Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
Sykehusapotek kan lage spesialtilpassede løsninger for både barn og voksne med
spesielle behov og begrensninger, i de tilfeller ferdigproduserte storposer ikke tilsvarer
kraven.
Komplikasjoner ved intravenøs ernæring
Tilførsel av intravenøs ernæring gir risiko for ulike komplikasjoner.
Ved innleggelse av sentralvenøskateter kan komplikasjoner som arteriepunksjon,
pnemotoraks, nerveskade eller lumftemboli oppstå. Innlagte katetre bør kontrolleres
jevnlig fordi disse kan gå tett, brekke eller skli ut, og det kan bli infeksjon på
innstikkstedet. Dersom pasienten har feber av ukjent årsak er det viktig å utelukke en
infeksjon i det sentralvenøse kateteret.
Mangelstilstander kan utvikles raskt og få fatale følger dersom man ikke tilsetter
vitaminer og sporstoffer i løsningene.
Ved for rask infusjon kan pasienten få hyperglykemi, hyperlipidemi og ved langvarig
intravenøs ernæring kan leveren påvirkes.
Oppfølging ved intravenøs ernæring:
Intravenøs ernæringsbehandlingen må følges opp og evalueres på flere områder; som
1: Mengden som er gitt
2: Effekt av behandlingen
3: Toleranse
4: Vekt
10.4 Reernæring syndrom
Reernæring syndrom (refeeding syndrome) er en potensielt dødelig tilstand med alvorlig
væske- og elektrolyttforstyrrelse. Tilstanden utvikles ved for brå oppstart med ernæring
til underernærte pasienter, eller pasienter som i en periode spist lite eller ingenting (61).
Under sult reduseres energiforbruket, og kroppen går over fra å forbrenne glukose til å
forbrenne fett (katabol tilstand). Når glukose tilføres kroppen og forbrennes økes
samtidig cellulært opptak av glukose, fosfat, kalium, magnesium og vann. Dersom
tilførsel av næringsstoffer er for stor og skjer for raskt, vil det skje en forflyttning av
væske, elektrolytter og mineraler inn i cellene. Dette fører til skadelig lave
konsentrasjoner av disse stoffene i serum.
Symptomer på ”refeeding syndrome” er væskeretensjon, hjertesvikt, lungeødem og
arytmier, hypofosfatemi, hypokalemi, hypomagnesemi, hyperglykemi, og i noen tilfeller
hypokalsemi.
Risikogrupper for utvikling av refeeding syndrome
o Vekttap på over 10 % de siste to månedene
o Anoreksia nervosa
o Kronisk underernæring (ved eksempelvis kreft, Irritabel tarm, korttarm,
fistlar, eldre personer)
o Kronisk alkoholisme
o Forlenget faste (hungerstreikere)
o Underernærte barn
Generelt gjelder det å være observant på personer som har spist lite eller ingenting de
siste 7-10 dagene, dette gjelder også personer med fedme. Også personer som følger
eksentriske dietter og som trenger aktiv ernæringsbehandling er i risikosonen for å
82