Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1<br />
10 Når matinntaket blir for lite<br />
2<br />
3<br />
4<br />
5<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
21<br />
22<br />
23<br />
24<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28<br />
29<br />
30<br />
31<br />
32<br />
33<br />
34<br />
35<br />
36<br />
37<br />
38<br />
39<br />
40<br />
41<br />
42<br />
43<br />
44<br />
10.1 Ernæringsmessig risiko<br />
En pasient er utsatt for ernæringsmessig risiko dersom hun eller han er i en <strong>til</strong>stand som<br />
disponerer for utvikling av underernæring. Underernæring er en <strong>til</strong>stand som kan utvikle<br />
seg langsomt over tid, og ofte blir ikke problemet identifisert før personen er<br />
underernært. En tidlig identifisering av personer i risiko gjør det mulig å sette inn <strong>til</strong>tak<br />
før underernæring oppstår. Det er mye enklere å forebygge underernæring enn å<br />
behandle.<br />
Ufrivillig vekttap på 10 % siste halvår, eller 5% den siste måneden, er regnet som et<br />
alvorlig vekttap. Et slikt vekttap gir økt risiko for redusert livskvalitet, sykdom og<br />
komplikasjoner. Bruk av vektutvikling alene fanger imidlertid ikke opp alle som har nytte<br />
av <strong>til</strong>tak. De ulike verktøyene som kan brukes for å kartlegge ernæringsmessig risiko<br />
har som regel følgende faktorer med:<br />
- vekt, vektutvikling og KMI<br />
- matinntak og fysisk funksjon<br />
- symptomer og grad av sykdom<br />
Følgende diagnoseverktøy for vurdering av ernæringsstatus anbefales i<br />
Spesialisthelsetjenesten: NRS 2002, MUST, SGA<br />
Primærhelsetjenesten: MUST, MNA, Ernæringsjournal.<br />
Se vedlegg.<br />
Kartlegging av kosthold og matvaner ved innleggelse<br />
For pasienter/brukere som er innlagt i døgninstitusjon, eller skal få servert måltider<br />
under utrednings/behandlingsperioden, hører det med å gjøre en kort kartlegging av<br />
kosthold og matvaner.<br />
Det kan være mange faktorer som påvirker matlyst og matinntak (se figur nedenfor), og<br />
vanligvis er det en kombinasjon av flere forhold. Det kan være nødvendig å identifisere<br />
mulige årsaker <strong>til</strong> lavt matinntak og det er ofte aktuelt med <strong>til</strong>tak på flere områder.<br />
10.1.1 Ernæringsmessig risiko hos barn<br />
Siden barn og ungdommer har et høyt energi- og næringsbehov, er de ekstra sårbare<br />
hvis de blir syke og/eller har kroniske sykdommer (51). Energi- og næringsbehovene er<br />
særlig høye i spedbarnsalderen og under vekstspurten i puberteten. Det er viktig å være<br />
på vakt og sette inn <strong>til</strong>tak tidlig for å avverge eller redusere en skjev utvikling.<br />
Eksempler på diagnoser som er forbundet med økt risiko for ernæringsproblemer er<br />
medfødt hjertefeil, prematuritet, nyresykdommer, leversykdommer, kort tarm,<br />
matvareallergier, nevromuskulære sykdommer, barn som har<br />
spiseproblemer/svelgeproblemer, cystisk fibrose eller kreftsykdom. Flere av disse<br />
diagnosegruppene kjennetegnes ved spesielle næringsbehov i kombinasjon med<br />
spisevansker/forsinket spiseutvikling. Syke spedbarn kan ha behov for et<br />
67
Change language