Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
5.1.5 Hinduisme
Sentralt i hinduismen er å forsvare liv og ikke skade levende organismer. I hinduismen
er kua et hellig dyr, og melk anses som livgivende. Det er tabu å spise storfekjøtt for
troende hinduer, og mange er vegetarianere (30%). I religiøse høytider spises
vegetarmat som chapati, bønner, grønnsaker, ris og linser. Ikke-vegetariske hinduer
spiser sau og kylling. Kyr er hellige i hinduismen og skal ikke spises. Melk inngår i
maten, men drikke-melk benyttes sjelden (20;27;28).
Blant hinduer praktiseres fasten ulikt. Noen faster på bestemte dager i uken, eller
unngår disse dagene kjøtt eller fisk. Fasten varer ikke i lange perioder som i enkelte
andre religioner. Navrati/Dusseah er en ti dager lang feiring av gudinnen Durga. I denne
feiringen kan noen hinduer begrense matinntaket til ett måltid om dagen, og enkelte
spiser ikke annet enn frukt og melkebaserte matvarer i denne fastetiden.
Fastetradisjoner kan variere fra sted til sted, fra person til person ut fra valg som gjøres i
den enkelte familie eller enkelte person. Fastetradisjoner kan også påvirkes av
helsemessige faktorer
5.1.6 Buddisme
Buddhister er ofte vegetarianere, og spiser derfor ikke kjøtt. Den personlige selvkontroll
er viktig, og av dette følger et ideal om moderasjon i forhold til mat og drikke.
Buddhismen har tre stadier, der man i hvert stadium i større og større grad følger
religionens leveregler. I disse stadiene inngår forpliktelser i forhold til å avstå fra rusbruk
og fra å spise kjøtt. Buddhismen har ikke en ytre, kontrollerende makt. I buddhismen er
menneskene friere enn i mange andre religioner når det gjelder matvarevalg og
tilberedningsmåter. En leveregel på andre stadium er at ingen skal drepe for å skaffe
seg mat, men man kan ta imot kjøtt som gave eller kjøtt fra dyr som er skadet i
trafikkulykke og lignende. På det tredje stadiet (det høyeste), medfører en forpliktelse til
å være vegetarianer (20;27;28).
5.2 Matkultur
Det er forskjeller i matvaner mellom ulike regioner innen et land, mellom naboland og
mellom kontinenter. Det er gjerne hos personer med ikke-vestlig bakgrunn vi møter de
største forskjellene i forhold til det tradisjonelt norske. For å kunne gi god kostveiledning
til pasienter med innvandrerbakgrunn eller religiøse overbevisninger knyttet til mat, er
det nødvendig å ha matvarekunnskap om de kulturelle tradisjonene og religiøse
føringene som påvirker deres valg og ønsker knyttet til mat. Mange av de som arbeider
innen helse- og omsorgssektoren har bakgrunn fra et annet land og kunnskaper som
kan være nyttig for planlegging og tillaging av forskjellige matretter. Samtidig vil dette
gjøre at flere ansatte trenger å tilegne seg kunnskaper om norske og samiske
kostholdstradisjoner og matvaner, i tillegg til kunnskaper om kostholdet til andre med
innvandrerbakgrunn enn det de selv har. Dette stiller krav til hvordan ny kompetanse
kan utvikles, brukes og utnyttes.
Kunnskap om matkultur blant ansatte i helse- og omsorgssektoren:
Gjennom de senere årene er det blitt stadig flere ikke-vestlige med innvandrerbakgrunn som jobber i
helse- og omsorgstjenesten. Syke og eldre som mottar tjenester, møter derfor ofte mennesker fra andre
land som skal tillage og servere måltider til dem.
36