Møteinnkalling og saksliste - Søndre Land kommune

Søndre Land kommune Side 1
MØTEINNKALLING
Utvalg: Formannskapet
Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset
Møtedato: 26.06.2013 Tid: 08:30 NB! Frammøte ved Fluberg Næringsområde
Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til
servicetorget, tlf: 611 26 410 snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere
innkalling.
Etter møtet blir det båttur og lunsj på Randsfjorden med M/F Rond!
SAKSLISTE
Utvalgssakstype/nr.
Arkivsaksnr.
Tittel
66/13 11/1793
REGIONALT SAMARBEID
67/13 13/911
PROSJEKT FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG
NORDRE LAND
68/13 13/246
MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG
NÆRINGSOMRÅDE
69/13 12/1586
SØKNAD OM FRADELING AV 93 DAA FRA
LANDBRUKSEIENDOMMEN BRÆNDEN/LIA GBNR 78/1, 80/1 M.FL
70/13 13/138
SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET -SMIL 2013
71/13 11/546
SØKNAD OM MIDLER TIL Å FINANSIERE FISKEPROSJEKT I
SØNDRE LAND
Postadresse:
Besøksadresse:
Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 61 12 64 10
2860 HOV HOV Telefaks: 61 12 64 20

72/13 11/96
SØKNAD OM MIDLER TIL PROSJEKTET 'INNLANDSFISKE I
RANDSFJORDEN'
73/13 13/650
SØKNAD OM STØTTE TIL VEIVEDLIKEHOLD
74/13 13/429
SØKNAD OM VILTOPPDRETT AV VILLSVIN
75/13 13/793
MARKEDSFØRINGSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE
OG NORDBOLIG GJØVIK AS
76/13 13/870
KJØP AV TEIG 9 - GBNR. 68/3
77/13 13/912
REFERATSAKER FORMANNSKAPETS MØTE 26.06.2013
Hov, 20.juni 2013
Terje Odden
ordfører
Kjeld Dag Svendsen
formannskapssekretær

Sak 66/13
REGIONALT SAMARBEID
Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: 026
Arkivsaksnr.: 11/1793
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
70/12 Kommunestyret 15.10.2012
66/13 Formannskapet 26.06.2013
Innstilling:
1. Formannskapet tar statusrapport om arbeidet med regionale samarbeidstiltak til
orientering.
2. Formannskapet tar til etterretning at det synes å være ulik motivasjon for et omfattende
samarbeid og at det foreligger grunnleggende uenighet knyttet til
kostnadsfordelingsmodell.
3. Ordførere og rådmenn gis i oppdrag å forberede en felles sak til behandling i september
hvor følgende legges til grunn:
• Rammer for forprosjekt for områdene lønn og regnskap utarbeides og det foretas
endelig avklaring knyttet til felles skatt- og innfordringskontor
• Felles finansieringsmodell utarbeides med sikte på avklaring i den enkelte kommune
Behandling/vedtak i Kommunestyret den 15.10.2012 sak 70/12
Behandling:
Saksprotokoll fra behandlingen i formannskapets møte 11.10.2012 ble utdelt i møtet.
Rådmannen gjorde nærmere rede for bakgrunnen for saken. Saksframlegget bygger på en
felles sak for alle kommunene innen regionen, utarbeidet av rådmannen i Vestre Toten.
Som eksempel på andre aktuelle samarbeidsområder, jfr. pkt. 5 i innstillingen fra
formannskapet, ble det i debatten bl.a. nevnt klima- og energi, arealplanlegging, musikk og
barnevernvakt.
Side 3 av 57

Sak 66/13
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
1. Kommunestyret tar til orientering at Søndre Land kommune deltar i arbeidet med
forstudier for mulig regionalt samarbeid innen de samarbeidsområder som foreslås i
rådmannens saksutredning. Dette gjelder følgende områder:
Alle kommuner;
• Skatt / innfordring. Er utredet og fremmes som egen sak i løpet av 2012
• Sentralbord
• Lønn
• Regnskap
• Driftsstyring eiendom
• Driftsstyring vann og avløp
• Landbrukskontor
• Dessuten arbeides det parallelt videre med ikt i henhold til allerede vedtatt strategi,
mulig etablering av forsterket skjermet enhet for demente i samsvar med vedtatt
oppfølging av samhandlingsreformen og tilsynskontor for byggesaker.
To eller flere kommuner:
• Brannvern og beredskap – Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten
• Barnevern – Nordre Land og Søndre Land
2. Prinsippene og kriteriene som ble vedtatt i kommunestyrene vinteren 2012, legges til
grunn i det videre arbeidet, herunder en balansert fordeling av arbeidsplasser mellom
kommunene
3. Når forstudiene foreligger, tar kommunestyret stilling til om kommunen skal være med
på ytterligere utredningsarbeid med sikte på etablering av felles samarbeidstiltak.
4. Rådmennene gis i oppdrag, senest innen behandling av forstudiene i de respektive
kommunestyrer, å utrede modell(er) for kostnadsfordeling til investering og drift ved
regionale samarbeidstiltak med sikte på en omforent løsning.
5. Det videre arbeid med dette bør åpne for flere samarbeidsområder enn de som er nevnt
under pkt.1.
Vedlegg:
• Forstudierapporter (utrykt vedlegg)
• Utredning om kostnadsfordelingsmodeller
Bakgrunn:
Side 4 av 57

Sak 66/13
På oppdrag fra kommunestyrene i regionen har rådmennene organisert og fulgt opp
utarbeidelse av forstudier på seks mulige samarbeidsområder. Forstudiene følger vedlagt og
under kommenteres konklusjonene fra prosjektgruppene og rådmennenes anbefalinger i
forhold til videre arbeid.
Arbeidet så langt viser at det er mulig å oppnå gevinster gjennom regionalt samarbeid på
enkelte områder og noen av områdene bør videreføres inn i mer forpliktende forprosjekter.
Arbeidet avdekker imidlertid også utfordringer knyttet til det å bli enige om ei «pakke» hvor
alle fem kommunene deltar og hvor det legges funksjoner / tjenester til alle kommunene. Det
er et krevende utgangspunkt å få til dette med fem selvstendige kommuner hvor også
motivasjon og «gevinstpotenisalet» er ulikt. Det er også prinsipiell uenighet knyttet til en
overordnet kostnadsfordelingsmodell. Disse forholdene drøftes senere i saken.
I og med at forutsetningene og mulighetene for å få til et omfattende samarbeid synes
krevende, velger rådmennene å legge fram en «statussak» i denne omgang og anbefaler
kommunene til å ta en foreløpig drøfting av saken og at ordførere og rådmannen gis i oppdrag
å fremme en ny sak i september hvor rammer for samarbeidet og den enkelte kommunes
ståsted og deltakelse avklares.
Gjennomførte forstudier
Felles sentralbord for kommunene i Gjøvikregionen
Prosjektgruppa har gjennomført forstudien og anbefaler at sentralbordtjenesten organiseres i
kommunene som i dag og at det ikke gås videre med et forprosjekt / hovedprosjekt.
Hovedargumentet er at 18% av alle henvendelser i dag løses ved første kontakt og at i en felles
løsning må langt flere samtaler settes over til saksbehandler. Det er også usikkert hva slags
potensiale det er for økonomisk gevinst og sårbarhet kan være negativt om det skjer
krisesituasjoner i en kommune. Det er få kommuner i dag som har rene stillinger som
sentralbordbetjening.
Rådmannsgruppa viser til at det er samlet inn omfattende statistikk som dokumenterer dagens
situasjon. Ut fra gruppas arbeid er rådmennene enige i at det ikke gås videre med forprosjekt
for dette området.
Side 5 av 57

Sak 66/13
Felles regnskaps- og faktureringskontor for Gjøvikregionen
Prosjektgruppa konkluderer med at det ikke synes å være vesentlig besparelser ved en
sammenslåing, det vil i en startfase være en ”pukkeleffekt” med noe økte kostnader knyttet til
oppstart.
Rutineforbedringer og kompetanseutvikling i en felles enhet vil ha større potensiale enn
økonomisk gevinst. God nok kvalitet på økonomiarbeidet vil gi bedre beslutningsgrunnlag og
på den måten bedre tjenester for innbyggerne. Med god styring og planlegging kan et større
fagmiljø bidra til dette.
Med denne begrunnelse kan arbeidet med et regionalt felleskontor derfor fortsette fremover.
Dette fordrer et forprosjekt med tilstrekkelige ressurser og realistisk tidsplan.
Rådmannsgruppa viser til den grundige utredning som er gjort og mener at en rendyrket
regnskaps- og faktureringsfunksjon for kommunene vil kunne gi viktige gevinster
faglig/kvalitativt og bør også kunne gi noe økonomiske innsparinger. Det er som påpekt viktig
å sette av ressurser til å gjennomføre et forprosjekt som skal beskrive et ”strømlinjeformet”
regnskapskontor for regionen.
Felles lønningskontor for kommunene i Gjøvikregionen
Prosjektgruppa sin konklusjon er at det er et potensial for et felles lønningskontor i forhold til
økt effektivitet og robusthet. Det er et innsparingspotensiale, men hvor stort dette er varierer
mellom kommunene.
Gruppa viser til at det i starten er krevende med alle de endringer som må gjennomføres for å
lykkes og at det i denne perioden vil kreve ressurser om lag som i dag. Ut fra gruppas
vurdering må det brukes god tid, minst tre år, til forarbeid før sammenslåing skjer, og
ytterligere tid før ressursinnsatsen kan reduseres.
Rådmannsgruppa er også på dette området enig i at det bør arbeides videre i et forprosjekt
med sikte på å realisere en ”strømlinjeformet” lønnsfunksjon som effektivt kan betjene alle
kommunene. Med tilstrekkelig ressurser i denne fasen bør en realisering kunne skje raskere og
økonomisk gevinst høstes raskere enn gruppen anslår.
Side 6 av 57

Sak 66/13
Felles landbrukskontor for kommunene i Gjøvikregionen
Prosjektgruppa anbefaler at en ikke går videre med forprosjekt / hovedprosjekt for et felles
landbrukskontor i regionen. Hovedbegrunnelsen for dette er at en tror det vil gi et dårligere
tilbud til brukeren og at det ikke vil gi noen vesentlig besparelse om en ikke kutter ned på
antall stillinger. Det er pekt på de relativt store avstander innen regionen og at fagmiljøene i
dag er tett knyttet opp til utviklingsmiljø i sine kommuner innen næringsutvikling, plan- og
byggesak, miljø og oppmåling. Et regionalt samarbeid burde i så fall omfattet disse
tilgrensende fagmiljøer.
Rådmannsgruppa viser til den grundige utredning som er foretatt. Det er sterke
motforestillinger mot en sammenslåing. Det er ikke vurdert hva framtidens landbruk og
brukerne innen næringen vil kreve av et landbrukskontor. Gruppa konkluderer likevel med at
det ikke synes å være grunnlag for å få videre med et forprosjekt for alle fem kommunene nå.
Felles driftsstyring innen vann og avløp for kommunene i Gjøvikregionen
Prosjektgruppa har gjort en enkel gjennomgang av problemstillingen og konkluderer med at
det vil kreve investeringer i en felles digital plattform for 25-30 mill kr og at de framtidige
innsparingene ansees for å vøre marginale dat det uansett vil kreve at flere er på vakt samtidig.
Det bør derfor ikke gås videre med forprosjekt.
Rådmannsgruppa er enig i at en ikke går videre med et forprosjekt her.
Felles teknisk drift av kommunale bygg
Prosjektgruppa har vist til at status og organisering i de fem kommunene er svært ulik med
hensyn på teknisk drift av bygg. De fleste har ikke bygget opp noen egen stab / kompetanse for
å gjøre disse oppgavene og har ikke en slik it-plattform at det er mulig i dag. Om dette skjer vil
det fortsatt være store avstander i regionen i forhold til å følge opp praktisk problemløsning.
Dette kan løses ved å etablere lokale grupper som følger opp etter kontakt med en sentral
Side 7 av 57

Sak 66/13
enhet. Et evt forprosjekt må avhenge av vilje til å investere i teknisk infrastruktur og kreve
bistand fra eksterne.
Rådmannsgruppa mener hver enkelt kommune bør avklare hvorvidt dette er aktuelt, herunder
å investere i nødvendig utstyr SD-anlegg. Vestre Toten og Gjøvik er inne i et forsøk med
samarbeid på området, erfaringene her er noe å bygge videre på.
Konklusjon er at en i denne omgang ikke går videre med forprosjekt for alle fem kommunene
nå.
Felles skatte- og innfordringskontor (utredet i 2011)
Det foreligger et eget forprosjekt (fagrapport) som anbefaler sammenslåing av skatte- og
innfordringskontorene i Gjøvik og Toten-kommunene og at det avklares nærmere for Landkommunene.
Denne saken har blitt liggende i påvente av arbeidet med øvrige samarbeidstiltak.
Forprosjektet avdekker både økonomiske og faglige fordeler / gevinster.
Rådmannsgruppa er opptatt av at denne saken får en endelig avklaring i nær framtid.
Kostnadsfordeling
Bakgrunn
For å få til videre interkommunalt samarbeid skal det også vurderes modell for
kostnadsfordeling. En egen arbeidsgruppe ble oppnevnt. Arbeidsgruppen har avgitt en egen
utredning, uten å anbefale en fast modell.
Innledning
Til nå er det i en del tilfeller operert med 50 % fast beløp (likt beløp) og 50 % etter
innbyggertall, men det er også avvik fra denne modellen innenfor samarbeidet om felles
gjennomgående datasystemer – Visma Entreprise, der kostnadsfordelingen er 40 % likt fordelt
og 60 % fordelt etter innbyggertall. For andre samarbeidstiltak, skjer kostnadsfordelingen etter
rent innbyggertall.
Ovennevnte fordelingsnøkler gir slik fordeling, basert på innbyggertall pr. 01.01.2013:
Side 8 av 57

