Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

sammenheng. Men selvfølgelig er jo egentlig pris nummer en. Men hvis prisene
er relativt like, så kommer jo en masse andre aspekter inn på hvorfor vi velger
han istedenfor han”.
Tidligere var bindingstiden på kontraktene kortere, som oftest på et år. I dag er
bindingstiden på to til tre år, i noen tilfeller på fem år (vedlegg 1). Formaliseringsgraden
er også økt.
Begrenset rasjonalitet, usikkerhet og kompleksitet
Tidligere gjorde HMBA bruk av markedskontrakter for å regulere forholdet til
leverandørene. I dag benytter de langtidskontrakter. I denne sammenheng er det
interessant å stille følgende spørsmål: I hvilken grad er langtidskontraktene
ufullstendige? Setter usikkerhet og kompleksitet begrensninger for hva som lar seg
kontraktsfeste? Hvorfor har kontraktene fått lengre tidsperspektiv og formaliseringsgraden
økt? Er dette en følge av avtagende begrenset rasjonalitet, eller kan andre
faktorer forklare fenomenet? Det er disse spørsmål jeg retter fokus mot i denne
analysen, som bidrar til å belyse andre del av oppgavens andre problemstilling: Har
begrenset rasjonalitet satt restriksjoner for hva som har latt seg kontraktsfeste i
kontraktene ut mot leverandørene?
Ufullstendige langtidskontrakter?
For å finne ut om kontraktene er ufullstendige, kartlegger jeg kontraktenes
formaliseringsgrad. Følgende utsagn bidrar til å illustrere denne:
” De kontraktsmessige avtaler er jo klinke klare. De går etter samme lest. Det
er et vedlegg med priser og hvor det spesifikt går frem hva hver av oss skal
betale for varen, om det er med frakt, uten frakt og alt det der […]. Justeringer
ligger det klare betingelser for. Hvis de forandrer en pris underveis i
kontraktstiden, så skal det ligge at råvareprisen har steget så og så mye i
forhold til totalpakken deres. Da må de bevise det; de må ha et skriv fra sin
leverandør som sier at nå har prisen gått opp så og så mye. De kan ikke bare
si at ”Nå har vi hatt en prisøkning på 5%, så nå skal vi høyne vårt produkt
med 5%”, til det er jo lønningene,- det er jo mange ting som inngår i en
produktpris. Men det står ofte ganske spesifisert i kontrakten når de har lov til
å gjøre en prisøkning. De må da bevise at de er nødt å gjøre en prisendring på
grunn av at deres råvarebindinger er gått opp. Da blir vi enige om å sette opp
prisen med en eller to prosent. Alle betingelser for å si opp kontrakten står i
kontrakten. Det kan være oppsigelsestid, priser, misligheter; det kan være så
mye. Alt det der står i kontrakten”.
102