Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
Det kan være en god hjelp for ansatte i pleie/omsorg som kommer fra andre land og kulturer, at kjøkkenet
som tilbereder maten gir utfyllende informasjon om hvordan måltidet skal settes sammen. Det må gjerne
være både skriftlig informasjon og en tegning eller foto av som viser hvordan måltidet kan se ut når det
serveres på tallerkenen.
Ved opplæring av nyansatte bør virksomheten sørge for å gi informasjon om ernæringsarbeidet og
menyen (måltider og matvarevalg), slik at den nyansatte får god forståelse for dette. Temaer knyttet til
ernæring, kan være viktig å prioritere som emner for avdelingsmøter, internundervisning,
medarbeidersamtaler og veiledningsgrupper som en del av kvalitetssikringen. Praktiske kurs om
matlaging og ernæring, kan være et tiltak for å kvalitetssikre mattilbudet til pasientene.
5.2.1 Skandinavia
I det skandinaviske kosthold, er brød en dominerende basismatvare. Dette gjelder
spesielt i norsk kosthold, der det kan være 3-4 brødmåltider per dag. Tradisjonelt har
norsk kosthold bare ett varmt måltid om dagen. Norske brødmåltider består ofte av
grovt brød, og påsmurte brødskive med ulike pålegg. Ost, kjøttpålegg, fiskepålegg og
syltetøy er mye brukt. Grøt kan være et alternativ til brødmåltider. Frukt brukes ofte til
mellommåltider, og retter av frukt og bær er velkjente desserter. I middagsmåltidet
benyttes ulike retter av kjøtt og fisk, sammen med poteter og grønnsaker. Pasta eller ris
kan være et alternativ til poteter. Middag serveres ofte med saus. Tidligere var det
vanlig med kokte grønnsaker til middagen, men de siste årene har det blitt mer vanlig
med friske salater. Kaker har lange tradisjoner i norsk kosthold. Kaker benyttes gjerne
som et mellommåltid, eller noen ganger som dessert etter middagen.
Mattradisjoner er forskjellige i ulike landsdeler i Norge. I tillegg har norske
mattradisjoner endret seg vesentlig gjennom de siste årene, men stor påvirkning fra
andre europeiske matkulturer og også impulser fra andre deler av verden. Hva som
oppfattes som tradisjonelt norsk kosthold, er også varierende for ulike aldersgrupper i
befolkningen. Flere av de tradisjonelle norske matrettene, er nærmest ukjente for unge
mennesker. Eldre mennesker som mottar tjenester i hjemmesykepleie og sykehjem,
kan sette stor pris på å få matretter som de er vant med fra tidligere.
Samisk kosthold
Samene er et urfolk i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det samiske området i
Norge er oppdelt i sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk område. I hvert av disse
områder vil både samisk språk og kultur være forskjellige fra hverandre avhengig av
slektstilhørighet og næringsbakgrunn, morsmål/ språk, kommunikasjonsform, tro,
religion, identitet (en- eller flerkulturell) og personlige valg (29). Næringsgrunnlaget for
storfamilien til den enkelte vil være avgjørende for hvilken mat som regnes som samisk
mat i hver familie. Tradisjonell samisk mat tar fortsatt i dag utgangspunkt i slakt av sau
og eller rein, fisk, bær og vekster (syreblad, kvann etc). Disse produktene har man kokt,
stekt, saltet, røyket og tørket. Det meste av dyret har blitt spist, og blod- og innvollsmat
regnes av mange samer som delikatesser. Den samiske kulturen er dynamisk og i
stadig endring i forhold til det samfunn vi lever i og samiske mattradisjoner vil på samme
måte også endre seg over tid (29).
Hovedreligion: Kristendom
37