Da kan jeg love deg at når de to årene er
gått så er de enda mer på banen, de første som kanskje mista kontrakten. Så
det er litt av et spill det der, men det går jo på leveringsdyktighet og pris og alt
det der”.
Utsagnet underbygger Williamsons (1983) antagelser om at den valgfrihet
bryggeriene har til å bytte leverandør, bidrar til å motvirke opportunistisk adferd. Et
bytte av leverandør trenger ikke være en direkte følge av uærlig opptreden, det kan
også være en følge av at leverandøren ikke gir god nok oppfølging:
”Det er klart at det er noen [leverandører] som er bedre enn andre, og det blir
jo lagt merke til av oss. Det er dem klar over selv, at hvis de ikke yter det
ytterste – og hvis konkurrenten gjør det - så mister de oss. Når kontrakten går
ut så drar vi til en annen – og det vet de”.
I tråd med Williamsons antagelser, påpeker informanten at leverandørene er bevisste
at bedriftene bytter leverandør dersom de finner andre som yter mer. Det er
sannsynlig å tro at leverandørenes erkjennelse bidrar til å disiplinere deres adferd, i
tråd med Williamsons (1983) antagelser. En av informantene sier at:
”Det er helt greit at denne samarbeidspartneren tjener noen penger fordi det
er en forsikring for deg at han også eksisterer i fremtiden, men du bør vite at
det står i forhold til den oppgaven han løser i forhold til deg. Sånn at han skal
liksom ikke rane deg og kjøre rundt i den Mercedesen og ha de kontorene.
Altså det er klart at noen ganger så må du spise noen sånne fordi der ikke er
noen alternativer”.
110