Møteinnkalling og saksliste - Søndre Land kommune

Sak 69/13
lovmessige vilkårene må foreligge for å kunne vurdere å gi tillatelse til deling av
landbrukseiendommen etter dagens lovgivning. Man har ikke krav på delingssamtykke selv
om ett av vilkårene er oppfylt. I jordlovens § 12, andre ledd heter det at ”Ved avgjerd skal det
mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for
landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planar som ligg føre for
arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.”
Hensynet til den avkastning eiendommen kan gi:
Utfordringen i Norge og Søndre Land er at mange landbrukseiendommer er for små til å gi
særlig utkomme eller økonomisk overskudd i det hele tatt. I denne saken ble det først lagt opp
til å fradele 89 daa dyrket mark fra en jordvei på i alt 147 daa, mens dette nå er redusert til 28
daa.
I dagens landbrukspolitikk legges det vekt på å ta vare på og utvikle robuste enheter innen
landbruket. Det sentrale er fradelingens konsekvens for eiendommens drift i fremtida.
Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde arealressursene på bruket samlet for
nåværende og fremtidige eiere.
Norsk landbruk er avhengig legitimitet og forståelse i samfunnet. Både juridiske og
økonomiske virkemidler søker å bygge opp under dette, men i samfunnsdebatten settes det
stadig kritiske søkelys på næringen pga prisene på jordbruks- og husdyrprodukter.
Landbruksnæringen har i utgangspunktet et høyt kostnadsnivå som følge av topografi, klima,
generelt høy kostnadsnivå ellers i samfunnet, og en eiendomsstruktur som kjennetegnes av
mange små bruk. De juridiske virkemidlene er derfor rettet mot en strukturrasjonalisering som
kan bidra til reduksjon av kostnadsnivået.
En oppdeling av en landbrukseiendom i to mindre vil kreve en større samlet kapitalbinding i
form av bygninger, maskiner og redskaper som det samme areal- og ressursgrunnlaget skal
betjene.
Den gjennomsnittlige størrelsen på driftsenhetene i jordbruket i Norge øker år for år gjennom
økt omfang av bruksrasjonalisering og jordleie. Det er en ønsket utvikling å øke
eiendomsstørrelsene i landbruket og å bedre samsvaret mellom eiendoms- og bruksstrukturen.
Omsøkt delingssøknad vil bidra i motsatt retning av dette. Fradeling av 28 daa jord og 58 daa
skog er ikke forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi og er derfor i strid med
jordlovens § 12. Oppdeling av landbrukseiendommen som omsøkt i to mindre selvstendige
landbrukseiendommer vil ikke bidra til å gi en tjenlig bruksstruktur og er dermed i strid med
jordlovens § 1.
Samfunnsinteresser av stor vekt:
Fradeling kan tillates etter dette alternativet dersom fradelingen er et tiltak som har stor verdi
for allmennheten, en større gruppe personer eller samfunnet. Det kan være av økonomisk eller
ikke-økonomisk art. Full bruksrasjonalisering som fradeling av tun og bebyggelse med sikte på
salg av resteiendommen til nabo, kan være eksempel på dette, likeså fradeling med sikte på f.
Side 26 av 57