Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
forhold til egen helse, videre behandling og levevaner. Det er økende forventninger til at
ansatte innen helse og omsorgstjenesten skal kunne motivere pasienter til å gjøre
endringer i atferd. Det må stilles krav til at fagpersoner som gir veiledning i forhold til
ernæring og matvaner, må ha nødvendig kompetanse (se kap 2)
Det kan benyttes ulike verktøy for å hente frem pasientens egen motivasjon og å
påvirke denne. En metode som har vært mye brukt i arbeid med levevaner, er
endringsfokusert veiledning med motiverende intervju. Grunntanken i endringsfokusert
veiledning er å finne ressurser til forandring hos den enkelte. Man skal ta utgangspunkt i
den enkeltes holdninger, overveielser og preferanser og unngå konfrontasjon og
overtaling. Dette er en empatisk, ikke moraliserende tilnærming, hvor den enkeltes
selvforståelse er sentralt for kontakten. De fleste mennesker har et personlig og nært
forhold til sine matvaner og matvarevalg, og det blir en del av personens identitet. Dette
kan gjøre det både vanskelig, og noen ganger provoserende, å måtte endre matvanene,
selv om hensikten med ernæringsrådene kan være åpenbar og fornuftig.
Endringsfokusert veiledning/motiverende intervju kan derfor være aktuell metode å
benytte i kostveiledning. Metoden oppmuntrer pasienten til å løse problemer i eget liv,
og rådgiveren må vise respekt for pasientens rett til selv å bestemme.
En samtale basert på endringsfokusert veiledning har følgende forløp:
• Innledende del, bestemme samtaleemnet/tema
• Utforske pasientens syn på egen atferd, og hvor klar hun/han er for endring
• Fokusere på dimensjoner ved endring
• Avslutte samtalen og forsøke å fremkalles en beslutning og forpliktelse
• Følge opp dersom det er mulig
Fagpersonen kan sette noen støttende rammer, men en veiledende samtale bør i størst
mulig grad være styrt av pasienten. Åpne spørsmål og refleksjoner har god plass i
samtalen ved endringsfokusert veiledning. Åpne spørsmål innledes med ord som
hvordan, hva, på hvilken måte og fortell. Disse spørsmålene er avgjørende for å
etablere kontakt og tillit (50).
9.5 Oppfølging og evaluering
Ernæringsplanen bør evalueres regelmessig, og minimum i forbindelse med
vektkontroll, dvs. ukentlig på sykehus og månedlig i sykehjem og hjemmebasert
omsorg. For pasienter som overføres til en annen institusjon, bør oppfølging av
ernæringsplanen overføres til de fagpersonene som har ansvar for videre oppfølging.
Ved utskrivning til eget hjem må fastlegen få informasjon om ernæringsplanen for å
kunne følge opp de aktuelle tiltakene og pasientens ernæringsstatus videre.
66