Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1<br />
2<br />
3<br />
4<br />
5<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
21<br />
22<br />
23<br />
24<br />
Miljøfaktorer<br />
Daglige måltidsrutiner, spisested og sosiale forhold i måltidet, kan innvirke på matlysten.<br />
For noen vil samværet med andre i måltidene ha stor betydning. Tilrettelegging med<br />
egnet spiseplass og redskaper, samt hjelp <strong>til</strong> dem som har behov for det, er viktig for å<br />
optimalisere matinntaket. Valgmuligheter og mestringsopplevelser i måltidet kan være<br />
med på å bidra positivt <strong>til</strong> bedre matinntak. Mer om spisemiljø i kap 11.3.<br />
Maten som <strong>til</strong>bys<br />
Matens utseende, lukt, smak, konsistens og temperatur, kan ha stor betydning for hvor<br />
mye som blir spist. God variasjon i mat<strong>til</strong>budet er med på å gjøre måltidene mer<br />
spennende, enn hvis mat<strong>til</strong>budet blir rutinepreget der de samme matsortene serveres<br />
hver dag. Arbeid med menyplanlegging, se kap 7, skal være en sikring for variasjon i<br />
mat<strong>til</strong>budet.<br />
Gjennom kartleggingen av medisinske faktorer og funksjonsnivå, vil det komme frem<br />
om det er behov for spesiell <strong>til</strong>rettelegging av maten, for eksempel spesialkost. Mer om<br />
ernærings<strong>til</strong>tak finner du i kap 11.4-11.9.<br />
10.3 Tiltak når matinntaket blir for lite – ernæringstrappen<br />
Ernæringstrappen skisserer ulike <strong>til</strong>taksområder i forhold <strong>til</strong> ernæring (se figur, x). Tiltak<br />
i forhold <strong>til</strong> spisemiljø, måltidsrytme og matvarevalg, må alltid vurderes før en iverksetter<br />
mer spesiell ernæringsbehandling som næringsdrikker, sondeernæring og/eller<br />
intravenøs ernæring. Det er ofte aktuelt å kombinere ulike former for ernærings<strong>til</strong>tak.<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28<br />
29<br />
30<br />
31<br />
32<br />
33<br />
34<br />
35<br />
36<br />
37<br />
Figur Ernæringstrappen<br />
10.3.1 Spisemiljø<br />
Et hyggelig spisemiljø har stor betydning for matlyst og trivsel. Det er individuelle<br />
forskjeller i hva slags miljø som oppleves positivt.<br />
Samvær: Noen ønsker fellesmåltider sammen med mennesker de trives sammen med,<br />
og får økt matlyst av det. Å gjøre spiseavtaler med en venn, spise middag på<br />
eldresenter eller dagsenter etc. kan være positivt for matinntaket for noen.<br />
Andre kan foretrekke å spise alene. Noen kan trenge en skjermet spisesituasjon, for<br />
eksempel på grunn av spisevansker som gjør det ubehagelig å være sammen med<br />
andre under måltidet. Det kan for eksempel være ved tygge-/svelgevansker som kan<br />
70
Change language