Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
1 Sammendrag
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
Hovedmålsetningen med kosthåndboken er å bidra til å sikre god kvalitet i
ernæringsarbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten.
Med ernæringsarbeid menes både helsefremmende og forebyggende arbeid og klinisk
ernæring.
• Helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid: Kjennskap til generell
ernæringslære, primærforebyggende ernæringsarbeid med tilrettelegging for et
godt og forsvarlig mattilbud til ulike grupper i befolkningen, samt generell
kostveiledning med utgangspunkt i de nasjonale kostrådene.
Klinisk ernæring: Kartlegging og dokumentasjon av ernæringsstatus, målrettet
ernæringsbehandling ved sykdom.
Med helse- og omsorgstjenesten mener vi fastlege, helsestasjons- og
skolehelsetjeneste, hjemmebaserte tjenester, dagtilbud, kommunale helse- og
omsorgsinstitusjoner, samt sykehus og spesialisthelsetjenester (inkludert habilitering og
rehabilitering)
Mat er en viktig del av pasientbehandlingen og kan ved enkelte sykdommer være den
eneste behandlingen. Pasientgrupper som som trenger særlig ernæringsmessig
oppmerksomhet er eldre, demente, enslige, funksjonshemmede, psykiatriske
langtidspasienter, rusmiddelavhengige, og pasienter med kroniske lidelser som kreft,
hjerte- og lungesykdom.
Denne boken bygger både på de Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge
underernæring (1) .Kostrådene fra Nasjonalt råd for ernæring (2) og andre relevante
faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet er også lagt til grunn.
Mat og drikke dekker et basalbehov og er en grunnleggende del av all
pasientbehandling og brukeromsorg. De grunnleggende rammer som beskriver
relevante lover og forskrifter er beskrevet i kapittel 2. Maten tilfører essensielle
næringsstoffer (kapittel 3) med helsemessig betydning for friske og syke. Institusjonene
har ansvar for å tilpasse matserveringen til den enkelte i den grad det lar seg gjøre
(kapittel 4, 5 og 6). Det skal tilbys tilstrekkelig og appetittvekkende mat av høy kvalitet,
og med hjelp som er tilpasset den enkeltes behov. Et godt mattitilbud krever tverrfaglig
samarbeid og tydelig ansvarsfordeling mellom de ulike yrkesgruppene – både de som
deltar i pasientbehandlingen og de som planlegger, produserer og tilrettelegger
måltidene (kapittel 2 og 7). Lokaler, utstyr, rutiner og infrastruktur er avgjørende for å
kunne tilby appetittvekkende mat med høy nærings- og hygienemessig kvalitet. (kapittel
7 og 8. En god ernæringspraksis innebærer målrettede kost – og ernæringstiltak basert
på pasientens ernæringsstatus og helsetilstand, og inkluderer dokumentering av dette i
pasientens journal (kapittel 9). Boken presenterer tre hovedkoster (kapittel 10):
1: Hverdagskosten er basert på de nasjonale kostrådene og egnet for pasienter med
tilsvarende behov som den friske befolkningen. Det kan være pasienter med diabetes
8