Sak 66/13
50% fordelt likt mellom kommuner og 50% fordelt etter innbyggertall:
Pr. 01.01.2013 Gjøvik Østre T Vestre T Nordre L Søndre Totalt
Innb 29 392 14 795 13 021 6 771 5 708 69 687
% andel 42,18 21,23 18,68 9,72 8,19 100,00
50% fast 10,00 10,00 10,00 10,00 10,00 50,00
50% pr innb. 21,09 10,62 9,34 4,86 4,10 50,00
SUM 31,09 20,62 19,34 14,86 14,10 100,00
40% fordelt likt mellom kommuner og 60% fordelt etter innbyggertall:
Pr. 01.01.2013 Gjøvik Østre T Vestre T Nordre L Søndre Totalt
Innb 29 392 14 795 13 021 6 771 5 708 69 687
% andel 42,18 21,23 18,68 9,72 8,19 100,00
40% fast 8,00 8,00 8,00 8,00 8,00 40,00
60% pr innb. 25,31 12,74 11,21 5,83 4,91 60,00
SUM 33,31 20,74 19,21 13,83 12,91 100,00
Fordeling etter innbyggertall:
Pr.
01.01.2013 Gjøvik Østre T Vestre T Nordre L Søndre Totalt
Innb 29 392 14 795 13 021 6 771 5 708 69 687
% andel 42,18 21,23 18,68 9,72 8,19 100,00
Arbeidsgruppa foreslår at det lages følgende fordelingsnøkler:
1. Forslag til alternative kostnadsfordelingsnøkler:
a. Kostnadsfordeling etter innbyggertall, alternativt etter Agdenesmodellen
(korrigert innbyggerfordeling)
b. Todelt kostnadsnøkkel, eksempelvis 50/50 (alt 40/60) – prosent fordelt etter
fast del og etter innbyggertall
c. Tredelt kostnadsnøkkel, en fast del, en del fordelt etter innbyggere og en del
fordelt etter uttak av tjenester for det aktuelle samarbeidsområdet, eksempelvis
33/33/33-prosent
2. Vertskommunens oppstartskostnader må det tas stilling til i hvert enkelt tilfelle
3. Vertskommunens pensjonsforpliktelser ved virksomhetsoverdragelse må vurderes
Side 9 av 57

Sak 66/13
4. Deltakerkommunenes etableringskostnader for å ”komme opp til samme nivå” må hver
kommune selv ta Kostnader som kan knyttes direkte til en eller flere kommuner,
dekkes av den/de respektive kommune).
5. Ved kostnadsfordeling etter 1 b/c, fastsettes kostnadsfordelingsnøkkelen i hvert enkelt
samarbeidstilfelle
I tilknytning til selve fordelingsnøkkelen vil det være behov for å ha noen omforente
prinsipper for hvordan enkelte grunnkostnadselementer skal beregnes/fastsettes. Dette gjelder
for eksempel kostnader til lokaler med nødvendig infrastruktur og servicetjenester i
forbindelse med samlokalisering i eksisterende kommunal bygningsmasse/lokaler i
vertskommunen.
Vurdering
Det er ikke uten videre gitt at kommunene på kort sikt vil oppnå reduserte kostnader med å gå
inn i et omfattende tjenestesamarbeid. Gevinstene vil kunne komme i form av økt kvalitet på
tjenestene og fravær av uønsket risiko knyttet til person- og faglige ressurser. Dette kan være
styrende for valget om å inngå i et interkommunalt samarbeid.
Modellen viser at utgiftene til interkommunalt samarbeid blir forskjellig avhengig av hvilken
modell som velges. Dette gir at Søndre Land og Nordre Land kommer best ut av en fordeling
etter innbyggertall. Gjøvik kommune derimot kommer best ut i en fordelingsmodell som i dag,
dvs 50 % likt mellom kommuner og 50 % fordelt etter innbyggertall.
Det kan også være at det inngås interkommunalt samarbeid hvor det er stor forskjell i uttak av
tjenester uavhengig av kommunestørrelse. Da kan fordelingsmodellen være etter forbruk. En
slik modell kunne være aktuelt innenfor for eksempel voksenopplæring, hvis dette hadde vært
et aktuelt samarbeidsområde.
En mellomløsning er å gå inn på en fordelingsmodell hvor 40 % er fast og 60 % er etter
innbyggertall. Dette er også likt det samarbeidet som er etablert innenfor drift av felles
datasystemer. En slik fordelingsmodell vil bidra til at det vil være mer attraktivt å inngå i et
interkommunalt samarbeid for de to minste kommunene.
Når det gjelder interkommunalt samarbeid vil som regel en vertskommune få mer styring over
tjenestene, enn øvrige kommuner som deltar i et samarbeid. Det er derfor ikke bare valg av
fordelingsmodell som legges til grunn for vurdering av eventuelle tap eller gevinster ved et
samarbeid.
Rådmannen i Søndre Land mener kostnadene bør fordeles på grunnlag av kommunenes
inntektsgrunnlag målt i inntekter pr. innbygger, (for eksempel som i Agdenesmodellen eller
noe lignende). Kostnadsfordelingen vil på denne måten fange opp inntektsforskjeller mellom
kommunene og legge til grunn den enkelte kommunes forutsetning for å produsere tjenester til
sine innbyggere. Dette betyr at små kommuner vil betale mer pr. innbygger enn større – i
samsvar med den utjevningen som ligger i inntektssystemet.
Side 10 av 57

Sak 66/13
Konklusjon
Det framgår av utredningen foran at det er ulike interesser – og prinsipiell uenighet – mellom
Land-kommunene og Gjøvik om valg av hovedmodell. Rådmennene har derfor ikke kommet
til enighet om hvilken hovedmodell som skal legges til grunn for kostnadsfordeling ved
interkommunale samarbeidstiltak framover. Dette innebærer i realiteten at det må enes om
fordelingsmodell for hvert enkelt samarbeidstiltak som to eller flere kommuner blir enige om å
etablere.
Realiteter og utfordringer når det gjelder grunnlaget for videre regionalt samarbeid
Innledning
Med bakgrunn i det som framkommer av forstudiene, arbeidet med kostnadsfordelingsmodell,
politiske føringer i de ulike kommunene og interne diskusjoner i rådmannsgruppa, finner
rådmennene det riktig å være tydelig på at det ikke er gitt at det verken er enkelt å få til, eller
nødvendigvis lønnsomt med et omfattende interkommunalt samarbeid i regionen. Under
drøftes dette nærmere:
Et krevende utgangspunkt
Det er ingen grunn til å legge skul på at utgangspunktet for arbeidet er krevende.
Noen momenter som tydeliggjør dette er følgende:
• Fem kommuner som skal bli enige er et svært krevende utgangspunkt
• Ingen av kommunene er små i nasjonal målestokk og alle kommunene har over tid
hatt fokus på kvalitet og effektivitet. Potensialet ved interkommunale løsninger er
dermed noe begrenset
• Det er en realitet at det er ulik motivasjon i kommunene politisk. Dette bør avklares
– og må aksepteres
• Det er neppe realistisk å få til ei «pakke» hvor det skjer en «rettferdig fordeling» på
alle de fem kommunene. Det ligger bedre til rette for at færre kommuner etablerer
et samarbeid på enkelte områder, enn at alle «må» delta
• Kommunene er ulike i størrelse og rammevilkårene er forskjellige:
o Gjøvik er så stor at kommunen i liten grad er avhengig av interkommunalt
samarbeid
o De minste kommunene har høyere inntekter enn de største
o Geografi / avstander er en reell utfordring
o Ulike politiske holdninger må heller ikke undervurderes
Disse realitetene må tas på alvor slik at det ikke skapes urealistiske forventninger i
kommunestyrene. Dette vil kunne være uheldig for regionsamarbeidet på andre og strategisk
Side 11 av 57

Sak 66/13
viktige områder. Det er store oppgaver som skal løses overordnet på regionnivå og mange
krevende oppgaver i den enkelte kommune.
Rådmennene løfter fram disse realitetene når forstudiene nå legges fram for å gjøre enda
tydeligere avklaringer i de enkelte kommunene. En tydelig avklaring fra den enkelte kommune
er bedre enn at enkelte kommuner «får skylda» for at et omfattende samarbeid strander. For
rådmennene handler dette også om respekt for den enkelte kommunes selvstendighet og fulle
rett til å gjøre egne valg.
Oppsummering og konklusjoner
Saken legges fram til foreløpig gjennomgang og drøfting i den enkelte kommune. Rådmennene
anmoder den enkelte kommune om å avklare sitt ståsted, at ordførere og rådmenn får i oppdrag
å forberede dette med sikte på avklarende behandling i september.
Side 12 av 57

Sak 67/13
PROSJEKT FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE
LAND
Saksbehandler: Renate Carita Nordh Arkiv: F47
Arkivsaksnr.: 13/911
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
67/13 Formannskapet 26.06.2013
Innstilling:
1. Formannskapet vedtar at det at det settes i gang et forprosjekt for en felles
barneverntjeneste for Søndre Land og Nordre Land.
2. Rådmennene får fullmakt til å organisere arbeidet med forprosjektet.
Vedlegg:
Ingen
Bakgrunn:
Etter innspill fra rådmennene i Gjøvikregionen besluttet kommunestyrene i Søndre Land og
Nordre Land at kommunene skulle delta i en forstudie om etablering av en felles
barneverntjeneste.
Resultatene fra forstudien ble fremlagt i et felles Formannskapsmøte for Søndre Land og
Nordre Land 15.05.13.
Formannskapene var positive til å utarbeide et forprosjekt for en felles barneverntjeneste.
Forstudiens rapport viste til at:
1. En felles barnevernstjeneste forventes ikke å gi økonomiske besparelser for hver enkelt
kommune. Forebyggende arbeid og et velfungerende barnevern vil kunne gi økonomiske
besparelser på lengre sikt.
2. Et større fagmiljø vil gi økte muligheter til målrettet kompetanseutvikling og redusert
sårbarhet i organisasjonen.
3. Felles barnevernstjeneste forventes å gi økt brukeropplevd kvalitet på grunn av større
anonymitet og økt mulighet til faglig spesialisering.
4. En større organisasjon vil gi muligheter til å gi økt faglig kvalitet.
5. Forutsatt at kommunene har gode avtaler med klarhet i ansvarsforhold, delegasjonsrutiner
og økonomiske fordelingsnøkler, er det all grunn til å forvente god administrativ styring.
Side 13 av 57

Sak 67/13
6. Forutsatt at kommunene har gode avtaler med klarhet i ansvarsforhold, delegasjonsrutiner
og økonomiske fordelingsnøkler er det all grunn til å forvente god politisk styring.
7. Forutsatt at kommunene har gode avtaler med klarhet i ansvarsforhold, delegasjonsrutiner
og økonomiske fordelingsnøkler er det all grunn til å forvente at tjenesten vil være operativ
og handlingsdyktig.
8. Kostnads- og effektbildet vil være forutsigbart og oversiktlig over tid forutsatt at kommunene
har gode avtaler med klarhet i ansvarsforhold, delegasjonsrutiner og økonomiske
fordelingsnøkler.
9. Det vil være kurant å fastsette konkrete og etterprøvbare mål på lik linje med i dag.
10. Det blir viktig å sikre kompetanse gjennom rekruttering og samarbeid på forhånd av et
eventuelt samarbeid.
11. En felles barnevernstjeneste vil kunne gi negative effekter som samarbeidet må ta hensyn til.
12. Flertallet i prosjektgruppa mener en felles barnevernstjeneste bør lokaliseres på Dokka.
Vurdering:
Det anses å være hensiktsmessig at prosjektplanen utarbeides på et overordnet nivå, og at de
viktigste spørsmålene belyses. Prosjektmål vil være:
- modell for en felles barneverntjeneste
- styring/organisering
- fordelingsnøkler – økonomi
- utarbeidelse og fastsettelse av konkrete avtaler og lokalisering av en felles
barneverntjeneste
- plan og strategi for involvering av medarbeidere
- plan og strategi for involvering av HTV og HVO
- fastsettelse av tidsrom og varighet for prosjektperioden, tidligst ferdig til møtet i
desember 2013
- Konklusjon – forslag:
- Formannskapet vedtar at det settes i gang et forprosjekt for en felles barneverntjeneste
for Søndre Land og Nordre Land.
Side 14 av 57

