Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
Utkast til Kosthåndboken - Napha
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1<br />
2<br />
3<br />
4<br />
5<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
21<br />
22<br />
23<br />
24<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28<br />
29<br />
30<br />
31<br />
32<br />
33<br />
34<br />
35<br />
36<br />
37<br />
38<br />
39<br />
40<br />
41<br />
42<br />
43<br />
44<br />
45<br />
46<br />
47<br />
48<br />
luft/oksygen fra posen.<br />
- Modifisert atmosfære: Dette er en pakkemetode hvor luft blir erstattet med<br />
nitrogengass.<br />
- En porsjons for mikro<strong>til</strong>beredning: Her blir ferske/bearbeidede produkter som er<br />
nedkjølt lagt på tallerken og dekket med plastfilm. Slut<strong>til</strong>beredes i mikroovn på<br />
postkjøkken<br />
Valg av produksjonssystem gjøres ut fra hvilken metode som best kan sikre<br />
pasientenes behov og ivareta praktiske hensyn. Uansett hvilket produksjonssystem som<br />
brukes, må næringsinmholdet bevares best mulig og måltidet må <strong>til</strong>bys på en<br />
appetittvekkende måte.<br />
7.4 Sporbarhet og merking<br />
I forhold <strong>til</strong> hygieneforskrift som trådte i kraft mars 2010 er det gitt forordninger for<br />
sporing og merking av mat, dette gjelder også produkter som kjøkkenet selv produserer.<br />
Disse må merkes med produktnavn, produksjons- og holdbarhetsdato. Ved å ha rutine<br />
på sporing av egenproduserte næringsmidler vil en ved mistanke om helseskadelig<br />
næringsmiddel raskt kunne foreta analyse på mikrobiologisk kvalitet.<br />
Det er krav om merking av allergener. Det må være forståelig og entydig hvilke<br />
allergener som inngår i de ulike rettene. Mat som er ”fri for” bestemte allergener, for<br />
eksempel melk eller gluten, må merkes tydelig med dette. Hvordan man løser<br />
oppdraget med merking er opp <strong>til</strong> den enkelte institusjon. Se også avsnitt om<br />
allergihygiene.<br />
7.5 Serveringsformer<br />
Mange institusjoner har ulike distribusjons- og serveringsformer for de ulike måltidene i<br />
løpet av dagen.<br />
Kantine/bulksystem: Maten leveres fra kjøkkenet i samlet kvantum (kantiner) og<br />
fordeles i porsjoner på tallerken eller legges opp på serveringsfat i postkjøkkenet.<br />
Utporsjonering på post/avdeling krever innsikt i pasientens næringsbehov og matens<br />
næringsinnhold. For å sikre at næringsinnholdet i en porsjon er kjent, må det finnes<br />
normer for hva en ”standardporsjon” består av. Informasjon om standardporsjonen kan<br />
gis på ulike måter. Les mer om dette i kapittel XX.<br />
Utporsjoneringen utføres av en postvert eller matansvarlig, i samarbeid med<br />
pleiepersonell.<br />
Buffé: Buffé benyttes både ved varme og kalde måltider. Maten sendes ut i større<br />
enheter. Postvert eller matansvarlig betjener bufféen under måltidene.<br />
Pasientene kan se maten og få en matmengde og sammensetning av måltidet <strong>til</strong>passet<br />
hva de ønsker seg. Buffé egner seg godt der pasient/pasient selv er i stand <strong>til</strong> å velge å<br />
hente maten sin. Dette systemet fungerer best dersom det er kjøkkenfaglig personell<br />
knyttet <strong>til</strong> bufféen, som kan behandle maten på en god måte slik at kvalitetskrav <strong>til</strong><br />
utseende, temperatur og hygiene ivaretas. Systemet er fleksibelt for pasienten, men de<br />
som har behov for <strong>til</strong>rettelagt ernæring må følges opp spesielt. Dette gjør det mer<br />
krevende for postpersonalet å holde oversikten over hva den enkelte pasient/pasient<br />
50