Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

Oppsummering
Innkjøpssjefen har beslutningsmyndighet og hans arbeidsoppgaver medfører at han
har bedre informasjonstilgang enn de andre aktørene. Det er trolig at han har
mulighet til å benytte sin posisjon til egen fordel. Til tross for dette fattes
beslutninger i fellesskap, informasjon deles og det finner ikke sted en maktforskyvning
til innkjøpssjefens og Hansas fordel. Analysen bidro til å kaste lys over
første del av oppgavens tredje problemstilling: Er det noen av aktørene i HMBA som
opptrer opportunistisk? Jeg fant ikke noe som tyder på at noen av aktørene i HMBA
opptrer opportunistisk. Dette ble forklart på flere måter.
I HMBA er det nedfelt formaliseringsprinsipper som bidrar til at den informasjonen
som innkjøpssjefen mottar, videreføres til de andre aktørene. Det er også nedfelt
prinsipper om det skal være direkte kontakt mellom hvert bryggeri og de
leverandørene disse benytter. Det er trolig at slike prosedyrer kan bidra til å utligne
makten som en aktør har blitt tillagt gjennom sentralisering og kontrollere for
potensiell maktmisbruk. I tillegg er det mye som tyder på at samarbeidet ikke er så
sentralisert som kontrakten legger opp til. Selv om innkjøpssjefen har beslutningsmyndighet,
inkluderer han de andre aktørene i beslutningsprosessen. Dette er trolig
en følge av at de andre partene ikke ville akseptert at han hadde fattet beslutninger på
deres vegne uten å ha rådført seg med dem.
Selv om Hansa er stor, mener innkjøpssjefen at de er avhengige av de andre aktørene
for å oppnå en størrelse som gir dem tilstrekkelig gjennomslagskraft overfor
leverandørene. Det er trolig at HMBAs størrelse bidrar til å disiplinere
leverandørenes adferd. Partene er gjensidig avhengige for å oppnå dette fortrinnet,
for det finnes ingen alternative samarbeidspartnere. De vet også at samarbeidet er
sårbart i forhold til omgivelsene. Det er trolig at dette bidrar til at partene verner om
relasjonen ved å forholde seg til hverandre med gjensidig respekt.
Det var ikke bare innkjøpssjefen som kunne betegnes som en ”bru”. Samlet sett gir
aktørenes informasjonstilgang bedre muligheter for å sammenligne tilbydere, noe de
verdsetter og benytter strategisk. En forutsetning for dette er en god intern
informasjonsflyt – og rederlighet. Hvis noen av partene opptrådte opportunistisk,
97