Sak 68/13
MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG
NÆRINGSOMRÅDE
Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 13/161
Arkivsaksnr.: 13/246
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
48/13 Formannskapet 15.05.2013
68/13 Formannskapet 26.06.2013
Innstilling:
I medhold av Plan- og bygningslovens § 12 – 14 vedtar formannskapet en mindre endring av
reguleringsplanen for Fluberg næringsområde, som går ut på at 250 kvadratmeter foreslås endret fra
arealformål ”parkbelte industriområde” til arealformål ”kjøreveg”. Endringen innarbeides i elektronisk
kartgrunnlag.
Behandling/vedtak i Formannskapet den 15.05.2013 sak 48/13
Behandling:
Det ble fremmet forslag om å utsette saken.
Utsettingsforslaget ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Saken utsettes.
Vedlegg: Ingen
Bakgrunn:
Eiendom:
Hva søkes det
om:
Kommunens eiendom GBNR 13/1 Fluberg prestegård. Nærmere bestemt
reguleringsplan for Fluberg næringsområde.
Søndre Land kommune søker om å få gjøre en mindre endring av
reguleringsplan slik at ca 250 kvadratmeter skifter arealformål fra friområde til veg.
Saken er sendt på høring til naboer, VOKKS og fylkets høringsinnstanser.
Side 15 av 57

Sak 68/13
Historie:
Formannskapet i Søndre Land kommune vedtok i sak 323/07: (esa 07/1834)
• Å godkjenne at kommunen søker fradeling av festetomt nr 2, GBNR 13/161, i to mindre
parseller på hhv ca 2,3 dekar og 1,5 dekar, hvorav det opprettes ny festeavtale med Fluberg
Eiendom AS på den minste.
• Et vilkår for at kommunen skal gå videre med en slik delingssak er at løsning for adkomst til ny
parsell kan finnes innenfor området i planen som er avsatt til næringsvirksomhet.
Formannskapet ber administrasjonen utrede dette i samråd med festere av tomt nr en, to og
eventuelt tre.
• I forbindelse med eventuell delingssak og inngåelse av ny festekontrakt settes vilkår om
tilknytning til kommunalt vann og avløp for bygg på begge parsellene.
• Det skal også presiseres vilkår for oppfølging av bestemmelsene i reguleringsplanen generelt,
og bes om søknad om bruksendring for bygget på tomt nr to.
• Ved en deling skal kostnader ved delingen, kartforretningen og tinglysing belastes festerne av
de to parsellene av tomt to.
Saken har stoppet opp i kommunen etter at dette vedtaket ble fattet på slutten av 2007. Det er ikke
utført deling av festetomt, og adkomst har ikke gått seg til innenfor område avsatt til næringsvirksomhet.
Partene (to festere på øvre del av GBNR 13/161 og en fester på nedre del av GBNR 13/161) har
oppført seg som om deling av tomta er skjedd. Det er laget til en adkomstveg ned til den ”nye
festetomta” på nedre del. Kommunen vet ikke om veien er lagt i samråd med administrasjonen, eller om
den har vært lagt som del av en praktisk løsning som har gått seg til.
På slutten av 2012 ble imidlertid halvdelen av ”den gamle festetomta” overtatt av ny eier. Ny eier synes
ikke at kart og terreng stemte godt overens, og tok kontakt med kommunen. Saken er derfor kommet
opp til behandling igjen nå.
Med bakgrunn i vedtaktet fra 2007 har administrasjonen søkt om deling av GBNR 13/161 som en
delegert sak.
Det vil si at man deler festetomta i to, og lager ny festekontrakt for den nye tomta i løpet av sommeren
2013.
Fordi adkomstveg ikke er løst på den måten som vedtatt i 2007 søkes det i denne saken om mindre
vesentlig endring av reguleringsplanen for Fluberg næringsområde:
• Blårutete område foreslås endret fra arealformål ”parkbelte industriområde” til arealformål
”kjøreveg”. (Vegen ligger i naturlig forlengelse av hovedadkomst til 13/161, og voll mot vest
skjermer for støy fra veg og industriområde.)
Andre forhold rundt Fluberg Industriområde, som uryddighet, eventuell utbygging av trinn to m.m. må
man ta tak i som egne saker. Eiendomsforholdene i Fluberg Industrifelt skal nå være greie. Hvis de mot
Side 16 av 57

Sak 68/13
formodning ikke er det, må de som forholdene berører fremme saken til kommunens administrasjon, så
løses problemene i oppmålingsavdelingen.
Den herværende saken er reist for å løse et problem som første gang kom opp i 2007, og som av
forskjellige årsaker ikke har blitt tatt tak i før nå. Administrasjonen vil gjerne få løst denne saken og få på
plass ny festetomt og festekontrakt sommeren 2013. For å få gjort dette i henhold til tidligere vedtak er
det viktig at planen stemmer over ens med bruk av området. Altså er det viktig å få vedtatt denne
mindre endringen for å få løst saken på en god og rask måte for de involverte parter.
Bildet under viser ortofoto fra 2012 med reguleringsplan før tiltaket:
Side 17 av 57

Sak 68/13
Bildet under viser samme område med inntegnede tiltak, deling av GBNR 13/161 og ny adkomstveg til
nedre del av GBNR 13/161 ”ny festetomt”.
Side 18 av 57

Sak 68/13
Søndre Land kommune har sendt ut nabovarsel med kart og info til naboer rundt Fluberg
næringsområde, til VOKKS og til høringsinstanser på fylket på vanlig måte i slike saker.
Følgende tilbakemeldinger til mindre endring av reguleringsplanen har kommet inn:
Rune Lien, nabo øst for GBNR 13/161 ønsker seg adkomst over den nye festetomta, innenfor blått
område som er arealformål industri, og bort til sin eiendom. Hensikten er å få en bedre tilgang til og
utnyttelse av egen tomt, slik at lagring som i dag skjer langs Furuvegen i stedet kan skje på egen tomt.
VOKKS har ingen innvendinger mot at det godkjennes veg langs den nedgravde høgspentledningen.
(vist som skrå skravur med stiplet ytterkant på plankartet).
Regionalenheten og kulturarvenheten har ingen merknader til den omtalte endringen.
Kulturarvenheten har imidlertid oppdaget at området for bevaring av kulturminner har blitt litt snaut i
planen, ut fra det som enheten spilte inn i høringen av planen i 2003. Kulturarvenheten ønsker at
kommunen kan utvide dette området, slik at alle viktige kulturminner inngår i bevaringsområdet.
Vurdering:
I vurderingen tar man bare hensyn til de innspill som berører saken som er reist.
Inspill fra Rune Lien forsøkes løst i dialog med eier av ”ny festetomt” i forbindelse med oppmåling av
festetomt og inngåelse av ny festekontrakt. Adkomst gjennom annenmans tomt til Liens tomt kan løses
ved å bruke etablert infrastruktur på arealet som har arealformål industri. Saken er derfor å anse som
et privat avtaleforhold som ikke vil medføre endring i bruken av arealformålet i reguleringsplanen.
Side 19 av 57

Sak 68/13
Denne løsningen er derfor ikke en endring i reguleringsplan, og får heller ikke betydning for den
foreslåtte mindre endringen av reguleringsplanen. Dersom innspillet fra Lien ikke kan løses på denne
måten, vil man forsøke å løse dette på annen måte.
Innspill fra kulturarvenheten vedrører ikke denne endringen, og tas inn i revidering av kommuneplanen.
Det er ikke kommet innvendinger til denne endringen av reguleringsplanen fra berørte offentlige
myndigheter eller private.
Når det ikke har kommet innvendinger kan endrignsforslaget ansees som mindre, og endringen kan
vedtas av formannskapet som foreslått. Endringen innarbeides i elektronisk plangrunnlag.
Side 20 av 57

Sak 69/13
SØKNAD OM FRADELING AV 93 DAA FRA LANDBRUKSEIENDOMMEN
BRÆNDEN/LIA GBNR 78/1, 80/1 M.FL
Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 80/1
Arkivsaksnr.: 12/1586
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
41/13 Formannskapet 16.04.2013
69/13 Formannskapet 26.06.2013
Innstilling:
Formannskapet viser til saksutredningen og avslår med hjemmel i lov om jord av 12. mai
1995 § 12 og gjeldende delegasjonsfullmakter søknad om fradeling av 94 daa dyrket mark,
produktiv skog og tun fra landbrukseiendommen Brænden/Lia GBNR 78/1, 80/1 m.fl.
Vedtaket kan påklages. Klagefristen er 3 – tre uker fra mottakelsen av melding om
kommunens vedtak, jf. forvaltningsloven § 29. Melding om rett til å klage følger vedlagt.
Behandling/vedtak i Formannskapet den 16.04.2013 sak 41/13
Behandling:
Søker Erik Brenden møtte opp og delte ut et skriv til formannskapet.
Rådmannen trakk saken etter at søker kom med nye opplysninger til saken.
Saken fremmes på neste møte.
Vedtak:
Saken ble trukket.
Vedlegg (utrykte):
- Søknad om deling, datert 20.11.12
- Gårdskart over Lia
- Skriv undertegnet E. Brænden fremlagt på møtet 16.04.13
- Brev fra Søndre Land kommune, datert 22.04.13
Side 21 av 57

Sak 69/13
- Brev fra Erik Brænden, datert 23.04.13
- Utdrag av landbrukstakst, 22.11.11
- Brev fra Søndre Land kommune
- Brev fra Erik Brænden datert 16.05.13 (feil dato 16.07)
- Kart over omsøkte arealer
Bakgrunn:
Eiendom :Brænden, GBNR 78/1 m.fl.
Søker/hj.haver : Erik Brænden, Hornslivegen 103, 2866 ENGER
Søker om : Fradeling av dyrket mark og skog (del av Lia GBNR 80/1 m.fl) for salg
Areal : 94 daa (28 daa dyrket mark, 58 daa skog og 8 daa tun)
Beliggenhet : Hornslia i Enger
Planstatus : Kommuneplanens arealdel: Omfattet av reguleringsplan for fritidsbebyggelse
og landbruk.
Erik Brænden søkte 20.11.12 om fradeling av 89 daa dyrket mark og 58 skog fra Lia, GBNR
80/1 som er en del av landbrukseiendommen Brænden, GBNR 78/1. Administrasjonen
innstilte på å avslå søknaden, men formannskapet trakk saken og ba om at saken ble fremmet
på nytt etter at Erik Brænden la fram et skriv i møtet.
Det fremkom ikke nye opplysninger i dette skrivet som endrer faktum som administrasjonen
har lagt til grunn i saken. På bakgrunn av brev fra kommunen datert 22.04 og befaring med
søker fremmer Brænden ny søknad datert 16.05.13. I denne endres søknaden slik at dyrket
mark på oversiden av fv 138 ikke lenger omfattes av delingssøknaden. Det innebærer at det
søkes om å opprette en ny landbrukseiendom på 28 daa dyrket mark, 58 daa skog og 8 daa tun,
i alt 94 daa som da omfatter bygningene og tunet på Lia, samt arealene nedenfor (vest for) fv
138. Skogarealet omfatter også deler av en godkjent reguleringsplan for oppføring av 10 hytter
innenfor omsøkt areal. Tunet består av bolighus med to boenheter og driftsbygning som er
ombygd til traktorgarasje, lager og en utleieleilighet i søndre del av bygningen. Deler av
bygningen har tidligere tjent som fjøs, og kan trolig fortsatt benyttes til husdyrhold.
Søker beskriver eiendommen som en fin eiendom for f. eks. hesteinteresserte som da kan
bruke åkeren på nedsiden som luftegård. Jordveien på nedsiden av veien er gir i følge eier
dårligere avlinger enn arealene på oversiden. Søker poengterer samfunnsverdien for bygda som
ligger i å få inn ressurssterke grundere som kan engasjere seg og skape noe i bygda.
Landbrukseiendommen Brænden:
Side 22 av 57

Sak 69/13
Eiendommen Brænden består før deling av:
147 daa dyrket mark
3570 daa produktiv skog
297 daa annet areal
Hjemmelsinnehaver ervervet landbrukseiendommen Lia fra Søndre Land kommune i 2001. Til
denne eiendommen hører driftsbygning, opprinnelig benyttet som fjøs. Til eiendommen hører
lia hører intet bolighus, men boligeiendommen GBNR 80/92 som ligger i tilknytning til
driftsbygningen og som E. Brænden har hjemmelen til, kan fungere som våningshus.
Ved ervervet og konsesjonsbehandlingen i 2001 ble arealene i Lia oppgitt til:
100 dekar dyrka jord
35 dekar innmarksbeite
75 dekar annet areal
426 dekar skog
Omsøkte arealer:
Side 23 av 57

Sak 69/13
Vurdering:
Omsøkt areal er omfattet av del av godkjent reguleringsplan for fritidsbebyggelse og landbruk.
Den delen av området som er lagt ut til landbruk omfattes likevel av jordlovens §§ 9 og 12, jf
lovens § 2 pkt a.
Deling av landbrukseiendom kan ikke skje uten samtykke fra landbruksmyndighetene etter
jordlovens § 12.
Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og
framtidige eiere.
Formålet med delingsbestemmelsene må også ses i sammenheng med formålet i jordloven:
”Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og
fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg
for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.
Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå
samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og
driftsmessig gode løysingar.
Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå
framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg
og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal
og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. ”
Samtykke til deling kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er
forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordlovens § 12. Videre
Side 24 av 57

