Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
Medisinske faktorer
Mange sykdomstilstander har direkte innvirkning på matlyst og næringsopptak. Det må
alltid vurderes om medisinske tiltak skal iverksettes, eventuelt i kombinasjon med
ernæringsmessige tiltak. Dette kan for eksempel være smertebehandling eller
kvalmestillende medisinering. Andre ganger kan det være nødvendig å revurdere
medisinsk utredning og behandling som allerede er iverksatt. At matinntaket er for lite,
kan også være en følge av bivirkninger av medisiner eller annen behandling. Noen
ganger vil det være nødvendig at medisinsk utredning/tiltak må vike til fordel for
prioritering av ernæringsmessige tiltak.
Funksjonsnivå
Tannhelse: Ved for eksempel karies, munnhulesykdommer eller dårlig tilpassede
tannproteser må tannhelsetjenesten kontaktes for behandling og tilpasning av protese.
God rengjøring av tennene og munnhulen er en forutsetning for godt matinntak. Se
kapittel om tannhelse.
Sittestilling
God og stødig sittestilling er nødvendig for å kunne tygge og svelge trygt. Ved
motoriske vansker, er det viktig at måltidene ikke blir mer slitsomme enn nødvendig.
Dersom muskulatur og overskudd brukes til å holde overkroppen oppreist i måltidet, kan
det gå utover matlyst og matinntaket. Dersom det er vanskelig å få til en god sittestilling,
med støtte for rygg/bol, hode og ben, må fysio-/ergoterapeut konsulteres.
Motoriske vansker, gripe- og bevegelsesproblemer:
Ved gripevansker og dårlig håndmotorikk, trenger mange hjelp til å åpne pakninger og
tilberede måltidet. En må finne spise- og drikkeredskaper som er gode å få grep om og
stødige å holde i. Det finnes en rekke hjelpemidler som kan benyttes i spisesituasjonen,
som for eksempel egne glass, kopper/tutekopper, bestikk, tallerkener og spisebrikke til
å ha under tallerkenen slik at den ikke sklir på bordet. Ergoterapeuter kan gi forslag til
hjelpemidler for måltidene.
Tygging og svelging:
Kartlegging av hvilke typer mat og drikke som foretrekkes kan ofte gi en pekepinn på
om personen har vansker med å tygge og svelge mat. Observasjoner i måltidene kan
også avdekke spise- og svelgeproblemer. Mange forsøker å skjule slike problemer, og
opplever skamfølelse over ikke å mestre å spise og drikke uten vanskeligheter.
Personer som skjuler spiseproblemer og ikke får nødvendig tilpasninger, står i fare for å
få i seg for lite næring og å utvikle underernæring. Se også avsnitt om
konsistenstilpasset mat.
Psykososiale faktorer
Psykososiale forhold innvirker på matinntak og matglede. Tidligere erfaringer med
måltider, psykiske faktorer som stress, uro og bekymringer har direkte innvirkning på
matlysten. Ved sykdom og funksjonstap vil mange oppleve sorg og ensomhet. Noen
som lever i institusjon, kan mistrives på grunn av hjemlengsel eller de kan oppleve det
vanskelig å spise uvant mat sammen med ukjente mennesker. Usikkerhet om egen
helsetilstand, samt videre sykdomsforløp og behandling kan ofte være vel så
belastende som de reelle symptomene og plagene som selve diagnosen gir akkurat her
og nå.
69