Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
Kartlegging av ernæringsstatus og matinntak (se kap X)
Tilrettelegging ved spesielle behov: Sykehjemmet må samtidig vektlegge individuell
tilrettelegging av kostholdet og måltidene for den enkelte. Sykehjem bør være utstyrt
med nødvendige hjelpemidler og spiseredskaper. Personer med demens er eksempel
på en pasientgruppe som har behov for spesiell tilrettelegging. Se mer om demens, s. x.
Tilrettelegging av mattilbudet for alvorlig syke og døende stiller særlige krav. Se avsnitt
om lindrende behandling.
Tverrfaglig ressursgruppe: Alle sykehjem bør ha en ressursgruppe som ivaretar
ernæringsarbeidet. Gruppen bør inkludere både ledelse og helse-/kjøkkenpersonell.
Pasient/pårørende bør være representert i en slik gruppe.
Gruppen bør drøfte mattilbudet/menyen og måltidene, samarbeid mellom avdeling/post
og kjøkkenet, samt utvikle prosedyrer som sørger for kvalitetssikring av
ernæringsarbeidet.
6.7 Sykehus og spesialisthelsetjenester
Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter
ukentlig, eller etter annet faglig begrunnet opplegg (1).
Sykehusene tilbyr helsetjenester til hele befolkningen, i alle aldersgrupper og med en
rekke ulike helsetilstander. Å sikre tilfredsstillende ernæring er en del av det helhetlige
behandlingstilbudet ved sykehus. Ved sykehus er risiko for utvikling av underernæring
relatert til sykdom et vanlig problem, til forskjell fra den generelle befolkningen der
ernæringsrelaterte utfordringer oftere er knyttet til overvekt og fedme. Mange av dem
som innlegges på sykehus har vært syke en periode, og forringet sin
ernæringssituasjon før de legges inn. Arbeidet ved sykehus må bidra til å bedre
ernæringstilstanden for utsatte grupper, og forhindre vekttap og forringelse av
ernæringsstatus så langt det er mulig.
Pasienter som er i kontakt med sykehus har ulike sykdommer/tilstander, og kan ha
behov for en rekke ulike ernæringsmessige tiltak. Mange har kroniske og sammensatte
lidelser og har behov for kompleks og individuelt tilpasset ernæringsbehandling. Det
forutsetter betydelig ernæringsfaglig kompetanse hos de behandlingsansvarlige.
Eksempler på ernæringsarbeid i sykehus og spesialisthelsetjeneste:
Planlegging: Medisinsk utredning og behandling under sykehusoppholdet må
planlegges/ legges til rette slik at pasientene i best mulig grad får dekket sine
næringsbehov.
Måltidsrytme: Alle pasienter må få tid til å spise, og de som har behov må få nødvendig
hjelp til selve spisingen. Måltidsrytmen må legges opp i forhold til generelle anbefalinger
og tilpasses den enkeltes behov (se mer om måltidsrytme i omtale av hovedkostene, s.
x).
Matglede og positive måltidsopplevelser: Et godt mattilbud som vekker matglede og
trivsel kan skape en pause fra sykdomsfokus. Hyggelig spisemiljø kan være avgjørende
44