Sak 69/13
heter det at det bl. a. skal tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessig ulemper
for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer som ligger til grunn for
arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensyn til kulturlandskapet.
Rundskriv M-4/2003 angir at god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke til
deling (samfunnsinteresser av stor vekt).
Det er anledning til å sette vilkår for delingstillatelsen som er nødvendige av hensyn til de
formål som loven skal fremme.
I og med at det søkes om deling også av registerenheten GBNR 80/1 må disposisjonen også
behandles etter plan- og bygningsloven fordi det må etableres nye eiendomsgrenser som følge
av disposisjonen.
I denne saken er det jordlovsvurderingen som er avgjørende. Men i og med at det bare er
deler av Lia GBNR 80/1 som ønskes fradelt, krever tiltaket en fradeling etter
plan- og bygningsloven. I følge bestemmelsene i kommuneplanens arealdel er
fradeling som et ledd i stedbunden næring tillatt, og vil ikke kreve dispensasjonsbehandling.
Dette er en landbrukseiendom med en størrelse, ressursgrunnlag og driftsform som etter
forholdene er nokså representativ for bruk i aktiv drift i Søndre Land, ca 147 daa dyrket mark
og 3.570 daa skog. (Skogarealet er reelt større enn oppgitt i sak for Formannskapet 16.04.13
og skyldes at registerenheten GBNR 77/4 teig 1 er feilregistrert i matrikkelen. Denne enheten
ble derfor ikke medtatt den gangen.)
Brænden har dyrket korn på jorda og har stått for denne driften selv, sammen med egeninnsats
i skogen. Utover dette driver han som maskinentreprenør med bl. a. snøbrøyting og
gravemaskinarbeid. Han planlegger å gå over til grasdyrking/bortleie av jordvegen etter som
det vanskelig å få god økonomi i kornproduksjonen.
Begrunnelsen for delingssøknaden er at Erik Brænden ønsker å selge noe av boligmassen som
er kostbar å vedlikeholde og å drifte, og at han ønsker å konsentrere seg om og prioritere
skogbruket. Han mener denne nye eiendommen kan være attraktiv for husdyrhold, f.eks
hestehold. Dessuten vil salg av hyttetomter og oppføring av fritidsboliger på eiendommen
være en inntektskilde for næringsdrivende/entreprenører som har interesser, kunnskap og
erfaring i denne retningen.
Kommunen som jordlovsmyndighet skal i saken ta stilling til er hvorvidt det er
driftsøkonomisk forsvarlig å dele eiendommen eller alternativt om det finnes
samfunnsinteresser av stor vekt som kan tale for fradeling av arealet som omsøkt. Disse
Side 25 av 57

Sak 69/13
lovmessige vilkårene må foreligge for å kunne vurdere å gi tillatelse til deling av
landbrukseiendommen etter dagens lovgivning. Man har ikke krav på delingssamtykke selv
om ett av vilkårene er oppfylt. I jordlovens § 12, andre ledd heter det at ”Ved avgjerd skal det
mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for
landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planar som ligg føre for
arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.”
Hensynet til den avkastning eiendommen kan gi:
Utfordringen i Norge og Søndre Land er at mange landbrukseiendommer er for små til å gi
særlig utkomme eller økonomisk overskudd i det hele tatt. I denne saken ble det først lagt opp
til å fradele 89 daa dyrket mark fra en jordvei på i alt 147 daa, mens dette nå er redusert til 28
daa.
I dagens landbrukspolitikk legges det vekt på å ta vare på og utvikle robuste enheter innen
landbruket. Det sentrale er fradelingens konsekvens for eiendommens drift i fremtida.
Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde arealressursene på bruket samlet for
nåværende og fremtidige eiere.
Norsk landbruk er avhengig legitimitet og forståelse i samfunnet. Både juridiske og
økonomiske virkemidler søker å bygge opp under dette, men i samfunnsdebatten settes det
stadig kritiske søkelys på næringen pga prisene på jordbruks- og husdyrprodukter.
Landbruksnæringen har i utgangspunktet et høyt kostnadsnivå som følge av topografi, klima,
generelt høy kostnadsnivå ellers i samfunnet, og en eiendomsstruktur som kjennetegnes av
mange små bruk. De juridiske virkemidlene er derfor rettet mot en strukturrasjonalisering som
kan bidra til reduksjon av kostnadsnivået.
En oppdeling av en landbrukseiendom i to mindre vil kreve en større samlet kapitalbinding i
form av bygninger, maskiner og redskaper som det samme areal- og ressursgrunnlaget skal
betjene.
Den gjennomsnittlige størrelsen på driftsenhetene i jordbruket i Norge øker år for år gjennom
økt omfang av bruksrasjonalisering og jordleie. Det er en ønsket utvikling å øke
eiendomsstørrelsene i landbruket og å bedre samsvaret mellom eiendoms- og bruksstrukturen.
Omsøkt delingssøknad vil bidra i motsatt retning av dette. Fradeling av 28 daa jord og 58 daa
skog er ikke forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi og er derfor i strid med
jordlovens § 12. Oppdeling av landbrukseiendommen som omsøkt i to mindre selvstendige
landbrukseiendommer vil ikke bidra til å gi en tjenlig bruksstruktur og er dermed i strid med
jordlovens § 1.
Samfunnsinteresser av stor vekt:
Fradeling kan tillates etter dette alternativet dersom fradelingen er et tiltak som har stor verdi
for allmennheten, en større gruppe personer eller samfunnet. Det kan være av økonomisk eller
ikke-økonomisk art. Full bruksrasjonalisering som fradeling av tun og bebyggelse med sikte på
salg av resteiendommen til nabo, kan være eksempel på dette, likeså fradeling med sikte på f.
Side 26 av 57

Sak 69/13
eks å sette opp skolebygg, mv. Personlige eller private interesser som ikke samtidig er en
samfunnsinteresse, faller utenfor begrepet.
Landbruks- og matdepartementet arbeider for tiden med en endring av jordlovens
delingsforbud og har sammenfattet forslaget slik:
• Departementet vil endre fokus bort frå ein restriktiv forbodstanke. Utgangspunktet blir at
deling tillates dersom det ikke går ut over interessene som delingsbestemmelsene skal verne.
• Der formålet med delinga innebærer at dyrka eller dyrkbar jord skal tas i bruk til andre
formål enn jordbruksproduksjon, kan delingssamtykke ikke gis før det er gitt samtykke til
omdisponering.
• Delingssamtykke kan ikke gis før det er gitt dispensasjon i de tilfellene der fradeling krever
dispensasjon etter plan- og bygningslova.
• De lovfestede vilkårene for å gi samtykke til fradeling blir opphevet. Kommunen får et større
handlingsrom for å bruke lokalt skjønn.
• Departementet foreslår at vurderinga om det skal gis samtykke skal ta utgangspunkt i tjenlig
variert bruksstruktur.
• Følgjande moment skal være sentrale i vurderinga om delingssamtykke skal gis:
o om deling fører til en driftsmessig god løsning
o om deling gir bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksstruktur
o hensynet til vern av landbruksressursane
• Andre relevante forhold kan også legges vekt på dersom de faller innenfor jordlovens formål.
• Selv om momentene ovenfor ikke legger til rette for å gi samtykke til deling, kan kommunen
i visse tilfelle legge avgjørande vekt på hensynet til bosetning.
Et sentralt mål med endringene er å legge til rette for en lovforvaltning som i større grad bidrar
til å skape større samsvar mellom eier- og bruksstrukturen i landbruket, da man erkjenner at
det er ønskelig å redusere omfanget av leiejord. Landbruksmyndighetene ønsker å gå bort fra et
absolutt delingsforbud og ønsker i større grad å vurdere den totale virkningen av en fradeling
på eiendomsstrukturen. Det vil innebære at også situasjonen for den som skal kjøpe tillegges
vekt – ikke bare den eiendommen som avgir arealer.
Hensikten med lovendringene er fortsatt å legge til rette for strukturrasjonalisering i landbruket
– å skape tjenelig og variert bruksstruktur eller mao større og mer robuste enheter. Samtidig
kan bosetningshensyn tillegges større og mer selvstendig vekt enn tidligere. Det innebærer at
det legges opp til å tillate fradeling av hus og tun og noe større arealer rundt tunet enn
tidligere.
Rådmannen oppfatter situasjonsbeskrivelsen og begrunnelsen for fradelingssøknaden slik:
Da søker ervervet Lia med jord, skog og bygninger som et bruksrasjonaliseringstiltak gjennom
kjøp av tilleggsarealer til hovedbølet i 2001, fulgte det med driftbygning og bolighus som ikke
trengs for drifta da det er tilstrekkelig og hensiktsmessig bygningsmasse i Brænden fra før. De
representerer derfor en ekstra kostnad som landbruksdrifta eller genererte inntekter utenfor
garden må bære. For å gjøre eiendommen mer attraktiv og salgbar kan det være
hensiktsmessig å la det følge med noe dyrket mark slik at eiendommen kan fremstå som et
”mini- eller hobbybruk”, f.eks for hestefolk.
Side 27 av 57

Sak 69/13
Erik Brænden søkte opprinnelig om å dele fra hele enheten, men ble i etterkant av møtet 16.4
anmodet om å vurdere følgende alternative løsninger:
Fra brev til Erik Brænden datert 22.04.2013:
”Det foreligger fire alternative for arealdisponering som Rådmannen vil peke på:
Du kan opprettholde søknaden som omsøkt der du tydelig viser hvile arealer som omfattes.
Du kan vurdere å nedskalere arealomfanget vesentlig for på denne måten å fremme en søknad
basert på et mindre jordareal i tilknytning til eiendommens bygningsmasse. Det kan være mer i
tråd med foreslåtte endringer i jordloven, altså fradeling med sikte på å etablere et ”minibruk”.
Det vil også trolig være i tråd med ny jordlov å selge omsøkte arealer til nabo som driver
landbruk fra før, fordi det i forslaget til ny jordlov legges opp til også å kunne vurdere
situasjonen for den som får tilført arealer, altså i større grad en helhetsvurdering. Dersom
nytten er like stor for den som erverver arealet som ulempen er for den som avhender arealet,
kan fradeling vurderes tillatt. Det blir da et ”null-sum spill”.
Det skal til slutt pekes på at driveplikten oppfylles ved bortleie. Det betyr at du kan leie ut
jorda til nabo dersom du selv ikke ønsker å drive den personlig.”
Alternative løsninger
1. Avslå søknaden med begrunnelse i at deling verken er driftsøkonomiske forsvarlig
eller at det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som tilsier at deling kan vurderes
tillatt.
2. Godkjenne søknaden uten vilkår
3. Godkjenne søknaden med vilkår om at eiendommen selges til en kjøper som
gjennom konsesjonssøknad viser til planer for utnyttelse og drift av eiendommen som
vil kunne veie opp for delingsulempene.
4. Godkjenne søknaden med vilkår om at eiendommen selges som rasjonaliseringssalg
til nabo.
5. Godkjenne søknaden med vilkår om at hele eiendommen Lia (Hornslien øvre)
selges. (GBNR 80/1, 2 og 12 og GBNR 79/2 og 9)
Arealomfang ved eventuell godkjenning i følge pkt 2, 3 eller 4:
a. Arealer som omsøkt, dvs 93 daa (28 daa dyrket mark)
b. Arealer som opprinnelig omsøkt, dvs 142 daa (89 daa dyrket mark)
Arealomfang ved eventuell godkjenning
Side 28 av 57

Sak 69/13
Enheten Lia består av 89 daa dyrket mark fordelt på to skifter på hhv 61 og 28 daa godt
arronderte arealer, samt 58 daa skog. Bygningene som er omfattet av søknaden ligger langs fv
138 som deler skiftene.
Fradeling av 28 daa fra eiendommen Brænden/Lias samlede ressursgrunnlag vurderes å være
for stort og således ikke i tråd med jordlovens delingsbestememmelser. En slik disposisjon vil
fragmentere og marginalisere enheten Lia som i utgangspunkter er en samlet og godt arrondert
enhet.
Det ble overfor søker spilt inn som alternativ å fremme en søknad basert på et mindre jordareal
i tilknytning til eiendommens bygningsmasse. Det var da tenkt et areal i størrelsesorden 5 daa.
På bakgrunn av befaringen og med utgangspunkt i tun, bygninger og jordveg synes det ikke å
ligge så godt til rette for dette. Området bærer institusjonspreg og det utkrystalliserer seg ingen
opplagte løsninger for ny, naturlig eiendomsutforming med utgangspunkt i tun og
bygningsmasse. Administrasjonen vil derfor ikke foreslå dette som noe alternativ.
Rådmannen mener etter dette at jordarealene til Lia bør holdes udelt uansett utfall i saken og
legger dette til grunn for videre vurderinger i saken. I et langsiktig perspektiv bør de ganske
store og godt arronderte jordbruksarealene på eiendommen Lia holdes samlet. Dette er også i
tråd med søkers opprinnelige søknad og som han bekrefter pr telefon fortsatt er hans primære
ønske.
Alternativer for delvis godkjenning av søknaden:
Godkjenne søknaden uten vilkår
Det vanlige og normale er at det i tilknytning til en delingssøknad er en kjøper til eiendommen,
og at delingssøknaden dermed er ledsaget av en søknad om konsesjon. Det er ikke tilfelle her.
Rådmannen mener at det til en eventuell godkjenning av søknaden må knyttes tydelige vilkår
til delingssamtykket. De store linjene i landbrukspolitikken går i retning av
strukturrasjonalisering og kommunens vedtak i slike spørsmål bør understøtte en slik politikk.
Det taler imot å godkjenne søknaden slik den foreligger.
En eventuell godkjenning må eventuelt begrunnes i spesielle forhold i denne saken og det bør i
så fall også settes tydelige vilkår. Godkjenning av herværende søknad uten at det knyttes vilkår
til vedtaket vil kunne bidra til å dreie forvaltningspraksis i en uheldig retning fordi mange som
i sin tid har ervervet tilleggsarealer vil kunne påberope seg tilsvarende løsninger.
Godkjenne søknaden med vilkår om at eiendommen selges til en kjøper som gjennom
konsesjonssøknad viser til planer for utnyttelse og drift av eiendommen som vil kunne
veie opp for delingsulempene. Dette alternativet ”nullstiller” delvis søkerens erverv av Lia
som tilleggsareal i sin tid, med unntak av skogen som ikke følger med. I dagens situasjon
synes det likevel forsvarlig at skogen beholdes av Erik Brænden fordi skogressursene som
fulgte med Lia var beskjedne (426 daa) og mer rasjonelt kan forvaltes sammen Brændens
øvrige skogeiendommer.
I forhold til bosetningen og aktiviteten i bygda vil det isolert sett være positivt dersom det
etablerer seg en familie i Lia som kan skape en levevei bl. a. med utgangspunkt eiendommens
ressurser.
Side 29 av 57

