Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
6.2 Fastlegen
Fastlegen skal vurdere ernæringsstatus hos personer som tilhører en risikogruppe
regelmessig (eldre, kronisk syke) (1). Fastlegen skal sørge for nødvendig
primærmedisinsk utredning, forebygging og behandling og skal koordinere behovet for
annen medisinsk hjelp til innbyggere på sin liste. I fastlegens ansvarsområde ligger
også å vurdere ernæringsstatus, følge utviklingen av ernæringsstatus over tid og ta
initiativ til videre utredning og/eller ernæringstiltak dersom det er behov for dette.
Fastlegen må være spesielt oppmerksom på personer som tilhører en risikogruppe
(eldre, demente, enslige, funksjonshemmede, psykisk syke, rusmiddelavhengige, og
pasienter med kroniske lidelser som kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte- og
lungesykdom) (1).
6.3 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en sentral funksjon innen helsefremmende
og forebyggende folkehelsearbeid. Ernæringsfaglig veiledning til gravide, barn og
ungdom, og deres familier inngår i/ omfattes av I helsestasjonens virksomhet (33).
Tilstrekkelig næringsinntak er en av forutsetningene for tilfredsstillende vekst og
utvikling hos barn, og riktig ernæring fra livets begynnelse er vesentlig for å forebygge
en rekke sykdommer senere i livet. Grunnlaget for et gode matvaner legges i sped- og
småbarnsalderen.
Eksempler på ernæringsarbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten:
Kartlegging av vekt – og høydeutvikling hos barn og ungdom: Rutinemessig veiing og
måling etter fødsel, ved 4 års kontroll, ved skolestart, samt 3. og 8 klasse (34). Ved
avvikende vekt- og høydeutvikling skal helsestasjonen informere foreldrene og invitere
til samarbeid. Avklaring av familiens psykososiale forhold, kostholdsvaner, fysiske
aktivitet og motivasjon for ev. endring av levevaner hos foreldrene er faktorer som
inngår i denne kartleggingen. For å kunne forebygge alvorlig skjevutvikling, er det viktig
å fange opp vansker og symptomer allerede ved første tegn på avvik. Tiltak iverksettes i
samarbeid med barn/foreldre og det kan være behov for å samarbeide med fastlege,
psykologtjeneste, klinisk ernæringsfysiolog eller andre relevante aktører. Ved mistanke
om sykdom henvises til fastlegen som vurderer behov for henvisning til
spesialisthelsetjenesten.
Råd om matvaner og måltider: Måltidene er en viktig læringsarena for barn, og et
samlingspunkt mellom barn og voksne. Hyggelige måltider har betydning for trivsel og
matglede både for barn og foreldrene. Helsestasjonen kan gi veiledning og forslag til
gode matvarevalg og hverdagsrutiner. En kartlegging og vurdering av måltidsrytme,
porsjoner og matvaner, kan danne grunnlaget for en mer generell rådgivning om
kosthold og måltidsvaner. Ved særlige behov bør helsesøster ha muligheter for
henvisning til klinisk ernæringsfysiolog eller annen ernæringskyndig fagperson for
individuell kostveiledning ut i fra en grundigere kostanamnese.
6.4 Hjemmebaserte tjenester i egen bolig/omsorgsbolig
Alle personer som mottar hjemmesykepleie skal vurderes for ernæringsmessig risiko
41