Vinn eller forsvinn ! Innkjøpssamarbeid i ... - P2005 - NTNU

imelig å anta at det er utviklet en norm om solidaritet. Tidligere i analysen har det
også fremkommet indikasjoner på solidaritetsnormen i HMBA.
Jeg har vært inne på at det formelle styringsprinsippet legger til rette for sentralisert
makt, innkjøpssjefen er tillagt full beslutningsmyndighet. Til tross for dette fattes
beslutninger i fellesskap. En av informantene sier at de ”bare blir enige”, der bare
indikerer at det ikke er vanskelig å bli enige. Det er bare noe som skjer. Alternativt
kunne informanten sagt at ”vi kommer til enighet”. Flere ganger har informantene
snakket om å bli enig som om det var en selvfølgelig letthet. Beslutningsprosessen
tyder på at partene stiller seg solidariske til hverandre. Det er trolig at avviket
mellom det formelle styringsprinsippet, sentralisert makt, og måten beslutninger
fattes på kan forklares ved at den formelle styringsmekanismen er blitt avløst av en
norm om solidaritet.
Gjennom intervjuene benytter informantene gjennomgående betegnelser som ”vi” og
”oss”. De kommer med utsagn som ”hva vi gjør”, ”hva vi oppnår” og ”vi står
sammen”. Imidlertid kunne de sagt ”jeg”, ”min bedrift” og ”hva min bedrift
oppnår”. Gjennom begrepsbruken inkluderer informantene hele samarbeidet, de
forteller på vegne av fellesskapet. Dette indikerer at de har en trygghet om at det de
sier ikke bare gjelder for seg selv, men at utsagnene gjenspeiler de synspunkter som
er felles for hele kollegiet i HMBA. Dette tyder på at partene kjenner hverandre godt.
Noe som underbygger dette er at de deler noe sensitiv informasjon, og at de trolig har
utviklet personlige relasjoner. Mye tyder på at de har utviklet en felles forståelse,
felles preferanser og at de har en felles referanseramme, noe som er i tråd med en
norm om solidaritet. Disse funnene underbygger Johansons og Mattsons (1991)
antagelser om at bedrifter som samarbeider, kan utvikle en felles forståelse og
orienteringsevne over tid.
Fra aktørene selv er det lagt vekt på at de samarbeider om tematikk som vedrører
deres forhold til Ringnes. De uttaler at det er på dette området de er solidariske. Også
lederne for bedriftene har uttrykt: ”På innkjøp kan vi samarbeide. Vi har kun en
konkurrent – og den heter Ringnes”. Dette viser at både HMBA-aktørene og ledelsen
i bryggeriene erkjenner en avhengighet og et fellesskap på grunn av en felles ytre
fiende som oppfattes som truende på samtliges eksistens. Men, som jeg tidligere har
92