Sak 69/13
Dette alternativet imøtekommer søkeren langt på veg og foreslår vilkår i tråd med søknadens
begrunnelse.
Man er i ukjent juridisk terreng dersom fradeling godkjennes som her uten at det foreligger en
kjøper fordi det synes usikkert i hvilken grad intensjonen med salget og vilkårene lar seg følge
opp i praksis. Rådmannen vil ikke anbefale at søknaden godkjennes etter dette alternativet.
Også ved dette alternativet vil antakelig flere i lignende situasjoner kunne påberope seg samme
løsning for sine eiendommer.
Godkjenne søknaden med vilkår om at eiendommen selges som rasjonaliseringssalg til
nabo. I henhold til forslagene til nye delingsbestemmelser i jordloven vil denne kunne åpne
for at arealene kan selges som rasjonaliseringssalg til nabo. Det kan da være aktuelt å vurdere
arealomfanget i forhold til forslag om nytt vilkår for deling: ”Om deling gir bedre samsvar
mellom eiendoms- og bruksstruktur ” og behovet for tilleggsjord. I høringsnotat til
endringsforslaget til jordloven går det frem at det skal legges større vekt enn tidligere på at en
nabo får overta tilleggsjord selv om en ikke alltid oppnår full rasjonalisering, dvs det er ikke en
nødvendig betingelse at all jord/skog følger med.
Fradeling etter dette alternativet vurderes å bygge opp under, og være i tråd med
bestemmelsene og intensjonen i jordloven.
Godkjenne søknaden med vilkår om at hele eiendommen Lia (Hornslien øvre) selges.
Alternativet innebærer en fullstendig ”nullstilling” av rasjonaliseringssalget/kjøpet at Lia som
tilleggsareal til Brænden i 2001, dvs at Hornslien øvre tilbakeføres som selvstendig driftsenhet
etter jordloven. Dette alternativet fremstår som logisk, men det legges likevel vekt på
rasjonaliseringsgevinsten som er oppnådd ved sammenslåing av skogeiendommene, og en
vurderer gevinsten av dette som større enn at Lia beholder skogen (426 daa produktiv skog).
Dersom søknaden blir innvilges helt eller delvis må det settes som vilkår at samtykket til
deling faller bort dersom deling ikke rekvirert innen tre år etter at delingssamtykket er gitt.
Avslå søknaden
Det er også et alternativ å avslå søknaden i tråd med administrasjonens innstilling ved første
gangs behandling 16.4.2013. Rådmannen har diskutert ulike alternative løsninger og har pekt
på at deling av eiendommen uten at det foreligger kjøper, er problematisk – kanskje først og
fremst av hensyn til at innvilgelse av søknaden vil kunne skape presedens og at det åpnes for
oppsplitting og opprettelse av nye landbrukseiendommer der det tidligere har foregått kjøp av
tilleggsarealer og sammenslåing av bruk. På denne måten kan forvaltningspraksis endres i en
samfunnsmessig uheldig retning fordi gardbrukere i lignende situasjoner vil kunne påberope
seg like behandling.
Jordloven – og spesielt ny bebudet lov – åpner for at salg av deler av en landbrukseiendom til
nabo som tilleggsjord kan være et godt alternativ og det er her argumentert for at dette bør
kunne godkjennes.
Søker har imidlertid søkt om fradeling uten at det foreligger noe kjøper og det er trolig mest
riktig å ta konkret stilling til søknaden slik den foreligger. Når administrasjonen mener at
rasjonaliseringssalg til nabo kan begrunne delingssamtykke, mens det på den andre siden ikke
er søkt om dette, er det trolig mest hensiktsmessig og korrekt å avslå søknaden framfor å sette
Side 30 av 57

Sak 69/13
vilkår om rasjonaliseringssalg. Brænden har da mulighet til å inngå privatrettslige avtaler med
naboer om salg, og i forvissning om at dette vil være i tråd med jordloven kunne fremme ny
søknad på dette grunnlaget.
Rådmannen vil også peke på mulighetene for å leie bort arealene og/eller driftsbygningen til
andre.
Rådmannens konklusjon er da at det ikke bør gis delingssamtykke
Side 31 av 57

Sak 70/13
SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET -SMIL 2013
Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: V18
Arkivsaksnr.: 13/138
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
70/13 Formannskapet 26.06.2013
Innstilling:
I medhold av ”Forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket” fastsatt av Landbruks- og
matdepartementet 4. februar 2004, og gjeldende delegeringsreglement, vedtar
Formannskapet at SMIL – midlene skal brukes etter følgende prinsipp i Søndre Land
2013;
Midler prioriteres p
som følger i 2013:
Formål
SMIL:
Tilskudd i % av
godkjent kostnad
Ca andel av potten
Biologisk mangfold og istandsetting gamle beiter (pri 1) 50 % 230 000
Bygningsvern (pri 2) 35 % 550 000
Planleggings og tilretteleggings-prosjekter (pri 3) Inntil 100 % 40 000
Forurensingstiltak (pri 4) Inntil 70 % 0
Sum tilskudd d tildelt og inntrukket for 2013 pr juni 820 000
Prosjekter med aktiv etterbruk med husdyr prioriteres høyest, på en god annenplass
kommer aktiv etterbruk uten husdyr, mens museal bruk prioriteres sist. Alle bygninger
som prioriteres for midler må ha tilstandsrapport fra Dag Lindbråten.
Overføringer mellom tiltak etter behov, delegeres til rådmannen i samsvar med forskrift,
retningslinjer og gjeldende SMIL - strategi.
Vedlegg: Ingen
Bakgrunn:
Prioriteringer av SMIL – midler legges fram til formannskapet, etter at Rådgivende utvalg
for landbruk (RUFL) har hatt saken til gjennomgang. RUFL hadde møte mandag 27.5.13
og støtter framlagte forslag til vedtak. Frist for søknad på SMIL – midler er satt til
15.6.13. Enkeltvedtakene gjøres av administrasjonen.
Side 32 av 57

Sak 70/13
Søndre Land kommune har en SMIL – strategi som egentlig skulle vært rullert i 2012.
Pga at fylkesmannen har brukt lenger tid en beregnet på å rullere sitt miljøprogram har
kommunene fått utsatt frist til høsten 2013 med å rullere sine strategier. Årets tildeling
bygger derfor på SMIL – strategien for 2009 -2012.
Strategien er i korte trekk slik: prosjekter med aktiv etterbruk med husdyr prioriteres
høyest, på en god annenplass kommer aktiv etterbruk uten husdyr, mens museal bruk
prioriteres sist. Alle bygninger som prioriteres for midler må ha tilstandsrapport fra Dag
Lindbråten, som har kompetanse på istandsetting av verneverdige bygninger.
(Randsfjordmuseene)
Tilgang på midler i 2013
Tildelt fra fylkesmannens landbruksavdeling
Inndratte midler
Disponibelt til fordeling 2012
800 000 kroner
20 000 kroner
820 000 kroner
Jordbruksforhandlingene i 2012 resulterte blant annet i grøftetilskudd med 1000 kroner
pr dekar som grøftes. Forskriften for grøfting er i skrivende stund ute på høring. Det er
derfor ikke helt klart hvordan ordningen skal administreres, men det er gitt signaler om at
dette skal skje som en del av SMIL – ordningen. Ordningen vil bli forskrift – styrt, og
formannskapet vil ikke trenge å vedta prinsipper for tildeling av midler.
Vurdering:
Søndre Land sin strategi for tildeling av SMIL – midler bidrar til synlige resultater i
kulturlandskapet vårt. Gjengrodde beiter tas igjen i bruk, og med Dag Lindbråtens hjelp
settes det fokus på vedlikehold av eldre bygninger. Noen av bygningene får SMIL – midler,
og kommunen / Lindbråten bidrar også til at flere får midler fra Kulturminnefondet til
istandsetting av sine bygg.
Søndre Land kommune får en stor andel av SMIL – potten fra fylket, sett i forhold til sammenlignbare
kommuner. Rådmannen tolker dette til at kommunen bruker SMIL – midlene på en strategisk god måte.
Side 33 av 57

Sak 71/13
SØKNAD OM MIDLER TIL Å FINANSIERE FISKEPROSJEKT I SØNDRE LAND
Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: 223 U42
Arkivsaksnr.: 11/546
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
109/11 Formannskapet 08.06.2011
76/12 Formannskapet 18.04.2012
71/13 Formannskapet 26.06.2013
Innstilling:
1. Formannskapet vedtar å bevilge kr 31 000 for 2013 til prosjekt ”Bestandstynning i
Landåsvatnet” i regi av Landåsbygda jakt og fiskeforening.
2. Beløpet belastes post 14703.11100.3600 og finansieres ved bruk av ”fond til opphjelp av fiske”
Dette reduserer saldo på fondet fra kr 121 628 til kr 90 628.
Det settes følgende vilkår: Utbetaling av tilskuddet skjer ved framlegging av faktura for gjennomført
fiske. Rapport med prosjektregnskap sendes til Søndre Land kommune for det siste året (2013), gjerne i
elektronisk versjon.
Behandling/vedtak i Formannskapet den 18.04.2012 sak 76/12
Behandling:
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
1. Formannskapet vedtar å bevilge kr 31 000 for 2012 til prosjekt ”Bestandstynning i
Landåsvatnet” i regi av Landåsbygda jakt og fiskeforening.
2. Beløpet belastes post 14703.11100.3600 og finansieres ved bruk av ”fond til avsetning vilt, fiske
og friluftsliv”. Dette reduserer saldo på fondet fra kr 233 587 til kr 202 587.
Det settes følgende vilkår: Utbetaling av tilskuddet skjer ved framlegging av faktura for gjennomført
fiske. Årlig rapport med prosjektregnskap sendes til Søndre Land kommune for hvert av årene prosjektet
pågår, gjerne i elektronisk versjon. Søknad kommer tilbehandling i formannskapet også i 2013.
Side 34 av 57

Sak 71/13
Behandling/vedtak i Formannskapet den 08.06.2011 sak 109/11
Behandling:
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
1. Formannskapet vedtar å bevilge kr 50 000 for 2011 til prosjekt ”Bestandstynning i
Landåsvatnet” i regi av Landåsbygda jakt og fiskeforening.
2. Beløpet belastes post 14703.11100.3600 og finansieres ved bruk av ”fond til avsetning vilt, fiske
og friluftsliv”. Dette reduserer saldo på fondet fra kr 236 496 til kr 186 496.
Det settes følgende vilkår: Utbetaling av tilskuddet skjer ved framlegging av faktura for gjennomført
fiske. Årlig rapport med prosjektregnskap sendes til Søndre Land kommune for hvert av årene prosjektet
pågår, gjerne i elektronisk versjon. Søknad kommer tilbehandling i formannskapet også i 2012 og 2013.
Vedlegg: Ingen
Bakgrunn:
Landåsbygda jakt - og fiskeforening søkte første gang om midler til et treårig prosjekt på
bestandstynning i Landåsvatnet i 2011. Dette er tredje og siste søknad i rekken.
Målet med prosjektet er: ”å manipulere fiskebestanden i vatnet, for å opprette en bedre økologisk
balanse” I praksis vil dette si å fiske ut småsiken, og gi bedre oppveskstvillkår for abbor, røye og aure.
Per Arne Holt – Seeland har gitt et anbud på å fiske med flytegarn og bunngarn. 3500 garnenheter
settes første år fra august.
Fisket ble gjennomført første gang i 2011 med 3690 garnenheter fra 4. til 28. september. I 2012 ble
garnfisket gjennomført med 2100 garnenheter fra 3. til 18. september.
Snittvekt på fisken:
2011 2012
Sik: 165 gram (19710 sik - 3252 kg) 185 gram (5812 sik – 1074,4 kg)
Abbor: 114 gram (384 abbor - 43,8 kg) 98 gram (199 – 19,5 kg)
Ørret: 238,5 gram (27 ørret - 6,44 kg) 235 gram (40 – 9,4 kg)
Side 35 av 57

