Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
for matgleden og hvor mye som blir spist i måltidene.
Fleksibelt mattilbud: For å imøtekomme individuelle behov og ønsker, bør mattilbudet
være bredt og fleksibelt. Tilstrekkelig kjøkken- og helsefaglig bemanning nær pasienten,
gjør det lettere å imøtekomme den enkeltes ønsker og behov. Alvorlig syke og
multisyke kan ha sammensatte behov ift tilrettelegging av ernæring, og trenger
vurdering og veiledning fra fagpersoner med spesialkompetanse innen klinisk ernæring
(for eksempel klinisk ernæringsfysiolog).
Kartlegging av ernæringsstatus og matinntak (se kap X)
Ansvarsfordeling: Det er mange faggrupper som er involvert i ernæringsarbeidet på et
sykehus. Tydelig ansvarsfordeling er nødvendig. God koordinering mellom ulike deler
av organisasjonen gjør det mulig å oppnå god logistikk og kontinuitet i
ernæringsarbeidet.
Dokumentasjon. Kunnskap om kostens næringsinnhold, samt kartlegging av pasientens
matinntak og ernæringsstatus er nødvendig for ernæringsfaglige vurderinger.
Samhandling mellom sykehus og kommunen: Gjennom samarbeid og en god dialog
mellom sykehuset og kommunen kan en få en bedre oversikt over forholdene som
innvirker på ernæringsstatus, slik at måltidene er tilrettelagt pasientens behov og
ernæringstiltakene blir gjennomførbare. Ved overflytting av personen til annen
institusjon eller hjemmebaserte tjenester etter opphold på sykehus/helseinstitusjon, må
konkrete ernæringstiltak og plan for oppfølging av disse formidles på en tydelig måte på
lik linje med annen medisinsk behandling.
Mattilbudet ved sykehus skal inkludere hovedkoster og spesialkoster, samt individuelt
tilpasset kosthold ved behov.
6.8 Habilitering
Habilitering retter seg mot barn og voksne som har medfødt eller tidlig ervervet
funksjonsnedsettelse og/eller utviklingsforstyrrelse. Habiliteringstiltak skal bidra til at
mennesker med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å delta i samfunnet på egne
premisser. Kommunen har et primæransvar for rehabiliterings- og habiliteringstilbudet til
den enkelte. Spesialisthelsetjenesten skal fungere som et supplement, i tillegg til å yte
spesialiserte tjenester (39;40). Barn og ungdom som har behov for habiliteringstjenester
er en mangeartet gruppe, ofte med omfattende hjelpebehov. Personer med komplekse
tilstander som nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, ulike syndromer og
kromosomavvik kan ha behov for habiliteringstjenester.
Målsetningen for habiliteringstiltak er å optimalisere det enkelte menneskets livskvalitet,
mestring og deltakelse i samfunnet. God ernæringsstatus er en grunnforutsetning for
optimal vekst, utvikling og for kroppens generelle yteevne og funksjon.
Eksempler på ernæringsarbeid innen habilitering:
Kartlegging av ernæringsstatus og matinntak (se kap X)
Innen habilitering finner vi risikogrupper for utvikling av så vel underernæring som
45