Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
medføre at maten renner ut av munnen.
Medspising: Det sosiale fellesskapet i måltidene kan styrkes hvis personalet deltar.
Sykdom kan medføre reduserte kommunikasjonsferdigheter og overskudd. Personalet
kan bidra til å gjøre kommunikasjonen og trivselen bedre. Medspising kan være aktuelt
både i institusjoner og i hjemmetjenestene. Hvorvidt medspising bør være en prioritert
oppgave for personalet avhenger av pasientgruppen og problemstillingene ift
næringsinntak.
Nok tid: Sørg for nok tid under måltidene. Det gir mulighet til å nyte maten og tygge den
godt. Personer med spisevansker kan trenge lenger tid i måltidet. Også de som trenger
hjelp ved måltidene, for eksempel mating, må få oppleve at personalet har nok tid til
trivelige måltider. Stress kan hemme både appetitten og fordøyelsen.
Ro: Unngå andre gjøremål som virker forstyrrende i måltidet. Forstyrrende gjøremål kan
være oppvask, medisinutdeling, legevisitt, røntgenundersøkelser, etc. TV og radio kan
også være forstyrrende for noen. For andre kan musikk oppleves stemningsskapende
og skjerpe appetitten.
Praktisk hjelp i måltidet. Noen trenger praktisk bistand i måltidet. Den som skal hjelpe i
måltidet, må sitte slik at det er lettest mulig å se og tolke personens signaler og være til
hjelp ved behov. Noen ganger er det hensiktsmessig å sitte foran personen for å se
reaksjoner og mimikk best mulig. Er det økt oppmerksomhet og kontakt som er
hensikten, kan hjelperen gjerne sitte rett overfor personen for å få blikk-kontakt. Hvis
personen trenger hjelp til å holde bestikket og føre hånden til munnen, kan det være
lettere å sitte bak og til siden for personen. Det er nødvendig med god kjennskap til
individet som trenger hjelp, slik at samarbeidet blir bra. Hjelperen må følge ønskene til
personen de assisterer, om dette er mulig, og sette egne behov til side. Den som skal
hjelpe til i måltidet må ha avsatt nok tid slik at måltidene kan foregå uten unødige
avbrytelser.
Måltider og miljøskifte: For de fleste er det godt å bryte ut av det som er et mer
sykdomspreget miljø. Det kan være å komme opp av sengen. Å sitte ved et bord eller i
en koselig spisestue kan være godt. Et hyggelig pådekket bord er positivt enten man
spiser sammen med andre eller alene. Bordet kan pyntes med pent servise, servietter
og blomster.
Frisk luft og renslighet: Renslighet og hygieniske forhold rundt måltidet kan innvirke på
matlysten. Det er alltid viktig å sørge for god utluftning, rene bord, rene gulv og det må
sees som en selvfølge at pasienten får vaske hendene før måltidet.
Godt lys og matlukt: Gode lysforhold er vesentlig, spesielt for personer med redusert
syn. Duft fra matlaging kan stimulere matlysten. Derfor bør institusjoner vurdere å la
matlaging foregå i nærheten av pasientene/pasientne. Dersom noen er vare for luker,
f.eks. på grunn av kvalme, er det viktig å fange opp dette for å skjerme disse for
matlukter og andre lukter som blir plagsomme.
Delikat presentasjon av maten: Selve anretningen på tallerkenen kan ha betydning for
om måltidet er appetittvekkende. Pynt med for eksempel kruspersille, tomat, agurk,
salat og paprika. Del gjerne maten opp i mindre biter, og server brødskiver uten skorpe
ved behov.
71