Sak 71/13
Røye: 66,5 gram (58 røye - 3,85 kg) 79,9 gram (50 – 3,99 kg)
Det ble også tatt Karrus på 37,7 gram og ørekyt på 6,3 gram i 2012.
På artene under kan man se en gledelig utvikling i kondisjonsfaktor på fisken i Landåsvatnet:
2011 2012
Ørret 0,91 0,93
Røye 0,73 0,77
Sik 0,68 0,74
Totalkostnaden og finansieringen kommer fram i tabellen under uten mva.
Kostnad
Hoveduttak 2011
3500 garnenheter
(3690 garnenheter)
Hoveduttak 2012
2100 garnenheter
Hoveduttak 2013
2100 garnenheter
Egeninnsats
Landåsbygda J&F
Overnatting, mottak fisk,
assistanse: 14 500
kroner
Overnatting, mottak fisk,
assistanse: 14 500
kroner
Overnatting, mottak fisk,
assistanse: 14 500
kroner
Innleid arbeid uten
mva
78 000 kroner
43 000 kroner
43 000 kroner
Totalt 43 500 kroner 164 000 kroner
Oppfisket i kg
20 179 fisk
3 307 kilo
6122 fisk
1107,6 kilo
Finansiering
Egeninnsats LJ&F
Søkt tilskudd Søndre
Land kommune over tre
år.
207 500 kroner
43 500 kroner
164 000 kroner
Faktisk finansiering 2011
Kostnad
78 000 kroner
Side 36 av 57

Sak 71/13
Inntekt
50 000 kroner tilskudd fra Søndre Land kommune
28 000 kroner i driftsunderskudd for Landåsbygda jeger og fiskerforening i 2011.
Faktisk finansiering 2012
Kostnad
Inntekt
Vurdering:
43 000 kroner
31 000 kroner tilskudd
12 000 kroner i driftsunderskudd for Landåsbygda jeger og fiskerforening i
2012.
Per-Arne Holt – Seeland har hatt flere prøvefiske i Landåsvatnet, det siste i 2010, som grunnlag for
tilbudet han har gitt til Landåsbygda jeger og fiskeforening.
Tilbudet bygger på at Holt – Seeland gjør alt arbeidet, slik at egeninnsatsen til Jeger og fisk begrenser
seg til å ta hånd om fangsten og å innkvartere Holt – Seeland.
Det er naturlig å sammenligne med andre tynningsfiske-prosjekter som kommunens fiskefond har
støttet. Tynningsfiske i Randsfjorden har fått 50 000 kroner fra Søndre Land kommune hvert år i 4 år.
Egeninnsats og egne midler i Randsfjordprosjektet har bidratt med 39 % av prosjektkostnaden.
Egeninnsats/ egne midler i Landåsvatnet bidrar med 21 % av prosjektkostnadene.
Tilskuddene som tilføres fond til opphjelp av fiske og vilt, fiske og friluftsliv kommer fra reguleringen av
Randsfjorden, og det vil være riktig å bruke mesteparten av midlene til aktivitet som tilgodeser
Randsfjorden.
Det omsøkte bidraget, 164 000 kroner på 3 år, utgjør 54 700 kroner pr år.
Konklusjon: Det ble gitt 50 000 kroner til prosjektet i 2011. Dette utgjorde en støttesats på 54 % av
prosjektets totale kostnad i 2011. Støttesatsen ble videreført for 2012. 54% av 57 500 utgjør avrundet
til hele tusen 31 000 kroner. Samme beløp foreslås også for siste tildeling i prosjektet, altså 31 000
kroner.
Vilkår for utbetaling av støtten er at det fremlegges faktura fra Holt – Seeland. Kommunen ønsker en
årlig rapport fra tynningsfisket, og en sluttoversikt på økonomien i prosjektet.
Side 37 av 57

SØKNAD OM MIDLER TIL PROSJEKTET 'INNLANDSFISKE I
RANDSFJORDEN'
Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: 223 U42
Arkivsaksnr.: 11/96
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
65/11 Formannskapet 13.04.2011
77/12 Formannskapet 18.04.2012
72/13 Formannskapet 26.06.2013
Innstilling:
1. Formannskapet vedtar å bevilge kr 50 000 for 2013 til prosjekt ”Innlandsfiske i Randsfjorden”,
som etterfølger prosjekt ”Tynningsfiske i Randsfjorden” i regi av Randsfjordens
grunneierforening, Etna grunneierlag, Dokka / Etna grunneierlag, Dokkadeltaet grunneierlag og
Randsfjordsforbundet.
2. Beløpet belastes post 14703.11100.3600 og finansieres ved bruk av ”fond til avsetning vilt,
fiske og friluftsliv”. Dette reduserer saldo på fondet fra kr 101 333 til kr 51 333.
Det settes følgende vilkår: Årlig rapport med prosjektregnskap og finansieringsresultat sendes til
Søndre Land kommune for hvert av årene prosjektet pågår, gjerne i elektronisk versjon. Utbetaling av
tilskuddet skjer etter krav fra prosjektet. Formannskapet forutsetter at den øvrige finansieringen går i
orden.
Behandling/vedtak i Formannskapet den 18.04.2012 sak 77/12
Behandling:
Det ble innledningsvis gjort oppmerksom på at det er to forskjellige fond som disponeres i sak
77/12 enn i sak 76/12.
Videre ble det stilt spørsmål om Rune Selj sin habilitet i behandlingen av saken, men det ble
konkludert med at Selj er habil.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Søndre Land kommune side 38

1. Formannskapet vedtar å bevilge kr 50 000 for 2012 til prosjekt ”Tynningsfiske i Randsfjorden” i
regi av Randsfjordens grunneierforening, Etna grunneierlag, Dokka / Etna grunneierlag,
Dokkadeltaet grunneierlag og Randsfjordsforbundet.
2. Beløpet belastes post 14703.11100.3600 og finansieres ved bruk av ”fond til avsetning vilt,
fiske og friluftsliv”. Dette reduserer saldo på fondet fra kr 81 032 til kr 31 032.
Det settes følgende vilkår: Årlig rapport med prosjektregnskap og finansieringsresultat sendes til
Søndre Land kommune for hvert av årene prosjektet pågår, gjerne i elektronisk versjon. Utbetaling av
tilskuddet skjer etter krav fra prosjektet. Formannskapet forutsetter at den øvrige finansieringen går i
orden. Formannskapet ber prosjekteierne om å legge fram eventuelle planer eller tanker for hva som
skal skje etter 2012.
Behandling/vedtak i Formannskapet den 13.04.2011 sak 65/11
Behandling:
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
1. Formannskapet vedtar å bevilge kr 50 000 for 2011 til prosjekt ”Tynningsfiske i Randsfjorden” i
regi av Randsfjordens grunneierforening, Etna grunneierlag, Dokka / Etna grunneierlag,
Dokkadeltaet grunneierlag og Randsfjordsforbundet.
2. Beløpet belastes post 14703.11100.3600 og finansieres ved bruk av ”fond til avsetning vilt,
fiske og friluftsliv”. Dette reduserer saldo på fondet fra kr 286 496 til kr 236 496.
Det settes følgende vilkår: Årlig rapport med prosjektregnskap og finansieringsresultat sendes til
Søndre Land kommune for hvert av årene prosjektet pågår, gjerne i elektronisk versjon.
Formannskapet forutsetter at den øvrige finansieringen går i orden.
Vedlegg: Ingen
Bakgrunn:
Hva har Søndre Land kommune bidratt med av midler til prosjektet siden det startet opp?
2008 : 30 000,- Forprosjekt med tynningsfiske
2009 : 50 000,- Tynningsfiske
2010 : 50 000,- Tynningsfiske
2011 : 50 000,- Videreføring av prosjekt innlandsfiske.
Søndre Land kommune side 39

2012 : 50 000,- Videreføring av prosjekt innlandsfiske
2013 : 50 000,- Denne søknaden
Hvor mye er fisket, og hvor er fisken tatt:
Fiskemetode og sted
Totalfangst sik i kg
ÅRSTALL 2009 2010 2011 2012
Flytegarnfiske, Randsfjorden 4500 500 900 Utgår
Storruser, Dokkadeltaet og Randsfjorden
Notdrag i Dokka/ Etna (Bergshølen)
14 813
4210
21 000
205
26 600
2540
43 300
3230
Trålfiske i Flubergsundet
72 kilo (metoden viser seg ikke å være effektiv)
Totalfangst 2012
Totalfangst 2011
Totalfangst 2010
Totalfangst 2009
Totalfangst 2008
44 711 kg (målet var 50 000 kg) 96,9% er sik
30 040 kg (målet var 50 000 kg)
21.662 kg (målet var 50.000 kg)
23.585 kg (målet var 50.000 kg)
16.000 kg (målet var 50.000 kg)
Etter flere år med erfaring med forskjellig fiskeredskap har man faset ut flytegarnfiske, og
satser mer på storruser på Jevnaker, Hov og i Dokkadeltaet.
Mål for prosjektet i 2013:
15 Storruser er beregnet å fiske 30 tonn. Notfiske med landdratt not i Berghølen og
Tørrisstuen: 10 tonn. Nye fiskemetoder ca 5 – 10 tonn.
Resultat av tynningsfiske på sik begynner nå å vise seg på tilstanden hos siken som fiskes
opp. Det er fortsatt gjeddemark i fisken, men kondisjonen(forholdet mellom lengde og vekt)
som måles i K – faktor har økt fra 0,8 i 2010 til 0,94 i 2012. Normal kondisjonsfaktor ligger
på rundt 1,0.
Erfaringen gir stadig mer kostnadseffektivt fiske:
Kostnad pr kg fisk 2012
19,20 kroner pr kg
Kostnad pr kg fisk 2011
22 kroner pr kg
Kostnad pr kg fisk 2010
36 kroner pr kg
Randsfjorden grunneierlag har stadig påtatt seg en større andel av utgiftene i prosjektet.
Dette skyldes frafall av finansiering fra BU – midler, mindre fylkeskommunale midler, og
Søndre Land kommune side 40

mindre tilsagn fra LMD enn budsjettert. Grunneierlaget har ikke økonomi til å drive
tynningsfisket med en slik egenandel lenger. Grunneierlaget forhandler derfor fram litt
billigere fiskegodtgjørelse til fiskerne, og legger opp innsatsen i prosjektet etter de midlene
man får til rådighet.
Søndre Land kommune side 41

Økonomi 2012 - 2010
Regn 12 Bud 12 Regn 11 Regn 10
Budsjett : 856 670 800 000, 663 270,- 778 577,-
Planlegging, møter arbeidsgr 125t*200 25 000,- 44 859,- 25 274,-
Koordinering/organisering 100 t* 200 90 447,- 20 000,- 21 500,- 10 000,-
Tynningsfiske, båt, snurpenot m.m. 687 552,- 750 000,- 544 826,- 438 588,-
Lagring/transport sik og fiskeutstyr 58 948,- 52 085,-
Utstyr 0,- 20 640,-
Kjøring 19 723,- 5 000,- 5 000,-
Avsatt til forsøksfiske 2011 250 000,-
Finansiering 856 670 800 000,- 663 270,- 778 577,-
BU midler 0,- 150 000,- 50 000,- 150 000,-
Egeninnsats / kapital grunneierlag 0,- 30 000,- 30 000,-
Randsfjorden grunneierforening egeninnsats 536 670,- 120 000,- 343 270,- 278 577,-
Tilskudd N Land kommune 20 000,- 50 000,- 35 000,- 35 000,-
Tilskudd S Land kommune 50 000,- 50 000,- 50 000,- 50 000,-
Tilskudd Gran kommune 50 000,- 50 000,- 50 000,- 50 000,-
Tilskudd Jevnaker kommune 50 000,- 50 000,- 35 000,- 35 000,-
Tilskudd Utviklingsprogram for Innlfsk 150 000,- 300 000,- 100 000,- 150 000,-
Salg av hundefor, pelsdyrfor / utleie utstyr 0,- 0,- 0,-
Regnskapstall for 2012 er med mva
Søndre Land kommune side 42

Sak 72/13
Budsjett og finansiering for 2013:
Erfaringer gjennom flere år tilsier at estimerte kostnader ved sikfisket ligger på ca kr 12,- pr
kg. Realistisk mål er å få tatt opp ca 50 tonn sik i sesongen 2013. Det vil si at vi forventer en
total kostnad på kr 600.000,-. Utover dette vil Randsfjorden Grunneierforening bidra med
egeninnsats på ca kr 50.000,- som ikke tas med i nedenstående oppsett.
Forventede kostnader fordeler seg slik:
Godtgjørelse for fiske og diverse 50 tonn a kr 10,00 kr 500.000,-
Vedlikehold av utstyr kr 20.000,-
Møteutgifter, rapportering kr 50.000,-
Undersøkelser av gjeddemark og kondisjon kr 30.000,-
Totale kostnader 2013 kr 600.000,-
Finansieringsplan:
Søndre Land kommune kr 50.000,-
Nordre Land kommune kr 50.000,-
Gran kommune kr 50.000,-
Jevnaker kommune kr 50.000,-
Hadelandsregionen kr 50.000,-
Gjøvikregionen kr 50.000,-
Randsfjordforbundet kr 100.000,-
Oppland Fylkeskommune kr 100.000,-
Randsfjorden Grunneierforening kr 100.000,-
Total finansiering 2013 kr 600.000,-
Oppland fylkeskommune har gitt tilsagn på 100 000 kroner til prosjektet. Gjøvikregionen har
ikke funnet midler til å være med å finansiere prosjektet. De øvrige resultatene er ikke kjent
for Søndre Land kommune.
Utfordringer i 2013 vil bestå av bl.a.:
• Øke uttaket av sik ytterligere (bør opp mot 50 tonn pr. år). Dette innebærer at nye
fiskemetoder bør utprøves. I land som Canada og Finland drives det aktivt sikfiske i
Side 43 av 57

