Møteinnkalling og saksliste - Søndre Land kommune
Møteinnkalling og saksliste - Søndre Land kommune
Møteinnkalling og saksliste - Søndre Land kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sak 66/13<br />
4. Deltaker<strong>kommune</strong>nes etableringskostnader for å ”komme opp til samme nivå” må hver<br />
<strong>kommune</strong> selv ta Kostnader som kan knyttes direkte til en eller flere <strong>kommune</strong>r,<br />
dekkes av den/de respektive <strong>kommune</strong>).<br />
5. Ved kostnadsfordeling etter 1 b/c, fastsettes kostnadsfordelingsnøkkelen i hvert enkelt<br />
samarbeidstilfelle<br />
I tilknytning til selve fordelingsnøkkelen vil det være behov for å ha noen omforente<br />
prinsipper for hvordan enkelte grunnkostnadselementer skal beregnes/fastsettes. Dette gjelder<br />
for eksempel kostnader til lokaler med nødvendig infrastruktur <strong>og</strong> servicetjenester i<br />
forbindelse med samlokalisering i eksisterende kommunal bygningsmasse/lokaler i<br />
verts<strong>kommune</strong>n.<br />
Vurdering<br />
Det er ikke uten videre gitt at <strong>kommune</strong>ne på kort sikt vil oppnå reduserte kostnader med å gå<br />
inn i et omfattende tjenestesamarbeid. Gevinstene vil kunne komme i form av økt kvalitet på<br />
tjenestene <strong>og</strong> fravær av uønsket risiko knyttet til person- <strong>og</strong> faglige ressurser. Dette kan være<br />
styrende for valget om å inngå i et interkommunalt samarbeid.<br />
Modellen viser at utgiftene til interkommunalt samarbeid blir forskjellig avhengig av hvilken<br />
modell som velges. Dette gir at Søndre <strong>Land</strong> <strong>og</strong> Nordre <strong>Land</strong> kommer best ut av en fordeling<br />
etter innbyggertall. Gjøvik <strong>kommune</strong> derimot kommer best ut i en fordelingsmodell som i dag,<br />
dvs 50 % likt mellom <strong>kommune</strong>r <strong>og</strong> 50 % fordelt etter innbyggertall.<br />
Det kan <strong>og</strong>så være at det inngås interkommunalt samarbeid hvor det er stor forskjell i uttak av<br />
tjenester uavhengig av <strong>kommune</strong>størrelse. Da kan fordelingsmodellen være etter forbruk. En<br />
slik modell kunne være aktuelt innenfor for eksempel voksenopplæring, hvis dette hadde vært<br />
et aktuelt samarbeidsområde.<br />
En mellomløsning er å gå inn på en fordelingsmodell hvor 40 % er fast <strong>og</strong> 60 % er etter<br />
innbyggertall. Dette er <strong>og</strong>så likt det samarbeidet som er etablert innenfor drift av felles<br />
datasystemer. En slik fordelingsmodell vil bidra til at det vil være mer attraktivt å inngå i et<br />
interkommunalt samarbeid for de to minste <strong>kommune</strong>ne.<br />
Når det gjelder interkommunalt samarbeid vil som regel en verts<strong>kommune</strong> få mer styring over<br />
tjenestene, enn øvrige <strong>kommune</strong>r som deltar i et samarbeid. Det er derfor ikke bare valg av<br />
fordelingsmodell som legges til grunn for vurdering av eventuelle tap eller gevinster ved et<br />
samarbeid.<br />
Rådmannen i Søndre <strong>Land</strong> mener kostnadene bør fordeles på grunnlag av <strong>kommune</strong>nes<br />
inntektsgrunnlag målt i inntekter pr. innbygger, (for eksempel som i Agdenesmodellen eller<br />
noe lignende). Kostnadsfordelingen vil på denne måten fange opp inntektsforskjeller mellom<br />
<strong>kommune</strong>ne <strong>og</strong> legge til grunn den enkelte <strong>kommune</strong>s forutsetning for å produsere tjenester til<br />
sine innbyggere. Dette betyr at små <strong>kommune</strong>r vil betale mer pr. innbygger enn større – i<br />
samsvar med den utjevningen som ligger i inntektssystemet.<br />
Side 10 av 57