Møteinnkalling og saksliste - Søndre Land kommune

Sak 66/13
4. Deltakerkommunenes etableringskostnader for å ”komme opp til samme nivå” må hver
kommune selv ta Kostnader som kan knyttes direkte til en eller flere kommuner,
dekkes av den/de respektive kommune).
5. Ved kostnadsfordeling etter 1 b/c, fastsettes kostnadsfordelingsnøkkelen i hvert enkelt
samarbeidstilfelle
I tilknytning til selve fordelingsnøkkelen vil det være behov for å ha noen omforente
prinsipper for hvordan enkelte grunnkostnadselementer skal beregnes/fastsettes. Dette gjelder
for eksempel kostnader til lokaler med nødvendig infrastruktur og servicetjenester i
forbindelse med samlokalisering i eksisterende kommunal bygningsmasse/lokaler i
vertskommunen.
Vurdering
Det er ikke uten videre gitt at kommunene på kort sikt vil oppnå reduserte kostnader med å gå
inn i et omfattende tjenestesamarbeid. Gevinstene vil kunne komme i form av økt kvalitet på
tjenestene og fravær av uønsket risiko knyttet til person- og faglige ressurser. Dette kan være
styrende for valget om å inngå i et interkommunalt samarbeid.
Modellen viser at utgiftene til interkommunalt samarbeid blir forskjellig avhengig av hvilken
modell som velges. Dette gir at Søndre Land og Nordre Land kommer best ut av en fordeling
etter innbyggertall. Gjøvik kommune derimot kommer best ut i en fordelingsmodell som i dag,
dvs 50 % likt mellom kommuner og 50 % fordelt etter innbyggertall.
Det kan også være at det inngås interkommunalt samarbeid hvor det er stor forskjell i uttak av
tjenester uavhengig av kommunestørrelse. Da kan fordelingsmodellen være etter forbruk. En
slik modell kunne være aktuelt innenfor for eksempel voksenopplæring, hvis dette hadde vært
et aktuelt samarbeidsområde.
En mellomløsning er å gå inn på en fordelingsmodell hvor 40 % er fast og 60 % er etter
innbyggertall. Dette er også likt det samarbeidet som er etablert innenfor drift av felles
datasystemer. En slik fordelingsmodell vil bidra til at det vil være mer attraktivt å inngå i et
interkommunalt samarbeid for de to minste kommunene.
Når det gjelder interkommunalt samarbeid vil som regel en vertskommune få mer styring over
tjenestene, enn øvrige kommuner som deltar i et samarbeid. Det er derfor ikke bare valg av
fordelingsmodell som legges til grunn for vurdering av eventuelle tap eller gevinster ved et
samarbeid.
Rådmannen i Søndre Land mener kostnadene bør fordeles på grunnlag av kommunenes
inntektsgrunnlag målt i inntekter pr. innbygger, (for eksempel som i Agdenesmodellen eller
noe lignende). Kostnadsfordelingen vil på denne måten fange opp inntektsforskjeller mellom
kommunene og legge til grunn den enkelte kommunes forutsetning for å produsere tjenester til
sine innbyggere. Dette betyr at små kommuner vil betale mer pr. innbygger enn større – i
samsvar med den utjevningen som ligger i inntektssystemet.
Side 10 av 57