Sak 72/13
store innsjøer. Her benyttes effektive metoder med større ruser og trapp-garn.
Kunnskap om disse metodene bør innhentes og om mulig prøves ut i Randsfjorden.
• Flytegarnfisket i Randsfjorden byr på store utfordringer. Kompetanseoppbygging
omkring denne fiskemetoden er viktig, bl.a. gjennom kontakt med lokalkjente fiskere.
• Samarbeidet med Ferskvannsfisk AS fungerer meget godt og må videreføres. Dette
selskapet har kompetanse også på videreforedling og salg av ferdige fiskeprodukter. I
2013 bør det foretas en vurdering av aktuelle produkter og marked. Dette er viktig
kunnskap for å sikre en varig utnyttelse av fiskeressursene i Randsfjorden.
Avsetning av parasittbefengt sik til pelsdyr- og bjørnefor har fungert utmerket. Disse
avsetningskanalene må opprettholdes også i 2013.
Vurdering:
Kommunens fiskefond:
Kommunens fond til opphjelp av fiske, og fond til avsetning til vilt, fiske og friluftsliv får årlig overført ca
27 500 kroner fra OE pga utbygging av Dokka, og 53 800 fra regulanten av Randsfjorden. Saldo på
fondet er:101 333 kroner.
Tynningsfiske i Randsfjorden er et godt tiltak som gir effekt. Det er blitt færre fisk som er hardt angrepet
av mark (mer enn 10 gjeddemark pr fisk) men andelen markfri fisk holder seg jamt på 3 %.
Tynningsfiske vil fortsatt være nyttig for å få en bærekraftig sikstamme med færre og sunnere sik, som
igjen gir dårligere vilkår for parasitter som gjeddemarken og bedre vekt på siken over tid.
En vital sikstamme vil være hovedgrunnlaget for et eventuelt næringsfiske. Det ligger også et klart
potensiale i en turistmessig utnyttelse av en sikstamme. Hovfiske etter sik på gytevandring i Dokka/Etna
hadde tidligere et svært stort omfang, og har elementer av både matauk og rekreasjon. Deltagelse ved
tømming av storruser og notdraging vil også være et svært aktuelt tilbud å videreutvikle. Alt dette må
tuftes på en sikstamme som holder matkvalitet. Turistfiske på stor gjedde, stor røye og stor ørret er også
i vesentlig grad basert på at fiskesamfunnet i Randsfjorden er i naturlig balanse.
Det foreslås derfor at kommunen støtter prosjekt Innlandsfiske i Randsfjorden slik det har vært gjort for
tynningsfiskeprosjektet de foregående år.
Side 44 av 57

Sak 73/13
SØKNAD OM STØTTE TIL VEIVEDLIKEHOLD
Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: 223 Q15
Arkivsaksnr.: 13/650
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
73/13 Formannskapet 26.06.2013
Innstilling:
Søknad om tilskudd til vegvedlikehold avslås.
Vedlegg:
Søknaden er unntatt offentlighet da den inneholder sensitive opplysninger og legges derfor kun
ved som et utrykt vedlegg.
I stedet for å unnta saksframlegget for offentlighet er saksutredningen anonymisert.
Bakgrunn:
Det er søkt Søndre Land kommune om tilskudd til drift av privat gårdsveg, samt oppsetting av
elektriske ferister på samme veg. Bakgrunnen for dette er at vegen må være åpen til en hver tid
pga pleietrengende bror som bor i eget hus på gården.
Broren får mye besøk av hjemmetjenesten og har behov for at vegen er åpen og kjørbar til en
hver tid. Det at det drives dyrehold gården og vegen går gjennom beiteområdet, gjør at det er
behov for to stk elektriske ferister, slik at hjemmesykepleien slipper å gå ut å åpne grinder og
lukke grinder hver gang de skal til gården. Pleietrengende bror har ingen midler til drift og
vedlikehold av gårdsvegen i følge søker.
Vegen blir oppgitt til å ha svært dårlig standard, spesielt i perider hvor det er teleløsning.
Vurdering:
Rådmannen har forståelse for at det er et problem når pleiebehovet er så stort som i dette
tilfellet, men det er ikke avsatt midler på budsjettet til tilskudd til private veger. Søknaden må
derfor avslås.
Side 45 av 57

Sak 74/13
SØKNAD OM VILTOPPDRETT AV VILLSVIN
Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: V46
Arkivsaksnr.: 13/429
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
74/13 Formannskapet 26.06.2013
Innstilling:
I medhold av forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om
jakt på oppdrettet utsatt vilt, fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 15.2.1999 § 3-1
Med hjemmel i Viltloven, gir Formannskapet tillatelse til Terje Jørandli i tilknytning til garden
Sedal i Fluberg til oppdrett av villsvin med formål eget konsum.
Det settes følgende vilkår for tillatelsen:
• Antall avlsdyr (purker) skal ikke overskride to stykker.
• Kravene i forskriftens kapittel 4 (Krav til innhegnet område, inngjerding og om
rømming) skal etterfølges. Det presiseres at oppdretter ved rømming fra hegnet straks
skal melde fra til kommunen og gjøre det som er mulig for snarest å fange inn villsvin
som har rømt fra innhegningen.
• FOR 2003-02-18 nr 175 Forskrift om hold av svin, FOR 2006-07-03 nr 885 gjelder.
Det vises spesielt til: dyras fysiologiske behov (§4), dyreholders kompetanse (§5),
tamhet (§6), dyrerom og smittesluse (§7), fiksering og prøvetaking (§11), tilsyn og stell
(§17), syke og skadde dyr (§18), forebyggende helsearbeid (§19), renhold (§20),
rotemateriale (§21), fôr og vann (§22), utearealer med tilgang til tørr liggeplass med
beskyttelse mot vind, nedbør, sol og ugunstige temperaturer (§23).
• FOR 2006-07-03 nr 885: Forskrift om velferd for produksjonsdyr og LOV 2009-06-19
nr 97: Lov om dyrevelferd forutsettes overholdt.
• Dyrene skal merkes i henhold til merkeregelverket.
• Dyreholdet skal meldes inn via ”Altinn” portalen.
• Søker skal i driftsfasen kunne dokumentere at forskriftenes formål er ivaretatt.
• Gjerdet, samt hegnets øvrige innretninger skal fjernes ved opphør av oppdrettet.
Vedlegg:
Kart
Bakgrunn:
Terje Jørandli, Fluberg søker om tillatelse til viltoppdrett av villsvin i brev av 09.03.13.
Side 46 av 57

Sak 74/13
Oppdrettet er planlagt lokalisert på Sedal gård i Fluberg og det foreligger skriftlig bekreftelse
fra eier, Emma Boye Bekkelund på at søker kan ha villsvin på hennes eiendom.
Innhegningen er tenkt plassert i tilknytning til driftsbygning som grenser til dyrket mark.
Plassen har tidligere vært benyttet til dyrehold av griser og høner. Innhegningen er plassert slik
at den ikke vil være til sjenanse for friluftsliv og allmenn ferdsel. Det søkes om to voksne
purker med deres avkom. Avkommene er tenkt brukt i egen husholdning.
Hegnet består av et galvanisert flettverksgjerde holdt oppe av 2 meter høye impregnerte
stolper. Det avgrenser et uteareal på 5x10 meter = 50m 2 . 30 cm innenfor flettverksgjerdet er
det planlagt strømgjerde. Fra hegnet er det tilgang til driftsbygningen/fjøset med et inneareal
på 150 m 2 .
Kommunen skal behandle saken etter forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i
innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt, fastsatt av Direktoratet for
naturforvaltning. Før det fattes endelig avgjørelse skal kommunen sende søknaden på høring
til fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren.
Kommunen har også sendt saken til høring til lokale nærings- og interesseorganisasjoner som
antas å ha interesser i saken.
Foruten Fylkesmannen, fylkeskommunen og Mattilsynet er således saken sendt på høring til
Søndre Land jeger- og fiskeforening, Søndre Land og Fluberg skogeierlag, Søndre Land
bondelag, Søndre Land bonde- og småbrukarlag og Naturvernforbundet i Gjøvik, Toten og
Land med 30 dagers høringsfrist.
Krav og hensyn:
Kommunen skal behandle saken etter forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i
innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt, fastsatt av Direktoratet for
naturforvaltning. Forskriften ble ved en uteglemmelse ikke omfattet av gjeldende
delegeringsreglement i Søndre Land kommune. Den ville da i likhet med øvrige forskrifter
med hjemmel i Viltloven blitt foreslått delegert til Viltnemnda. Denne saken har likevel visse
prinsipielle sider og det antas derfor at saken bør avgjøres av Formannskapet etter at den først
er forelagt Viltnemnda til uttalelse.
Forskriftens formål er å sikre at hold av vilt i fangenskap og oppdrett av vilt i innhegnet
område skjer forsvarlig, samtidig som naturmiljøet og naturens biologiske mangfold bevares.
Villsvin omfattes av forskriften hvor det er gitt at villsvin tillates oppdrettet i hele landet.
Side 47 av 57

Sak 74/13
Den største faren ved villsvin antas å være faren for rømming. Forskriften setter derfor tydelige
krav til innhegnet område, inngjerding og den har bestemmelser om rømming.
Det er eksplisitt nevnt at gjerdenettingen skal være godt strekt og tilstrekkelig sikret mot at
dyrene kan grave seg under den. Det er et krav at gjerdet skal ha viltgjerdekvalitet med
spesielle krav til maskevidde. For villsvin er det et krav at det innenfor yttergjerdet skal være
en strømførende ledning 30 cm fra yttergjerdet og 30 cm over bakken.
Vilt som eventuelt er rømt er å betrakte som viltlevende. Eieren har likevel plikt til å fange inn
merkede, rømte individer som befinner seg innenfor en avstand fra 5 km fra det innhegnede
området. Eieren bærer selv kostnadene ved dette.
Melding om rømt vilt skal straks meldes til kommunen. Kommunen kan føre slik kontroll med
innfangingen som den finner nødvendig.
Lov 2009-06-19 nr 100 Lov om forvaltning av naturens mangfold antas ikke direkte å komme
til anvendelse ved beslutning i denne saken. Formålet med naturmangfoldsloven er at naturen
med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser mv.
tas vare på, jf § 1 (lovens formål). Tiltaket i seg selv påvirker følgelig ikke naturen og
naturmangfoldet, men tiltakshaver har derimot et selvstendig ansvar etter
naturmangfoldslovens § 28 til å utvise aktsomhet ved håndtering av fremmede, levedyktige
organismer og til å treffe tiltak for å forhindre spredning. Etter samme bestemmelse er det også
varslingsplikt til myndigheten (kommune) ved utilsiktet utslipp.
Høring
Kommunen har innen høringsfristens utløp mottatt svar fra Søndre Land jeger- og
fiskeforening, Søndre Land og Fluberg skogeierlag og Mattilsynet.
Søndre Land jeger- og fiskeforening viser til at norsk lov tillater villsvinhold, men påpeker
faren for rømming. De viser til bestemmelsen i forskrift om nedgraving/senke gjerdet ned i
grunnen for å forhindre muligheter for rømming.
Søndre Land og Fluberg skogeierlag har ingen bemerkning til høringen.
Mattilsynet viser til at søker må forholde seg til FOR 2003-02-18 nr 175 Forskrift om hold av
svin, FOR 2006-07-03 nr 885 Forskrift om velferd for produksjonsdyr og LOV 2009-06-19 nr
97: Lov om dyrevelferd som Mattilsynet forvalter.
I forhold til disse ”Holdforskriften” nevnes spesielt dyras fysiologiske behov (§4), dyreholders
kompetanse (§5), tamhet (§6), dyrerom og smittesluse (§7), fiksering og prøvetaking (§11),
tilsyn og stell (§17), syke og skadde dyr (§18), forebyggende helsearbeid (§19), renhold (§20),
rotemateriale (§21), fôr og vann (§22), utearealer med tilgang til tørr liggeplass med
beskyttelse mot vind, nedbør, sol og ugunstige temperaturer (§23).
Side 48 av 57

