Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

vært inne på, tyder det på at de har utviklet en solidaritet og et fellesskap som
strekker seg utover dette. De samarbeider ikke bare opp mot Ringnes, men også opp
mot andre store aktører. En av informantene sier at:
” Vi har jo vært inne på at vi kunne ha å ha noen felles produkter, men da kan
det lettere bli konflikt hvis det blir kriging i butikk og det er felles sånn og
sånn. Så vi holder oss mest til råvarer og innkjøp av felles som bare blir et
pluss, og som vi ikke konkurrerer med utad”.
Utsagnet viser at normen om solidaritet, på lik linje med det å dele informasjon, har
et klart avgrenset gyldighetsområde. De samarbeider ikke på bedriftenes ”outputside”.
Igjen kommer det frem at begrensningene er et resultat av at samarbeidet er
inngått mellom konkurrerende bedrifter. Informanten sier også at de fokuserer på det
som blir et ”felles pluss”. Dette støtter oppunder Macneils (1996) antagelser om at
solidaritet er avhengig av aktørene (over tid) ser egennytten av å inngå i relasjonen.
2) Konfliktløsing
Mye tyder på at aktørene i HMBA ikke ser på problemstillinger og nye situasjoner
som utfordrende. Jeg har nettopp vært inne på at de med letthet kan forenes om en
beslutning. Jeg har også vært inne på at partene kan hjelpe hverandre i kritiske
situasjoner. Dette tyder på at de har en problemløsningsnorm. Det virker som om
partene (på en del virksomhetsområder) har utviklet en slags kollektiv rasjonalitet
som handler om å hjelpe hverandre dersom en av bedriftene får problemer, eller hvis
det inntreffer uforutsette hendelser. På sikt drar samtlige aktører nytte av dette. Det å
stå sammen på en slik måte, underbygger at partene har utviket en norm om
solidaritet. En av informantene sier at:
”Ja det er klart vi kjenner hverandre, så hvis det er andre problemer i
bedriftene – eller hva det måtte være – det kan jo ha med produksjonen å
gjøre, så har man en kontakt. Vi har jo stadig kontakt på telefon, faks og mail
og alt sånn der, om alle mulige [ting]”.
Informanten sier at det ikke trenger å være problemstillinger som er direkte knyttet til
innkjøp. Det kan ha med produksjonen å gjøre, noe som tilhører et annet ledd av
bedriftens verdikjede. Dette indikerer at partene har så stor problemløsningsevne at
de også kan bidra til å løse problemer som ikke direkte berører dem selv.
Informanten sier at de kan gjøre dette fordi de kjenner hverandre. Dette tyder på at
det er personlige relasjoner som åpner for denne muligheten, og at personlige
relasjoner kan bidra til å skape en norm om konfliktløsing.
93