Utkast til Kosthåndboken - Napha

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
Samtidig med det strenge forbudet mot å spise mat som er haram, står det flere steder i
Koranen at religionsdyrkelsen ikke må være årsak til at helbreden lider overlast. Helsen
skal komme først. Derfor er det under visse omstendigheter tillatt å spise svinekjøtt.
Selv ved sult er dette likevel uaktuelt for de fleste muslimer. En del tilsetningsstoffer kan
inneholde svinekjøtt.
Halal: Flere kjøttleverandører har halalkjøtt i sitt sortiment. Det er fullt mulig å servere
halalkjøtt på institusjon så lenge det kommer fra et godkjent slakteri.
Faste: Ramadan er den helligste måned i den muslimske kalender. I denne måneden
skal muslimer verken spise eller drikke så lenge sola står på himmelen. Fasten skal vise
at kroppen er menneskets tjener. Ramadan brukes til åndelig trening, økt selvdisiplin og
omtanke for andre.
Når Ramadan er slutt feires Eid al-Fitr med god mat og gaver til barna. De muslimske
helligdagene beregnes etter månekalenderen, og forskyver seg derfor år etter år.
Barn, menstruerende kvinner, gravide, syke og svakelige personer er unntatt fra fasten.
5.1.2 Jødedom
Innen jødedommen er det strenge regler for slakting av dyr og mattillaging. Kjøttet som
spises må for eksempel være fra dyr som tygger drøv og som ikke har klover, og det blir
gjort til kosher-kjøtt gjennom måten det slaktes og behandles på.
Kosher: For at kjøtt fra et tillatt dyr skal bli kosher, må det avlives på en spesiell måte av
en kvalifisert schæchter (slakter) (20;27;28). Mange troende jøder spiser kosher, det vil
si at alt de spiser er innordnet de jødiske spiselovene. Disse omfatter kjøtt og fjærkre,
fisk og skalldyr, kjøtt og melk. Dette kjøkkenet er svært tradisjonsbundet i matlagingen
og reglene kan være kompliserte å følge.
Det er tillatt å spise kjøtt fra storfe, får, hjortedyr og geiter, samt fra nesten alle fugler.
Det er ikke tillatt å spise svin og blod, og heller ikke kjøtt fra blant andre skalldyr, hest,
kanin, hare og ål. For jøder som følger spiselovene er det viktig ikke å blande kjøtt og
melk. De må ikke serveres i samme rett og heller ikke til samme måltid.
5.1.3 Kristendom
Ingen mat er forbudt ifølge kristendom. I den ortodokse kirke (blant annet i Russland og
den gresk-ortodokse kirke i Hellas), overholdes strenge fasteregler. Strengt ortodokse
faster til sammen i 180 dager hvert år. I katolisismen og dens øverste myndighet
(Vatikanet), etterleves faste før påske og et kosthold med begrenset inntak av kjøtt.
Innenfor den protestantiske kristendom, er det ikke så vanlig å følge ritualer eller skikker
under fastetiden før påske. Noen spiser enklere kost i fastetiden.
5.1.4 Syvendedags adventister
De fleste syvendedags adventister lever vegetarisk. Mange følger også vegankost
(heller ikke melk, meieriprodukter og egg.) Kosten inkluderer mye fullkornbrød,
fullkornpasta og grove kornvarer, mye frisk frukt og grønnsaker og moderat med
belgvekster, nøtter og frø. Noen velger å inkludere magre meieriprodukter og egg.
Kaffe, te og alkohol frarådes.
35