Sak 74/13
Svin skal dessuten merkes i henhold til merkeregelverket.
Mattilsynet viser også til forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet
område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt og presiserer at det er meget viktig at kravene til
inngjerdning for villsvin blir solid etterkommet, slik at rømming kan unngås.
Mattilsynet har fått opplysninger om at vannkilder og brønn befinner seg i god avstand og
ovenfor hegnet. Det skal derfor ikke være fare for forurensing av drikkevann.
Utover dette har ikke Mattilsynet merknader eler innvendinger mot søknaden. Det forutsettes
at Jørandli via ”Altinn” melder fra om det eventuelle dyreholdet.
Vurdering:
Herværende søknad er det første planlagte oppdrettsanlegget for villsvin i kommunen. Tiltaket
er ikke ledd i en næringsrettet satsing, men motivert ut fra ønsker om bruk i egen husholdning.
Siden det ikke er næringsinteresser knyttet til etableringen, burde kanskje risiko for rømming
og uønsket etablering av ville bestander av villsvin veie tyngre enn der satsingen var et ledd i
en større næringsrettet etablering. På den andre siden er sannsynligvis risiko for rømming
mindre i et lite og oversiktlig oppdrett som her.
Etter forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på
oppdrettet utsatt vilter er villsvinoppdrett i utgangspunktet tillatt og kommunen må forholde
seg til dette.
Ingen av høringspartene som har uttalt seg foreslår å avslå søknaden, men Mattilsynet har listet
opp en rekke bestemmelser etter aktuelle forskrifter som oppdretter må forholde seg til.
Det foreslås da å innvilge søknaden med vilkår i tråd med gjeldende forskrifter.
Viltnemnda behandlet søknaden i møte 12.6.2013 der nemda også gjennomførte befaring av
anlegget. Slik nemnda kunne vurdere det var innhegningen og innerommet i samsvar med de
krav forskriftene setter. Søker hadde innkjøpt to avsldyr på befaringstidspunktet.
Viltnemnda fattet følgende vedtak:
Viltnemnda anbefaler at det gis tillatelse til Terje Jørandli i tilknytning til garden Sedal i
Fluberg til oppdrett av villsvin med formål eget konsum. Tillatelsen hjemles i forskrift om hold
av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt,
fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 15.2.1999 § 3-1.
Det foreslås at det settes følgende vilkår for tillatelsen:
Side 49 av 57

Sak 74/13
• Antall avlsdyr (purker) skal ikke overskride to stykker
• Kravene i forskriftens kapittel 4 (Krav til innhegnet område, inngjerding og om
rømming) skal etterfølges. Det presiseres at oppdretter ved rømming fra hegnet straks
skal melde fra til kommunen og gjøre det som er mulig for snarest å fange inn villsvin
som har rømt fra innhegningen.
• FOR 2003-02-18 nr 175 Forskrift om hold av svin, FOR 2006-07-03 nr 885 gjelder.
Det vises spesielt til: dyras fysiologiske behov (§4), dyreholders kompetanse (§5),
tamhet (§6), dyrerom og smittesluse (§7), fiksering og prøvetaking (§11), tilsyn og stell
(§17), syke og skadde dyr (§18), forebyggende helsearbeid (§19), renhold (§20),
rotemateriale (§21), fôr og vann (§22), utearealer med tilgang til tørr liggeplass med
beskyttelse mot vind, nedbør, sol og ugunstige temperaturer (§23).
• FOR 2006-07-03 nr 885: Forskrift om velferd for produksjonsdyr og LOV 2009-06-19
nr 97: Lov om dyrevelferd forutsettes overholdt.
• Dyrene skal merkes i henhold til merkeregelverket.
• Dyreholdet skal meldes inn via ”Altinn” portalen.
• Søker skal i driftsfasen kunne dokumentere at forskriftenes formål er ivaretatt.
• Gjerdet, samt hegnets øvrige innretninger skal fjernes ved opphør av oppdrettet.
Saken oversendes Formannskapet for realitetsbehandling.
Side 50 av 57

Sak 75/13
MARKEDSFØRINGSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG
NORDBOLIG
GJØVIK AS
Saksbehandler: Lars Harald Weydahl Arkiv: L83
Arkivsaksnr.: 13/793
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
75/13 Formannskapet 26.06.2013
Innstilling:
Formannskapet går inn for markedsføringsavtalen med Nordbolig Gjøvik AS som skissert i
avtaleformularet for noen utvalgte tomter.
Vedlegg:
Utkast til markedsføringsavtale
Bakgrunn:
Det har vært møtevirksomhet mellom administrasjonen og Nordbolig avd. Gjøvik.
Utgangspunktet er at Søndre Land kommune ønsker at ledige tomter skal selges. Byggefirmaet
Nordbolig ønsker primært å bygge hus. Begges ønsker kan oppnås gjennom en god
markedsføring som Nordbolig tar ansvar for. Konkret gjøres dette ved at deres byggetyper
tilpasses konkret ulike tomter slik at en huskjøper både kan vurdere huset og beliggenheten.
Det er valgt ut tomter i ulike deler av kommunen som bør ha en relativt attraktiv beliggenhet.
Imidlertid er de ennå ikke solgt, og en annen type markedsføring er verdt et forsøk.
Vurdering:
Siden markedsføringsavtalen er av prinsippiell art ønsker rådmann at formannskapet skal ta
stilling til denne. Dette gir ett byggefirma en spesiell fortrinnsrett til noen av kommunens
ledige tomter i en periode,
Kommunen løper liten risiko med avtalen siden den er tidsbegrenset og medfører ingen ekstra
kostnader. En tomtekjøper vil binde seg opp til Nordbolig sine hustyper siden Nordbolig har
en fortrinnsrett i avtaleperioden, Nordbolig har forkjøpsrett til tomta i 14 dager hvis det viser
seg at aktuell tomtekjøper ikke er interessert i et Nordbolig-hus.
Rådmannen tilrår markedsføringsavtalen siden det er tidsbegrenset og det er et uttalt ønske om
å tilrettelegge for boligetablering på ledige tomter.
Side 51 av 57

Sak 76/13
KJØP AV TEIG 9 - GBNR. 68/3
Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 68/3
Arkivsaksnr.: 13/870
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
76/13 Formannskapet 26.06.2013
Innstilling:
Formannskapet vedtar å legge GBNR 68/3 teig nr 9 ut for åpent salg. Når kjøper er avgjort søkes
arealet fradelt fra landbrukseiendommen 68/3.
Salget avgjøres av to kriterier, høyest pris pr dekar, og at man oppnår en god arrondering ved salget.
Salget gjøres med forbehold om at fradeling av GBNR 68/3 teig 9 går i orden.
Vedlegg:
Ingen
Bakgrunn:
Det er kommunale skoger GBNR 68/3 sin skogteig nummer 9, Tangenstykket det dreier seg om.
Teigen ligger langs Tangenvegen, som en del av sætermiljøet rundt Tangen. (se kart nedenfor)
Teigen består av 78 dekar produktiv skog og er på totalt 80 dekar skogsmark. Arealformål er LNF.
Formannskapet skal ta stilling til eventuelt salg og søknad om fradleing av kommunal eiendom, og
framgangsmåte for hvordan salget skal foregå.
Historie:
I forbindelse med etablering av Europris på næringsareal eid av Anne Hoff Backe i Hov, inngikk Søndre
Land kommune en avtale om å makeskifte kommunale skogarealer med Opplysningsvesenets fond.
Formålet var å overdra makeskiftet skog fra kommunen til Anne Hoff Backe. Makeskifte var altså en del
av prisen kommunen betalte for å etablere virksomhet på privat næringsareal i Hov sentrum.
Prosessen med makeskiftet mellom Søndre Land kommune, Anne Hoff Backe og Opplysningsvesenets
fond (OVF) er snart i havn.
I forbindelse med dette makesifte sitter Søndre Land kommunale skoger igjen med teig 9 på GBNR
68/3, som ikke inngår i makeskifte med OVF. Det er lite hensiktsmessig for kommunale skoger å ha
igjen en såpass liten skogenhet som ligger langt fra annen kommunalt eid skog. Teig 9 ble derfor søkt
Side 52 av 57

Sak 76/13
fradelt for salg som et ledd i makeskifteprosessen. Fylkesmannen avslo delingssøknaden da
kommunen ikke hadde noen avtale med kjøper på skogarealet.
Tilbud:
Andreas Halmrast har nå henvendt seg med et konkret tilbud, og ønsker å kjøpe teig 9 av kommunale
skoger til en pris av 1000 kroner pr dekar pluss omkostninger ved fradeling, oppmåling og overskjøting.
Side 53 av 57

Sak 76/13
Andreas Halmrast har skog som grenser inntill teig 9 både i sør og mot vest. Han har også planer om å
kjøpe igjen to teiger av OVF som grenser inntill Halmrast sin eiendom, og som inngår i kommunens
makeskifte med OVF.
Teig 9 grenser også inntill OVF sine skoger i vest, men OVF er ikke interessert i å kjøpe denne teigen.
Teig 9 grenser også i øst til GBNR 58/16, som eies av Hans Kristian Torgersen.
Etiske retningslinjer for salg av kommunale arealer, og tidligere praktisering av disse:
Fra saken om salg av kommunens eiendom Minde GBNR 42/1 (248/12 FSK)hentes tidligere praksis:
”Et annet spørsmål er om arealet kan tilbys rett til en kjøper, eller om det må lyses ut for åpent salg.
Følgende er hentet fra drøftinga som kommunesektorens etikkutvalg har gjort av prinsippielle spørsmål,
knyttet til salg av kommunal eiendom:
”1. Åpenhet
Når kommunen skal selge en eiendom, bør hovedregelen være at den annonseres for salg i full
åpenhet. Dersom andre hensyn enn pris kan bli vektlagt ved salget, bør dette komme fram i
annonseteksten. Dersom en kommunal eiendom som et unntak gis bort eller inngår i et makebytte må
det etter offentlig diskusjon foreligge et politisk vedtak om dette som legges til grunn. ” (Hentet fra KS
sin nettside)
Unntak fra prinsippet om åpent salg:
Det foreslås at Søndre Land kommune gjør et unntak fra prinsippet om åpent salg i dette tilfellet.
Unntaket begrunnes med at det i denne saken dreier seg om beskjedne arealer, som ved et salg bør
ses i sammenheng med naboeiendommer for å oppnå best mulig arrondering.
For at jorda/eiendommen skal legges ut for åpent salg bør arealet være så stort og godt arrondert at det
utgjør en vesentlig betydning for næringsgrunnlaget til noen. (mer enn 3000 kroner pr år) ”
Vurdering:
Det vil være hensiktsmessig å selge GBNR 68/3 teig 9 ut av kommuneskogens eie.
Spørsmålet er om de 80 dekarene skal legges ut på åpent salg, eller om de skal tilbys til eierne av
naboeiendommene; Halmrast og Torgersen, eller om Halmrast sitt tilbud skal godtas.
Full åpenhet, annonsering ved salg, vil være den beste løsningen, da 80 dekar skog kan utgjøre en
vesentlig betydning for næringsgrunnlaget til noen, særlig ved en god arronderingsløsning.
At bare Halmrast og Torgersen får gi tilbud kan også være en løsning, men dette vil ikke innebære full
åpenhet.
Det foreslås derfor at man annonserer teig 9 for salg i OA, og at man i annonseringen setter hensyn til
pris som kriterie en, og kriterie to; at man ved salg oppnår en god arrondering.
Side 54 av 57

Sak 77/13
REFERATSAKER
FORMANNSKAPETS MØTE 26.06.2013
Saksbehandler: Kjeld Dag Svendsen Arkiv: 033
Arkivsaksnr.: 13/912
Saksnr.: Utvalg
Møtedato
77/13 Formannskapet 26.06.2013
Innstilling:
Formannskapet tar referatsakene til etterretning.
Vedlegg:
• Protokoll fra møte i Formannskapet 05.06.13 (finnes på Ipad)
• Referat fra møte i styringsgruppa for SLT
Bakgrunn:
Det fremmes følgende referatsaker til behandling:
Ordinære referatsaker:
1. 13/821-1 05.06.2013 STB/FELLES/ISTKV U62
Fylkesmannen i Oppland
RANDSFJORD HANDEL DA - DISPENSASJON FOR ÅPNINGSTID I
FORBINDELSE MED MX SPORT CUP
2. 13/764-5 14.06.2013 STB/FELLES/KDS 033
Formannskapet
MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 05.06.2013.
3. 13/907-1 17.06.2013 HOV/NAV/SL X00
SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak)
VS: REFERAT FRA STYRINGSGRUPPEMØTE 31.05.13
Delegerte saker:
Side 55 av 57

Sak 77/13
DS 16/13 13/716 04.06.2013 STB/FELLES/ISTKV U63
Trevatn samfunnshus
Vedtak: Søknad innvilget
SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING
DS 17/13 13/297 10.06.2013 STB/FELLES/ISTKV U63
Jan Ludvigsen
Vedtak: Søknad innvilget
SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING
DS 18/13 13/875 17.06.2013 STB/FELLES/ISTKV U63
Randsfjordstunet cafe og catering
Vedtak: Søknad innvilget
SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING
DS 19/13 13/834 19.06.2013 STB/FELLES/ISTKV U63
Randsfjordbåt AS
Vedtak: Søknad innvilget
SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING
DS 20/13 13/825 19.06.2013 STB/FELLES/ISTKV U63
Randsfjordbåt AS
Vedtak: Søknad innvilget
SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING
DS 21/13 13/826 19.06.2013 STB/FELLES/ISTKV U62
Øverli As
Vedtak: Søknad innvilget
SØKNAD OM SALGSBEVILLING
DS 22/13 13/751 20.06.2013 STB/FELLES/ISTKV U63
Elin Aarum
Vedtak: Søknad innvilget
SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING
Side 56 av 57

Sak 77/13
DS 23/13 13/665 20.06.2013 STB/FELLES/ISTKV U63
Foreningen Hele Vestsida
Vedtak: Søknad innvilget
SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING
Vurdering:
Rådmannen har ingen tilføyelser til referatsakene.
Side 57 av 57